Mammas bursdag og sånn

Au, au min hals... Det er som om noen har skutt et hull i den, så hvert eneste synk gjør ondt.... For å bruke tiden konstruktivt allikevel, blogger vi videre, det er jo masser å ta fatt i! :)

28. maj våknet jeg også syk. Hostet veldig og krøp opp på 39 grader i temp i løpet av formiddagen. Jeg hadde ikke pakket enda, fordi jeg også hadde hatt feber dagen før og forsøgt å sove det vekk. Så jeg skulle rydde pent her til Sara som skulle passe dyrene, og så skulle jeg pakke et eller annet jeg kunne ha på meg i helgen i Norge. Det ble en veldig lang formiddag med pakking + rydding + feber. Jeg skulle ordne Bravo, men det nådde jeg ikke, så den æren fikk Anna. På et eller annet tidspunkt kom Anders og hentet meg. Han var så søt å kjøre meg til Kastrup, og ja, først til FitnessWorld og hente håndkleet mitt (apropos FW, med mindre jeg blir betydelig mere frisk i natt, så skrått opp med den konkurrencen jeg kjører med meg selv om å trene i så mange uker som mulig sammenhengende, who cares anyway? Jeg vet jo at jeg trener så mye jeg kan, og det er hver uke det). Men det var super dejligt med lift til Kastrup, både fordi feberen gjorde meg en smule afkræftet, og jeg hadde den sorte masssagebriksen med som skulle på pension i Norge. Takk for at du gadd å bruke din tid på meg, Anders :)

Jeg brukte seriøst 20 min på å stå i kø for å sjekke briksen inn. Det kan man jo ikke klare hjemmefra... Men jeg orket ikke stresse, når altid de flyene allikevel. Check in gik heldigvis hurtigere, og så var det bare å gå til Tiger'n og kjøpe noe vann, så var jeg reiseklar. Turen til Norge gikk greit, jeg frøs mye, men jeg var jo heller ikke heelt rask. På Gardermoen var det fullstendig kaos ved bagagebåndet. Det stod vel godt og vel 200 mennesker rundt 1 bånd, fordi det kom bagage fra 4-5 fly samtidig. Supersmart! 


Jeg kunne egentlig tidlig se bagagen min komme ut av hullet der bagagen kommer ut, men jeg hadde ingen sjanse i havet for å komme meg hen til den

Folk stod så tett i tett at man intet kunne se. Jeg prøvde i min feberhete å stå på bagasjevogna mi, uten resultat, men så gikk jeg til "stor bagage" i stedet og fant briksen min, og med nyfundet energi nærmet jeg meg massen av mennesker igjen. Jeg prøvde å stå et annet sted, og der lykkes det meg å skimte min røde kuffert mellom benene på noen, og så forlot jeg ellers bagagevogn og briks og maste meg mellom menneskene for å få fatt i kufferten, og tror du folk flyttet seg så jeg kunne komme meg vekk? - nejda, jeg måtte blidt skubbe de til siden igjen for å komme fri. God bagageutleveringskultur på OSL den dag serru!

Så var man kommet så langt. Elin hadde sendt meg sms, hun var på Gardermoen for å hente foreldrene sine, og hun ville gjerne vente så hun kunne se meg også. Så mamma, Elin og hennes foreldre ventet på meg i ankomsthallen da jeg veltet ut av kaoshallen. Det var veldig koselig selv om jeg var litt i øsrka. I bilen ventet pappa og Bantos, og så ventet halvanden time i bilen hjem, for vi kom midt i ettermiddagsrushet (sorry, det glemte jeg å tenke på da jeg bestilte billetten..) og en kø som stod bom stille i laaang tid. Men så var det da masse tid til å snakke og hoste. Jubii ;)

Da vi kom hjem stod den på middag og TV. Jeg har jo ikke TV i DK, så det er faktisk litt hyggelig. Og så var det dejlig å bare slappe av.. ;)

29. mai var mammas bursdag. Jeg startet med å synge for henne nesten utem stemme, på badet da jeg skulle tisse. Kanskje ikke suuuuperkoselig, men sånn var det :p
Dagen gikk med at mamma bakte sjokoladekake, en sånn helt riktig sjokoladekake, som ikke skal vinde verdensmesterskap i kreativitet og utseende, men som er en kake bakt på kjærlighet. Det behøver ikke å være så komplisert. Alle de fancy kakene som fyller på FB til tider, - hva er poenget med dem? De skal jo spises, - det er da ligegyldig hvordan de ser ut, så lenge de smaker godt og noen har lagt et stykke arbejde i den for å gjøre noen glad?


Det var lenge siden noen hadde bakt i Reineveien 5, så det hadde flyttet maur inn i sukkeret :p

 
"Er dere flere som gjemmer dere her da?"


Mens kaka var i ovnen, stod den på gaveoppakning, - det skulle ikke være så vanskelig, da jeg ikke rigtig hadde hatt overskudd til å pakke gaven mere inn enn som så :P Men pulsuret som gjemte seg under tørkerullen, faldt allikevel godt i smak, og har visst fungert godt :) Så da er jo allting bra ;)


Ut over å innstallere apper og pulsur for fødselsdagsbarnet, lagde jeg sommerfugler ut av de pemgene vi skulle gi brudeparet dagen etter. Synes jeg var litt flink :)


3 forskjellige sommerfugler ble det


Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, det var bare synd at ikke brudeparret fikk se dem, for forloverne pakket gavene ut, og ødela sommerfuglene for å putte de ned i en konvolutt sammen med alle de andre pengegavene som ble gitt. Jaja. Jeg hygget meg i hvertfall med dem.


Smukke mammaen min med dejlig sjokoladekake :)


Bravo sendte bursdagshilsen fra DK :D Sara påstår at han selv holder flagget ;) Jeg synes det ser ut som om han hat fått litt hjelp, men stilig bilde er det uansett!


Mamma har blitt så selvstendig, så etter kakebakeriet, skulle hun løpe en tur, sånn var det. Jeg ville også med, men jeg kunne jo ikke løpe med lungebetennelsen min, jeg hosta hele tiden og harket gult slim opp. så..


Bantos og jeg gikk bare vår egen tur. Det var også hyggelig


Kuene syntes Bantos var et spennende innslag i dagen


Vi nådde et gladd hvitvin, innen mamma dro på båthygetur med jobben. Graulerer med dagen nok en gang, mamma, og vel fortjent båttur :)


Bantos og jeg gikk en tur til stranda 


Så kunne han leke, og jeg prøvde å jage lungebetennelsen min vekk



Fine Bantos som henta drivtømmer fra vannet og rulla seg på det :)


Jeg syntes kanskje det var litt for kaldt for å bade, men det var Bantos uenig i


Han fikk hente massevis av pinner i vannet, og var meget til freds med det


Fine skapning


Fine Fagerstrand


Mesteparten av ettermiddagen og kvelden brukte jeg sammen med pappa, og vi bestilte pizza fra Kroa. Jeg dekket opp med mine kære sommerfugler igjen, ble fort glad for dem merker jeg ;)

Lørdagen, med Jim og Stines bryllup, kommer i sitt eget innlegg, og så hopper vi lettere elegant frem til søndagen:


Jeg var på tur med Bantos igjen. Denne gangen gikk vi i den skogen som jeg elsket som barn, men som er blitt ødelagt og skal bygges ut nå. Jeg mangler jeg et sådan "før ødeleggelsen"-bilde, men dette er bedre enn ingenting 


Heldigvis er ikke all skogen på Fagerstrand vekk!


Til kvelden stod den på grillings


Og så hadde jeg sett at det skulle være gospel-konsert i Drøbak kirke da jeg besøkte Stine om fredagen, og det måtte vi jo selvfølgelig fp med oss, nu jeg er blevet en sådan en gospel-freak ;)


Desværre var det ikke flere billetter tilbake da vi kom, så vi fikk sitte på kirketrappa


Men det var ikk heelt skidt det, for der på trappa hadde vi både sol, god utsikt OG hørte musikken ;) Dessuten sparte vi 300 kr i biletter! :D


Sååå koselig å være på konsert med mammaen sin :D


Vi applauderte godt på kirketrappa ;)


:)


Fotoshoot i Badeparken. Ja, for det ble littegranne kjedelig å sitte på kirketrappa :p


På ankeret fra Blücher (ja, se det vet jeg ikke engang hvordan jeg staver til! Men altså, - det tuyske skipet som ble skutt ned og sank rett neddi vannet baki der, mellom Drøbak by og Oskarsborg festning (som den opmærksomme leser kan se i bakgrunnen ;) )


Det er sådan relativt massivt, det ankeret


Smukkeste mammaen <3


Kunne gjort deg som model du ;)


Morro med fotosession :p


.. Jakten på et nytt profilbilde ;)


Med Drøbak kirke i bakgrunnen


Og mamma. Som også begynte å hoste denne dagen...


På vei til bilen igjen så vi at kirkedørene var åpnet, så da kunne vi både høre OG se koret live. Så vi ble der litt og hørte på :)

Da vi kom hjem hadde pappa stelt i stand vafler og så hygget vi med det. Om mandagen var mamma syk med feber og hoste, og magtet nesten ikke å komme ut av senga si.


Bantos og jeg gjorde den som sykepleiersker, innen vi gikk på tur

Jeg vet ikke hva annet jeg holdt på med om mandagen. Bortsett fra at om ettermiddagen da pappa kom hjem, gikk vi på firsketur med Bantos, og det gikk veldig dårlig, idet Bantos bet seg fast i kroken min, og det endte med at pappa måtte skjære ham i leppa for å få den ut. Texas-tilstalder. 


Dette var innen jeg fikk 30 kg hund på kroken..


Men alle overlevde jo, selv om mamma stakkar hadde veldig vondt i kroppen sin, og høy feber og hoste. Og det hadde hun i en uke etterpå. :S Unnskyld at jeg smitta deg! :/
 

Om tirsdagen gikk jeg på tur med Bantos og ei venninne jeg ikke har sett på 7 år, og hennes hund. Og så dro jeg til Bestemor i Oslo. Jeg har faktisk ingen bilder fra dagen. Men det var koselig å være på besøk. Jeg fikk lekker bestemor-frokost, vi snakket og hygget, og så kom pappa og kjørte meg opp til Gardermoen. Jeg var litt mindre påvirket syk enn sist jeg var der oppe, og turen til DK gikk greit. På Kastrup ventet Anders, og kjørte meg hjem. Takk for hjelpen :) 

Helgas beste opplevelse var helt klart brylluppet, og det får du lese om når du stikker innom bloggen neste gang. Nå skal jeg sove litt, for jeg skal på jobb i morgen tidlig, og må sove nå mens de smertestillende fungerer litt, for de tar toppen av halssmertene. Jeg burde slet ikke arbejde i morgen, men jeg trenger pengene og de trenger arbejdskraften, og så må jeg heller avlyse kundene mine på mandag. Jeg ser ikke for meg at jeg blir frisk på en stund endnu...

Ny briks, god beslutning, travl pinse, Bravo-hygge mm

Dårlig vær er fint bloggevær, så vi fortsetter kampen mot loggen, tror vi noen gang jeg får blogget meg aujour igjen, eller er de dager forbi? :p

18. mai kunne jeg melde til min loggbok (eller faktisk så er det Bravos treningsdagbok, men altså, den er blitt sånn en fellesdagbok :p) at jeg hadde fått en stabil vekt på 72,5 kg etter bare tre uker på Eqology-shake! Det er jo helt vildt! Det er faktisk 1 kg vekk i uka!! Pr. dags dato vejer jeg 70,9 kg, men den var oppe og runde 73 kg her i sidste uke, så jeg tror det er fordi jeg er syk og knapt spiser og har feber, at vekten er så lav nå. Blir spennende å se neste gang jeg skal lage utvidet vekt-analyse ;) Hvordan muskler og fett-procent har det ;)

Ut over det hadde jeg en kunde, og Bravo ble longert. Og så fikk jeg svar på omega-testen jeg hadde tatt tre uker tidligere. Det var ikke heeelt skidt, men det var plass til forbedringer:


19. mai ble en omveltende dag for meg. Det startet ut med en DV på kirurgisk afd. (som satte dagens prosess igang), på vei hjem spekulerte jeg mye, og til kvelden løp Bravo og jeg en god tur på 8 km, hvor vi var så friske at vi fikk en gjennomsnittshastighet på 11 km/t ;) Det er ganske bra til å være 8 km ren løp ;) Jeg hadde nemlig mange ting å tenke på, så benene satte jeg bare i gang, og så gikk de sånn sett av seg selv, Bravo styrte foran og fikk både gode galopper og hurtig trav, og la seg til på bittet. Da vi kom hjem, skrev jeg på Facebook at jeg er til piger. Det var vel allikevel på høy tid fant jeg ut av. Så nå er det troll ute av esken, og alle har tatt det veldig pent. Jeg har fått en enorm respons, likes og kommentarer, og jeg føler meg mye mere fri enn jeg gjorde før. Så det var godt jeg gjorde det ;) 

20. mai var jeg også på jobb på dagen, og da jeg kom hjem, feiret jeg meg selv med en dejlig laksemiddag med asti til, det syntes jeg virkelig at jeg fortjente! Bum, bum!


Jeg tok også bilde av området der de skal bygge det nye Hillerød Hospital. Jeg har ofte angret på at jeg ikke har fått skaffet meg "før"-bilder av steder jeg er glad i, før de har blitt ødelagt og ombygget. Så; Tadaaa!


Man må gerne skåle for seg selv når man er sej, og vender opp og ned på andres oppfattelse av en selv, -stadig med løftet hode ;)


Og så hygget jeg meg med verdens beste <3 <3 <3 


Smukkeste


Lille grøt-tyggende kamelen min <3


Cutie <3

21. mai bød på en murrende skulder, akupunktur, dressurridning på Bravse, trening og kor, - det er en sådan dag man bliver glad av :)


Feeling free and happy :D

22. mai hadde jeg to massagekunder, og så hadde jeg med meg Anders til Valby og kjøpe ny briks! Min gode venn villle gjerne sponsorere i en ny briks, så jeg kunne få muligheten til å ha en briks i hvert av mine land ;) Det var jo mægtigt pænt må man sige. Så da kunne vi jo flotte oss litt, og fikk kjøpt en lækker, cremehvit sak, som har litt tykkere madrass enn den gamle, og mye bedre nakkestøtte. Den er bare litt tyngre enn den gamle, men jeg begynner å venne meg til det nå.


Vi pakket ut briksen utenfor salgsstedet, og Anders fikk prøve nakkestøtten :p


Og så kjørte vi til en park på Frederiksberg og tok litt bilder av nyanskaffelsen ;)


Investor og prøvekanin Anders var godt tilfreds (og du skal nok få noget massage som takk snart, jeg har ikke glemt det!)


Det ser dejligt ut. Jeg har kun ligget på den 30 sekunder like innen jeg kjøpte den, men kundene mine virker ret godt tilfredse, og det er jo bra ;)


Gammel og ny briks, pluss en kasse med covers ;) Godt man har stor bil ;)


Jeg inviterte min investor på en gang stegt flæsk og persillesovs ad libitum, på Krøgers Café, eller hva det het, som en fattig takk for bidrag i briksen, og der var det superkoselig, og totalt lækker mat!! Må prøve noe annet enn sushi en gang i mellem vett :P


Da jeg kom hjem, longerte jeg Bravo. Han ble kanon god :D :D


Cara pleier å sove sammen med meg hver natt. Men stort sett sover hun rett bak rumpa mi når jeg ligger på siden. Det er egentlig litt dumt, for ofte får jeg ikke vendt meg i løpet av natten.. Men hun har blitt hurtig på refleksen og spretter opp av senga når hun merker at jeg er urolig og skal opp. Men noen ganger velger hun å krype opp til armene mine, og DET er vedlig koselig. Det er nesten som å ha Tiger tilbake <3


Såååå koselig å ha noen å putte med i armkroken <3

Så var det pinse, - for meg var det en helt normal helg, bare travl, om ikke andet

Pinseaften dag, 23. mai, hadde jeg en meget travl DV på Hillerød hospital. Jeg ble så stresset og presset at jeg ble nødt til å forklare meg overfor en krevende pasient, i en tone som måske ikke var så pedagogisk. Men jeg hadde så mange ting å se til, at to glass saftevand i timen ikke var noe jeg prioriterte at hun skulle få, når hun selv kunne gå! Geeezzz. Jeg vidste knapt hvad der lå i sengene den dag! Hurra for travle vagter! :(

Om ettermiddagen hadde jeg aftalt med Morten at han skulle med ut og kjøre vogn. Han hadde ytret ønske om å være med, og når noen ligefrem ØNSKER å være med på vognen, skal de da være så hjertelug velkomne, - uten groom kan jeg jo slett ikke kjøre noe sted. 


Vi kjørte til ishuset, og det møtte vi familien Wittenburg. Mette søgte straks til Bravos hode da min groom gikk for å kjøpe is, og selv om Bravo efterhånden står mye stille når han er rundt omkring, så var jeg meget taknemmelig over at hun gjorde det :D Så var det da helt sikkert ro på :) Og jeg fikk en STOR is av Morten, tusen takk! 


Vi fikk sol, og det duftet skønt fra rapsåkrene :) Herlig!


Eventyrlig!



Smil, det er pinse!

Første pinsedag, 24. mai, var jeg på jobb på samme avdeling som dagen før, så da kjente jeg i det minste pasientene. Dog var vi et menneske i underskudd til å passe dem, så det ble ikke en mindre travl vagt enn om lørdagen. Det er bare ikke tilfredsstillende når man ikke får gjort den sykeplejen man ønsker :/
Innen jobb tæsket jeg noe trening igjennom, og løp med stabile økninger fra 11-13 km/t  30 min eller noget, efterfulgt av mine sedvanlige 100 blandede mavebøninger, skrå og lige. Da jeg kom hjem red jeg en dejlig galopptur med Bravo, og til kvelden hadde Sara booket meg for leenge siden til noe overraskelsesmassage. 


Må smile av dette her :)


Bravo syntes jeg var merkelig som stoppet ham opp for å ta bilder av smukt lys i skogen. Men det var det jeg hadde bruk for. Skoven var skøn og hesten herlig, og jeg ER jo merkelig :p


PÅFYLL

Jeg kan i grunn godt forstå at jeg blir syk hele tiden. Selv om jeg gjør mye hyggelige ting, har jeg sjeldent dager hvor jeg ikke gjør noe som helst. Kroppen min liker det ikke. JEANETTE, du blir altså nødt til å passe enda bedre på deg selv. Jeg vet at du prøver, og jeg vet at det er vanskelig, jeg er jo i den samme kroppen! Jeg vet at du har skåret vekk så mye som du synes du kan, og jeg vet at du har travlt med å nå det du gjerne vil i de periodene du ikke er slått ut med halsbetennelse og feber. Jeg vet at det ksla penger i kassen og du og Bravo skal trenes, men la være med å booke deg til flere ting i løpet av en dag. Bravo og trening er fritid og gir glede, og det styrer du selv, men når du har hospitalsvagter, - la være med å legge massage oveni, og la være med å lage andre avtaler, - du blir bare stresset av det, og det vet du. Massagearbejdsdager er du selvfølgelig nødt til å ha flere avtaler på en dag, og der skal du også ha ros, for du er god til å sy fornuftige kjøreplaner sammen, med tid til pauser. Men du duger ikke til å ha fulle dager, som i pinsen, jeg vet at du trodde du godt kunne håndtere det, men det ble bare for mye, selv om det egentlig ikke var det. Og så er dt noe møkk med møkk på at du har sagt ja til å være vakt på vikingeplassen i år. Selv om det "bare" er 6 vakter, så vet både du og jeg at det blir noe dritt. Jeg håper vi synes det er verdt det, begge to. Om det går helt galt må vi håpe du blir så syk at legen din tar deg alvorlig... Jeg vet du vil mange ting, men kanskje du skulle prioritere i høyere grad å ha sove/blogg-dager hvor verden for en gangs skyld står stille og du bare reflekterer over hvordan du har det? Det fungerte jo da du var sykemeldt....

2. pinsedag fikk Bravo fri, for jeg var simpelthen ikke hjemme. Jeg var vedlig SLITEN (sjovt nok), og hadde murrende skuldre og pusteproblemer lige fra morgenstunden. Om formiddagen var det fellesgudstjeneste med alle kirkene i soknet, egentlig skulle det være udenfor, men det ble i Frederikssund Kirke. Shout sang 3-4 sanger, og så hadde vi pinsefrokost i Kirkeladn ved Græse kirke (der vi også normalt øver). Bageter hadde vi pinsekonsert, som egentlig også skulle vært utendørs, i forlengelse av gudstjenesten, men sådan ble det ikke. Men vi fikk sunget igjennom for en håndfuld pårørende, eller publikum om du vil, og det var dejligt. Dog måtte jeg gå før, for jeg skulle til aftenvagt på palliativ afd., den afd. jeg absolutt mindst kan lide. Det er altid så vedlig stille, få pasienter, og man blir nesten tvunget til å tenke på døden, og det har jeg alligevel ikke så lyst til når jeg er på jobb. Jeg liker å ha noe å ta meg til, om jeg så skal gå fra bundskift til bundskift, synes jeg det er bedre enn å sitte på en stol og tvinne tommeltotter, mens sykeplejerne farer omkring, fordi patienterne skal smertedekkes, - medisin er ikke en av mine arbejdsoppgaver som assistent-vikar, så jeg kan ikke rigtig hjelpe dem. Og de fleste som er på palliativ, har sine pårørende med seg. Jeg hadde gruet meg til vagten helt siden jeg ble booket til den om torsdagen, men det var den eneste vakten som var 2, pinsedag om kvelden, og den gav i det mindtse gode gryn. Og selv om jeg så ikke gjorde så voldsomt mye, så var det nok fortjente penger allikevel, ovenpå helgen på Hillerød... 
Og vakten gikk bedre enn fryktet. Jeg fant en livsglad mand og hans kone, og brukte mye tid inde hos dem. Og så var jeg meget på køkkenet og tørrede bænken af og sørget for kaffe.. Jeg var glad da jeg kunne kjøre hjem kl 23. 


Søde Lene Eva til pinse-piknik i kirkeladen ;) Hehe

26. mai hadde jeg en travl massagedag. Først var jeg ute hos frekvensmannen i Nivå, og fant ut at min blodforsyning var øget fra 17 % til 67 %, og jeg var blitt litt yngre. Det er ikke fordi jeg merker den heelt vildt store forskjell. Bortsett fra at mitt høyre ben gjerne vil hvile mere på indersiden av foten, og det er noe nytt, så det har den ikke helt balanse til, så det er noe jeg arbejder med å gi den. Så hadde jeg kunder i Sengeløse, Roskilde, Herlev og Frederikssund. Ja, det var lidt at se til den dagen. Men jeg syntes den var god allikevel. Mellom kunden i Roskilde og den i Herlev, hadde jeg fått det for meg at den motorvejen jeg kjærte på, var den som lå tett på IKEA Høje Taastrup, og jeg kunne godt spise en gang kjøttboller og potetmos, fant jeg ut, - og når jeg får en idé har jeg litt svært ved å slippe den igjen. Selv om jeg egentlig fort fant ut at IKEA Høje Taatrup lå LANGT fra den motorvejen jeg egentlig kjørte på. Det ble en omvej på 10 min, og jeg hadde egentlig ikke så veldig god tid.  Men så ankom jeg IKEA, og hadde trettifem min før jeg skulle være i Herlev. Det skulle ta 20 min dit, så da hadde jeg jo litt tid. Men IKEAen var bygget om siden sist jeg var der, og jeg slet med å finde cafeen. Da jeg endelug kom rett sted, så jeg at de hadde laksetallerken til 49 kr, og ble helt sugen på dét. MEN nå hadde jeg jo kjørt etter kjøttbollene, så det ville virkelig være dumt å vælge en annen rett, så mye som jeg hadde lagt til rette for den anden rett. Nåh. Men travlt hadde jeg, og laks er hurtigere å spise enn kjøttboller som heller ikke er sundt, men da jeg tok ut etter tallerknen, bråsnudde jeg og gikk til kjøttbollemannen og bestilte. Han spurte om jeg ville ha 10 eller 20 kjøttboller og hodet mitt sa "10", munnen min nesten ropte "20!!" - amen herregud da, har jo for filan ikke tid til å spise 20 kjøttboller!!!


Men sånn ble det altså. Tok meg tid til å avbilde maten min, for det var så griner'n alt sammen. jeg hastet inn, kastet maten i meg og nesten løp videre

Og tror du det var lett å finne UT av IKEA igjen da? Nejda, man skulle gjennom to hele etager for å komme ut, og så måtte man en etage OPP igjen, - herregud en labyrint, - SÅ mye for kjøttboller, potetmos og tyttebærsyltetøj! Det var godt, men jeg ku' godt tenkt meg at jeg hadde fått nytt det lidt mere! Dog kom jeg kun 3 min for sent til kunden. Litt med maten stående i halsen... Puha..

Om kvelden var jeg til strip, og Bravo gikk på bånd.

27. mai våknet jeg med vondt i hele kroppen, hoste og en høy normaltemperatur.  Dagens første kunde klarte jeg (uten å nesten besvime over henne denne gangen, - og i dag 18/6 har jeg måtte avlyse henne på grunn av halsbetendelse og søvnmangel i natt, stakkars dame, hun har bare ramt inn i all min sykdom), men så ble jeg nødt til å avlyse de to siste. I stedet dro jeg en tur i FW, for jeg er vel konkurrancemenneske, og jeg konkurrerer med meg selv på FW-appen, der står det hvor mange uker man har trent i ett, nå er jeg på 21 (siste uke), og jeg ville ikke skulle starte på nytt. Så jeg gikk 15 min på mølla. Og så frøs jeg mye og dusja lenge. Og klarte å glemme håndkleet mitt. Muligvis meget feberpåvrket der... Oppdaget det først dagen etterpå også... Handlet inn til Norgestur i ørska, og kjørte hjem og sov resten av dagen. Bravo var på bånd. 

Nå vil jeg motionere ham litt, og så skriver jeg mere om den følgende Norgesturen senere 

 

17.mai, - Kbh med Anders og koncert i tivoli

Vi skal nok fortsette der vi slapp, men først og fremst, siden det er 17. juni i dag (jaja!, jeg ligger kun en måned etter nå!);

GRATULERER MED DAGEN, ELIN!


Hurra med de 27 år! Vildt manner!

Vi skal videre i loggen på bloggen; 17.maj -15. Og tenk at det kun er en måned siden i dag, jeg synes det er en mindre evighet siden, men jeg gjør vel forholdsvis mye på kort tid da...


Jeg startet min 17. maj tradisjon tro med å "heise" det norske flagget i trappa, og så måtte jeg sy bunaden min, for den bar både tråkket i stykker i foldekanten, og så var den ALTFOR stor til meg!


Utgangspunkt


Projekt "sy bunad i hånden" tok meg en stund. Jeg er nemlig ikke verdensmester til å sy, og det var jo rundt stort sett hele kanten jeg skulle feste det røde stoffet igjen. Dessuten gikk den delen jeg IKKE  hadde sydd opp, da jeg skulle ta den på meg litt senere, så da måtte jeg sy litt mere da vettu!


Men det ble da ganske fint! (trykk på bildet hvis du vil se det større), og det HOLDT hele dagen!

Ut over foldekanten, ble jeg nødt til å sy den inn i korsettet, om man kan kalde det det, for det var bare for stort :p Men jeg er meget tilfreds med resultatet altså ;)


Anders ville gjerne feire 17. mai med meg, og Karina tok bilde av oss i stallen før vi kjørte til KBH ;)


Vi nådde det norske 17.mai-toget i KBH nesten fra starten av :)


Masse mennesker og godt vær :D Og jeg synes stadigvekk det er utrolig flott av Københavns kommune å spærre av vejen så vi skøre nordmenn kan fylle gatene og rope hurra for Norge! Takk!!


Så fikk han seg en ny opplevelse, den godeste Anders ;)


Flere opplevelser; rømmrgrøt og norsk bløtkake 


17.mai-feiring var ikke så ringe, hva? (Synes stadig du skal ha dette som profilbilde, Anders!)


Det var litt windy, men det gjorde ikke så mye ;)


Kan du se min solidariske pin? ;)


Som noe nytt (nå hadde jeg jo riktignok ikke vært i KBH på 17. mai på et par år), var leker, sang og mattelt flyttet til gresset ut mot vannet, i stedet for ved kirken. Men rømmegrøten skulle man stadig inn i Sjømannskirken for å få fatt i ;)


Anders og Sjømannskirken :) Takk for at du ville med og høre på crazy nordmenn og -kvinder :D

Etter festlighetene med mine landsmenn, gikk turen videre til Gospel i Tivoli. Shout skulle synge som en av de siste kor, så jeg beholdt bunaden min på så lenge som mulig, og fikk en del oppmærksomhet for den ;)


Takk for bilde, Ninia ;)


Så ble det tid til å skifte bunaden ut med hvitt tøy og komme seg opp på scenen. Vi hadde en fantastisk opplevelse på Havepavillionen, eller hva det het, og vi løftet taket! I hvertfall i forhold til dem som stod der før  oss :P

Her følger et par av de sangene vi fikk synge:


T
akk for opptaket, Anders ;) Heja Shout! :p


"A
MAZING"

"
Total Praise" - da vi var ferdige utbrøt en i publikum at det var det beste han hadde hørt! Om det var under hele gospelfestivalen eller i hele hans liv, vides ikke :P

Koret sitt det ;)

Glade folk :D

Vårt publikum
Avslutningsvis på dagen, var Anders og jeg på Frederiksberg og indløste den sushi-menuen jeg fikk bestilt tilbake i februar. Det var lækkert :D

Mums

Mere mums

Arhj, nu får jeg jo bare vildt lyst til sushi igjen!! 

Det var ikke noe budding til dessert, - til gjengjeld fikk vi varme kluter, og DET var slett ikke tosset, etter en litt kald og lang dag ;)

Jeg var MEGET glad for min klut i hvertfall! OG meget glad for bunaden min :) Det er første gang den har vært så behagelig å ha på :D Ble slett ikke lei av den :D Og alle mine syninger holdt, det er jeg faktisk litt stolt av.
Det ble en veldig hyggelig 17. mai. Takk for feiringen, Anders :D Bravo kom på bånd og gjorde mavebøyninger. Det måtte være fint for den dagen ;)

Bravo 26 år, hestevogns-oppdrag m.m (2 uker mai)

Så var vi tilbake foran skjermen igjen. Det skjer jo så mye, men nå med årets 6. halsbetennelse, kan man jo utnytte tiden og blogge litt ;) Vi kjører videre fra der vi slapp, - wup, wup; MAI

1. mai var helligdag, så da tok jeg selvfølgelig en dagvakt på hosptialet. Noe annet ville jo være dumt :p Og INNEN jobb, var jeg til trening! Jeg våkna nemlig full av overskudd kl 4 og fikk ikke sove igjen (og gikk først i seng igjen kl 23!), selv om jeg kun hadde sovet 3,5 t! Så ut til Fitness World og trene kl 5.30; var på mølla 30 min alt inkl. kom 5 km afsted og løp stabilt på 11-14,3 km/t ;) Hadde ingen pusteproblemer på mølla, - det var altså fantastisk :D Jeg avsluttet med 100 mavemøjninger, og så var jeg da ellers fit for fight til en fast vakt på N0871 ;)

På vej hjem var jeg innom Fakta for å finne aftensmat, og der fant jeg noe jeg slett ikke trodde man kunne få i discount-butikker:


En blå rose! Og så bare til 15 kr! Vurderte med det samme jeg så den, hvem jeg mon skulle gi den til, men så besluttet jeg meg for at jeg fortjente den selv, - jeg har lenge beundret blå roser og andre blå blomster man normalt ikke ser i blå, og jeg liker veldig godt farven blå. Dessuten behøver jeg jo ikke alltid være den som gir bort de fine tingene til andre, - jeg skal da også gledes litt! 


Til kvelden var jeg på barbak måneskinnstur med Bravo. Han fikk også litt gress, så det var en tur vi begge to nøt :)

2. mai startet jeg dagen kl 5. For den der morgentreningen fra dagen før syntes jeg egentlig var en så god idé, at jeg ville gjøre det igjen. Jeg fikk både løpt, styrketrenet og tatt mavebøjninger, innen jeg kjørte til min basisvakt på H0641 fra 7.20, og gikk 7,5 km i løpet av vakten ;) Jeg var alene sammen med en sykepleier om 11 pasienter, så vi hadde da vårt å se til kan man trygt si!!


05.12, klar til trening!

Til kvelden var jeg trøtt, så Bravo gikk på bånd.


Cara og den fine rosa vår :)


Nalle og Bravo i full sving med grimelek

3. maj:

Jeg har trent mye det siste halve året. Og man kan se resultater av det, det er så fuckings fedt, og jeg er så stolt av meg selv over at jeg endelig er kvitt hengemagen min. Den var kanskje ikke så voldsom, men den irriterte meg. Og nå er den vekk :D I hvertfall om morgnen :p Men jeg har tapt meg, og det har bare vært målet mitt en evighet. 


Dette er litt av treningsloggen


...og dette er resultatet! :D (3.maj) Noe stolt :D

Nåh, men 3. maj da, tilbake til det lissom. 3. mai var Sabines 25 års fødselsdag, og i den anledning hadde jeg fått Susan Zimakof til å lage et bilde av Sabines gamle hund, Bandit, et sånt ullbilde som jeg har av Bravo. Det var jeg oppe og hente i Frederikssværk, innen jeg kjørte ned til det agilitystevnet Sabine var til hele dagen.


Jeg blir allid imponert over hva den dama kan!

Sabine kunne heldigvis se hvem bildet forestillet og ble meget glad for det :) Det var jo skønt :) 
Jeg ble i Hvalsø et par timer, og så Sabine løpe med Jet. Fra den opplevelsen har jeg 1 bilde, og det ble ikke spesielt vellykket :p 


Akkurat da jeg tok det bildet, kom det et menneske. Så det var jo heldig :P

Da jeg allikevel var i området, dro jeg videre etter Hvalsø, til kjørestevnet på Lysten i Knapstrup, for å møtes med Trine. Hun hadde jeg ikke sett siden MIN 25-årsdag, så vi hadde noe å snakke om kan man si, og timene fløy! Først stod vi malplassert mellom oppvarmningsbanen og kjeglebanen, med minus interesse for presisjonkjørselen som ble utført på landsstevnet, så trakk vi i læ bak hestebussene, og deretter kjørte vi til en gudsforlatt by, hvor vi fant noe mat. Jeg ville overraskes og endte med "Rekebabt t", som viste seg å være en kebabrett. Artig skrivefeil allikevel synes jeg :p


Spennende


Det var mere enn nok mat i hvertfall!

Etter bespisningen dro vi tilbake til Lysten og la oss på gresset, jeg har jo masser av tepper i bilen, så vi kom ikke til å fryse :) Og så lå vi der og snakket videre en stund og vinket farvel til hestebussene som kjørte hjem ;) Det var veldig koselig, og jeg kjørte glad hjem til aftnen :) Derhjemme ventet en god galopptur med turboekspressen, han var freeeesh, og tok med letthet de tre stammene som ligger på den ene stien i skogen også. :D Super dag altså!  

heart-humørikon 

4. maj var jeg hos tannlegen og trakk en visdomstann, og borret to steder i en annen tann som har gjort vondt i et halvt år, men som tannlegen sist gang ikke mente at det var noe i. Men det var det. Og det er det stadig! :/ Men regningen sist kom på 2500, og jeg tror løsningen er å trekke tanna, men det koster jo også, så jeg har besluttet meg for å leve med de tidvise tannproblemene, til det blir skikkelig ille igjen, og så hiver vi den ut. Men nå skal jeg først ha litt valuta for de 800 kr jeg har spandert på å reparere den ;)


Den tanna som står skrått, er ikke der mere nå

Jeg møtte Jimmy da jeg var i Lidl etter tannlegebesøket, og han inviterte på is på Maccer'n da han var ferdig på jobb, og han hadde jeg ikke snakka med og knapt sett siden 6. januar, så det ville jeg da gjerne. Artig at man i løpet av to dager plutselig får møtt to mennesker som har hatt så stor betydning i ens liv, og som man ellers ikke har sett på laang tid.


Bravo gikk perfekt i longe til kvelden. Jeg hadde telefonen min oppe til oppladning, men ble nødt til å hente den, for han gikk jo så fint! Men tror du han ville gå i bæring da kameraet kom på da? Nejda. Øv, - det skulle jeg ellers gjerne vist dere, - han var så flott

Og da vi skulle ut og gresse etterpå, fikk han en litt tidlig bursdagsgave; en ny grime :D 


Er den ikke bare fin? :D

 

5. maj - Hipp, hipp hurra for Bravo, - 26 år!!! Det er noe av en alder når man har fire ben og sier "vrinsk!" :D 


Vi startet dagen med sang og gulerøtter blandt vennene på folden


Været var ikke det beste, men jeg hadde lovet Bravo gress, så det fikk han. x 4 tror jeg ;)


Hygge med Candis


Tradition tro, bakte jeg gulrotskake, og det er den højeste og beste jeg noen gang har lavet! Feedt!


Bravo fikk spise grøt ute på gressfolden sin


Litt unfair kanskje, men altså ;)


Ut over en masse gress og hygge, forkelet jeg hesten min med en grundig rengjøring av boksen hans, både innvenndig og utvendig. Alle vegger fikk en tur med vann og såpe, og bunnen ble totalt vendt


Flagg og greier da vett


Hihi


Min lille dyrefamilie <3


Må smile når jeg ser Shanto, ja, begge kattene er jo mere fokusert på Anna enn Sara som tok bildene, men Shanto er bare intressert i å leke 


Så var vi klare for bursdagstur :) 


Med på vognen hadde vi Anders, Anna, Sara og Honey, og ved siden av hadde vi med Tatiana og Lucy :) Koselig at alle ville være med


Der er vi faktisk alle sammen med, hvis man kikker godt etter! Flott, Gunilla ;)


Bravo med krone, norsk flagg og møllen. 


Bravo gav is ved ishuset


Selv nøt han isvafler sammen med Lucy. Honey kunne vidst ikke lide det (eller også skulle hun bare holde vekten :p)


I vognen hadde vi sodavand med, så jedda, - det ble skikkelig bursdagsfest :D


Tror Bravo var tilfreds med dagen sin <3 

6. mai hadde jeg en kunde, og fikk en genser av henne som jeg har brukt nesten hver eneste dag lige siden :D (Og den matcher Bravos Kingsland-grime ;) så vi er like fine), og så var Bravo og jeg på tømmekjørsel gå- og løpetur for å sjekke risiko-spots til en tur vi skulle ha om lørdagen. 


Der ut over ble hestene lukket ut på neste ledd på folden, så det var litt mere gress å ta for seg av :)


:)


Siden Endomondo ikke klarte å poste hverken bilde eller tekst på FB den dagen vi hadde løpt, får du hele sullamitten her:

Tømmekørsel-tur for at tjekke risiko-spots til køreopdrag på lørdag, og fandt en alternativ rude (som jeg ellers troede var spærret med bom). Jeg er nemlig ikke helt vild med krydset over til Gerlev, når man kommer fra Hyldestedvejen, selv om Bravo plejer at være meget rolig i trafikken. Nogle gange kan han nemlig blive lidt utålmodig når han venter på at skulle gå over vejen, men i dag var han da i hvertfald et pragteksemplar! Helt stille holdt han for at komme tværs over vejen, mens der susede biler forbi fra højre og venstre i 70-80 km/t og der holdt en kø ved siden af der skulle til venstre. Men jeg tager ikke tjansen på det når jeg har vognen med fremmede mennesker med, ikke når jeg kan kan tage en mindre belastet vej. Bravo var i øvrig meget frisk i dag, jeg havde troet han måske ville være lidt øm fra i går efter så mange mennesker i vognen, men ne-nej, så han fik da lidt trav og galop der vi kunne komme i en græsrabat. Og GPSen var ikke tændt den først km, så turen var på ca 9 km. :)


Da jeg kjørte hjem fra kunden min hadde vi et merkelig vær


Synes det er litt sejt det der ;)


Og især det bildet her :D 


Kingsland! Det er jo et sånt merke man ikke kjøper selv, med mindre det er veldig nedsatt (som Bravos grime)

7. mai fikk Bravo fri. Hestene var lenge ute, og jeg var sliten, hadde tannpine, var hos psykolog, og til forlenget koraften. Vi startet nemlig ut med fellesmiddag, som noen stykker av oss tilberedte. Det var vildt hyggelig og superdejlig mat :D


Når man lager gryterett til omkring 40 personer skal det mye løk til ;)


De glade kokker :D


Vi hadde en utfordring med å få det hele varmt, men det lykkedets da til sist (vi varmet også ingdrediensene i microen inden de kom i gryden :p)


Velbekomme :D

8. maj fikk Bravo massage, jeg var hos en akupunktør på Svanholm og fikk kopping på mine skuldre, og så hadde jeg min første aftenvagt siden før sykemeldingen, på en avdeling jeg ikke hadde vært før. Men det gikk fint det. Veldig stille og rolig. Jeg hadde tre pasienter :p Og de skulle hverken mobiliseres, mates eller skifte ble hele tiden, - det var sgu en merkelig vakt :p


Bravo med sin yndlingsmassør :)


Hun sa godt nok, (da hun var ferdig), at jeg kom til å ha merker etter koppingen. Det hadde jeg imidlertid glemt, helt til jeg skulle skifte på hospitalet før vakten. Da fikk jeg en mindre overraskelse :P


Men det hjalp absolutt på blodsirkulasjonen i skulderne, det var dejlig :)

9. mai hadde jeg et par kunder, var en tur i FitnessWorld, og så var Bravo og jeg booket til hestevognskørsel :D Vårt første oppdrag! Vi hadde Anna med som groom, og det gikk vedlig bra, til trods for en litt knupset start. Vi skulle nemlig vende nede i krysset ved Peter og Merete, og det hadde vi øvet på om onsdagen, men med vogn på og tre tilskuere i veikanten og LIDL-poser og paraplyer, syntes ikke Bravo det var noen god ide, så i stedet for at han knakk vogna si ved å steppe sidelengs i den, kjørte jeg ham opp til speiderhytten. Det var heller ikke bare bare, for der op var det 4 små fartsbumper, og de syntes Bravo var vedlig skumle (til trods for at han har gået over flere av samme slags før), så de skulle kikkes veldig skeptisk på, og vognen harket og knaket da jeg endelig fikk presset ham over vi kørte over, men vendt fikk vi, og så var vi ellers klare til å kjøre Merete og hennes lillebror til Gerlev Kro. Merete er min tidligere Lidl-kollega Peters kone, og Peter hadde booket oss laang tid i forvejen, faktisk mens vi slett ikke var kjørende pga hjulproblemer. Så det var godt det lykkes! Vi kjørte ut Færgelundsvej til Svanemosevej, Duemosevej, Møllevej, Hyldestedvejen, inn ved solcellepanelerne, og hen til Gerlev Kro. Vi fikk en del trav underveis, og ved Kroen var Bravo skide god, - han har jo aldri gått inn til Kroen før bare passert forbi, og han var litt usikker på om det nå var det jeg ville, men så fikk han et hurtig, kjærlig klask med pisken og så gikk han ellers pent inn på parkeringsplassen. :D Vi parkerte foran Gerlev Kro (det så altså godt ut fra kuskesetet :D), og så kom det en stylet BMW mot oss, og tror du han bakket ut og tok den anden vej inn på parkeringen da? Nejda, jeg skulle flytte mitt levende, doble kjøretøy en meter til siden for å slippe ham forbi. Amen altså! Jeg hadde fryktet det ville bli et problem, men Bravo flyttet seg lydig og uten problemer. Nåh, jamen da så. Ut med Anna og hen til Bravos hode, og SÅ kunne jeg slappe av. Da vi kjørte hjem, kunne jeg endelig puste helt ut, - det HADDE gått bra, litt regn og Annas lidt dårlig timede valgte samtaleemne "fald av hesten" til trods (den seneste opplevelsen til Meretes lillebror i forhold til hester, var et fald fra en :p), - vi hadde mestret en ny utfordring :D


Passagerene på plass i vognen


På vei inn på Gerlev Kro :D


Stolt kusk :D


Bravo slappet også mere av på veien hjem, både han og Anna hadde kunne merke på meg at jeg var litt stresset på vei til Gerlev. Men det gikk jo bra ;) Godt jeg har så søt hest og groom som klarer oppgavene sine fint allikevel selv om mitt hode står litt av!


Vi fikk endda litt sol på vej hjem.. ;)


<3


I trav langs Færgelundsvej

Veien hjem ble litt lengere enn planlagt, for Lars var ved å gjøre et eller annet med en trailer mídt på Bakkelundsvej, og jeg turde ikke å ødelegge turen med å skulle vende og holde stille mens Lars flyttet traileren, så vi kjørte da bare ut Svanemosevej og så Duemosevej hjem. Det ble i alt en tur på 2 t og 35 min og 16,8 km! Og jeg måtte så mye tisse på den ekstra sløyfa hjem, så jeg fikk Anna til å klatre frem til førersetene, og så gav jeg henne tømmene og hoppet av vognen :p Det er første gang noen ut over meg har kjørt den nye vognen, og første gang noen har kjørt Bravo alene ute. Og jeg lot dem bare skritte videre, mens jeg nærmest tissa i fart :p


Bravo skulle også tisse, så han hadde travlt med å komme hjem


Det klarte de jo fint ;)


Det var litt merkelig å gå ved siden av, men tror nok Bravo syntes det var dejlig å slippe litt vekt i vogna, etter en så lang tur! Og til og med den 2. på en uke ;)


Mine smukke venner <3 Du var en god kusk, Anna! :D 


Beste Bravosen :D

10. mai hadde jeg en DV på Frederikssund, og Bravo ble tømmekjørt og løslongert. Jeg hadde kvalme, og om kvelden kastet jeg opp et par ganger. Det er kjedelig å bo alene når man er syk. Cara gjorde ellers sitt for å passe på meg, men, hun er jo bare en katt.. 
Våknet kl 3 om natta og kastet opp igjen, og våknet med feberkramper i lårene 11. maj. Allikevel besluttet jeg meg for å dra til Svanholm og få akupunktur og kopping, og det gikk fint nok, men da jeg efterfølgende skulle ha en ny massagekunde, gikk det knapt så godt. Jeg var ved å besvime hen over hende, så jeg måtte avbryte etter ryggmassagen og legge meg ned. Det var ikke så professionelt. :S Kjørte hjem og sov, og ville gjerne blitt liggende i senga mi, men kattene skulle til den årlige tjekk, så på et tidspunkt ble jeg nødt til å kjøre til Lille Rørbæk med to meget utilfredse katter.


Ikke yndlingssituasjonen... Og Shanto er god til å fortelle meg det hele veien


Jeg fikk nåler i hendene, skulderne, maven, leggene, ja, you name it. Synes også det hjalp litt, men skulderne murrer stadig....

Bravo fikk gå på bånd den dagen, og så brukte jeg ellers bare resten av døgnet til å sove... Det er kjedelig å bruke sine fridager på å være syk. Belive me!

12. mai var jeg frisk igjen, og hadde en dagvakt på Frederikssund. Det var en stresset, travl, varm vagt med dårlig tilfredsstillede sykepleje. Det er det desværre ofte, fordi det er for mange krevende pasienter i forhold til hva vi er av personale. Lige meget hvor stærkt man løper, når man ikke det man gjerne vil :/
Bravo var på bånd og steppet, og jeg var til strip. 

13-14. mai var et MEGET innholdsrikt døgn + det løse. 
Det startet onsdag morgen kl 8, da Gunilla vekket meg med å harve ridehuset. Jeg våkner ofte tidlig allikevel, og hadde noen ting som skulle klares om formiddagen allikevel, så det var bare å stå opp. Jeg var på apoteket og hentet flåttmiddel til kattene, og så var jeg hos legen min, til oppfølging på stress. (Og det går jo riiiiiiigtig godt... Eller? :S). Derefter fikk jeg en tid hos Henriette Kidmose som fikk rettet mine bryn (de skulle jo være 17.-mai-pene ;) ). Da jeg kom hjem fikk jeg blogga litt, og så var jeg til akupunktur på Svanholm igjen. Da jeg kom hjem derfra var jeg egentlig trøtt, men vurderte at det var for tidlig å sove opp til nattevagt, så jeg blogga heller litt mere. Bravo red jeg dressur på 50 min, han var litt stiv og sur, men ble litt myk allikevel. Vi skrittet av ned til kirken for å sondere terreng og øve på å stå stille utenfor kirken, men det blåste og Bravo syntes det var en unødvending ting å bruke tid på. Deretter prøvde jeg å sove, men det var gang i både stall og ridehus, og jeg kunne bare ikke finne ro. Så hva gjorde jeg så? JODA, jeg kjørte i FitnessWorld og løp litt. Og så dro jeg ellers på nattevagt da serru, og ikke en sånn umiddelbart travl en, nejda, en fast vakt. Godt nok var patienten noget psykotisk, men jeg ble liiiitt sigen ved 5-6-tiden, og måtte gå frem og tilbake i værelset for å holde meg våken. 
Da vakten var slutt kl 7 var jeg ikke sen om å komme meg hjem, og da jeg atter lå i min elskede seng kl 8, ville jeg for 8 år siden ha kunne prale av å ha oppnådd en knute til russelua mi, - jeg hadde vært våken 24 timer! (og det klarte jeg å prestere i russetida også assa, men da var det ikke en fast vagt innblandet!!)

Det var ikke mange timers søvn jeg fikk, for jeg var booket til nok et arrangement; denne gangen var det konfrimationskjørsel for Saras kusine, som stod på planen. Jeg stod opp kl 12, og var vel mere sovende enn våken mens jeg klargjorde hesten min og spendte for. Jeg fikk en halv måltidsbar på vei ned til kirken, som vi ankom i veldig god tid skulle det vise seg. Vi kjørte fra gården 13.15 og var hjemme igjen 15.15, men selve turev var ikke like lang som om lørdagen ;)


Dagens groom var Sara, som pyntet vognen så flott med røde roser og danske flagg ;) 


Planen min var at vi bare skulle kjøre opp til kirken og sondere med vogn på, nu vi var i så god tid, men så ble vi faktisk stående der, helt til konfirmanten var vel plassert i vogna og vi var klare til å kjøre!


Det var et par sportsbiler på plassen før vi kom, og det kom flere til mens vi stod der. Det var ikke noe problem for Bravo. Jeg holdt ellers nervøst foten på bremsen hele tiden, - ikke at det hjelper en skid hvis han begynner å spasse ut, men jeg var så trøtt at jeg ikke klarte å tenke rationelt tror jeg :a

I ca 45 min stod vi utenfor kirken og ventet. Bravo stod bum stille hele tiden, borsett fra da jeg bad ham gå et steg frem fordi Lone skulle samle en lort opp. Da arrangementet i krken var over, og mens vi ventet på at de unge mennesker var færdig fotografert, vrimlet det mennesker omkring Bravo, for de syntes alle sammen at min ene hestekraft var MYE sejere enn de mange hundre som gjemte seg i sportsbilene ;) Kan jeg godt forstå! Bravo imponerte oss alle sammen med sitt rolige sind!


Jeg har det best med å ha min groom ved hodet til Bravo når vi holder stille, for det er han jo normalt ikke så god til, og så føler jeg at jeg får rammet ham bedre inn ;) Men Sara behøvde ikke å trøste Bravo denne torsdagen, han ville ikke engang ha gulerøtter, - han visste åpenbart at han var på jobb, og at han ble nødt til å være ekstra skarp fordi kusken var meget trøtt. Dejlige hest <3


Røde sportsbiler vs rød hest ;)


Lone var hurtig fremme med rive og spand da Bravo avslappet slapp en lort utenfor kirkeprten


Dortes sønn ble også konfirmert denne dagen, så måtte vi jo ha et bilde av den stolte mor!

Sara hadde ellers avtalt med de smarte sportsbiler at Bravo ville forlate kirken først, men sånn ble det ikke. De begynte å kjøre en etter en, og Bravo var faktisk det siste fancy transportmiddelet som kjørte. Så vi så på mens biler sladdet, larmet og forsvant i hjulspinn-røyk, og Bravo stod stadigvekk helt rolig!! Presten kom ut og hilste på oss, og jeg vet ikke om det var på grunn av oss, - men det ble ikke ringet med kirkeklokkene da konfirmasjonen var over. Det hadde jeg ellers fryktet meget at Bravo ikke ville ta så pent (se film fra da vi gikk forbi kirkeklokkene i aksjon, så forstår du). Men det var jo ikke noe problem. Med seg ville konfirmanten ha sin mor og lillebror, så for 3. gang på 1,5 uke, var vognen fyldt godt opp, og så kjørte vi en tur i Jægerspris. Hen ad Møllevej, inn Askevej, ut på Hovedgaden (i trav), Møllevej fra centrum og hen til Duemosevej (i trav), og op til konfrimantens hjem vis a vis Sara. Og så kjørte Sara og jeg hjem med Bravo, og hold da opp hvor var jeg megastolt av min lille pruhest!!! Vi så jo også pisse godt ut! Det skulle ligget en fotograf på lur i centrum og tatt bilder av oss da vi kom forbi, - jeg kikket i butiksvinduerne, og jeg kan godt forstå alle dem som stopper opp og kikker henført på oss når vi kommer kjørende, - det var et flott syn!

På vejen hjem skulle jeg selvfølgelig tisse igjen, så Sara fikk tømmene, og så gjorde vi som lørdagen før, hun kjørte videre med hesten min mens jeg hoppa av vognen og fikk gjort mitt fornødne :p


Smuksaker <3


Elegant, Sara ;)


Vi spiste aftensmat/morgenmat på gressfolden "vår", og så håper jeg at jeg gikk tidlig i seng, men det sier mine notater ingenting om... (kan godt forstå min kropp stadig er imot meg, og slenger meg i seng med 39 i feber hver måned, - jeg presser den visst en smule..)

For 15. mai hadde jeg først en dagvakt på hospitalet og så hadde jeg søren døtte en massage etter det! Sannsynligvis var jeg ikke helt uthvilet til det! I mine notater stod det "Stod hele dagen naken" - men det var ikke meg, assa :P SÅ trøtt var jeg heller ikke! Men Bravo gjorde, - endelig fikk vi litt vår ;) Og så var han på bånd. Jeg var ute og spise sushi med Anders.


På vei hjem så jeg noe merkelig på himmelen. 1/10 regnbue, sånn midt i det hele. Har ikke sett noe sånt før, har noen andre?


I øvrig hadde Honey bursdag. Hun ble 19 år, så jeg tagget på boksen hennes ;) Tillykke smukkeste Honey

16. mai stod på opprydning og blogging. Og så hadde jeg diverse problemer med skuldre og pustebesvær, og allikevel tømmekjørte jeg Bravo i dressur...


Det likner Shanto ligger med "tommelen" i munnen. Søte pus


Når man selv kan bestemme om man skal inn i den skide kasse eller ej, så kan man godt bruke den som hvileplass.  Dyr i et nøtteskall...

 

Det var så de to første ukene av mai ;)

In tribute of Shanto!

Så kommer det længe oppsparede innlegget om SHANTO.. En av mine kjære katter, som finner de mest finurlige liggeplasser. Det var sånn jeg fant ut at han skulle få sitt eget innlegg, den ene uka lå han på det ene bordet, neste uke på det andet, og den tredje uka lå han i en skuff, - nu får du et overblikk over hvor skør og dejlig han er :p Han elsker også føtter og hodeplagg, det er det også noen bilder av her: 


16/2, - fin balansering på toppen av den gamle salen i soverommet


"Fin lue, Anne Lise"


"Den vil jeg gjerne ha!"


"Sånn ja! Jeg fikk den!"


Tror kanskje han egentlig er en hund :P


Hvor mange katter er det plass til ved siden av mickroen? :p


"Det var plass til meg oppå alle tingene dine! Passer på dem jeg"


"Ligger jeg ikke fint her?!


I skohylla er det da også plass til en Shanto ;)


Det skal også være plass til litt kjærlighet


Tøyskapet er jo perfekt å sove i, dejlig varmt


Søte pelsdott


Det er alltid best å være på toppen av noe!


Hygge med Anna. Jeg vet ikke om han prøver å svømme eller hva han har gang i?


"Går an å ligge her også! Har DU tenkt på det?"¨


Vogna er også et yndet sted å være for kattene


*Tittei*


"Jeg er bare søt med påskeharene altså. Lover!"


"Her var det da også fint å ligge"


"Sånn! Nå kan du ikke flytte deg"


"Eller enda bedre: Nå kan du ikke nænne å flytte deg, for jeg er så søt her jeg ligger, - jeg vet det godt"


"Hvad?"


"Blir med jeg!"


Søte vennen min her i dag :)

Så nå har du fått et lite innblikk i Shantos verden ;)

April-dagbok

Vi fortsetter, nå hvor vi er så godt i gang! 
Og hva skal vi nå lese om, tenker du kanskje?
Og det vet jeg ikke rigtig. Det finner vi jo ut av hen ad vejen tenker jeg ;)

6. april. Det var en mandag, og vakuumet av ensomhet trengte seg på, etter en veldig hyggelig påske.  Men jeg kom meg opp og igang med både massagekunde og hard trening.

På bildefronten har jeg tatt bilde av beina mine etter crossfitten i stallen om fredagen:


Jeg var til massør en av dagene med de beina også, gad vide hva han tenkte jeg hadde holdt på med :p I ferd med å mutere til dalmantiner kanskje..

Både mandagen og tirsdag 7. april, fikk Bravo gå på bånd, steppe og lave mavebæyninger, pluss den daglige utstrekningen, Jeg var litt lat, så da er det godt han liker den alternative treningsmetoden ;)


Han er SÅ god til step :)


Et lille utsnitt fra treningen :)


Dette er Bravos daglige utstrekningsrutine. Den kan han ut og inn, og jeg tror den gjør mye for at han holder seg så frisk og smidig som han gjør :)

Onsdag 8. april (Jimmys fødselsdag - hurraa!), hadde jeg gledet meg til i lengere tid. Han som driver den skolen hvor jeg har tatt mine massørutdannelser, ville gjerne danne et sports-cykel-hold, og første treningsdag skulle være 8. april. Men det ble avlyst, kun et par timer innen jeg skulle til å kjøre til KBH :/ Men jeg var jo gearet på å sykle, så da tok jeg min bil og min cykel .... og dro ut til den store rundkørselen på Frederikssundvej. Jeg brukte nemlig lang tid på å finne ut av hvor jeg skulle sykle. Jeg liker ikke å sykle ut og inn på samme rute, det skal lissom være en runde, og dem er det ikke sååå mange av i nærheten. Men så valgte jeg å sykle rundt Arresø. 
Så langt kom jeg ikke. Etter 8 km var jeg så kald i ørene, og ettersom jeg dagen før hadde anlegg til årets 4. halsbetennelse, valgte jeg å dreje af til høyre så jeg slapp for den stride motvinden, og så begav jeg meg inn i Store og Lille Havelse,, Sigerslevøster- og vester, Strø, mm. Det ble en grei tur på 1 t - 23,23 km, en topphastighet på 37 km/t på bortovervej og VONDT i nakken hele vejen. Hipp hurra. Minn meg om at stille mitt styre litt opp neste gang jeg vil ut med racer'n, - nakken min hater den innstillingen den har nå!! (det er bare den innstillingen den har hatt de siste 8 åra, men samma det!)


Fine rullingene mine :D :D


Til trods for nakkesmerter var jeg en glad cykelrytter da jeg rullet inn på parkeringen igjen etter akkurat en time. Især den siste spurten langs bilvejen er jeg imponert over, hvis det altså er rigtig at jeg kom opp på 37 km/t!!


Barney stod med lampeskjermen sin og ønsket folk velkomne til gården helt nede hos naboen da jeg kom hjem, så jeg gjetet ham opp til huset :p


Katja og Charlotte på sidste køretur sammen med Mobility, innen Katja om søndagen i samme uke, rejste til Minnesota, USA, og først kommer hjem 2. desember. Det er leenge til!!


Godt min gamle vogn kommer ut og ser verden igjen :)


Jeg fant meg en traktor som fikk fungere som rygglen mens jeg leste bok :)


Car kom og holdt meg med selskap. Det gjør hun allitd :)


Dette er sånne hverdagsøyeblikk som kun kommer på bloggen ;)


Smukke Cara


Stadig i sykkeltrøje da vett. Ingen grunn til å skifte :P

Torsdag 9. april hadde jeg en massagekunde i Gilleleje (jeg får da sett noe av Nordsjælland i den jobben der!), Bravo hadde smed, og så løp og gikk vi 7,5 km tur i skogen på 1 t. Bravo var meget opptatt av gress, og jeg var tung i beina, men vi klarte en topphastighet på 19 km/t.

På ettermiddagen var Cille og jeg hos Mie og hennes mor for å planlegge serveringen til konfirmationen til Mies bror Rasmus, som vi skulle hjelpe til med den kommende helgen. Mie hadde laget lekker mat til oss, og jeg fikk resten av salaten med hjem :D :D En kæmpe bøtte, som jeg spiste av de neste dagene :)


Mumse-mums :D

Om kvelden var jeg til kor og gråt mye. Ikke på egne vegne, men alle andres :P Tjohei hvor det går. Var åpenbart trygg i forumet da vett, etter å ha vært sammen med dem ved 3 anledninger før. Men det er lissom lov til å vise følelser der, det er helt normalt at noen begynner å gråte under en sang eller noe, fordi det vi synger om, eller melodien i sangen rører noe i oss. Så joda. Dessuten var det ikke ren kor-øving, presten var der og snakket litt, og så kunne man tenne et lys eller gjøre morsomme oppgaver (som konfirmantene også hadde hygget seg med sa presten, - det var hun den samme som til første påskedag).

10. april var jeg meget trøtt og nedstemt. Var til puls/styrke om formiddagen, og så hen til psykolog og deretter til massør, - det var dog ikke så ringe. Om ettermiddagen red jeg dressur på Bravo, på hjemmelaget hack, - dvs hacen var rigtig nok, - men så var det heller ikke annet enn tøyler og nakkestykke på det hodelaget :p Det gikk fint det :D


Jeg var i Sillebroen for å hente den nye badedrakta mi (jada, for påskeharen gav meg jo penger til ny badedragt, så det har jeg anskaffet, - jeg har bare ikke prøvd den in vann enda, det har ikke vært tid til svømming de siste ukene :/ ), og da kom det en fra Telia og gav meg en pose påskekyllinger "Bedre sent end aldrig" sagde han mens han delte ut posene sine. Jeg ble veldig glad (skakke mye til), og de var meget gode :D


Laks er det beste jeg vet! Stekt laks og salat --- ååååhr det er godt!!!

Da familien var her i påsken, kjøpte de med svensk "grønnsåpe" til meg. Og det tenkte jeg med det samme, at det ble jeg jo nødt til å blogge om. For, i alle våre tre nordiske land, har vi en natursåpe, som jeg mere eller mindre tror er det samme, men vi kaller den forskjellige ting. I Norge er det grønnsåpe, i Danmark brunsæbe og i Sverige Gul såpa ;)


DK, S og N ;)


De ser ganske like ut,  men jeg kan fortelle at gulsåpa lukter litt av syntetisk marsipan, grønnsåpa dufter litt av gran (ellers er det bare det man har lært at den skal lukte), og brunæben har en blandingslukt av den gule og grønne. Men det er vel også sånn at når man blander gul og grønn, så får man brun? Så det passer vel godt da ;)


Filmet meg selv mens jeg red, og så har jeg screenshootet det. Selvfølgelig gikk han stabilt til tøylen INNEN jeg fandt ut at jeg KUNNE filme selv, og det gjorde han selvfølgelig ikke etterpå... Men han søker i hvertfall ned, også på de bildesnuttene du får se her :)


Fine dressuresten min <3¨


På mitt superfine hodelag. At jeg sitter som en dass, det glemmer vi, sant? 


Jeg lagde kort og bagagemærke til Katja. Hun skal passe kuer, hvis du lurer på kuene, notene er reference til Shout, og grønn er både lykke-farge og gress til kuene. Jeg synes selv jeg var kreativ ;)


:)

11. april hadde jeg min første vagt i Vikarservice Nord igjen, etter sykeperioden min. Jeg var trygg med vakten, for den var på min kjære avdeling N0871 (Akut apopleksi), og jeg skulle sitte fast vakt. Så det var overkommelig. Pasienten var grei, og noen av sykepleierene kjente meg igjen og ble glade for å se meg :) Det var vedlig dejlig :) Pasienten fikk jeg til å smile, og alt i alt var det en veldig god vakt. 


Det har skjedd noe med kost-tilbudet på hospitalet mens jeg har vært vekk mine 4 måneder! Ser MYE mere delikat ut nå enn før :D (man blir jo helt misunnelig på pasientene)

Etter vakten hadde jeg en massagekunde, og sov godt til natten :P

12. april var Cille og jeg booket til å servere i Mies lillebror Rasmus' konfirmation. Det var en hyggelig dag i kjøkkenet i selskap med Kim og Thomas (det var da ikke det han het ..? :S) - kjøttgutta - dem som stod for å grille grisen og hjorten og roe ned stress-ramte lille meg. 


Kjøkken-selfi


Thomas og Mie. Man kan nesten ikke se at de er søsken vel? :p


Gæt et par øjne?


Mus i veggen? :p

13. april hadde jeg flere massagekunder, bilen skiftet til sommerdekk (kjøpte to nye), jeg hadde vondt i begge skuldre, især den venstre, og Bravo og jeg tømmekjørte. 


Åpenbart prøvde jeg å rydde litt også (tror jeg klarte å bruke to uker på den ryddinga der, jeg var lissom ikke spesielt motivert), 
og kattene hygget seg med papp-kurven


Elsker Caras uttrykk her :p

14. april var en dag jeg burde have blevet i min seng. Jeg hadde mye uro, dog uten pustebesvær, innflammatorisk smerte i hø. skulder, menstruationssmerter og var i elendig humør. Jeg oppet meg allikevel og dro til Roskilde for å massere Lisbet og Søren. Søren var førstemann på briksen, men så endte det med at det var Lisbeth som gav meg behandling etterpå. Hun syntes ikke jeg skulle behandle når jeg hadde det skidt. Så jeg fikk zoneterapi og NADA-nåler i ørene ;D Fantastiske Lisbeth :D Det, pluss min fine reklame-annonce i Frederikssund Lokalavisen, var dagens oppturer.


Den har vært i to ganger, og hittil gitt meg 5 besøk. Nå er den stoppet fordi jeg blir nødt til å fokuserer på assistent-jobbinga, kroppen min gidder åpenbart ikke massage, jeg må finne noe fast som assistent. 

Etter besøket i Rosilde, skulle jeg ha dratt rett hjem. Men i stedet dro jeg rett til trening i FW, for der hadde jeg medlt meg til bikinibootcamp, og det hadde minimum 50 andre gjort også. Det var så fuldt i holdsalen at jeg ville gå lige med det samme. Og med alle de ubehag jeg hadde, var det ikke en morsom time. Det var trælse øvelser og jeg følte at jeg ikke kunne noe som helst. Jeg følte meg udugelig.

Kom hjem og oppstartet ibuprofenbehandling for å komme av med smertene i skulderen, og så longerte jeg Bravo. Deretter dro jeg videre til stripfitness med mitt dårlige humør. Jeg tror, at hadde det ikke vært for at det var første gang på 4 måneder vi skulle trene strip igjen og det ville være så hyggelig å se alle igjen, så hadde jeg blitt hjemme. Men jeg prøvde å være god, hjernen min var bare ikke til stede, og i stedet for å snakke meg selv opp, fortalte  jeg meg selv at jeg ikke kunne finne ud af en skid. Veldig fint, Jeanette. Du vet, - det er sånn man kommer fremover her i verden,.. Kremt. 

Det var godt da jeg gikk i seng, Så kunne jeg sove grettenheten ut og lade opp til en laaaang arbejdsdag.

15. april var en bedre dag enn dagen før. (Det skulle jo heller ikke så mye til kan man si..). Jeg var på jobb på kardiologisk, en skikkelig god gangvakt, hvor vi utrolig nok ikke hadde speislet travelt!! Det tror jeg aldrig jeg har opplevd før på H0641!! Det var tid til at jeg kunne være med innover en dame med arytmisk puls og gjøre henne klar til å støtes, så hun kunne få sinusrytme igjen, og sykepleieren hadde tid til å forklarer meg omkring sinusrytme, og det var en god dag. Det morsomste var at mens jeg gjorde klar damen til å støtes, hoppet hjertet hennes selv over i riktig rytme igjen, så hun slapp for å legges i narkose og støtes! Og det ble hun kjempeglad for!! Vi joket litt med at det var fordi jeg hadde sagt til hjertet hennes at det skulle ta seg sammen og hoppe i riktig gear igjen, og at det var fordi jeg var så god til å sette de der pads på :P Det var en god opplevelse. Og så fikk jeg lov til å ta EKG på henne (jeg var jo ritgig assistent, for en gangs skyld!), og da hun skulle hjem fandt hun meg for å takke og si farvel. Ih, hvor det dog lunet mit hjerte. Dejlig dag tilbake på hjerteafdeldingen. Der vil jeg gjerne være fast :) <3
Fikk også gått 8 km i løpet av vakten så heelt rolig var den åpenbart ikke ;p

Rett etter jobb hadde jeg en dobbetldeal-massage i Ølstykke, - DET var måske litt overkilled! 2 timer massage etter 8 timer kardiologisk sygepleje. Dessuten var jeg megaøm i baller og lår etter den iherdige treningen dagen før, og ibuprofenbehandlingen min hadde verken virkning på de ømme punkter, eller på smertene det skulle lindre i skulderen. Så jada, joda. Lidt op ad bakke var det jo.
Bravo fikk en omgang i longe da jeg kom hjem. Jeg er usikker på hvor jeg fikk det overskuddet fra! 

16. april var jeg i DV på min "hjemmeavdeling" akut apopleksi :D Der gikk jeg kun 5 km, - det var en rolig vakt. Til kvelden var jeg til kor, hele dagen var jeg trøtt, så Bravo gikk på bånd, og ellers har jeg ikke andet å melde fra den dagen. (Og allikevel skriver jeg om den, - bloggen har vist efterhånden endret seg fra å være en opplevelses-deler, til å være en omfattende dagbok. Det må man leve med)

17. april var en god dag, selv om jeg var sliten og trøtt etter relativt mye jobbing de siste dagene hadde stadig vondt i skulderen (og avsluttet ibux-behandlingen) og nakken. Bravo og jeg var i skogen sammen med Anna og Dysse, og så var jeg i biografen med Sabine og så Skammerens Datter. Vi avsluttet kvelden med running sushi i Hillerød, - den har VIRKELIG faldt av på den. Kjedelige, ensidige, tørre bites, selv om vi var der noen timer før lukk. Det var jo ellers så godt i Hillerød en overgang, men nå er det Frederikssund som tar alle topp-plasseringene når det gjelder sushi!! I det mindste fikk vi noen biter med laks og avokado da jeg spurte etter det, -noe skulle vi jo ha for pengene. Jeg tror aldri jeg har spist så lidt sushi som den aften!


Anna, Dysse og Bravo <3 De var såååååååå friske, de to fir-bente!

Lørdag 18. april bød på ny opplevelse sammen med Shout. Vi var inne på Dyrehavsbakken og sang koncert der sammen med noen andre kor :) Jeg ble hentet herhjemme kl 10, og avlevert igjen omkring kl 21! Så hele dagen i skønt selskap!!
Vi tok to tog inn til Bakken, og vi samlet ca 35 mennesker fra  koret i toget. Tradisjon tro, åpenbart (jeg er jo ny i dette her), var det champagne og lækkerier i toget, og vi sang også noen sanger for våre medpassagerer, både i det ene og det andet tog, og på perrongen. Det var såå hyggelig, selv om noen trodde vi var på polteraben... Kremt :p


Ut på tur med SHOUT!


Det er mulig vi ikke var heeelt ædru hele vejen :P


Vel fremme i skogen, måtte vi ta et fellesbilde. Dog mangler det noen, som kom litt tettere på faktisk konsert-tid, og som desværre 
ikke er med på bildet her.

Vi var på Bakken ca 2 timer før det første koret skulle på scenen. Vi fandt noe mat og drikke, gikk litt rundt og kikket, og så satt vi på tilskuerbenkene og nøt solen. Mens de andre korene sang på scenen, stemte Shout i fra jorden, med klapp og sang, jeg lærte hurtig noen nye gospel-sanger :)
Da det var vår tur til å komme på scenen, sammen med Voices of Gospel fra Hillerød, kom Anders, og fik utfordringen ved å filme oss igjen :) Her får du en snutt 


Lyden er ikke den beste, men jeg tror det blir sånn når vi kommer ut gjennom høyttalerene og vinden tar fatt. Men vi synger igjen i Tivoli i morgen kl 18, så da kan man jo komme og høre oss synge live ;) Vi avslutter Gospel-festivalen i Tivoli. Det blir sikkert en fest det også!


Jeg står helt ute til venstre i bildet, i hvidt. Shot var hvite og Voices var sorte/lilla ;)


FED opplevelse. Det var litt som vikingspill, bare syngende :P Jeg hadde ingen nerver før jeg gikk opp på den scenen, og det var ØV da vi var ferdige. 


Fed udsikt fra scenen ;)


Vores alle sammens dedikerte korleder Mads :D

Vi sang noen sanger sammen Shout og Voices, og så samlet vi alle korene på scenen og sang Total Praise :) 


Der kommer lyden litt bedre til sin rett :) Du kan tro det var fedt å synge den sammen med alle disse menneskene! Takk for filming, Anders ;)

Da vi kom ned fra scenen var jeg helt høj og hadde ingen stemme igjen :P
Shout og Voices fejret med fellesspisning på "De to søstre", og til dessert fikk vi churrios og softice fra Bakkens små is-boder, innen vi rejste hjem med toget etter en fornøjelig dag :)

Bravo scoret seg en tur på bånd, så heldig var han..... Jeg oppdaget at jeg hadde vondt på venstre håndbak, især når jeg klappet, hvilket jeg hadde gjort ret meget hele dagen.

19. april hadde jeg en dagvakt på neurologisk afd., (gikk 6 km), på vej hjem var jeg forbi en venninnes baby-shower, og så avsluttet jeg dagen med å løpe en tur i skogen med Bravo. Vi løp hele veien i skogen; 5,4 km på 27 min, - ikke helt ringe det! Gns. hastighed på 12 km/t, - det kan jeg godt være tilfreds med :) Turen kom på i alt 7,8 km, så bare på jobb og tur fikk jeg tilbakelagt 13,6 km. Det er jo også en avstand.


Smukt i smukt


Om kvelden brukte jeg mine siste krefter på å lesse hestevognen. Den skulle nemlig ned til Koier igjen om mandagen, for det løse hjulet kunne jeg ikke gjøre noe ved selv. 


Det å lesse en marathon treningsvogn på faste gummiringer med løs grus som underlag, - det er en oppgave som krever sin vilje og styrke. Nå har jo vognen vært læsset før, men det er ikke mye margin å gå på, og det krever all styrke og koncentrasjon å få den opp og inn! 


Men jeg klarte det jeg! En smule stolt av det egentlig!!


:D


Så var vogntoget klart i aftensolen :)

Mandag d. 20 stod det også mange ting på planen. Jeg startet dagen med å kjøre til Bjæverskov med vognen for å få festet hjulet.


Det blev klaret, og jeg fikk det kvit og frit som kompensation for den ekstra kjøretur. :D Yey!

På vej hjem, kjørte jeg forbi Trine ute på Haaberdetgaard. Det var veledig lenge siden sist (september), så vi hadde mange ting å snakke om, og jeg fikk sett de mange endringer siden sist. Veldig koselig, tiden fløy. Jeg kunne godt blitt der noen timer mere, men jeg skulle videre, Shout skulle sammen med en hulens mange andre kor, synge fødselsdagssang til Lufthanvnen som ble 90 år i en kæmpe flash mob!

Inn med toget bar det igjen i fellesskap, denne gangen uten champagne og fellessang, men like hyggelig. Vi øvde sammen med alle de andre sangerne i et av Hiltons lokaler, før vi ble spredt rundt i hovedterminalen og gjennomførte flashmoben tre ganger for å få godt materiale til den ferdige filmen. 


Denne dagen var vi klædt i rødt og hvidt, ligesom det danske flag ;) Her øver vi.


Den ferdige flashmob-film

Som takk for hjelpen fikk vi sandwithcher, og så kjørte vi hjem igjen ;)


I Vanløse er de meget hygieniske. Jeg har aldri sett enkeltpakninger med epler før. Nye opplevelser for en stallnisse :P


Bravo skulle egenltig longeres til kvelden, men han ville heller gresse. Det fikk han lov til. Jeg var litt sliten


Det er fint han er så tam

21. april hadde jeg frygtelig vondt i hø. skulder igjen (story of my life), også under trening (normalt slipper smerten litt ved øket blodgjennomstrømning, men neh-nej da, ikke denne dagen) + ondt i ve. hånd. Jeg hadde en kunde som hadde sett avisannonsen min, jeg trente i FitnessWorld Kokkedal (løp til jeg svetta tran) og jeg var i Nivå og fikk sjekket frekvensene mine, og det har jeg skrevet om før, så det blir med det. 

Om ettermiddagen kom Anders, og så fikk vi den første fullstendig vellykkede tur utenfor siden desember!! 1,5 time! Det var fandenmig tiltrengt etter alle hjulutfordringenene på det siste! 


Vi fikk en kjempefin tur, - det må ha vært fordi det var navnedagen min ;)


Verdens beste Bravo <3


Den er fin den der gressvejen


Anders får stadig nye oppgaver under hestepasser-opplæringen

Etter turen nådde jeg å møkke og pusse sele mens Anders og Bravo gresset, OG jeg nådde å være til strip 19.45, enda vi først var spendt fra kl 19!! Takk for hjelpen, Anders :)

22. april hadde jeg en dobbeltdeal-massage på planen igjen, selv om jeg hadde vondt i hånd og skulder. Jeg opstartet naturmedisinen og Bravo ble longeret.


Bravo får selv holde utstyret mens jeg legger bommer ut ;)


Luksusdyret får gresse på sykefolden.. 


Så kom Nalle ut igjen på fold etter å ha blitt stelt, og han klikka helt og spænet frem og tilbake i galopp. Bravo ville også løpe, men var jo lissom på en helt annen fold, så han ble litt stressa


Smukke fyr!! <3 


Synes han er sprek. Skulle filma'n igjen da jeg lukket ham ut til de andre og han raste i FULL galopp over folden, - men da var det så mange mennesker der ute. Men heeelt vildt å se ham fly!!


Årets første utemassage!!


Robin la krop til fotoene, og Mie tok bildene ;)


Fine omgivelser å massere i :D


:)


Fikk regning for avisreklamen. Massage der du er, er blevet til Massage der duer, men det gjør den jo også, så det er greit det ;)

23. april hjalp jeg Charlotte med å kjøre med Mobility, jeg hadde en massagekunde, ryddet huset (det liknet lort med lort på, og det lå ikke mindre enn to døde dyr her; en fugl som var slpittet i tusen fjer, og en flat mus....), Bravo ble pusset og lagde mavebøjninger for jeg var vel sliten og hadde vondt i hånda. Til kvelden var jeg til kor. 

24. april hadde jeg meget meget ondt i håndbaken.


Den så heller ikke så fin ut vel? Liten seneknute. Au


Avlastet musklene omkring med kinesiotape, desværre hjalp det ikke gevaldigt

Var på "skovtur" med Bravo. Det ble til en gressetur, Bravo var simpelthen sååååååå sulten..


Mere er det vel ikke å si om det

Til kvelden fikk Anders akupunktur, og så var vi ute og spise sushi :D :D :D
Jeg fikk også kjøpt meg nye minnekort, til den nette sum av 20 kr pr stk!! SKIIIIDE billig!!


Så er det plass til gospelsang-opptagelser på telefonen igjen ;)


Det var en smuk solnedgang da vi kjørte hjem :D

25. april hadde jeg besluttet meg for at jeg ville løpe 10 km. Uten Bravo, Jeg ville teste hvorvidt jeg hadde form til det, både på generel basis, og for å ha noe å sammenlikne med når jeg på et tidspunkt får det bedre av naturmedisin og annet jeg har gang i med helsa mi.  Jeg hadde en overfladisk respirasjon hele vejen, omtrent sånn jeg har hatt det i stressperioder, men jeg var jo ikke stresset, - jeg kunne bare ikke få luft helt ned i lungene mens jeg løp. Meget ubehagelig. Og trettende. Jeg løp 10 km, fra gården og ned bak til nabogården, Møllevej, Druedalsvej, Hyldestedvejen, Rute 53, over lyskrysset ved broen, inn i skogen (og da var jeg så sliten at jeg gikk noen meter), tværs igjennom, ut ved Michael Harder, Svanemosevej, Duemosevej hjem og rundt og rundt stallen til jeg kom opp på 10 km :p. Beina var tunge som bly, og først på passerte 7 km følte jeg at jeg fikk litt kraft i dem fordi jeg snart var hjemme. Hadde en tophastighet på 21,58 km/t, men endte med en gjennomsnitshastighet på 10,31 km/t. Ikke helt tilfreds, men okay, Klarte turen på 58 min. Og hakke løpt 10 km på over halvandet år. 

Om kvelden (og spør meg ikke hva jeg holdt på med i mellomtiden, det står det ikke beskrevet noen steder), tok jeg min kjære løpemakker under armen og løp 40 min tømmekjørsel dressur med ham. Han viste sin dressurhest-side frem og det var simpelthen så motiverende og gøy at jeg glemte alt om tunge ben og løp med glede! Inkl oppvarming og avskritning fikk vi tilbagtelagt 7 km, så man kan trygt si jeg fikk min dosis mosjon den dagen!


Det det er den riktige utsikten når man skal løpe :D Så blir man trukket opp og avsted ;)


:D

26. april bød på en dagvakt på B7B8 på Frederikssund hospital, dressurkjørsel med Bravo i ridehuset (han gikk godt), og running sushi med Anna og Sara på Yaya i Frederikssund (heldigvis var det ikke det samme personale som var der om fredagen da jeg var der med Anders :p)


Det var første gang Anna var på Running sushi, og det syntes hun var vedlig spennende ;)


:D


:D


Vi spiste en del sushi da :p


Mine elskede piger <3 <3 <3


Da jeg kom hjem gav jeg meg selv litt akupunktur igjen, for det ble lissom ikke bedre med den hånden

27. april hadde jeg egentlig tre kunder, men endte med å avlyse den ene. Faktisk endte jeg med å avlyse hele ukens masageavtaler, og holdt massagefri i 10 dager. Det hjalp, og nå har jeg ikke vondt mere, men man kan stadig tydelig se kulen på hånda.. Uke 18 udførte jeg heller et par behandlinger med nåler ;) Fungerer det også nemlig ;)

Jeg bestilte meg tid til kiropraktor, tenkte at det å få løsnet litt opp i skjelettet kunne hjelpe meg litt, og mens jeg ventet på at klokka skulle bli 13, gikk jeg litt tur i Lystrupskoven, der jeg allikevel i nærheten hadde hatt dagens massagekunde.


Der fant jeg et tre som inviterte meg til å sette meg i det


.. så det gjorde jeg da selvfølgelig ;D


.. og det var ganske dejlig :)


Sendte brev til Norge. Synes det er MEGET godt ramt, akkurat 100 g, og det var det jeg hadde tenkt å betale porto for, så det var jo perfekt ;D Jeg kan et par småting ;)

28. april hadde jeg en veldig god dag, selv om jeg hadde de sedvanlige vondtene her og der. Bravo, Shanto, Cara og jeg hadde besøk av Lene Eva fra koret. Hun er healer, og hadde i den foregagne ugen healet Shanto for hans angst for å gå i stallen etter at han ble angrepet av hundene i påsken. Nå tør han å gå i stallen igjen, og er mye gladere enn før :D Lene Eva hadde visst en drøm om å heale en hest, og Bravo la gjerne krop til han ;)


Shanto var vild med hende, Cara gikk og kom ikke tilbake før Lene Eva hadde gått, - kanskje hun kunne mærke noe energi hun ikke brød seg om?


Men Bravo syntes det var spennende, og stod tålmodig og mottok, med dirrende læppe, og da vet jeg at han synes det er dejlig :) 


:)


Husker ikke om Bravo har prøvd healing før, men det har han i hvertfall nå. Jeg kan ikke mærke så stor forskjell på ham, han er veldig glad og frisk, men det var han før han ble healet også, - uansett hva er det dejlig å ha en glad hest! Og det var jo dejligt vi kunne oppfylde en lille drøm for en venn


Etterpå vanket det gress, før Bravo gallopperte ut til vennene og rullet seg :) Skønne venn


Siden jeg hadde så vondt all over, tilbød Lene Eva seg å heale meg også. Utenfor. :D Så fikk jeg da ligge på briksen min :D


Jeg sovnet. Og følte faktisk at jeg lettet. Det var meget merkelig :)

Jeg kjørte Lene Eva hjem (og på vejen fikk vi oss en is fra ishuset), og så sov jeg noen timer. Var helt bombet. Til kvelden var det meningen at vi skulle gå dressur på utebanen, men det magtet hverken Bravo eller jeg, så vi gikk inn til lysningen vår/hagen "min" og spiste gress i stedet.


:)


<3

29. april fikk jeg p-skiva mi, som jeg bestilte da jeg fikk parkeringsbot om mandagen fordi jeg hadde trodd klokka var 11.30 da den var 12.30, og dermed måtte bøde med 750 kr. Det cirkuset gidder jeg ikke mere, så nå har jeg automatisk p-skive, og jeg har allerede blitt veldig glad for den!


Yey! (Og mens jeg stod der og tok bilde av p-skiva mi, kom det en førerløs bil trillende, og hadde det ikke vært for en kvik dame som fikk standset den, var den triller rett inn i kofangeren min bak! Og jeg la ikke merke til en dritt :p Hahaha)

Var i FitnessWold og løp med pulsur. Inkl oppvarming og avskritning (hva heter det egentlig når mennsker skritter av???) hadde jeg en gjennomsnittspuls på 153, og en toppuls på 197. Lå mest og løp på en puls på omkring 170, - det er altså motiverende å løpe med pulsur. Holdt på 40 min, og så tok jeg littegranne styrketrening etterpå. Det var lenge siden sist, for han der frekvensmannen hadde bedt meg la være med å trene kroppen min til å bibeholde de gale stillingene den åpenbart har. Men jeg savnet å styrketrene, så jeg gjorde bare litt. :p Og avsluttet med 100 mavebøyninger i trekk ;)

Om ettermiddagen var jeg med da Honey fikk prøve en rigtig kjøresele, nu skal hun også bli kjørehest, - jeg er ved å omdanne Bryggerslottet til kjørestall :p


Den kler du, Honey!


Søteste Honey

Etter Honeys prøvetur, ble Bravo spendt for og tjekket av Peter, - han godkjente oss, og så kjørte vi på tur :)


Nå kan vi snart holde kjøreklubb :D


Se så koselig :D :D :D 


Hihi


Vi har bare de beste hester, Sara <3


På vejen møtte vi flere fra Slottet, Silas, Mette og Flemming var også på tur :)


Smukkeste Anna <3


Team Bravo - det er oss!


God miljøtrening for Silas å se vårt spennende kjøretøj


Anna hadde helt styr på Honey


Smukke fotograf Sara <3


Da vi var ferdige med å trave, fandt jentene ut at Anna skulle sitte på Honey resten av veien hjem. Og det gikk også fint ;) Også i trav :p


Da vi kom hjem, satte Sara seg opp også, og så red de ellers rundt sånn en stund i skritt og trav, til Sara skubbet Anna av :p


Det er en ponni med hjerte av gull det der!


Skøre, dejlige tøser <3

Etter turen var jeg i Skævinge til helseaften med Eqology, og det har jeg skrevet om før, så det slipper jeg jo nå (og det er jeg glad for, for jeg vil gjerne publisere innlegget snart!)

30. april, månedens siste dag, startet jeg opp med mine Eqology-produkter, jeg hadde en akupunkturkunde, hadde vondt (jaja), lagde suppe for første gang på laaaang tid, og longerte Bravo. Dessuten fikk både Bravo og jeg fjernhealing for tredje gang. :)


Naturmedicin, Eqology og vitaminer i skøn forening på mickroen. Dette starter jeg hver dag med. 5 dråper fra hver av de små flaskene, et halvt shotglass med den røde juicen (energi- og utrensning), to magnesium. 2 omega 3 og en jordbærshake ;) Så kører det! Og om ikke annet, så har jeg fått overskudd ;) (og det var jo mangelvare på et tidspunkt husker jeg ;D )


Stadig et problem :P

Og så har jeg ikke mere å melde fra april! Tenk det du! 

Et Shanto-innlegg og et par uker maj, så er jeg aujour!

Påskebesøk

Jeg var faktisk kun en uke bakut med blogg, da jeg blogga om hverdagen sist. Men så begynte jeg å jobbe på hospitalet igjen, hadde mange massagekunder, var veldig sliten, leste en bok osv.. Så når jeg har hatt en ledig stund har det blitt lesing fremfor blogging. Men nå må vi se om vi ikke kan komme litt blogg til livs igjen. Lad oss starte der vi slapp: påskeuka hvor mamma, pappa, bestemor og Bantos var på besøk. Fra 28. mars  og en uke pluss en dag frem :) Famiien hadde leid det samme huset i Dalby Huse som sist år, og jeg sov sammen med dem på "loftet" mitt, hele uka. 


Nordboerne hadde bruk for akutte behandlinger med nåler og utstrekninger da de landet i det danske. Så var det jo godt de kom ned til en massør og sportsterapeut!


Om søndagen skulle vi prøve å få hestevognen kjørende igjen. Bantos ble overfaldt av alle de små hundene, og egentlig syntes han det var veldig irriterende!


Vi prøvde å få hjulet av, men det gikk ikke. Etter et par timers forsøk på det, og på å finne løsningen på hvorfor hjulet blev ved med å eksplodere for meg, ringte jeg Koier og booket en tid til å komme ned med hele vognen så han kunne reparere!

Vi var på tur alle sammen etter hjul-aktiviteten. Mamma, Bravo og jeg løp en del, og bestemor, pappa og Bantos gikk. Bevegelse fikk vi alle sammen :)


Pappa fikk være hestepasser og spyle ben da vi kom hjem


Utstrekning skal til, under nøje supervisjon av stallnissen og Bantos


Laurits holdt også øje med "solbederen" utenfor boksen sin :p


Bravo var øm i skulderen sin da vi kom hjem, så jeg gav ham en omgang skuldermassage. Det syntes han var veeeldig deilig! :D


Sovner nesten


Responsen lader ikke vente på seg ;)


Han gjesper, hvis det skulle være noen tvil ;)


"Jeg prøver så godt jeg kan, du må nok hellere massere meg noe mere, jeg klarer stadig ikke å løfte den som jeg plejer" - hilsen Bravo (han fikk mere massage, og han fikk det også godt til sist ;) )


Nalle syntes pappa var en bra mann ;)


Generelt er Nalle veldig glad i å hygge og ordne hår ;)


Til sist var Bantos veldig sliten, og la seg over foten min :) Søte venn

Om mandagen kjørte mamma og jeg tidlig avsted til Koier (som ligger tett ved Bjæverskov/Ringsted), med hestevognen.


Så var den levert, og hjem igjen kjørte vi med tom trailer

Tok like så godt traileren med tilbake til påskehuset, så vi kunne få noe frokost før dagen forstatte. Synes jeg er litt sej med den trailerkjørselen. Og Roar og Gunillas er såå god å kjøre med, selv når det blåser :D

Mamma og jeg var i FitnessWorld og trente, og så slapp jeg av mamma i stallen så hun kunne ri, mens jeg hadde to massagekunder. 
Først sen aften kom vi hjem til pappa og bestemor igen.


Knoll og Tott


De hadde kokkelert dejlig middag til oss :)


Etter maten ville pappa gjerne vise meg hvordan man "kaster på stikka", en gammel, norsk lek, hvor man kaster mynter på en strek. Nå gjorde vi jo leken innendørs fordi det var mørkt, så da var det om å gjøre å komme nærmest veggen, og helst få mynten til å stå opp av den. Pappa var vedlig god, medn så kom bestemor, og hun var HELT rå! Sjekk stilen og blikket da!


Dette var prøvd før! Morro å se! Det gikk totalt sport i den!

Årets siste marsdag var grå og trist, så det ble hverken kasta på stikka utendørs eller løpt fellestur. MEN pappa og jeg gjorde et slag for buisnissen min, jeg snakket med lokalavisen om reklame, gikk gjennom prisene, lavet kørselsregnskap og opprettet ny klippekort-, eller skulle vi heller si; stempelkort-ordning. Så det ble en produktiv dag :)


Pappa designet mine nye stempelkort, og vi var et godt team (i matchende farger ser jeg nå :p), - han streket opp, og jeg fylte i tall og tekst, mens jeg holdt på med ditten og datten på pc'n ;) Annonceforfatning for eksempel. Det er jo ikke bare bare, når man skal ha reklame i avisen!


Men ble de ikke bare fine? :D Køb 5 behandlinger til normalpris, og få den 6. gratis ;)

Om kvelden var mamma i stallen og longerte Bravo, og pappa og jeg var i svømmehallen og svømte ca 40 min. Det var hyggelig, og jeg fikk svømt mye og fort, bla. 400 m på 12 min :) 

1.april stod den på massagejobbing, henting av hestevognen i Ringsted (som hadde fått de faste gummiringe på), og tømmerkjørsel med Bravo. En aktiv dag.


Vi har det med å løpe i takt ;)


Hehe ;)


Bravo fikk ny nabo fordi Nalle skiftet ejer første april. Heldigvis har Silas på 4 år efterhånden fundet sin plass i forhold til Bravo, som tror at alle har så langt nakke at de kan stjele maten hans over skilleveggen.... Nå går det faktisk godt, selv om jeg tror han savner Nalle. Heldigvis har de hverandre ute på folden :)
Og menneskene; de heter Mette og Flemming, flinke folk ;)


Smuk aften 


Til aftensmad den kvelden fikk vi bestemors eksotiske banan-ananas-kyllinggryte, og den var kjempegod!!

2. april var også en dag spekket med opplevelser. Først på dagen var vi på vandring omkring Selsø Slot og Kirke, samt en tur i Nordskoven, om ettermiddagen kjørte vi med vognen (yey!!), deretter var mamma og jeg på trening og til aftensmat spiste vi på running sushi!!


Selsø kirke


Ung allé op mod det gamle slot


Ikke heelt besøksklart enda for sesongen...


Det blåste litt da :p


Turområdet rundt Selsø Slot var ikke mye å skryte av, - i hvertfall fant ikke vi noe brukbart. Så vi kjørte til Nordskoven og tok en tur der :)


Fikk også besøkt Julianehøj, - et av de gamle gravstedene tilknyttet Nordskoven og Jægerspris Slot. 


Jeg hadde heller ikke vært der før (heller ikke på Selsø), så det ble en opplevelse for alle


Man kan gå ind i graven hvis man vil ;)


Man kan også få et stempel, som bevis på at man har vært kulturell ;)


Ved Jættestuen (en annen grav man kan beskue indeni), fandt vi lidt læ for den stride vind, og nøt dagens frokost :)


Det er så mange fine trær i Nordskoven :)


Så fikk vi spendt for igjen :D Jubii. Tjek lige fargedetaljene til Team Bravo ;)  

Pappa tok masse bilder av oss inne mens vi kjørte pressisjonskjørsel, her får du noen av dem:


Det er vi faktisk ganske skarpe til ;)


<3


Når man ser bildeseriene i ett, kan man se hvor mye schwung han fáktisk har! Jeg er stolt!!


:)


Så gikk vi utenfor og prøvde å ta noen fancy bilder på terrengbanen


Så idyllisk


Full fart


:D


Fly Bravo! Fly!


Langer ut


Koselig


Så fikk vi alle sammen en ny opplevelse til kvelden. Bestemor hadde aldri hverken spist med pinner eller spist sushi, og det hadde pappa heller ikke. Og jeg tror aldri vi har vært på resturant før oss 4 i DK, for Bantos skal jo alltid med. Men Bantos fikk leke hund og var i bilen mens vi spiste oss tykke :D


Mette og trøtte folk tilbake i sommerhuset (eller påskehuset eventuelt..), klare til å se bilder fra dagen ;)

Langfredag 3. april stod den på crossfitness i stallen! Bryggerslottet holdt dugnad ;)
Bestemor samlet plast på skovfolden og rundt om den store fold (og skremte vettet av nabohestene :P)
Mamma plukka stein og kjørte med trailer ute på de "nye" foldene, sejt nok hele dagen!!
Pappa og jeg var en del av teamet som la trestammer og oppkutta trær opp i den store hengeren, som Gunilla kjørte ut. Jeg stod mye av tiden oppe i trailern og lempet trærene på plass så vi fikk plass til mest mulig per lass ;) Da merka jeg hvor godt jeg efterhånden er blevet, - jeg ble jo aldri sliten :p


Vi har hatt mye trær og plast i den lille skogen der vi lukker ut hestene, - det ble det ryddet i denne dagen


Smukke Sara og Anna


Bantos og Gunilla


Super jobb det der ;)


I det mindste var det god oppslutning, og til sist var det pølser og sodavand :)


God treningsdag :)


Etter maten bestemte vi oss for å ta en fellestur i skogen. Mamma fikk låne Bravo, og jeg fikk låne Hitman :)


De er en god match Hitman og Bravo. Og de er støpt av samme kaliber også ;) Å ri Hitman er som å ri en ung utgave av Bravo, tent som bare filan!


Fra venstre: Vibeke/Bamse, Anna/Dysse, Freja/Laban, Tatiana/Lucy, meg/Hitman, mamma/Bravo, Sara/Honey, Unni/Joey ;)


Klare til tur :D (Og i skogen møttes vi med Matilde/Titus, så vi var et stort følge :D )


Tjekk lige bagtroppen ;) De kunne vært fine i tospand de der ;D


Det var ikke lenge vi kunne bli i baktropp med Bravo, Hitman var sprek fra en annen verden, og jeg ble faktisk litt nervøs. Så opp foran med oss, så kunne jeg styre igjen ;) Neste gang tar vi martingal på (den var bare vekk)

 
Mamma og Bravo <3


Hele flokken :)


Sara spør hvem som er med på en galopp. Det var alle sammen, og Bravo fikk komme opp til Hitman, og så galopperte de i takt opp hele den lange grusvejen, uten å løpe om kapp, bare pent side om side. Det var fedt!!


:)


Tror hun var glad for turen, mi kjære mamma


Bravo var også tilfreds ;)


Det var lenge siden jeg hadde ridd andre enn Bravo, og Hitman hadde jeg ikke ridd på et år, men det var morro :D


Bravo og kjære Honey


Freshe gutter


Tre sett ører på noen gode, glade, spreke hester


Tatiana og Anna med hester


Team Bravo (og Hitman da ;) )


"Cara, har du sett Bantos?"
Cara: "Hmmmm??"


Cara: "Nåh! Der var han visst!"

Nåh, men det var jo en god dag :D Nok en god dag, vil jeg si ;)

Lørdag 4. april, - påskeaften, flyttet vi ut av påskehuset, og brukte ellers hele dagen på å vaske og polere bil og hestevogn. Så fikk vi en kjøretur igjen, -- eller faktisk så gjorde vi ikke helt det, men det kan du lese om neddi her, og siden hen lagde jeg kartoffelsuppe som vi spiste oppe i lejligheten, og så sov pappa, bestemor og Bantos i Gerlev, mens mamma og jeg gjorde kattene med selskap herhjemme


Er glad for den senga mi på det loftet, - det er VINDU, som kan åpnes, ut i verden!


Bantos og jeg gikk tur til stranda mens resten av flokken ryddet ut av huset


Det var dejlig sol :)


Det ekke nemt å ta selfies med dyr. Jeg ser alltid merkelig ut...


Påskehuset og bilene


Bilen kjørte jeg til Frederikssund for å vaske, og så polerte pappa den, det er han veldig god til, men arbejdsstillingen er jeg ikke fan av!


Jeg gjorde opprydning og vasket den innvendig, og det ble så pent over det hele :)


Da bilen var godkjent, gikk vi fluks igang med hestevognen, når vi først var i gang


Den trengte også til vask og polering


Pappa hadde egentlig ikke tenkt til å polere mere, sa han, men det endte han med allikevel. Bestemor hjalp også til, og mamma pusset alle hodelagene til Bravo så lenge


Kæft hvor ble den flott!


Noe stolt av den da serru!


Det ene ryglenet hadde et hull, og forrige ejer hadde satt gaffatape på. Det så sjusket ut. Pappa og jeg skrudde av setet, satte sort tape på, og på plass igjen, og etter en tur med salsåpe så det hele jo helt nytt ut. På avstand kan man ikke se at det er tapet heller ;)


Mine to flotte vogner ;)


:D <3 :D 


Flott skilt, gratis reklame ;)


Roar gav champagne da vi var kjøreklare ;) Han hadde fulgt med i den dagslange prossessen for å få det hele til å skinne om kapp med sola, så han tenkte vel at vi trengte til en tår ;) Det var sødt av ham :D


Det er også Roar som har tatt disse to bildene :p


"Et sted skal jo campingsesongen starte" - sitat Gunilla ;) Skål!

Vi kom ikke veldig langt med vognen, før jeg syntes jeg hørte en merkelig lyd. Det viste seg å være det høyre framhjul, som var LØST!! Går det ann??! Åpenbart. Nåh. Tur ble det ikke, men jeg skulle ha noen fine bilder, nå vognen var så staselig og det var flott vær. Så vi stoppet opp og tok noen flotte bilder, før vi vente mulen hjem og spendte fra igjen ;)


(Y)


Flotte omgivelser og flott vær å ta bilder i!!


Smukke gullhesten min!


AHHHHH, det er så fint!


"Nåh, Bravo, skal vi gå hjem med vogna di da?"




<3

Vi endte med å leke oss på utebanen med spanske steg (som han gjorde rigtig godt, synd filmen til bestemor ikke ville overføres til mine medier), og løpe rundt uten noe som holdt oss sammen :) 


Akkurat der hoppet han ikke, men sola skinner fint i pelsen hans, og resten av minnene fra den treningskvelden, er i film-versjon, og jeg gidder ikke laste opp til YT lige nu :P

Første påskedag, 5. april, var siste dagen for denne gang, famliien min var på besøk. Jeg hadde fått dem til å bli en ekstra dag, fordi koret skulle synge til påskegudstjenesten i Græse Kirke. Jeg tror aldri noen av oss har vært i kirka i påsken, men det var veldig koselig. Anders kom også :)


Deler av Shout Gospel Voices :D :D

Det var kun tredje gang jeg sang sammen med koret, men jeg faldt hurtig til, og lærer nye sanger fort. Faktisk kjente jeg kun to av de sangene vi sang i Græse i den dagen, de andre læste jeg under oppvarmingen samme morgen. En av de jeg hadde sunget før, var sangen nedenfor, som Anders så fint har filmet. De andre snuttene må man høre en annen gang, det tar ca 1 time å laste opp hver filmsnutt, så det blir med det jeg HAR lastet opp ;)


:D Best er det der vi synger accapella, ca. 4.27  ;) Og allerbest er vi live, det må jeg nok innrømme først som sist ;)

Shout er et fantastisk kor å synge med i, og Mads (korleder) er simpelthen fantastisk :D Man blir så glad av å både synge med og høre på, se bare hvor glade og smittede av ånden mine medhørere blev:


:D


Så fikk vi da en god start med masser av god energi, på en dag som egentlig er litt trist, avreisedag er aldri morro


Jeg var så glad efter all synginga, og for at familien min var der og hørte det, og fordi vi hadde hatt en god påske og fordi jeg endelig følte meg fit for fight!


Så kjørte den blå bilen med familien min hjem..

Heldigvis ville Anders holde meg med selskap resten av dagen, så jeg ikke gikk fra å være i selskap med tre andre mennesker døgnet rundt, til ingen sånn på 1-2-3. Vi kjørte hjem til gården og nøt solen, prøvde å gå en tur med Bravo, men han var sulten, så det lykkes ikke, - det ble heller en gressetur. Dessuten mista han skoen sin undervejs, så det kunne ikke være annerledes. Avslutningsvis sluttet vi af med sushi :D Sushi er aldri fejl, heller ikke 1. påskedag ;)


Sara skulle kjøre hjem, - det tog jeg lige billeder af ;)


Hehe


Digge-digge-digge-digge bites på Yaya i Frederikssund! De har den beste running sushi!!


Det må har vært fordi jeg var så glad, så dukket det opp en hjerteformet rejechips på båndet, jeg nænnet nesten ikke å spise den :p

 

Tusen takk for en kjempekoselig påske, mamma, pappa og bestemor! Takk for all hjelp med hjem og fremkomstmidler, og bare for generelt selskap og god mat :) Og nå ses vi jo snart igjen heldigvis :) Håper bare vi får selskap av Madeleine også :)

Kost og innflammation

Dette innlegget handler litt om opp og nedturer i forhold til å endre på livsstilen sin, som jeg jo har vært i gang med siden slutningen av siste år. 

Det startet i november 2014. Jeg var superstresset og kunne ikke rigtig trekke vejret, hadde massevis av jobb, tankemylder, var trøtt hele tiden, og hadde masse småskavanker. Jeg spiste sjeldent ordentlig mat, det gikk i proteinbarer/fullkostbarer, ferdigpannekaker som skulle varmes i microen, og, hvis jeg var i aftenvakt på hospitalet og det var pasientmat i overskudd; sykehuskost-smørbrød proppet med fett og karbohydrater. Det var IKKE en sund livsstil, og det var jeg godt klar over. Hadde jeg ikke vært så stresset, ville jeg sannsynligvis tabt meg voldsomt, men kroppen min var trist og hele tiden i beredskap på at verden ville gå under, og holdt godt fatt i fettet sitt for å overleve. 

Så kom jeg over en stand på en messe som tilbød å lage en vekt-analyse, og tenkte at det var en god start for noe motivasjon til å endre hele kalaset! Som forventet var ikke tallene pene, og damen som foretok analysen på meg, foreslog meg å starte med Herballife, hvilket jeg så faktisk gjorde. Jeg var jo vant til å spise barer til måltidene mine, nå het de bare Herballife i stedet for Nutrilet og Nupo, og shake er nemt. 

Jeg fikk ordnet meg blodprøver for å se om det var noe fysisk galt, om man så kan si, som kunne gi svar på hvorfor jeg hadde alle de symptomene jeg hadde. Blodprøvene mine var "superfine", ingenting å komme etter der, heller ikke på D-vitamin og B12. Okay. "Jamen, så er jeg vel "bare" stresset", sa jeg til legen, og ja, det var jeg nok, men det var ikke noe hun kunne gjøre med det, - jeg skulle bare ta tiden til hjelp. ......

Det endte med at jeg sykemeldte meg fra 15. desember og 3-4 måneder frem. Og det har jeg jo fortalt en del om, - det har vært opp og ned og ikke bare greit.

Jeg spiste Herballife 1-2 ganger om dagen, shake til morgen og evt en bar i løpet av dagen, og det gjorde jeg godt og vel halvanden måneds tid, og tabte meg også 800 gram, selv om det var over jul blandt annet. 
Over jul begynte jeg å trene, men så ble hesten syk og treningen gikk i stå, jeg ble dog bedre til å spise normalkost, - det gikk mye i potetsuppe, Herballife fadet litt ut, men jeg holdt fast i shake til morgenmat. Da hesten ble bedre begynte jeg å trene igjen, psykisk var jeg totalt nedbrutt, jeg var konstant trøtt, og var svær å trekke opp i gear, - og jeg hadde de samme sympomene som i november-desember. Da jeg ikke hadde mere Herbalife igjen, hoppet jeg over på Nuposhake, - mest fordi jeg hadde vennet meg til å spise shake, og Nupo og Nutrilet er billigere enn Herballife, og det har jeg kørt på lige siden. Inden påske hadde jeg faktisk tabt meg tre kg om jeg skal tro badevekta mi!! Jeg har eller prøvd å tape meg i flere år, og det hakke skjedd en dritt, fordi kroppen min har vært så stresset. 
Men her før påske begynte jeg å få en roligere, gladere tilværelse, Jeg så at den treningen jeg foretok, gjorde endringer på meg, - jeg ble sterkere og tabte meg synlig. Bravo var endelig helt rask igjen og vi kunne holde på som før, og så hadde jeg begynt å synge i kor, hvilket var helt fantastisk for meg! Det var kommet litt ro på, og jeg hadde vent meg til å ikke proppe dagen. Jeg hadde dog stadigvekk smerter i høyre skulder, mer eller mindre hele tiden, sløret syn, nedsat kognitiv funktion, osv, - men jeg var gladere fordi jeg kunne se at det skjedde noe positivt med kroppen min alligevel! Jeg begynte å ta massagekunder, og det fungerte fint.

Men så begynte jeg etter påske, å arbejde 8-timersvakter på sykehuset igjen. Ikke mange, men nok til å velte hele moletjausen en gang til! Jeg fikk ikke spist (og dette er innenfor de siste tre ukene), hadde ikke tid til å lage suppe eller trene, fikk mere vondt i skulderen osv. Det er nok heller ikke heldigt å kjøre som massør oveni, egentlig er jo vaktene på sykehuset nemme nok, men når man legger massage oveni, gerne samme dag (fyfy, Rasmussen, og du VET det!!), så blir det litt mye. For halvanden uke siden sa min venstre hånd stopp. Den gjør stadig vondt, så har jeg både en skulder og en hånd som er mye imot meg. Hej, kjære vegg, - jeg er drittlei av å støte inn i deg hver gang ting begynner å gå bra! Hold deg vekk fra min vej!
Samtidig tok tankene over, og jeg manglet litt respons fra flere jeg gjerne ville snakke med, så jeg ble dratt ned igjen, og kiloene kom tilbake, samma kunne det være alt sammen. NEDTUR. 

De siste ukene har vært skikkelig berg-og dalbane. Den ene dag er jeg HELT HELT nede, og neste dag, eller bare neste time, er jeg sprudlende, energisk og har tro på fremtiden, og så bankes jeg helt ned igen på grunn av kropp og tanker. 

For et par uker siden anbefalte Sabine meg å oppsøke en mann som kan noe om frekvenser. Det korte av det lange er at kroppen min viste gjenneom noen tester, at den best-arbejdende cellen i min kropp arbejder som hos en 70-årig, og den dårligste som en 95-årig. Dessuten er min blodforsynding kun på 17 %, hvilket viser at jeg har enorme mengder inflammation i kroppen. Innflammation kan være så meget, både stress og muskelsmerter er inflammation, og kroppen skulle jo helst klare å komme av med inflammationen selv, men når man blir ved med å ignorere kroppens behov for søvn, hvile, mat, glede osv, - så gidder den til sist ikke å hjelpe oss heller. Og så oppstår infammationsprocessene, og de blir egentlig bare værre og værre hvis man ikke gjør noe. Jeg trodde jo at jeg hadde satt igang noen gode tiltak for kroppen min, ved å være sykemeldt, trene, spise og ha ro på. Og det er sikkert også rigtig. Men jeg er bare slett ikke klar enda til å få nye ting på bordet, for jeg er ikke ferdig med det gamle jeg har å stri med. 
Mannen med frekvens-terapien gav meg endelig svar på alle de skide symptomer jeg har hatt i lang tid; fra sløret syn, minimal tankevirksomhet og enorm træthed, vejrtrækningsproblemer; både den overfladiske respiration, den raspende resp. jeg har om morgnen, samt de problemer jeg har når jeg løper, problemer med massiv træl under fødderne, og min hyppige tissetrang. Blandt annet.
Jeg fikk noen dråper med hjem, som jeg tar hver dag nå i 5 uker, og samtidig går jeg med en beholder på meg med dråper. Denne naturmedicinen skulle gjerne få min forsyning opp på 27 % og gjøre meg noen år yngre ;) Og på sikt skulle det gjerne ende med at jeg får det mye bedre ;) 

I mandags ble jeg introdusert til et nytt kost-univers. Det er norsk, det er 100 % økologi, og jeg ble dratt mot det, uten at jeg egentlig magtet det, selv om jeg på sært vis visste at jeg skulle ha noe med det å gjøre :p I går var jeg til helseaften og fikk kjøpt produktene.
Jeg tror på at man kan spise seg frisk. Men man skal være veldig obs på hva det er man spiser og hva man har bruk for. Jeg har prøvd å være obs. Men Eqology åpnet øynene mine for at dette her er veldig bra; shaken har dobbelt så stort proteinindhold, og 10 ganger så lidt kulhydrat, i forholdt til det Herballife har. Nupo og Nutrilet kan ikke måle seg,, især med tanke på at de er "rene" slankeprodunkter, og man skal optimalt spise så og så mange måltider hver dag for å tape seg og få effekten, mens Eqology ses på som et supplement og livsstil. Jeg er jo kommet dit hen efter 4 måneder på shake, at jeg ikke kan se for meg en hverdag uten den. Jeg var også glad for den morgenmaten jeg kjørte en lang overgang; avokado, tun og hytteost, men jeg er glad for å starte dagen med et komplett måltid i form av en shake (som jeg tilsetter frosne bær eller banan el.l og er superglad for det). Shaken skulle jeg bare ha, sånn var det. 
Så har de også en utrensningsdrikke som jeg ble meget betaget av, især nå etter at frekvensmannen sa at det var min leverbane som var helt gal på den. Jamen så skal vi da til med noe utrensning. Igang med det!
Og det siste produktet jeg kjøpte var omega3-fiskeolie som smakte sitron; omega 3 neutraliserer den mere skadelige omega 6, som i store mengder kan gi innflammation. Det var jeg ikke klar over, og i dansk kost er det veldig mye omega6-fettsyrer. Inkludert i kjøpet av fiskeoljen, var en test, hvor man kunne sende sitt blod til Norge og få det analysert for hvorvidt man er i balanse med Omega 3 og omega 6. Den tok jeg i går, og jeg er spent. For jeg har sporadisk her de siste månedene spist omega 3, men jeg har jo vondt, vondt, vondt og kjemper stadig mine kamper med det hele, - så åbenbart er det jeg har gjort hittil, ikke godt nok.

En av de som var med til helseaften i går, kunne fortelle at hun hadde leddgigt, som hadde blitt bedre av å spise produktene. Mannen hennes hadde psoreasis, som hadde trukket seg meget tilbake etter at han begynte å spise produktene. Folk taber seg, og bygger opp musklene sine, kun ved å erstatte et måltid med Eqology, uten å trene. Jeg trener mye, og jeg har vært lei meg over at det ikke har skjedd mere med kroppen min på disse fire månedene jeg har fokusert på den. Men jeg forstår det jo nå, med den lille forsyningen av blod, og kanskje stadigvekk litt for ringe kost til at det kan klare å hamle opp med det hele. Jeg tror virkelig på Eqology, - dels fordi jeg har bruk for noe å tro på, tro på at jeg kan hives ut av den tilstanden jeg har nå, så jeg kan forstette som massør, for det er det jeg vil!, og dels fordi produktene virkelig tiltaler meg med sitt høye proteinniveau, lave karbohydrat-niveau, renheten og kvaliteten. Og menneskene som introduserte meg til det var så ekte, OG jeg føler at jeg har kjent dem i mange år. Så jeg tror bare dette er vejen frem. Jeg tror på at naturmedisinen til frekvens-mannen og kost fra Eqology, selvfølgelig kombineret med fortsatt trening og fortsatt tilbakeholdenhet med jobb (jeg måtte si nej til alle kunder denne uka pga hånden, og plutselig hadde jeg litt overskudd til å komme meg hen til fitnessworld, lage mat og trene Bravo, - og det er jo de tingene som gjør meg glad og som skal prioriteres), nok skal få meg på benene igjen. Det er selvfølgelig noe psykisk som skal bedres en del også, men jeg føler at grunnlaget er bedre nå enn i desember. Nå har jeg lært litt, og jeg har blitt motvert til å tro at det går an å få endret tingene. Man skal bare være tålmodig (og det er der jeg ikke er så god, jeg vil gjene se resultater). 

Jeg kom også på en vekt-analyse i forbindelse med de der produkter. Det var ikke den samme analyse-vekten som i november, men tallene har blitt penere, og jeg tror på at det er fakta. Analyse-vekt er vel analyse-vekt uansett hva. Så NOE rigtig har jeg gjort. Se bare her:

(Tallene er for henholdsvis 21. november-14, og 26.april-15)

Vekt:   75,5 kg             - 75,3 kg
Fettprosent:   35,4 %   - 32,1 % (det er bra!)
Fettmasse:   26,7 kg    - har ikke noe nytt tall på den!
Muskelmasse:   46,3 kg - 48,6 kg
TBW (vann) %:  46,1 %  - 50,8 % (det er akkurat på grensa fra skidt til godt, og viser at jeg har større muskelmasse, for større muskler holder på mere vann ;) )
Benmasse:   2,5 kg        - 2,6 kg (jaja, treningen har også hatt effekt på å styrke knoglene ;) )
BMR: 6322 kJ /1511 kcal      - 6548 kJ/ 4565 kcal (er faktisk ikke helt sikker på betydningen av dette)

Metabolsk alder: 41  - 37 (jeg har blitt 4 år yngre, ekke værst det!)
BMI: 24,4    - 24,3
Mavefedt/organfedt:   4 - 3  (altså det er jo bedre, jo lavere, jo bedre :D )

Så alt i alt har jeg jo gjort noe godt på 5 måneder, men det kan bli enda bedre! Det er motiverende det her!
Målet er å komme ned på 72 kg, selv om min ideealvekt er 68 kg. Nå har jeg ligget på 75 kg de siste 10 åra tror jeg (bortsett fra her i mars hvor jeg var på 73,5 ;)), og jeg tror simpelthen ikke på at det er mulig for meg å ramme 70 kg, og slett ikke 68. Men bare jeg kommer ned på en stabil vekt på 72 kg, og det meste er muskelmasse, så er jeg godt tilfreds :) Og magefedtet vil jeg ha ned på 1, hvis det er mulig. Og ellers vil jeg bare gjerne være smertefri og være kognitivt aktiv som en normal 27-årig (nå er jeg jo ikke helt 27 enda, men kanskje dette skulle være et mål til min 27-årsdag faktisk!).

Jamen så har jeg jo et mål. Igjen. Og jeg vet at det ikke bare er oppturer, man skal ned og dykke noen ganger før det blir godt. Men jeg skal få det bedre. Sånn er det bare!

Nå skal jeg lage suppe, adios!!

28 dager mars

Vi fortsetter blogg-oppsamlingen. Nå er vi kommet så langt som til mars, og det er jo faktisk nesten nåtid, så det er slett ikke ringe!! I mars brukte jeg mye tid på å blogge, og resten av høydepunktene får du her:


2. mars startet jeg opp i massagejobb igjen sånn rigtig. Hadde to kunder, en for første gang, og en jeg hadde i desember. Siden hen har jeg hatt relativt mange klienter på briksen, og det er dejlig å være litt i bruk igjen, og få tilbakemeldinger om at man gjør en forskjell :)


Vibeke og hennes seje hest Snuske, som har stått i boks i så lang tid at jeg ikke har styr på det efterhånden. Respekt til Vibeke for å kjempe for henne :)


Hvis det skulle være noen tvil, kan jeg godt bekrefte at vi er glad i hestene våre på Bryggerslottet! ;)


Shanto og Cara er på skrump (slankekur), da de rett og slett er for tykke, og her er Cara på jagt etter mat, Stakkels lille puss :p


"Gemmer hun mon noget godt bag billedet af Bravo?"

Bravo gikk på bånd den dagen, og jeg var ute og svømme. Altså i svømmehall. Det får være grenser for galskapen!

3. mars var også en god dag, jeg hadde ingen planer, men dagen ble full av opplevelser allikevel, og jeg var ønsket og nødvendig, - det er altså bare de fedeste dager!


Startet ut med å kjøre Sara til skadestuen, etter at hun hadde styrtet på sin moped om mandagen og fikk det skidt i skole (hun ringede til meg kl 10, midt i min skønhedssøvn :P), og så hjalp jeg henne da Honey fikk dyrlege lige efter. Dette bildet er tatt FØR Honey ble dopet! Søte ponypru! Da hun ble dopet stod hun og lænede sig op ad mig, hun kunne nesten ikke stå selv :P

Mens vi spiste frokost, Sara og jeg, ringede Karina og ville høre om jeg kunne vise hende hvordan man tømmekjørte. Så da jeg hadde kjørt Sara hjem, gik vi igang med Montana. Karina gikk litt med henne, og så gikk/løp jeg med henne resten av tiden. Montana hadde ryggproblemer, så det kunne gavne henne å tømmekjøre. Desværre viste det seg at ryggproblemene var værre enn antaget, og Karina tok den hårde afgjørelsen om å avlive sin beste venn 23/4 :(


Montana var god til å gå i liner. Men hun hadde ondt. Nå er hun smertefri. RIP Tana <3

Da jeg litt senere stod og klargjorde Bravo for en ridetur i skogen, kom Katja glad inn og kunne fortelle at hun hadde fått fatt i en sele til Mobility, og fordi hun kunne si at hun kjenner meg, fikk hun den litt billigere enn Peter gjerne ville selge den for! Ekke dumt å kjenne meg serru! :P Jeg fikk overbevist Katja om at en skogstur var liige det hun og gangeren hadde bruk for, og så fikk vi ellers en dejlig tur i skogen alle fire :D 
På vej hjem snakket Katja om at hun egentlig hadde litt bruk for massage, - og en time senere var kvinden sgu massert og havde fået oppgaver for ;) Sånn er det når man har en massør i stallen vettu ;)

Så dagen gikk i ett kan du nok se!
Og da Katja hadde kjørt hjem var jeg litt sliten egenltig, og orket ikke å rydde opp briks osv..


Det syntes Cara var fint. Især da Gunilla harvet ridehuset i mørket, - det syntes Cara var veeeldig mærkelig, men i det mindste hadde hun en fin utkikkplass!

4. mars gikk Bravo på bånd, jeg hentet en nakkestøtte jeg hadde glemt hos en kunde, og fikk ved samme lejlighet kjøpt nye kjøregamasjer til ham (og de er så flotte. bare vent til du ser bilde av ham med dem på og vognen etter :D ) . Noe annet jeg hadde glemt var en treniningsbukse, så innen jeg dro til Hillerød for å massere Anders, løp jeg på mølle i FitnessWorld ikledd olabukse og treningstopp. Det var så flott atte! Folk stirra, men de løp ikke like lenge og fort som meg, så da tenker jeg at det går opp i opp jeg ;)
Avslutningsvuis på dagen, var Anders og jeg på Running sushi i Hillerød. Gad vide hvor mange ganger vi har vært ute og spise sushi efterhånden egentlig? :p

5. mars var det flott solskinn, og innen Sara og jeg skulle forkæles om kvelden, fikk Bravo en tur i longe på stranden (læs utebanen...). Det syntes han var morsomt, især siden jeg fikk klissvåte sko, OG faldt så lang jeg var en enkelt gang fordi banen var ujevn og støvlene mine sugde seg fast i underlaget, - Bravo fortsatte bare å galoppere rundt meg, - supert :P


Tam-tam-taa ;D


Han er god til å søke seg ned og frem selv om han ikke går med innspenning synes jeg ;)


Fine hesten min <3


Innen dagen bød på København, var jeg tilstede da Mobility fikk prøve sin nye sele


Og så gikk vi en tur med ham :) Og han går saft suse meg FORT! Og han var vedlig dyktig :)

Sen eftermiddag kjørte Sara og jeg til København. Vi skulle jo på det der spa jeg fikk bestilt den dagen jeg ville rejse langt, langt vekk (og endte i Nordskoven...). Men innen vi skulle til Kosmetologskolen i KBH, ville vi ha litt sushi. Hehe. Jeg elsker sushi, så to dager i trekk gjør absolutt ingenting ;)


Letz sushi var et dyrt sted, men jeg ble nødt til å ta bilde av skiltet utenfor, - som borger fra landet har man da aldri sett en sushidog før! Har du??


Vi endte med å spise sushi i Torvehallerne. Der var det også gang i den, med et filmhold som filmet både utenfor og indenfor. Og mens vi spiste, kom det to politifolk forbi med MASKINGEVÆR på skulderen! Skal si KBH har blitt parat for å slå tilbake mot terror etter 14/2! Jeg kunne ikke la være med å stirre (jeg er jo stadigvekk en borger fra landet, politiet er knapt synlig i Jægerspris) og pekte på dem så Sara kunne se, og da grinede de, politiet, og pegede tilbage og grinede mere. Sara ble helt flov over meg, og politiet blinket og vinket til meg :p HAHAHA. Jeg må ha liknet en der var faldt ned fra månen :p Bønder i by'n :P 


Vi fikk noe meget lækkert servert sushi :)


Åh, får helt lyst til sushi igjen! Enda jeg har spsit det to ganger den siste uka :P

Etter en tur i Torvehallerne og vi hadde kikket på masse lekker mat (det er lissom det som ER i Torvehallerne), og vi hadde vært i Tiger-butikken på andre siden av gata for å slå ihjel tid, var det omsider tid for spa og forkælelse. Dette var hva jeg hadde bestilt:


2 timer gikk altfor hurtig


Det var sgu skønt :) Og hun massøren som masserte meg, beunderet mine lårmuskler, og undert seg over hva jeg trente siden de var så flotte :P Haha. Løp med hesten din i oppoverbakker i skogen, år ut og år inn, så får du de musklene ;P

6. mars bød på tømmekjøring for både Bravo og Montana, og så var jeg på middag hos Mie og moren hennes. Det var en veldig, veldig hyggelig aften :D :D

7. mars vasket jeg den gamle hestevognen min så Katja kan bruke den til Mobility. 


Cara har blitt så glad for hestevogner og vil gjerne med når de skal brukes ;)


Den ble jo helt lekker igjen :D


Til kvelden red jeg dressur med Bravo, og han gikk såååå godt! Til tøylen på begge hender i nedsittende trav! Det var en stor opplevelse!! Gjenopptrening vellykket! :D Godt jobba, Jeanette og Bravo!!


8. mars har jeg allerede blogga om, under innlegget omkring hestevognhjuls-eksplosjoner. Men du kan hygge deg med et bilde av mine kjøreglade katter:


De er skøre de to der :p


Anna syntes visst hun skulle trøste Bravo litt da han kom fra fold og vi hadde hentet vogna hans ute på herrens mark. Bravo er meget glad for Anna <3 Det er jeg også ;)

Om fredagen da jeg hadde tømmekjørt Tana og Bravo, hadde Tana fått låne fleeceteppet til Bravo, og så rullet hun seg i det, og flærret det opp. Søndag aften, med Anna som selskap, reparerte jeg teppet. 


Jeg er ingen verdensmester til å sy, så jeg brukte tre timer på jobben!!! Men det ble da brukandes :p

9. mars var det nok en gang dejlig vær, og jeg pyntet sauen min og satte den som vakt utenfor døra inn til ridehuset :)


Så er det forår! (desværre har vi hatt nattefrost siden hen, så planten er sendt til de evige blomstermarker, og Sauen har fått ny blomst, og inntil videre holder den bare til ved siden av trappa mi ;) )


Jeg fikk god energi av sola, og brukte den til å rydde i skapet mitt og Bravos putekasse mens jeg ventet på Anna. Dumt jeg ikke tok noe før-bilde, for det ble mye penere enn det var ;) Tro det eller ej! Og her i påsken har mamma pussa alle hodelagene mine, så nå er de skikkelig fine!


Så kom Anna, og vi la i vej til skogen på en god skrittetur, for nå var det Dysses tur til å gjenopptrenes


Bravo var heldig og fikk tre bakker i galopp, - vi sendte bare Anna og Dysse i skritt i forvejen, og så kom vi brakende etter ;) Smart løsning :)

10. mars hadde jeg en god treningsdag. Startet ut med 7,10 km gå- og løpetur med Bravo på 48 min (pluss den siste km som ikke ble tracket, fordi Bravo var mere opptatt av gress enn å gå, og det fikk ikke ødelegge gjennomsnittshastigheten vår :p) Gjennomsitshastighet 8,76 km/t, og det er okay når det er inkludert ca 2 km gåing ;) Tophastighet 19 km/t enda jeg følte meg flat og som om noen hadde fyldt skoa mine med bly. Bravo måtte enda trave flere av sine sedvanlige galoppruter, for jeg kunne ikke peppe opp hastigheten. Men skal hilse og si jeg ble øm i ballerne etter den turen der!


Ikke engang når jeg noen ganger tråkker han på "hælene" blir han sur på meg. Han er verdens beste løpemakker :D

Om kvelden var jeg i svømmehallen og svømte ca 40 baner på 40 min, inkl pause. Jeg falt også i snakk med en dame som viste meg hvordan man crawler, og så prøvde jeg det også. Morro! Især siden jeg fikk det til, og det har jeg aldri klart før :D Derutover sjekket jeg hvor fort jeg svømmer bryst, og jeg klarte 25 meter på 30 sek! Flere ganger! Det er jo villdt! Jeg har jo ellers plejd å føle meg som en synkende hval! Crawlet også på ryggen og det gikk også fort :D  Det er fedt!

11. mars var også en dejlig dag. 


Min lille fotfølger Cara <3


Alle elsker sol :D


ÅH, SÅ HERLIG!!


Mottok invitasjon til bryllup :D

Så gikk turen til Hillerød og min faste massagekunde, og etter at jobben var gjort, spiste vi lunsj ved andedammen ved Hillerød Hospital


"Kom, kom, så blir du publisert på blogg.no!" (fuglen bak der syntes ikke DÉT var så attraktivt, for han hadde flirta med alle endene, - hva ville mon konen derhjemme si hvis hun fikk se ham her ved denne dammen?! - for han var tydeligvis ikke fra stedet, han så heeelt annerledes ut enn alle de andre, - men jeg fikk ham med jeg! :p)


Jeg er jo så hurtig på kameraknappen, - så jeg kan også nå å knipse forårsblomster i vejrabatten mens det skifter fra rødt til grønt lys, - og stadig være oppmærksom på trafikken rundt meg, - det er ikke noe problem, bare spør Anders :P

Jeg hadde overbevist Anders om at det var en god idé at han meldte seg inn i FitnessWorld, og hans første opplevelse der, var denne onsdagen. Vi gikk/løp på mølle (jeg hadde ellers besluttet meg for å IKKE løpe den dagen, men altså, det kunne jeg allikevel ikke motstå :p) Og så hadde jeg meldt meg til kettlecross intro 25 min, og fikk med Anders på det også, selv om han akkuratt hadde fått massage. Jeg kan hilse og si at det var hårdt! Og jeg var jo stadig øm i rumpa fra løpeturen dagen før, så gjett om jeg var øm de neste dagene da! Men morro var det, og jeg kommer tilbake igjen, - det skal bare passe inn i kalenderen. Synes bare det er litt heavy med 55 min, og det er kun annenhver uke Hillerød tilbyr intro-typen på 25 min, og ellers er det kun én dag i uka Frederikssund og Hillerød tilbyr den treningsformen og da er det 55 min. Så jeg har funnet noe annen hård trening i mellomtiden, og den skal jeg nok komme tilbake til. 

Etter treninga feiret vi med Sushi i Hillerød. Den var kanon god den dagen!


Vi satt også lige ved begynnelsen av båndet, vakke dumt det! Åhh, jeg vil ha sushi!! :P


Det var en flott himmel over Slottet i Hillerød (som man ikke kan se på bildet, men det ligger der altså) da vi var ferdige med å meske oss i sushi :D


I begynnelsen av min sykemeldingsperiode, fikk jeg denne seddelen av sekretæren ved Kiropraktor3400. Og den har ligget i min telefon fra 6. januar. Den minner meg om at det er okay å si nej, og holde fast i det. Det behøver ikke å ha noen annen grunn enn at man ikke føler for å si ja. Ja er lett, nej er vanskelig. Hvis jeg har svært ved å si nej, eller holde fast i det, som ved generalforsamlingen i SOK og bestyrelsen gjerne ville ha Lone og meg til å bli, i det mindste som supletanter, stod telefonen med nej-seddelen oppslått på bordet foran meg, og så var det mye lettere å stå fast. Og alle snakket om seddelen ved møtets slutt,og Lone og jeg slapp ut av bestyrelsen ;p 


11/4 lagde jeg en seddel til Anders også. Jeg lagde visst en til Lone (ikke Sabines Lone) 6/1 også, For vi er en del mennesker som bare sier ja for å please alle andre, og så glemmer vi oss selv totalt. Og det gavner på sikt INGEN. Så her er det bare med å si nej. Og ha det okay med det :)

12. mars trodde jeg det var fredag den trettende hele dagen. Både i mitt eget univers, og på FB. Ønska folk god helg og sånn. Nej og nej. Haha.
I øvrig var jeg til psykolog. Vi snakket om det å si nej. Og det har jeg visst snakket litt om da jeg blogget 12/4. 


Men spesielt viktig å merke seg er den nederste serien med bobler.

Når noen spør deg om du kan gjøre noe for dem, har de et behov som skal dekkes. Men du har også behov, og hvis du ikke føler for å påta deg den pågjeldende oppgaven, så kan du si at du forstår at vedkommede har bruk for en hånd (det mildner folk at man er ikke bare avvisende, men at man viser at man har hørt dem), og at du gjerne ville hjelpe, men at du ikke har overskudd til det. For eksempel. Enhver burde respektere det. Hvis vedkommede blir sur og tvært av det svaret, skal man tenke at det IKKE er personlig, personen som spurte deg, skal bare ut og spørre enda en om hjelp, problemet ble ikke løst nå og det var irriterende - men det er jo ikke DITT problem. I stedet får du kanskje litt pluss på din overskuddskonto, og kan hjelpe en annen gang du blir spurt! Det er viktig å huske at andres problemer ikke er ens egne, og selv om det er oppgaver man sier ja til som gir lønn, - er det ikke sikkert det er god nok betaling for å si ja gang på gang. Ikke hvis det sliter deg ut. Så er jo penger lige meget... . Noen ganger må man selvfølgelig ta noen oppgaver som er neder'n fordi det forventes av en eller man rent faktisk skylder, men man skal ikke hver aften ligge og tenke på at det har vært en kjip dag fordi man ikke klarte å si nej, men enda en gang jobbet overtid, sa ja til å flytte for en venn eller pusse alt utstyret i stallen. (Ja, jeg snakker til dere alle sammen, kjære faste lesere: mamma, Anders og Anna!)
Man skal passe på at det man sier ja til, for det meste, er noe som gir mening for en :)
Vej opp konsekvensen av å si nej i sammenlinkning med konsekvensen av ja. Det ER vanskelig, og det er vanskelig å se at man har "RETT" til å si nej og bare passe på seg selv. Jeg kjemper også med det. Men det er alltid en start å være oppmerksom på det ;)


Afensmaten ble inntatt ved folden, desværre gikk jeg glipp av sola, og det var kaldt i skyggen, men jeg fikk spist ute og det var vel det viktigste!

Bravo fikk seg en gang tømmekjøring og longering, og på kvvelden ville Gert hjelpe meg med å skifte slange på vognen. Det har jeg visst også skrevet om, - det lød et kæmpe smell og så var slange nr 3 eksplodert! Konge!
Anders var også her, og etter opplevelsen i stallen hjalp han meg med oppvasken. Jeg var visst igang med å vaske huset da Gert kom og ville hjelpe, og Anders var allikevel i Jægerspris med en bil. Så da fikk jeg litt hjelp, - dejlig :D 

13. mars, VAR det fredag d. 13. Jeg startet ut med tidens morgenmat; 


Nuposhake, - ser det ikke bare lekkert ut? :D Luftig da ;)

Bravo og jeg gikk en 8 km lang tur på 1 t og 20 min. Mistenker at Bravo fikk litt gress undervejs. Vi gikk opp og ned bakker på vår restitueringstur. Jeg var nelig stadigvekk så øm at jeg ikke kunne sette meg på huk :P


Bravo på berg- og dalbane-ruten :)


Den er faktisk ganske bratt den bakken der..

Om kvelden var Anders og jeg ute og skralde i Jægerspris, Fredeikssund og Hillerød


Jeg blir alltid så glad når jeg finner en lekker kake i contatienren. Og ja, jeg vet det lyder ulekkert ut, men jeg tar der som er klemt inn mellom alt annet bakverk, som ligger i en pose, - så det er ikke så slemt :P


Jeg har også fått Anders til å begynne med det, så! :p

14. mars tømmekjørte jeg Bravo og var i FitnessWorld med Anders. Crossfitmaskin og styrketrening.


Når man ikke har en fancy shaker til sin shake, er det greit å bruke et helt almindelig syltetøysglass. Og dem har jeg mange av :p


Bravo og Nalle syntes godt jeg kunne gi en gulerot. Og når de var sååå søte, fikk de selvfølgelig det ;D


Jeg er glad for at kattene mine har hverandre, - det har de virkelig mye glede i :)

15. mars hadde jeg to massagekunder og red barbak på Bravo til kvelden. I grime og trekktov; sjenkelvikninger og spanske steg med og uten meg på ryggen, - god trening :)


Cara var selvfølgelig også med :)


:)


Se, så fint et spansk steg :D

16. mars hadde jeg en veldig god og aktiv dag. Var på besøk hos Sabine noen timer (:D), hadde besøk av revisoren min og fant ut at får igjen fra Skat (*lettet*), løp tur med Bravo med laaaangt mere energi enn uka før; 5,37 km på 28,34 min (kun ned i skritt tre ganger for å gå forbi andre mennesker, ellers løp vi hele vejen og opp og ned bakker, og vi ramte 5 km på 26 min, - det er godt løpt!) og fikk en gjennomsnitshastighet på 11.28 km/t (:D), pluss oppvarming og avskriftning til og fra skogen (som ikke er med på trackinga), snakket med Anna og hadde en kunde om kvelden ;)
Jeg var simpelthen så glad :D 


Jeg tror jeg har prøvd å ta bilde av alle mine fine blomster, de fleste hjemkommet etter skralding, men se, mine fine roser stod også stadig, på tredje uka!

17. mars ble Bravo longert innen jeg dro til Helsingør og var statist i "Livet, døden og det der er værre", som på et tidspunkt kommer i biografen. Jeg skulle medvirke i en boklanceringsscene, og skulle ha elegant tøy på til det. Haha. Jeg har jo lissom ikke mengder av elegant tøy, og det var like før jeg gav meg avsted i stevnejakka mi :P


Sara syntes det var klædelig, men tanken om at det var stevnejakka mi, gjorde at den ble hjemme. Men jeg skulle måske kjøpe meg en sånn rigtig blazer, er det ikke det det heter? (Det sier Anders nemlig..)

Jeg kom avsted i skinnjakka mi, og jeg står litt i bakrunnen, hvis du vil prøve å kikke etter meg når filmen kommer i biffen ;)
Vi venta i evigheter på at opptagelsene skulle gå igang, og i den tiden stod jeg opp (1,5 t), og under opptagelsene skulle vi også stå, så jeg hadde så vondt i stengerne da jeg skulle hjem at jeg smed skoene og kjørte i strømpelesten, og endte med å kjøre halve Nordsjælland rundt fordi jeg var for sliten til å huske hvor jeg kom fra. :p

18. mars var jeg igjen avsted som statist i Helsingør, til samme film, bare med en annen lokalisation, men med like mye, om ikke mere, venting, denne gangen skulle jeg delta i en bar-scene, og jeg hadde min sorte kjole på, og innen alt det, hadde jeg en kunde i Vedbæk, og innen det igjen, red jeg min kjære hest på utebanen. Da jeg skulle hente ham på folden, lå han rett ut og solbadet. Jeg blir ikke så redd lenger når jeg ser han ligger sånn, han har alltid skremt alle med å ligge sånn og se ganske død ut, men han er alltid i live (heldigvis). Og så tenker jeg som så at hvis det endelig er en dag at han ikke er levende når jeg finner ham sånn på folden, så har han sovnet inn et mye bedre og hyggeligere sted enn i hjørnet ved flaggstanga på parkeringsplassen, hvor så mange andre hester har tatt farvel med verden efterhånden!

Men jeg tjekket allikevel at han var i live inden jeg begynte å ta bilder av ham denne onsdagen. Noe annet ville være litt makabert..


Ropte på ham, og han beveget ørene, så var det ikke noe problem ;)


Rett ut vettu! Ikke rart folk blir litt bekymra for ham!


Livsnyter! Med tenna på tørk :P


"Ser du ikke at jeg sover, jeg har ikke tid til å mosjonere nå..."

Selv om jeg vekket ham midt i frokostluren, gikk han veldig fint på mitt hjemmelagede hodelag, som ikke bestod av annet enn en hack med tøyler, intet pannebånd, neserem eller kæberem.. Men det gikk strålende det ;)


Nattmat på vej hjem fra Helsingør ved mitnatstid. Og snakk om burger da!!

19. mars fikk Bravo sko (og allerede her i søndags mista han den ene, - ikke fornøjd, håper de kommer i morgen og setter den på igjen..), og min dag fikk et par overraskende avslutninger etter en lang hyggedag i solen. 


"Kommer ikke snart smeden?"


Jeg hjalp Vibeke med å få Snuske på fold for første gang i flere måneder. Montana, Brenda (især) og Mobility, syntes det var veldig hyggelig at Snuske kom ut til dem. Brenda syntes Snuske var megasøt, og ble ved med å innhalere henne :p hehe


Prøvde å ta noen fine bilder med Cara, men det er jo ikke så lett :p


Dagens beste bud på det..


Bravo fikk stå et par timer uten dekken i det dejlige været, og ellers holdt han faktisk en sjelden FRIDAG!

Så var det også på tide at jeg gjorde noe fornuftig. Og her tar jeg meg den frihet å kopiere historien fra FB, fordi det er spil af tid at skrive den en gang til:

Nej, hvor er det pinligt! Jeg kørte simpelthen ud til forkert massagekunde her til eftermiddag! Det har godt nok ikke sket før!! 
Lige fra jeg fik smsen fra den egentlige kunden, var jeg sikker på at det var en helt anden kunde, og skrev det op i min kalender. De var også meget overrasket dem jeg kom ud til, men de troede DE havde glemt det, og havde alligevel lige tænkt på at kontakte mig, og det passede vidst perfekt at jeg kom. Først da jeg skulle til at sætte telefonen i flightmode og sætte på musikken, ser jeg at den kunde jeg SKULLE vært hos, havde skrevet og spurgt hvor jeg var! Guuud! 
Heldigvis har jeg nogle meget fleksible kunder som tog fejltagelsen med et smil, den egentlige kunde blev flyttet til en anden dag, og dem jeg kom ud til, blev meget glade for at jeg poppet frem fra det blå netop i dag Humørikonet tongue 
Men tror sgu jeg skylder en kvajemassage til den oprindelige kunde! 
Godt jeg stadig er sygemeldt fra hospitalet tænker jeg!!

Massage der du er - når du mindst venter det!!
Guuuriland... Men det løste seg jo, og ingen skade sket, alle ble glade til slutt og jeg tjente jo mere, så hva er problemet? :p

Det var så den ene overraskende avslutningen. Den andre var neste oppdatering på FB:

Så er man blevet udfordret på stemme, mavemuskler, koncentration, hukommelse, tilstedeværelse og løssluppenhed her til aften, næsten alt sammen momenter i mit liv der halter rigtig meget lige for tiden (se tidligere status.. kremt), men det var simpelthen fedt (og en lille smule skræmmende) at være til gospel-kor-øvning her til aften! Det var Katja der tidligere i dag snakkede om at hun skulle til kor, og så blev det til at jeg også kom med, og det er jeg glad for! Tak for introduktionen til Shout, søde Katja, jeg kommer med igen næste uge Humørikonet wink

Og det gjorde jeg, og i søndags var jeg med til konsert! Det er virkelig fedt å synge i gospelkor! Og de er så imøtekommende, vennlige og storsmilende, sangene er vakre og man blir simpelthen så glad! Jeg elsker å synge, men gjør det sjeldent for andre enn hestene, så det er litt grenseoverskridende, men nøj, hvor er jeg glad for at jeg tør!!

http://www.shoutgospel.dk/

20. mars hadde jeg koselig besøk av Sabine. Hun var med ut og ri, og det var ellers nesten på datoen et helt år siden hun sist red (21/4-14 på Camelot sier mine notater, - hans siste tur i Færgelunden innen han ble solgt til Jylland), så det klarte hun veldig bra! Brenda tok henne under sine vinger og gav henne en god opplevelse, - det er jeg meget glad for :) Brenda hadde ellers vært syk og i ro halvanden ukes tid, så hun skulle ikke gjøre så voldsomt mye, men en god skrittetur kunne hun sagtens bruke. 


Bravo var gentleman og lot Brenda føre an


De glade og farverige piger i skoven :)


Jeg oppdaget først på denne turen de stammene flere av de andre i stallen har snakket om, - Bravo fikk gleden av å hoppe dem alle tre sammen med Hitman i uka etter, og det syntes han var smaddersjovt!! :D


Jeg kan godt lide ørene til hestene. De er både fokuserte på hverandre og på sine respektive ryttere, jeg synes det er veldig sødt <3


"Hun er min!", hilsen Brenda. Hvis jeg prøvde å ri Bravo inntil dem, for å klappe Brenda på halsen, la hun ørene tilbake og truet meg så jeg hurtig trakk hendene tilbake igjen, - ingen tvil om at hun passet på sin rytter. Kanskje hun merket at Sabine hadde litt bruk for det?

Vi fikk i hvert fall en veldig god tur alle fire :) 

Så over til noe heelt annet: Jeg følger Sverre Bjørstad Graffs "Absurdgalleriet" på FB, og der kommer det altså opp hyldende morsomme tegninger, så skal du smilie litt når du er på FB, besøk siden hans. Her er ett av mange uttrykk tatt på kornet ;)


Haha

21. mars startet jeg dagen med å være til H.I.T - High Intensive Training, - og jeg skal love deg for at det er det det er! Er du vimmer, mand! 
Jeg hadde regnet med at det ville bli hårdt, men allerede etter 5 minutter var jeg svimmel, og etter en halv time og noe som føltes som hundre burbees senere, var jeg helt flad. Svetten rant og pulsen var skyhøj. Men jeg knoklet på så godt jeg kunne. Selv smerten i høyjre skulder som både hadde sittet på forsiden og baksiden, gav seg for en stakket stund, både fordi blodsirkulasjonen kom så godt i gang og fordi det var så mange utfordringer å tenke på. Men det gav godt, og jeg ble øm igjen igjen i flere dager, især i ryg og ben. Jeg var også til H.I.T i går og mærker det i baklåra i dag. Men det er dejlig! Det er SKØNT at træne og bli øm, - da VET man at man får stærkere muskler etterpå!! :D :D :D :D Hihi 

Da jeg kom hjem fra trening sov jeg litt, hygget med kattene og hadde Bravo på bånd.


Kattene mine er altså bare de søteste små grå som finnes <3

Om kvelden var jeg i Hillerød med Sabine og Anders og spiste sushi (og det var virkelig ringe! :( ), og så fikk vi en øl/mokai etterpå. Koselig :)

22. mars, våknet jeg med kriller i halsen, men hadde lovet å kjøre Katja og Mobility til babyjakt i Sperrestrup, og det holdt jeg fast i. Det er dejlig å være litt i bruk og være nødvendig. Hadde jeg ikke kjørt dem, hadde de ikke kommet avsted, og de hadde en dejlig opplevelse sammen, så det er jeg glad for at jeg kan si at jeg var med til å få til :)


Jeg må si jeg er stolt over min trailer-prestasjon, - i løpet av et halvt minutt var jeg koblet til og klar til avgang. Mobility var også dyktig, og gikk rett opp, så vi kom avsted i god tid. Roars trailer var en fryd å kjøre med, jeg kunne nesten ikke merke at jeg hadde den på kroken!


Så var ekvipagen klare :)

Simon (Katjas kæreste) og jeg hang os på René og Nicolaj som Simon og Katja kender. for René mente han havde styr på ruden, så vi gik med det samme til fire spring i begyndelsen af ruden. Men tiden gik, og der kom ingen ryttere. Så kiggede vi på kortet og fandt ud at det var nogle af de SIDSTE spring vi stod ved Humørikonet tongue Haha. Men selskabet var godt (bare Nicolaj havde talt lidt mindre om pølser, blev sgu sulten af det!), og vi havde sol hele tiden mens vi stod der, og det var alligevel fem kvarter!! Humørikonet tongue Hehe. Da de to ponyfelterne og de to første hestefelterne (med de ekvipager vi var der for at se) havde vært forbi (og de red i øvrigt kun to spring :p), satte vi næsen mod afslutningen. Men den fik vi heller ikke med os, fordi det så var en hest der løb løbsk, og jeg løb efter den over markerne, - jeg ved ikke hvorfor ikke drengene nåede afslutningen, men hesten blev fanget og bragt tilbage til sin ejer, og Katja og Mobility var store smil da jeg kom tilbage, så alt i alt var det jo en god dag for os alle sammen Humørikonet wink 


Mine ventevenner; fra venstre: Simon, Nicolaj og rute-spesialisten René ;) 


Vi hadde det heldigvis morsomt mens vi ventet


Så kom det noe vi kunne kikke på, - især Mortens stil over springet fanget interesse :p


Katja og Mobility i flott stil! De kan bare det hele de to der :D¨


Glade jaktryttere med hester og kjærester :)

Det ble jo en dejlig dag. 
Da jeg kom hjem oppdaget jeg at kjøleskapet mitt hadde konvertert til fryser:


Smørpakka var frosset fast, det andre kunne jeg heldigvis smide ud uten problemer. Men jeg sleit med frost i kjøleskapet helt frem til nå i lørdags, uansett hvilken innstilling jeg satte skapet på, ble det ved med å dypfryse det hele....


Det vakke bare i kjøleskapet ting frøs, jeg ble også mere og mere forkjøla ut over ettermiddagen da vi kom hjem fra jakt, jeg hadde hodepine, var svimmel og frøs, så Cara og jeg pakket oss godt inn og sov et par timer


Om kvelden longerte jeg Bravo, og under avskritingen da han ikke gadd å gå mere, satte jeg meg ned i ridehuset, og så hygget vi med de andre tøserne og deres heste


Honey syntes det var merkelig at jeg lå på jorden, det plejer jo å være hennes oppgave


Matilde/Dysse og Cille/Lucasia

Cille tok visst også et bilde av meg og dyrene mine, ja, for kattene kom også og var med på hyggen, men det har jeg ikke sett enda, men kanaksje jeg mottar det på et tidspunkt,og da skal jeg nok dele det ;)

Om mandagen (23. mars) var jeg syk med feber, gul snot og ondt i halsen. Men intensiv behandling om formiddagen, - altså, når man rammer årets 3. halsbetennelse på 3 måneder, vet man hva som skal til for å bli bra igjen!, og back on track på halsen, gjorde at jeg kunne utføre massage på tre kunder til ettermiddagen. Så det var jo allitd noe!


Ull og varmepute på halsen, 4 forskjellige varme og kalde væsker, samt hvile i seng mens man ser en serie, - det er vejen ut av en forkjølelse!


Fra venstre: Vann (fordi man har ekstra bruk for væske når man har feber), vann med vitaminoppløsning med ekstra C-vitamin (vitaminer er vikktige for immunforsvaret), potet- og purresuppe (dagens halsvennlige ærnæring) og chai latte the (kalorier er ikke dumt når man har feber, - de blir hurtig brændt af!)


På vej til en av mine kunder, kjørte jeg bak denne bilen med det underlige sloganet " Vi smadrer alt, osse DIG" - det er sgu da noget mærkeligt at sige! 

Bravo red jeg på hodelag og uten sal, og han ble veldig fin :)

24, mars var jeg stadig forkjølet, men det satt som heshet og jeg var tett i nesa. Jeg hjalp Vibeke med Snuske på fold igjen, vi var i skogen på Bravo og Hitman (og Vibeke ble imponert over hvor mye Bravo kan, det var hun ikke klar over!), jeg hadde en kunde, og så var jeg ute og svømmetrene 35 lengder á 25 m, på 30 min ;)
I øvrig flyttet Brenda denne dagen (hun var solgt, det hadde jeg bare helt glemt), og den døde hestekroppen til Montana ble hentet av kranbil da jeg var nede i bilen og hentet hestematen til Bravo. Så så man også det. Hm. 


Mobility og Brenda var glade for at Snuske kom på besøk, de savnet en hoppe etter at Montana ble avlivet dagen før. :(


Snuske tok det nok en gang helt stille og rolig, selv om hun ikke var blitt bedøvet som sist. Imponerende!


Fine jenter :) Og et par timer senere, flyttet Brenda til nye ejere


Bravo var midt i formiddagsluren da jeg kom og skulle hente ham


Og nejmen om han ville med meg. Han ville faktsik slett ikke stå opp, og jeg ble bekymra for om noe var galt (men etter freshe galopper i skogen litt senere, ble jeg helt rolig igjen på at han har det fint nok, han er bare gammel og trenger til en god lur en gang i blandt ;) )


Jeg prøvde å ta et fint selfie av oss, når han allikevel ikke gadd å stå opp. Det gikk så som så..


Så kom vi ut på tur med Mr. Fresh 1 og 2! Hold da opp! Men de var gode sammen! I samme korte galopp ved siden av hverandre, og over stammer og opp bakker. Skøn tur :D


Vibeke og Hitman


Bravo og meg :)


:)


På vej hjem var de egentlig klare for enda en tur :p Søte gutter :)

Og så fikk jeg omsider Bravos dyrlegeregning fra både november, januar og februar. Og den meget fryktede regning, ble heldigvis ikke så slem!


Det var en kæmpe lettelse! Jeg hadde ellers regnet med å skulle av med 10.000! Takk, Marianne!!

25. mars var Anna og jeg på lang og superhyggelig gåtur med Anna/Dysse og Bravo ned i byen. Da vi gikk forbi skolene, dukket Sabrina opp, og vi fikk en koselig snakk med henne og noen barn som ville hilse på hestene. Så gikk turen videre bak Netto, Brugsen og forbi legekontoret, og hen til ishuset. Da vi oppdaget at det var åpent, måtte vi selvfølgelig ha en is hver, Bravo fikk isvafler og var vedlig god til å bestille den dagen, uten å bæsje foran bua :D Det var flere mennesker som tok bilder og smilte av oss, og da vi gikk videre langs Hovedgaden med hester, is og vind i håret, stirret da folk godt etter oss! De syntes kanskje det var litt for tidlig med is, - det måtte det vre for kaldt til. Anna fikk det også så kaldt at hun måttte hoppe av Dysse og gå som meg, men jeg var stadig forkjøla og hadde problemer med å puste og spise is og gå samtidig, så jeg hadde absolutt varmen og nøt den kolde iskrem :) Bravo koste seg med isvaflene sine, og det var bare en kanon tur, 1,5 t, 6,4 km :)


Mine gode turvenner, legg især merke til Dysses flotte fletning :)


Smukke skatt


Anna og Dysling ;)


Glade hester på vandring


Anna/Duchesse og Sabrina/Bravo <3


"Får jeg selv lov til å bestille?"


"En isvaffel uten innhold, takk!" :D


Vi var nok de eneste som kjøpte is på denne forblåste dagen, - det det smakte altså godt! :D

Om kvelden hadde jeg med meg Sara i FitnessWorld, hun syntes nemlig lige jeg skulle få oppgaven å være hennes personlige trener, men siden den dag har hun ikke vært mere under mine vinger, så vi må jo se om jeg får titlen igjen ;)

26. mars hadde jeg en kunde igjen (det var noen aktive kundedager!), tømmerkjørte Bravo, og var til korøvelse med Shout :D Og da jeg kom hjem var jeg helt høj på gospel, og holdt minikonsert for hestene :p Hehe. De synes alltid det er hyggelig når jeg synger for dem, Bravo stod og småsov :p


Tømmekjøringsdressur på utebanen 1 t og 15 min. 7,78 km. Jeg tracket det nemlig, for å se hvor meget og lidt vi får løpt på en helt normal banetrening. Og gjennomsnittshastigheten var også grei, med tanke på at det er dressur: 6,17 km/t


En liten snutt, - mangler resten av koret for den flotte opplevelsen, men hestene syntes det var en fin godnatt-sang :)

27. mars var en aktiv dag. Det er det jo så mange dager som er, men altså. Jeg startet dagen med ømme armer og en dobbelt treningsøkt i FW, først 55 min Puls/styrke på hold, og så 55 min pilates. Jeg har blitt mærkbart stærkere, men savner noe mere mavemuskler og lidt mere utholdenhet. Ut over ettermiddagen/kvelden var jeg øm i ryggen :) Wiii :D

Under påskerengjøringen, gikk jeg amok med flere ting end strengt tatt nødvendig. Blandt annet ryddet jeg badeværeslseshylla mi, og der fant jeg en krem. Faktisk var det tidligere på uka jeg hadde ryddet på hylla husker jeg nå, for den kremen prøvde jeg å bruke på forskjellige måter i løpet av et par dager. Første dagen, det var nok om onsdagen, prøvde jeg å bruke den som ansiktskrem. Jeg syntes godt nok den var fedtet og vanskelig å smøre inn, men kremen het jo "Eight hour" - skin- ett eller annet, så jeg gikk ut fra at den skulle i ansiktet. Men jeg ble mere glinsende enn Bravo av behandlingen, og endte med å vaske det av. Denne fredagen prøvde jeg kremen som leppomade, for den kom tross alt med i en pakke hvor det var to andre læppepomader med. Men å få den på leppene, svei! Og smaken var forferdelig! 

Anna fant den samme krem i Dysses pussekasse, og vi ble enige om at den må være til lokale steder med utslett eller solbrenthet eller noe, - men ikke dagkrem til ansiktet eller læppepomade. Så er du advart!!


Er det noen som har flere opplysninger om Elisabeth Ardens Eight Hour Creme?


Kosepusen


Jeg ryddet i sengetøyshylla mi. Den var rett kaotisk


Men det ble ganske pent da. :) 

Så kom Gert og hjalp meg med å få den gamle slangen på vogna. Og det har jeg ogs skrevet om før: (http://jinit2.blogg.no/1427541502_hjulutfordringer_og_k.html), du får bare et bilde med:


Gert jobbet iherdig med pumpa som ikke ville pumpe, og Karina og jeg nøt synet av at han knoklet :P Haha

Hjulet holdt i ti minutter, og så eksploderte det igjen. Jaja, det er gammelt nytt, men jeg må ha det hele med vettu. 

Sen aften, da Bravo ikke lenger var bekymret for skarpskyttere, hadde fått et par turer på bånd oveni og alt var fint i stallen, fikk jeg klaret resten av husrengjøringen og pyntet opp til påske, selv om det var litt tidlig:


Jeg elsker den tegningen Lærke har lavet av Bravo! 


Ser du påskekyllingen?


De trofaste påskeharene, som jeg kjøpte ved speidernes loppemarked i Norge for veldig mange år siden, og som de første årene jeg ejde dem, stod fremme året rundt fordi jeg syntes de var så søte ;) Kattene lar dem (og all den andre påskepynten), være helt i fred. De har nok med å kysse på hverandre :p


De har fatisk blitt sittende, de kyllingene der, - man må jo ha pynten på steder man ser og bruker mye, ellers er det jo lige meget at pynte opp


Kyllinger på badet


Kylling på bordet, og en træt Jeanette i sofaen

28. mars startet jeg dagen med at kjøre til Egedalshallen med Anders og se Sabine spille sesongens siste kamp. Det er over et år siden sist vi var ute og se håndball, og jeg hadde faktisk savnet det litt merket jeg :)
Sabine kjempet bravt, til tross for at hun ble slått ned noen ganger og haltet smertepåvirket ut av banen da kampen var over. Hun er eddermame den sejeste fighter jeg kjenner! Uansett hva hennes liv byr henne, og hvor mange tæsk hun får (på alle mulige måter), så reiser hun seg igjen og kjemper videre! Det har jeg stor respekt for!


Håndball er en røff sport.. Bildet er lånt av lokalavisen Fredensborg. Hvis du ser helt til høyre i bildet, ser du Anders og meg også ;) 


Om ettermiddagen fikk jeg påskeferie-besøk fra Norge, og det kommer ganske enkelt i et innlegg for seg. Man må jo skille tingene ad ;)

Hjulutfordringer og KANON dygtig hest!!

Hestevogn er morro, hvis det altså fungerer! Etter at jeg fikk byttet fra faste gummiringe og over på lufthjul, har jeg kjørt totalt 1 t og 10 min med vognen, fordelt på 3 kjøreturer... Jeg har nemlig vært så uheldig å eksplodere mitt venstre bakhjul 4 ganger på under en måned!
 

Vi starter med den første turen, - da mamma var her i slutten av februar: (teksten er hentet fra FB, derfor på dansk)

Både mamma og Cara var med som grooms på vognen (katten blev dog sat af inden vi forlod gården, ville være ret synd at tabe hende undervejs synes jeg :S). Det var bare ét lille problem, dette var den første tur med de nye lufthjul, og midt i byen på vej over vejen (fra Mællevej og ind op Vinkelvej) og med masse biler bag i kø, eksploderede ve. baghjul! Tjoheisan! Bravo opdagede det ikke og gik uanfægtet videre, men både min mor og en cyklist der var bag os, og som hyggede sig rigtig meget med at køre bag en hestevogn, blev pænt forskrækkede, og en dame stod ud af sin bil og kunne oplyse om at det var dækket der havde eksploderet, - da vi umiddelbart ikke helt forstod det. Vi hørte bare et højt smell.
Vi kørte ind på den sidevej vi var på vej til, og ind til siden på et græsområde og spændte fra. Og så ville jeg ikke rigtig forlade min vogn, så jeg fik Gunilla til at komme med en trailer og køre den hjem, og resten af Team Bravo tog benene fat og gik. Det blev da en tur vi sent eller aldrig glemmer, og jeg er så stolt over min hest som bare tager det hele i stiv hov! Han har kun gået for vogn i tre år, og kun med marathonvognen en håndfuld gange, og alligevel tager han alle udfordringer med knusende ro. 

mørikonet grin

 


Det er veldig koselig når det fungerer! Legg merke til høna Cara, som synes det er fedt å kjøre med :P
 


Kjøreglad katt :D

 


Legg merke til fargematchen


Fraspending ved legehuset

 


Bravo fikk gresse mens vi ventet på Gunilla

 


Sukk

 


Så kom hjelpen :) Takk, Gunilla!

 


Så gikk vi andre da bare hjem. Bravo syntes han manglet noe, og småtravet nesten hele vejen hjem. Han er jo ikke vant til å forlate vogna si!
 


Selv om vi hadde tunge sko på, løp vi opp Duemosevej. Mamma filma


Jeg skjønner at det smalt for å si det sånn!!

I den kommende uken, lette jeg med lys og lygte etter en ny slange. Samtidig hjalp jeg Katja og Mobility med å prøve en ny sele de hadde fått fatt i, og så var planen at vi skulle kjøre sammen søndagen etter. Du kan lese i FB-innlegget nedenfor hvordan det gikk:

I dag har begge mine hestevogne set solen! For da den nyeste opstaldøren på Bryggerslottet, Katja, en meget beslutsom, frisk og sej, ung kvinde, for et par uger siden fandt ud af at jeg havde en ekstra hestevogn stående, og jeg kendte en der havde en sele til salg, gik det ikke mere end et par uger, før hun i dag fik spændt sin lille, coole Mobility for min gamle vogn, med helt ny sele på. Det gik over al forventning! Mobility har gået for vogn før, men ikke akkurat som dette, men det var INGEN fnidder fnadder overhovedet!! Han stod bom stille ved forspænding, selv om det tog lidt tid fordi alt skulle justeres og vi måtte spænde fra et par gange (stængerne har haft et hårdt liv sammen med mig, og havde ikke heeelt den form som de i sin oprindelse havde, så de skulle helt af hver gang vi skulle justere) så det var ikke bare sådan lige til. Men Mobility var helt rolig. Vel forspændt kørte ekvipagen et par runder i ridehuset før de kørte ud på udebanen, hvor Mobility i øvrigt aldrig har vært før, og det gik også knrikefrit. I mellemtiden fik jeg sele og vogn på Bravo, og så kørte vi ud på tur sammen!! Det havde jeg godt nok ikke set komme, selv om Katja har haft planen hele ugen. Men jeg eksploderede jo mit ene hjul i sidste uge, og har manglet en ny slange lige siden. I går var jeg bl.a. forbi en cykelhandler, og endte med at købe en slange der passet i størrelsen, men havde dog ikke den rette bredde. Men til 40 kr var vi enige om, cykelhandleren og jeg, at det var værd et forsøg. Hjemme på gården fik jeg god hjælp af Roar til at få slangen på og luft i dækket. Det blev umiddelbart meget fint, men jeg havde en fornemmelse af at det ikke ville gå alligevel. Men ud på tur bar det så, og hestene var så seje. De gik ved siden af hindanden der det var plads, og jeg tror Bravo syntes det var lidt mærkelig at hans følgesven havde vogn på, det har vi jo ikke prøvet herhjemme før, bare i SOK og til stævne. Vi fik lidt trav på grusvejen, og en god galop op en græsbakke.

Men så drejet vi ud på grusvejen igen og det lød "pssssssssssss" ud af ve. baghjul, og så var det ellers bare fladt! Humørikonet frown Nåh. Så var det bare for groom Charlotte at holde Bravo, og groom Simon til at holde Mobility, og så spændte jeg da bare fra igen. Hestene stod helt stille begge to, stadig ingen fnidder fnadder eller stress, og jeg synes altså det er imponerende Humørikonet smile Vi prøvde at pumpe luft i hjulet (for selvfølgelig havde jeg pumpe med!), men det skete ingenting, så da var det bare at forlade vognen på marken ved siden af vejen, og så gik jeg og Charlotte hjem med Bravo mens Katja og Simon fik en sjov tur med Mobility.

Vel hjemme blev Bravo smidt nøgen på fold (det var 12,5 grader!!) mens Anna og jeg lånte Karinas trailer og kørte ud og hentet hestevognen. Så fik man da også kørt lidt trailer i dag, det er også længe siden sidst, og det er jo rart at holde færdighederne opdateret Humørikonet tongue

Jeg har forsøgt at få hjulet af, så jeg kan tjekke om det er slangen det er noget galt med (det er det nok), men jeg kan ikke få det skide dæk af! Og jeg har prøvet med sådan nogle dæknøgler, og jeg forsøgte i lang tid før jeg gav op. Jeg kan jo lige så godt vente til jeg på et tidspunkt får fat i en rigtig slange, nu er vognen blokket op igen så den ikke hviler på fælgen, og så håber jeg at det popper op en slange snart som passer, og at jeg får hjælp igen til at skifte det. Og hvis jeg punkterer én gang til, så er jeg sørme færdig med lufthjul, så ryger vi tilbage på gummiringerne, selv om vognen bliver mere ubehagelig for Bravo at trække, - den ruller nemmere på luft. Men sgu ikke når lortet punkterer!

Tak for turen Katja, Charlotte og Simon, - vi har nogle gode heste, Katja, så jeg synes trods alt det var en success-oplevelse i dag

 

 

 


Mobility for vogn, og Bravo og jeg prøvde også med ny slange igjen



Klar for tur igjen! Og jeg HAR groom altså :p

 


Mobility, Katja og Simon
 


Såå koselig :)
 


Det var så langt vognen kom. Heldigvis er den betydelig nemmere å lesse enn det Bravo er, og så hadde jeg min lille hjelper med, så det var hurtig klaret! Tak for hjelpen, Anna :D

 

umørikonet unsu

Så fik jeg fat i en ny slange. Dette var en slange med målene 2,75-3,00 x 23", så det var måske en lille smule større end nødvendig (oprindelig sat det en slange med målene 2,75 x 23"). Gert (Karinas kæreste) hjalp mig med at få den på, problemet denne gangen var at den kompressor vi benyttede, ikke havde manometer, og lite vidste vi at den pumpet ud 10 bar, så der stod vi i stalden og så eksploderede lortet lige for ørene på os! Både mennesker og dyr blev meget overrasket!

Så lappet Gert min slange og hjalp mig med at få den på i går. Han pumpet den op med fodkraft, og det var heller ikke ligetil, for pumpen var dårlig. Jeg hadde en annen pumpe, som Gert klippet av slangen på og satte den over på fotpumpen, og så lykkedets det å få luft i hjulet. Vi fant ut at alle hjulene skulle ha 3 PSI, så det fikk de. Og så kørte jeg på udebanen til aften. Efter 15 minutter eksploderede slangen med et højt smell, det var ingen skarp vending eller sten at lægge skylden på, Bravo hoppede skræmt frem, men blev stående da jeg rolig bad ham om det. Han var dog meget nervøs da jeg skulle spænde ham fra, - jeg er imponeret over at han stod bom stille mens han blæste højt i sine næsebor, tak til Roar der var der og holdt ham. Og så brugte jeg ellers den næste halve time på at trække Bravo rundt på udebanen og overbevise ham om at det ikke lå skarpskyttere i skoven eller på vognen. Pyhh. Til sidst gik han rolig rundt uden bestikkelse, selv da jeg trak vognen ved siden af tilbage til stalden. Heldigvis var vi hjemme denne gangen!

Lorteslange! 
Men nok en gang er jeg megastolt over min hest! Han er eddermame sej! Eventuelt er han blevet så gammel at han ikk hører så godt mere.. :P


Billedet er taget én runde før det smallt!


Det kostet litt i brød og gulerødder og en dæsj tålmodighet å få ham trygg igjen på både skog og vogn, men nå vil jeg fremheve tålmodighet som en av mine beste kvaliteter, og at holde ro i situasjonen er visst også noe jeg kan finne ut av, - så det var jo ikke noe problem som sådan. Ikke hadde vi dårlig tid heller, men altså, lidt neder'n var det da ..


"Såså, Bravo, det er ingen som vi skyde dig eller gøre dig ondt på andet vis, jeg passer på deg"

 

Fortsettelse følger...


Statist og besøk

Vi forstetter der vi slapp, med siste uka av februar :) Begynner å nærme seg nåtid nå!!

Jeg dro jo tilbake til DK igjen mandag 23/2, fordi jeg om tirsdagen skulle medvirke som statist i en serie som kommer på DR1 i 2017! Danmarkshistorien, kommer den til å hete :) Den skal handle om Danmarks historie, sjovt nok, fra første gang en dansker satte sin fot på landet, og frem til år 2000. Episoden jeg skulle medvirke i er episoden fra renesetiden, hvor hekseafbrændingen av Maren Spliid fandt sted. 

Optagelsene foregik i Lejre over to dager, og vi fikk låne tøy på settet, vi fikk massevis av mat (:D), og så var det en del venting. Især om onsdagen, men da hadde man funnet noen venner fra om tirsdagen, så da gikk tiden fort allikevel, selv om vi satt i full ullbekledning inkl kyser, i ca 3 timer :p Haha. Det beste med å vente, er at man ikke vet vor lenge man skal det. Har jeg funnet ut av, Hvis du vet du skal vente tre timer blir tiden lang, men hvis du ikke vet det, så blir det mye lettere ;)
Det der i Lejre er den beste statistoppgaven jeg har hatt hittil (ikke fordi jeg har vært med på sååå mye, men). Især artig var det at bålet ikke ville ta fyr om tirsdagen da vi skulle brenne heksen, så vi gjorde det igjen om onsdagen, og fordi vi ikke var så mange statister (ca 20-30 tror jeg), men skulle se ut som om vi var 400 , skulle vi kopieres opp, så vi ble stillet opp foran en blåskjerm en og en, og så tok de opptagelser av oss fra forskjellige vinkler så de kan trikse og mikse. Og for å hjelpe hverandre med å agere, stod vi alle sammen og ropte "Brænd hende! Føj! Væk med hende! Brænd hende så!!"  og viftet med armene - i nærmere tre timer; først rundt bålet og så foran skjermen. :P Haha. Morro da. Gleder meg til å se det om to år (...), og håper de kontakter meg igjen til flere store scener, - det var en super opplevelse. Og fedt at man fikk nye venner ut av det! :D 


Savner et stort R og en bindestrek, men ellers synes jeg skiltet er sejt :D Eller i hvertfall at jeg var en del av det. 6-7 timer i to dager ;)


Jeg følte meg veldig hjemme i mitt kostume (er jo vant til vikingspillet), især kappen min var jeg veldig glad for, og det var en av de andre statistene om tirsdagen også. Han stod og varmet sig under den sammen med meg. Koselig da ;P


Om onsdagen kom det en ny statist til gruppen, og jeg synes han likner veldig mye på min yndlingsskuespiller Ian Sommerhalder!! Men han her heter Christian, og ved siden av ser du Stinne, som jeg har hatt kontakt med i etterkant ;) Og vi hadde noen festlige samtaler ;) 


Blåskjerm, bålet vi ikke fikk fart på om tirsdagen og filmholdet


Huset hvor vi kunne varme oss og spise massevis av gode sandwitcher! :D


Det er så hyggelig med det der tøy der :D


Jepp, vi hadde to morsomme dager ;)


Så brant bålet, skal jeg da lige hilse og sige!!


Lige en lille pause fra "BRÆND HENDE!!"


Jeg ville nesten ikke ut av mitt kostyme igjen, hadde det veldig fint jeg ;)


Farvel Lejre!

Om tirsdagen løp jeg tømmerkjøring uten sko og sokker med Bravo fordi skoene mine lagde gnag, - det var litt kaldt, så jeg endte med å ri barbak i stedet, og om onsdagen red jeg på ham med sal ;)

Da jeg kom hjem onsdag aften og hadde ridd, var det iskaldt i lejligheten, så jeg tok min egen vikingekappe på, etter to dager i DR's kappe, følte jeg meg nesten naken uten :p Og da jeg skulle sove, fant jeg ut at det var en veldig god idé å sove med den, for det var stadig ikke mye varme på i heimen..


Det ser veldig hyggelig ut, men min kappe er litt tung, - så det er egentlig en veldig  DÅRLIG idé, med mindre man vil ligge i én bestemt stilling hele natta.. Og jeg har tenkt på det før, derfor sov jeg ikke I den, men med den over meg, og allikevel:


stilling... Jo mere jeg gjorde for å fjerne de smertene, jo værre fikk jeg det, og til slutt hadde jeg hold i nakken. Fantastisk! Og jeg skulle rydde her til mamma skulle komme. Men det gikk greit det assa. Du vet, - det å kunne handler om vilje, kun til en vis grad psykisk eller fysisk formåen ;)

På et tidspunkt ble det tid for å hente mamma på stasjonen i Frederikssund, og da vi kom hjem, var velkomstkomiteen klar:


Litt dårlig bilde, men er de ikke søte? :D


Bravo måtte hilse på mens han varmet opp ;)


Løslongering med bestevenn Nalle :) Det er nok fordi de er så ens i kropsfasong, at de så godt kan lide hinanden ;)

Nalle er solgt per 1/4, og desværre skal han ut og stå i den lille stald, så Bravo får ny nabo :( Det er nok både Bravo og jeg kede af, men i hvertfald fortsætter Nalle med at gå på fold med den gamle flok, så de kan i hvertfald lege samme udenfor. Men århgh, - endnu en ny nabo til Bravo, Nalle er den, i løpet av de 6 årene Bravo har stået her i DK, han har kommet best ut av det ved siden av. Og Nalles boks er den det har vært størst utskiftning i (Indy, Sensia, Frida, hester til avlivning, - hvem flere har stått der?) Det er synd for Bravo for han tror alltid at nabohesten skal hoppe over veggen og stjele maten hans, så han skal ha stor tillit til at nabohesten IKKE gjør det, ellers sparker han i veggen konstant og biter etter naboen. Jeg håper den ungen oldenburgeren som kommer underkaster seg Bravo, så de kan bli venner. Bravo underkaster seg ikke i hvertfall..


Mamma og jeg hadde treningsleir da hun var her. Så til morgenmat ble hun servert proteinpannekaker bestående av most banan og egg pluss litt havregryn, med kogt blåbær til ;) Og så var vi ellers kørende, selv om jeg hadde hold i nakken...

Etter morgenmat dro vi i FitnessWorld og trente. Dert gjorde vondt, men mindre vondt når musklene ble varme (common sence), så jeg gikk på crossfitmaskin, og mamma løp på mølle. Etterpå styrketrenet vi, og det gikk nesten helt fint, bortsett fra at jeg fikk en jernstang i huet! Det gik lige tre uger, så var kulen i baghodet faldt, så nå er det ikke ømt mere.....


Mammas første gang i FitnessWorld! Litt mere fancy enn på Riksen ;)

Da vi hadde trent, var jeg hos min massør, og det er jo så en historie for seg selv, for ikke mindre enn TO ganger klarte jeg å komme for sent til den avtalen den dagen! Er det mulig?! Tror kanskje tankene mine var litt  vel opptatt av Lone Serwin, der skulle bisættes neste dag.
Egentlig hadde jeg en avtale med massøren kl 10, - jeg hadde bare trodd det var kl 11. Så fikk jeg rykket den til etter frokost. Jeg hadde åpenbart kun lest deler av beskjeden, for jeg trodde jeg skulle komme 13.30, og det viste seg at tiden var fra 13-13.30. Super! Der ble jeg nødt til å betale litt ekstra for min halve time massage. Og det var ingen som var spesielt imonert over meg.. :S Men jeg fikk en klem av massøren, og nå har vi begynt å legge massagetidene mine på dager hvor jeg allikevel skal til psykolog, for det er på det samme stedet ;) Så kan han bare fange meg på vejen hvis jeg går rundt og er forvirret :p Det sker jo!


Om kvelden fikk mamma æren av å ri Bravo :) Det var hun veldig glad for!


Og det ble Bravo også :)


Skål, og takk for en fin treningsdag!


Vi fikk kjøpt de flotteste roser i Lidl tidligere om dagen. 25 kr for en buket, og de stod flott i 3 uker, den siste uka her har de blitt litt sorte i det, og i går ble jeg nødt til å kaste dem, - men de har bare gitt meg så mye glede de blomstene der! Sjeldent sett så flotte roser!!


Ih, hvor har jeg beundret dem meget!


Og tatt mange bilder av dem :p

Lørdag 28/2, for akkurat en måned siden, på årets siste vinterdag, ble Sabines mor bisatt i Asminderød Kirke, mens jeg i samme stund kjørte tur med min mor og hest. Det var litt surrealistisk må jeg si. 

Selve kjøreturen kommer i et eget innlegg, som handler om utfordringer med hestevogn, men det gikk jo fint med oss, og vi hadde tross alt en god tur :D


Bravo fikk klippet håret. Sara kommenterte det faktisk en uke innen "Ej, nu er det længe siden din mor var her, hva'? Bravo er så langhåret :P" Ja... Han har bare privatfrisør som meg ;)


Så fint :)


Cara ville også være groom :P Hehe. Det er så søtt :D

Om ettermiddagen var mamma og jeg igjen i FitnessWorld, jeg stadigvekk med hold i nakken, men det er jo ikke noe hinder for en gang trening ;p


Mamma var vedlig stolt av sitt medlemsskap i FW :P


I omkledningen, klar - parat - start!


Det var ikke mange som trente lørdag ettermiddag, men vi fikk en veldig god treningsrunde, og så var vi ellers klar til å spise sushi! 


Flinke mammaen min!

Søndag 1. mars sov vi til vi våkna, spiste en god frokost og så skulle mamma desværre hjem igjen, etter en god treningshelg. 


Kanskje du skal ønske deg ny koffert, mamma?


Men det er helt utrolig hva man får plass til hvis man kjemper!!

Og det er utrolig hva man kan nå hvis man ellers bare vil! Om fredagen var det vel, gikk vi i solarium etter trening og shopping og massage. Og den skulle jo ha en oppfølgende behandling, så på vei til stasjonen, kjørte vi forbi solsenteret i Jægerspris, og fikk et nytt boost sol ;) Og vi nåede det, selv om den ene solsenga var ødelagt, så vi måtte få etter hverandre. Rigtignok mptte mamma det neste toget, men hun nådde bussen tilbake til Norge allikevel :)


Tusen takk for kjempekoselig besøk mamma, gleder meg til du, pappa, bestemor og Bantos kommer her i eftermiddag (28/3)

Surprise!

I uke 8 var det vinterferie i Norge. Jeg hadde tenkt litt på om jeg skulle ta meg en tur, av mange grunner. Egentlig ville jeg fly, utelukkende fordi det er den nemmeste måten å komme fra land til land på, men flyprisene var vanvittige. Så egentlig hadde jeg slått det litt hen. Men så ble man liige minnet om hvor brått allting kan endre seg om tirsdagen, så da besluttet jeg sånn sett at jeg ville kjøre til Norge dagen etter. Det er jo den friheten man har når man er langtidssygemeldt. Og jeg hadde det såpass mye bedre at jeg vurderte at jeg kunne holde meg våken hele veien. Det er jo litt viktig kan man si. Jeg fikk selvfølgelig ikke sove den natten, fordi jeg skulle tidlig opp, og det var mange ting som kvernet i hodet, og egentlig kunne jeg sånn sett bare blitt hjemme. Men nej, jeg ville se familien min, - mamma skulle komme på besøk uka etter, men pappa, Madeleine, bestemor og Bantos kom jo ikke, og jeg ville se bestemor innen hun reiste på ferie til Syden, jeg ville se Stine fordi hun faktisk hadde fri, og så kunne det jo være Elin var hjemme.

Jeg stod tidlig opp om onsdag 18/2, ordnet Bravos boks, pakket, ryddet, var en tur hos legen, handlet litt varer med meg, kjøpte en blomst til Sabine og leverte den i Helsingør, og fikk båten som gikk fra samme by kl 12.15.


Candis, Bravo og Honey innen jeg dro

Turen gikk radig. Jeg gjorde samme fejl som sist ved frakjørselen mot Gøteborg vs Malmø, endda jeg satt og tenkte på at jeg ikke skulle gjøre det, - neste gang, Jeanette, så drejer du bare til høyre med det samme du ser skiltning til Gøteborg, capish??
Jeg hadde ikke mange stopp på vei oppover. Egentlig skulle jeg forbi Biltema i Gøteborg og se etter en kompressor til dekkene på vognen, jeg hadde gitt dem 2 BAR på bensinstasjonen da jeg hadde hentet dem, men syntes det var litt lite da de kom på vognen. Så jeg ville ha en kompressor. Så jeg hadde bare et kort stopp i Willys på Kållered, hvor jeg holdt den første tissepausen etter båten (og det er allikevel 2t og 45 min fra båten!!, og med tanke på at jeg fort kan tisse fire ganger i timen, så er jeg imponert!!), kjøpte noen pakker koppsupper og noen andre svenske yndlingsvarer, og så kjørte jeg videre. Uten å vandre i IKEA og Hooks for å se om det var noe jeg mon manglet. Det er faktisk bare en tidsrøver. Det er mulig det er blitt tradisjon å stoppe på Kållered for å shoppe, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Man kan hurtig spare en time på å la være ;) Man kan sådan sett beslutte seg for hva man skal ha innen man stopper der, skaffe de tingene, og eventuelt en pølse på IKEA, og så kan man bare kjøre videre ;) Det er mulig det er billigere i Sverige, men hvis det ikke var noe man egentlig skulle ha, så er det jo ikke billigere ;)

Så jeg hadde få stopp. For det ble ikke noe Biltema i Gøteborg og pølse til en 5'er, for jeg hadde bare et screenshot av vejen til butikken, og jeg hadde ikke liige luret at den afkjørselen jeg skulle ta, var 17 A eller B. Så jeg dreit i det (jøss, her implementerer jeg godt nok norske ord for tiden!), og kjørte videre. Så viktig var jo heller ikke.
Jeg spiste lite undervejs, var god til å drikke vann, hadde noen tissepauser mere, ble noen ganger overrasket over at jeg stadig satt i en bil (vakke heeeelt med i huet), var forkjøla, tenkte mye på Lone og Sabine, og oppdaget at det tar et par timer før jeg kan fortsette på en tanke og tenke den ferdig. Så egentlig var jeg nem å være i selskap med. Det var lissom ikke så mye kaos i toppetasjen. 

På grensa til Norge ble jeg stoppet, og jeg var redd for at de ville sjekke bagasjen min, der det var 6 liter vin OG en kasse øl, men så heller ikke så mye annet av interesse, men de ville bare fortelle meg at den ene kjørelyspæra mi hadde gått.  Så da kom Biltema på plakaten igjen. I Fredriksstad (Norge), ligger det en Biltema, så der dura jeg inn. Sjekka prisen på kompressor, nå hvor jeg endelig kunne, men det var dyrere enn jeg hadde forestilt meg. Stod lang tid i kø for å få pærer til bilen, - kom til slutt til, hvorpå damen bak skranken gjerne ville ha registreringsnummeret på bilen for å hjelpe meg. Jeg var heeelt blank, og det endte med at jeg måtte ut til bilen og skrive det ned. Og så måtte jeg stå i kø igjen, for så å oppdage at mitt registrerningsnummer selvfølgelig ikke oppgav min DANSKE bil, i det norske registeret, og så kunne hun faktisk ikke hjelpe meg! Jeeeeezz. Så jeg kjørte bare videre. 30 min i Biltema, spild af tid! 

Den eneste som visste at jeg kom til Norge denne dagen, var Stine (ja, også legen min, Sara og Anna i DK), så jeg ville først besøke henne da jeg ankom det norske. Jeg var i Drøbak 18.30, men Stine var ikke hjemme. NÅH.
Jamen så var det jo bare å kjøre hjem til Fagerstrand. Jeg hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle overraske mamma og pappa, Sara ville gjerne ha en film over hvor overraskede de ville bli, når jeg stod utenfor døren med et kjempesmil og ropte SURPRISE!

Men det ble ingen film. For foreldrene mine, som ALLTID er hjemme om kvelden, var IKKE hjemme denne dagen. Denne dagen hvor jeg hadde kjørt i 8 timer for å overraske dem. Nåh. Heldigvis lå reservenøkkelen på plassen sin, så jeg låste meg inn og ropte "Bantooos!", men heller ikke han var hjemme. Og det var så mørkt i huset at jeg forstod at de ikke bare var på tur eller sånn. Jeg hadde ikke liige sett for meg det scenarioet. Men jeg ville stadig overraske dem, så jeg kjørte bilen min ned på den store parkeringsplassen vis a vis huset, sånn at de ikke umiddelbart kunne se den. Og så tente jeg lys i huset, og fant meg noe mat, for jeg hadde jo ikke spist hele dagen.


Så var Zafira gjemt

Og det var stadig ikke noe tegn til dem. Jeg tenkte nemlig først at de nok ville bli veldig redde og litt for overraska, hvis de kom hjem til et mørkt hus og jeg stod i gangen og ropte SURPRISE når de låste opp døra. Det ville kanskej ha en litt  uheldig utgang. Så jeg tente alt lys, og tenkte at jeg kunne late som om jeg var Madeleine som hadde kommet på besøk. Men så tenkte jeg at de kanskje alle sammen var hos bestemor på "pass godt på deg selv og riktig god tur til syden"-middag, og hvis Madeleine også var med der, så ville de stadig bli veldig redde når de kom hjem til fuldt belyst hus. 

Så kl 20.30 ringte jeg mamma. Spurte om jeg forstyrret, nejda, de var hos Madeleine. Jeg må ha hørtes litt lettere oppgivende ut, for mamma spurte om jeg var okay. "Jaja, jeg har det fint, er bare litt trøtt". "Jamen du lyder ikke okay". "Nej, - jeg sitter på Fagerstrand, og det har jeg gjort halvanden time, og det er ingen hjemme...." Og da BLE hun overraska! Selv om jeg ikke har noen film jeg kan vise Sara. 
 
"Hvordan kom du deg dit???!"
- Vel, jeg satte meg i bilen og kjørte....
Det er sånn sett ikke værre enn det. Det tar noen timer, men det er det jo mange ting som gjør. En arbejdsdag for eksempel..

Mamma og pappa var allikevel på trappene til å kjøre fra Madeleine, Bantos skulle bli hos henne på overnatting, ogde  lovte å være hjemme innen lenge. Men så skrev Stine at hun var hjemme. Og jeg var så trøtt og sliten, at jeg skulle gjøre et eller annet for å ikke falle i søvn. Så jeg kjørte til Drøbak. 10 kilometer fra eller til, hvad for en rolle spiller det, når man allerede har kjørt knapt 700 km?
Det var koselig å se Stine, men det ble bare en kort visitt, for jeg skulle nå å snakke med mamma og pappa innen de skulle sove. Så tilbake til Fagerstrand bar det. Og vi fikk en hyggelig stund innen vi alle kapitulerte i søvn.

Sara passet Bravo og kattene, og Bravo fikk en tur på bånd.  

Torsdag 19. februar våknet jeg til et tomt hus, det var merkelig. Bantos pleier jo alltid å være hjemme, men han var jo i Oslo hos Madeleine. 
Jeg var jo i Norge for å oppleve noe annet, se mennesker jeg ikke normalt får vært sammen med, så jeg hadde ikke ro på meg til å ligge i sengen på Fagerstrand og tvinne tommeltotter. Jeg prøvde å skrive til Stine, men hun var ikke hjemme, så jeg tok min kjære bil og kjørte til Drøbak og Sport1. For den der fine hodelykta jeg fikk til jul, ville ikke recharge som den skulle, og jeg hadde jo allikevel brukt den en del, både mens Bravo var syk og til å skralde med, så den hadde bruk for recharging. Jeg hadde den med for å høre om personalet kunne hjelpe meg.
Uten å kikke på den, gav de meg bare en ny! Det må man si er KUNDESERVICE! Jeg hadde hverken kvitteringen eller forpakningen, jeg hadde kun lykta og oppladeren! WOW!


Helt ny lykt, - jeg er stadig impnert over Sport1!

Jeg hadde jo all tid i verden, så jeg pakket opp den nye lykta og leste bruksanvisningen, det gjorde jeg nemlig ikke da jeg fikk den til jul. Det viste seg så at det var noen normale batterier i den sånn når man fikk den, og så skulle de SKIFTES ut til et rechargebal batteri! Da følte jeg meg dum (igjen). Men altså, - det kunne de jo også bare sjekka på Sport1 hvis det var. Selv om jeg har en svingende hukommelse, så plejer jeg å vite om jeg har sett en ting før eller ej. Og det batteriet som det skulle skiftes til, mener jeg ikke at var i pakka med den gamle lykta. Men den nye er i hvertfall komplett, og funegrer udmerket ;) Så det er jo dejlig!

Etter opplevelsen med hodelykta, tok jeg en tur på Europris, for det kunne jo være de hadde en kompressor der. Det hadde de, men den var dyr. I stedet kjøpte jeg 5 liter grønnsåpe, for det har vi ikke her i DK, her er det kun brunsæbe, og det er ikke det samme. Og så følte jeg meg i øvrig helt hjemme:


Hehe

Jeg imponerte meg selv da jeg var ferdig i Europris. Trine bodde jo i sin tid i blokka over Europris, og jeg bodde der nesten jeg også, i hvertfall var jeg der mye. Og jeg skulle sånn tisse, og jeg mente å huske at i oppgangen fra gateplan ved siden av Europris, så lå det toaletter vis a vis heisene opp til blokkene. Og det gjorde det vettu! Jeg hakke vært der på nesten 7 år!!

Jeg håpet at Stine ville ha tid til å være sammen med meg, men hun fikk noe annet for, fant jeg ut senere, og dagen gikk jo, og jeg ville oppleve noe, Så jeg tenkte at jeg kunne prøve en gang til å skaffe meg lys til bilen. Først prøvde jeg å få pære ut, - det klarte jeg ikke. Så kjørte jeg til Biltema (haha) på Langhus, gikk resolutt inn i butikken og fant en kar som kunne hjelpe meg, og sammen fikk vi pæra ut av bilen, og han hjalp meg med å finne en ny. Jeg sjekka sikkert prisen på kompressorer igjen igjen, innen jeg var dygtig til selv å montere den nye pæra i bilen, og så kjørte jeg til Oslo. Så fikk man da styr på NOE!


Den nye pæra

Planen var å overraske Bestemor. Men så tenkte jeg at det kunne jo være Elin var på jobb. Jeg kunne jo prøve å se om hun var der. Sannsynligvis var hun sikkert ikke det, sånn med tanke på hvor heldig denne surprise-turen hittil hadde gått. Men jeg kjørte nå  til Ryen, det ligger allikevel tett på Oppsal og bestemor, og hen til den bygningen Elin hadde vist meg at var arbejdsplassen hennes da jeg var i Norge i november. Fant en parkeringsplass, syntes jeg kunne se Elins bil (men den var usedvanlig godt ryddet, så jeg var allikevel litt i tvil), og gikk opp til bygningen. Den var selvølgelig låst. Jamen altså.

Så kunne man ringe på, avhengig av hvilken avdeling man ville ha fatt i. Jeg tenkte at planen min kanskje var litt dum, kanskje de ikke ville sette pris på at det kom en norskdansk nisse på overraskelsesbesøk til Elin. Og alligevel ringte jeg opp reseptionen. Mens den ringte, var det et par menn som kom ut av døren, og jeg smatt innefor uten å tenkte mere over det. Og idet jeg kommer inn i bygningen, - hvem er det så som runder hjørnet? Joda, - det er Elin!! Og øynene hennes registrerte og gjenkjente meg før hjernen hennes oppfattet at det var MEG som stod der på hennes arbejdsplass, og hvorfor i hule heite gjorde jeg det??! SÅ ble hun sgu overrasket :D HIHI. Jeanette VS Besværlig overraskelsestur til Norge; 1 - 2! Jubi!


Vi fikk en koselig snakk på parkeringsplassen, og så fikk Elin armene fulle av overraskelser fra det danske, for sånn er jeg :P Har alltid litt med til dem jeg skal besøke ;)


"Heelt på toppen" jobber Elin ;)

Vi avtalte å møtes igjen innen jeg kjørte hjem, et tidspunkt som også var litt flytende for meg. Nå var jeg i Norge, Sara passet dyrene, og det var egentlig ikke noe ut over dyrene som ventet på at jeg kom hjem igjen. Så. Jeg hadde ikke så travlt. Elin var like overraska som mamma om hvordan jeg hadde kommet meg til Norge. Det er jo bare å fylle brennstoff, holde bilen igang og sette seg et mål for dagen. Det er ikke mere hokus pokus. Det er faktisk ganske nemt, man skal selvfølgelig sette tiden av til det, men hvis man tenker på hva ellers man kan bruke 7-8 timer på, så er det jo ikke så gæærnt. 

Mit neste overraskelsesbesøk var hos bestemor. Denne gangen var jeg klar med kamera: 


... Story of my trip....

Bestemor var HELLER IKKE HJEMME!!
Jeg tenkte at hun kanskje var i butikken, så jeg dro opp til Kiwi, hvor jeg ikke har vært på 10 år, - så jeg er imponert over at den lå der jeg trodde den lå!! Etter et hurtig overblikk i butikken kunne jeg konstantere at hun ikke var der. Og selv om jeg var sulten, benyttet jeg ikke anledningen til å kjøpe noe. Jeg kjørte tilbake til lejligheten og ringte på igjen, med samme resultat som sist. Så langt vekk kunne hun jo heller ikke være. Jeg prøvde å ringe til henne, men fikk ikke noe svar. Betuttet og sulten satte jeg meg tilbake i bilen, og så snakket jeg litt med Anders mens jeg venta. 

Og plutselig så jeg bestemoren min, og styrtet ned mot henne med Anders på øret, og stakkars mann, han ble bare glemt, og jeg skulle jo filme det, men innen jeg hadde fått lagt på røret med Anders og funndet frem kamera på telefonen, var jeg oppdaget. Og Bestemors reaksjon var som Elins, bare uten den delen hvor hjernen informativt kunne fortelle at det var totalt usedvanlig at jeg plutselig stod foran henne! Hun påstår at hun ble overraska, men hun virket ikke sånn. Vi tror det er fordi hun gikk og tenkte på at hun skulle ringe meg opp igjen etter mitt ubesvarte anrop. Så jeg var lissom til stede i tankene hennes allerede da jeg plutselig stod der i fysisk form. :P

Overaskelsesmoment eller ej, så ble det et veldig veldig koselig besøk. Bestemor stelte i stand med det hun hadde i kjøleskapet, og så snakket vi og hygget. Det er jo sånne ting jeg kan savne når jeg er i DK. Å bare dra på besøk til familien min, Men det er jo et valg jeg har tatt, og så må jeg leve med det og gjøre det beste ut av tingene som de er. Og nyte det når jeg så endelig kan komme på besøk ;)


Så ble det bestemor-omelett! Godt jeg ikke kjøpte noe i Kiwi da vettu ;)

Etter noen timer kom mamma til Oppsal også, jeg hentet henne ved T-banen, og så hygget vi videre alle tre innen det ble tid for at vi skulle til Madeleine og hente Bantos. :)


<3


Jeg synes det bildet ble så innmari godt av dere, mamma og bestemor!!


Mammaen min har blitt treningsnarkoman, og blitt så slank og fin! :D Stolt av deg!


Så vinket vi farvel til Bestemor etter et veldig koselig besøk, og så kunne hun gjøre seg klar til sin 14 dages lange ferie dagen etter :) Håper det ble en kanon tur!


Hej, hej!

Det ble en vedlig kort visitt hos Madeleine, det var koselig å se henne, og synd vi skulle kjøre igjen med det samme, men vi avtalte å ses senere i helgen. Og så fikk Bantos sitte i bagasjen på Zafira hele veien fra Oslo til Fagerstrand, og det klarte han veldig fint! (Han er jo ellers forkælet med å sitte på passasjersetet når vi kjører bil...)


Sikkert morsomt for ham å leke hund en gang i mellom :P Han satt i hvertfall helt stille uten å lage et eneste pip, ikke engang da massagebriksen veltet over ham i et skarpt sving, beklaget han seg!

Da vi kom hjem hadde pappa laget dejlig middag, og så hygget vi med Livet på Solsidan og andre programmer pappa hadde opptaget i det siste :) 
Dessuten ble jeg ringt opp omkring en statistoppgave for uke 9, og fikk så en grunn ut over dyrene til å rejse hjem på et tidspunkt ;)

Sen aften besøkte jeg Stine. Det var veldig koselig, og jeg ville ikke hjem igjen. Hehe :P

Bravo gikk i longe sammen med Sara og var efter sigende veldig god :D Skønt. Så fikk vi jo alle sammen en god dag :D

Fredag 20. februar startet jeg dagen med en liten tur med Bantos innen jeg stilte opp som privatchauffør for Stine som skulle til Ski. Turen med Bantos bød på flere episoder av "De fede må svede, og de dumme må løbe" - et uttrykk kombinert av et eksisterende uttrykk, og en setning jeg selv har kommet opp med, og som jeg irriterer meg grenseløst over at jeg ikke kan lave lidt bedre så den også rimer. Men denne gåturen med Bantos, som bare hurtig skulle overstås (unnskyld, Bantos!) gav et godt bilde på det amlede uttrykk. Fordi: Først gikk vi inn i skogen. Jeg hadde lånt mammas sko med brodder på, og det var fint nok, for i skogen var det holke og is, og ganske vanskelig å komme frem uten brodder. Plutselig begynte jeg å skli på den ene foten, og oppdaget at jeg hadde mista det ene settet med brodder (det er sånn som man klikker på seg). Og så måtte jeg jo tilbake, men jeg huska ikke helt hvor jeg kom fra! Og jeg er jo ellers en levende GPS! Nej og nej! Så litt frem og tilbake på stiene, og så fant jeg jo til sist broddene, Nåh. Det var ingen grunn til å ta de på, de ville nok bare falde av, så vi skyndte oss bare ut av den isete skogen. På et tidspunkt skulle vi ned en grusvejbakke, og den var også ganske glatt, så jeg gikk ut i kanten, og plutselig faldt jeg baklengs inn i buskene :p Haha. Var hurtig på benene igjen, for det kom en kvinne lengere ned i vejen, og jeg ville ikke ligge der og ligne en idiot, så hurtig videre! 

Da vi kom hjem, Bantos og jeg, kunne jeg ikke finne telefonen min. Men jeg tenkte at siden jeg er så dum for tiden, så lå den sikker i lomma mi, selv om jeg ikke mærket den der. Jeg hadde travlt for å nå avtalen jeg hadde med Stine, så jeg skyndte meg opp og skifte tøy, og så MÅTTE jeg jo finne telefonen min (med dansk sygesikringsbeis, norsk og dansk bankkort, kørekort osv .... :S), - ob ble nødt til å konstantere at det IKKE var i tøyet mitt. FUCK! 
Kom så i tanker om at jeg hadde faldt oppi skogen, tok Bantos i bånd igjen, og så spurta vi opp i skogen til der jeg hadde faldt, og rigtignok, der lå min lille telefon i snøen!! Gaad! 


Utti der lå den da vettu. Godt det ikke var normal skoledag, for så ville alle elevene fra Bakkeløkka gått den veien til Spar i frikvarteret, akkurat i det tidsrommet hvor telefonen min og alle mine værdikort lå blottet og alene langs veien. Det ville blitt en lang dag for meg :p

Og så spurta vi tilbake til huset, Bantos og jeg, - og det der klesskift jeg hadde hatt ti minutter før, var sådan sett ganske unødvendig... Så "De fede må svede, og de dumme må runne (fornorsket versjon av verbet to run (å løpe), - det er måske faktisk en løsning på min dårlige rimning.. Hm! Den er stadigvekke ikke heeeeeelt i skapet, men..)"

Jeg fikk Stine til Ski, og mens jeg ventet på at hun ble ferdig, tok jeg meg en tur i Ski storsenter, for jeg tenkte at jeg kunne lete videre etter en, ja, hva tror du jeg skulle lete etter? :p, en kompressor selvfølgelig :P Haha. Og jeg fant faktisk en i Clas Olson, men den syntes jeg var så billig og liten at det ikke kunne være rigtig, og så tenkte jeg at det nok var litt spild av penger uansett hva, å kjøpe en kompressor. Roar har jo en, jeg kunne jo bare spørre ham hvordan den fungerer, og så var den lissom ikke lenger vel? Så jeg droppa jakten på kompressor. Og da hadde jeg vært i 2  Biltemaer, Eurospar, El-giganten, en sånn bilbutikk i storsenteret, en jernvarehandel og Clas Olsson. :P Åh nej, hvor er jeg dum... Jaja. Hvordan var der, - "de dumme må runne" - ja. Det er vel ikke mere å si om det, tenker jeg.

Men jeg fikk kjøpt meg et ur til når jeg masserer ute hos kunder som ikke har en kokke på veggen. Problemet er bare at jeg ikke kan finne den nå. Det er litt irriterende. Men den dukker vel opp. Ligger sikkert et eller annet sted i bilen tenker jeg. 

Da vi kom tilbake til Drøbak igjen, dro Stine og jeg ned i hennes lokale treningssenter og styrketrenet. Jeg var stadig forkjølet og hadde ikke blitt voldsomt ernæret og hydrert i løpet av dagen, så det var lidt hårdt, Stine pusha meg i styrketrening, og sååå mye styrketrening hadde jeg på daværende tidspunkt ikke praktisert, så jeg var seriøst ved å gå i gulvet mindst én gang. Men det var godt, og jeg ble så øm i armene etterpå at jeg sovna med det samme jeg kom hjem, og til kvelden klarte jeg nesten ikke å løfte gaffelen min da vi skulle spise aftensmad. Så det var en veldig god treningsøkt. Og jeg skal si deg, min kjære leser, - at jeg har blitt MYE sterkere siden den dagen, og det er jo ikke mere en litt over en måned siden!

Lørdag 21. februar startet dagen med en 2 timers gåtur med pappa og Bantos Fagerstrand rundt (inkl bak Gaupa, Storerud og Agnor), 9,2 km i alt. I følge min Walklogger på telefonen. Den kan i øvrig fortelle at jeg har gått 516 km i år, dvs 6,1 km i gjennomsnitt hver dag. Det er mye. Men jeg får også en del lange turer med Bravo, og igjen "De dumme må løpe!" - jeg går jo frem og tilbake og glemmer og kommer hit og dit hele tiden. Og det der er bare det som er tracket når jeg har telefonen i lomma. :PJeg tror godt jeg kan betegne meg selv som et aktivt menneske :P Haha


Pappa viste meg en ny bålplas bak tjernet Gaupa. Der var det fint :)


Gaupa, - der vi stod på skøyter i jula. I februar kunne den kun holde til Bantos' sølle vekt


Jeg vil så gjerne snart se en elg igjen, men det eneste vilde dyret vi møtte, var et rådyr som effektivt prøvde å gå i ett med omgivelsene, - og rådyr ser jeg allikevel daglig i DK, - er det noe Danmark har å by på så er det rådyr og harer!! Jeg vil se en vild elg! Bring it on! Gjerne i Færgelunden :P Haha


Bantos er like god som Bravo til å stå stille når han blir vasket etter tur :)

Da vi kom hjem gav jeg pappa massage mens vi hørte på utsendelser fra skiuka i Falun. Og så spiste vi digg frokost/lunsj, - det var veldig koselig :) 

Dagens neste happening var å besøke Elin, og hun fikk seg også en gang massage ;)


Glad klient det der!! (Y)


Hihi

Om kvelden var det hygge med mamma og pappa, vi fikk god mat, spilte det der morsomme spillet jeg hadde med hjem til jul, og så så vi på TV, og der dukka Madeleine opp på skjermen. Hun hadde vært ute og løpetrene på Bislet stadion i høst, og så hadde det plutselig dukket opp et hold fra NRK og begynt å filme. Det viste seg at det var fra Underholdningsavdelingen, og nedenfor kan du se sketchen:  


Den er faktisk morsom ;)


Hva så "Jessica Göring Götaland"?


Hehe, artig vett ;)

Søndag 22. februar var det sol og påskevær, så da la vi avsted på tur til Agnormåsan, pappa, mamma, Bantos og jeg. Vi spiste morgenmaten vår på bålplassen ved myra, og det var en god tur på ca 8,5 km :)


Skikkelig påskestemning!


Pappa diska opp med bacon-omelett, brød og paprika, og jeg fikk the til halsen min, - det smakte skikkelig godt!! :D


Mums!


Vel hjemme igjen kapitulerte vi foran TV'n, trøtte av all den friske luft, sol og bål :)


Det er greit å ha en mamma som er utdannet frisør ;)


Jeg er alltid bare litt bekymra for om hun tar for mye, men man kunne jo ikke se det etterpå.. Hehe. Legg merke til baderomsveggen og frisørkappen, - levende klenodier fra 80-tallet :P Hahahaha. Mamma synes det er mindre pent, jeg synes det er nostalgisk :D


Så overlevde det meste av håret den omgangen også! :D


I det gamle lekehuset i hagen, har vi gammelt hesteutsyr, og ting og tang fra Madeleine og meg sine rom, - blnadt annet denne EKSTREMT flotte muskus-capsen jeg laget meg da jeg skulle på speidertur til Dovrefjell. GUUUD! Med ører og greier! Jeg håper ikke jeg brukte den så mye.... :S :S :P

Om kvelden kom Madeleine, vi fikk mammas hjemmelagde grønnsakssuppe, spilte spill og kosa oss, og sen aften dro jeg igjen til Stine, som også fikk scoret seg en gang massage. Greit å ha med bilen til Norge, for da er jo briksen med, og den er det jo fint at noen får glede av, og jeg fant også ut at jeg kunne holde til tre helkropsmassager på to dager ;) Wup. wup.

Det var veldig koselig å være i Norge på surprisetur, men mandag 23.februar, vendte jeg frontlysene tilbake til DK, nok en gang med lite søvn i ermet, men jeg satte ny rekord! 


Kl. 06.08 - Den lille bjørnen var ikke så glad for at jeg skulle reise hjem. Men nå kommer mamma, pappa, Bantos og bestemor hit til DK fra på lørdag av, så da får vi mere tid til å hygge igjen :)

Jeg kjørte mere eller mindre non stop fra Fagerstrand til Helsingborg, og satte ny rekord med 5 timer og 40 min!!!!! Og det er inkludert tissepauser, og det var nedbør heeeele vejen, både regn og sludd, så jeg tilpasset kjørselen etter det. Vejen var hvit fra Fagerstrand til Moss ca, og Sverige bød bare på regn. Jeg hadde regn gjennom Sverige på vej oppover også, - men når det regner har man litt mere å holde øye med, og så er det lettere å holde seg våken! 

I det hele brukte jeg akkurat 7 timer fra Fagerstrand til Jægerspris, båten tar jo 20 min, og så tar det en time fra Helsingør til Jp. Jeg har aldri brukt så kort tid før! Man skal alltid stoppe og handle litt og sånn, men nej, ikke denne mandagen. Jeg stoppa ikke engang for å lete etter kompressor!! :p


Første ordenlige pause holdt jeg på båten mellom Hlesingborg og Helsingør. Drakk teen jeg hadde laget med fra Fagerstand av, og så kjøpte jeg meg en svensk fastelavnsbolle til, en semla. De er det marsipan i, og er veldig gode. Og jeg syntes jeg hadde fortjent det etter mine 5 timer og 40 min på veien. 

Faktisk hadde jeg ett stopp til på vei hjem; FitnessWorld Frederikssund. Jeg holdt på litt over en time; oppvarming + styrketrening. Jeg synes alligevel det var litt sejt, og jeg var trøtt som en strømpe.

Da jeg kom hjem gav jeg Bravo en tur på bånd og løslongering, og han var endelig helt haltfri! Så Sara og Anna hadde gjort en god jobb med ham!! :D <3

 

Takk for en fin tur, jeg aner ikke når jeg kommer tilbake neste gang, - det er jo sånne ting man ikke vet med meg, - plutselig er jeg bare der! :P Haha

To uker februar

Februar, februaaar, er du rar... Trallala... 

For nye lesere, hvis de eventuelt finnes, vil jeg lige informere om at jeg har gang i noe blogg-oppsamling av mitt liv. Det var lige noen måneder i 2014 jeg ikke skrev noe som helst, men bare tok en masse bilder og proppet mitt liv med alt mulig annet, og jeg har det sånn at jeg VIL dokumentere mitt liv (og kan ikke rigtig gå videre i det før jeg har gjørt det, sånn type mild tvangstanke-tamtam). Både for å ha noe å se tilbake til for egen del, ettersom hukommelsen er av svingende karakter, og for å dele det med andre, i håp om at andre også kan more seg over det jeg opplever, eller som på annen måte for utbytte av det jeg skriver :) Dessuten øver jeg meg i å holde igang  norsken min, det er jo ikke noe jeg ellers praktiserer i min danske hverdag. ;)  Men når jeg blir ivrig, skriver jeg visst mere dansk enn norsk, eller en god blanding hvis jeg er skikkelig på :P
Vel møtt, og god lesning ;)

Februar startet vi friskt ut, og la på mere og mere for hver dag, og både Bravo og jeg kom i bedre form, både fysisk og psykisk. 

1. februar gikk vi tur i Færgelunden, opp og ned i friskt tempo. En time. Jeg hørte ikke musikk, hvilket jeg så på som et kjempestort framskritt; jeg kunne holde meg våken og nærværende uten, - og det var og er (nærværendeheten henger stadig) problemstillinger i denne utbrendthedsperioden. Men det var en skøøn tur :D


Bravo lå og rulla da jeg hentet ham


SMUKKE, VAKRE, FANTASTISKE BRAVO <3


Ruta vår liknet veldig på en sittende dinosaur syntes jeg. Det er den turen der jeg kaller "Berg-og dalbaneturen", med en vri ser jeg, det er derfor dinoen har fått hodet sitt ;)


Honey og Sara hadde et eller annet jubilleum den dagen, så Lone tok bilder av noen av triksene de kan. Jeg var backup-fotograf ;) :P


De er så gode til å steile :D


Ayla er også god til å steile sier hun ;)


Bravo fikk lov til å rulle seg da Honey var ferdig med å blære seg ;)


Søtisen


Skøre Cara midt i et strekk (og jeg har også masse bilder av Shanto, men han får simpelthen sit eget innlegg, for han har så mange finurlige ting for seg ;) )

2. februar kom Bravo ut med de andre fra morgenstunden (kl 6-6.30) uten sjekk innen, for første gang siden 12. januar! Han fortsatte med å stadig komme inn et par timer før de andre (ca.13), og vi arbejdet stadig skånet. Denne mandagen var jeg trøtt som bare pokker (igjen), så Bravo var på bånd, ble løslongert, steppet og gikk spanske steg - og det gjorde han så flott at jeg burde filma det! Det var lenge siden jeg hadde bedt ham om å GÅ spanske steg, - de er jo ellers en del av utstrekningsprogrammet vårt, men han gjorde det bare :D :D :D Så da ble jeg glad og våkna litt igjen da vettu ;)

Tirsdag 3. februar (tro ikke at jeg husker alt dette her, - jeg bruker Bravos treningslogg, hvor jeg også har skrevet sindsstemning, trening, skulderproblematikk, spennende opplevelser og jobb ned) ble Bravo tømmerkjørt i 40 min, alt inkludert. Ingen host, god å arbejde med. Men han virket udefinerbart uren, og det hadde han visst også gjort om mandagen. 
Jeg var hos psykolog, - det gav ikke såå mye, - det eneste, som jeg også har konkludert med selv for lenge siden, var at vi ble enige om at jeg ikke skal gi mere enn jeg får inn. Det er jo grunnleggende sykepleje, jeg ser for meg en vektskål med... aaarhg, - "Kjære hukommelse, jeg savner deg! Kom nå tilbake til meg!". Hva er det nå det heter? (alle mine ord er vekk). Nåh, anyway, - hvis man bare gir og gir, og aldri blir fyldt opp, så forsvinner man. Da er det ikke mere igjen. Been there, done that. Så nå vejer jeg opp det jeg gjør, mot det jeg kan få tilbake. Eller som jeg har fått før. Sist jeg var hos psykolog fant vi ut at jeg hele tiden, evig og alltid, føler at jeg står i gjeld til folk, og det er derfor jeg ikke kan si nej. Det har sannsynligvis sammenheng med tiden i folkeskolen, hvor jeg alltid skulle gi noe av meg selv for å være akseptert, og hvis jeg ikke hadde noe å gi (ta oppvasken på speidertur, gi massage, sette opp telt, dele ut kjeks osv), så kunne de ikke bruke meg til noe.. Så var jeg ikke god nok. Det opplevde jeg i hvertfall ikke at jeg var. Så stadigvekk nå, i en alder av 26 år, får jeg dårlig samvittighet når jeg sier nej, for så tror jeg lissom at folk ikke liker meg mere, for jeg skylder jo ditten og datten som jeg så sier nej til å gjøre, og så blir det et problem, og jeg liker ikke når folk får problemer på grunn av meg. Men det skal jeg jo så lære meg at sånn er livet. Det er jo ingen grunn til å gi meg selv vekk, hvis jeg ikke får noe igjen for det, eller hvis det sliter så mye på meg at jeg langsomt forsvinner igjen. Det er jo ikke til gavn for noen på lengere sikt.  

Jeg var også hos min nye lege om tirsdagen. Jeg hadde håpet hun kunne gi meg et eller annet så jeg kunne våkne litt, men det ville hun ikke gjøre før hun kjente meg litt bedre. Det må jeg nok innrømme at var litt skuffende, selv om jeg godt kan forstå det. Jeg hadde bare så vedlig lenge sett fram til å få noe hjelp. Hverken den svenske vaktlegen i desember, min egen lege i slutten av januar, ELLER denne nye legen, ville gjøre noe for meg, - kæft hvor var jeg træt af det hele.

Men det var jo bare å jobbe videre. Jeg brandt en masse krudt av (som jeg ikke egentlig hadde) i FitnessWorld, og så tømmerkjørte jeg jo Bravo. Og så gikk jo den dagen også.    


4. februar prøvde jeg å gi massage igjen for første gang siden midten av desember! Skulderen hadde nemlig ikke gjort vondt på et par uker, så da ville jeg prøve å gjøre noe som gjør meg glad. Sara var den heldige prøvekanin, og min behandling var god nok ;) Jeg fikkheller ikke vondt i skulderen etterpå, men det har så sneket seg tilbake allikevel... Lorteskulder

Bravo var stadig uren i longe, så vi holdt ikke på så lenge (12 min). Først snot-hoste- og febersyk. Og så halt. Fantastisk..............

5. februar var jeg gladere. Treningen jeg gjorde gjorde meg støl og øm, - på den gode måte, og det er bare så fedt å mærke det, for så gjør man noe riktig! Og så ble jeg nok veldig glad av å komme ut mere med Bravo igjen :)
Vi var ute og gå i Færgelunden igjen 5,79 km. Bravo ville gjerne gresse, jeg sang for ham og tok ut kladder av snø fra hovene hans hele tiden, så vi brukte litt tid, men det var en vedlig koselig tur :) Vi hadde jo heller ingenting vi skulle nå. Og så var det så smukt ute :)


Kan man annet enn å være glad i den settingen der? Glad hest, blå himmel, friskt vær!


Såå smukt. Vinter ekke så værst når det er sol ;)


:D :D 


Han er bare så fotogen han der ;)


<3


Nuss


Over skyene er himmelen alltid blå, og under snøen er gresset alltid grønt ;)

Om kvelden var jeg til Zumba. Minn meg om at jeg IKKE liker zumba. Jeg kan slett, slett ikke lide det!!

6. februar var jeg til pilates og løp på crossfitmaskin, og om kvelden løp jeg igjen med Bravo, - vi skulle egentlig longere, så jeg hadde ullbukse, ullundertrøye, fleecegenser, ullgenser, joggebukse og flyvedragt på. Men det var så mange i ridehuset, så jeg ble nødt til å tømmerkjøre i stedet. Du kan tro jeg svetta!! Tjoheida! Bravo virka halt i begynnelsen, men så løsna det for han og han endte med å gå veldig veldig fint :)

Om kvelden gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til i mange år, og som virkelig har vært godt for meg; jeg meldte meg som statist hos TV3 Casting. Og det skal jeg nok komme mye mere tilbake til :D


Sengedyret mitt :)

7. februar var jeg igjen til latinmix, og det gikk så dårlig at jeg bare hadde lyst til å gå. Jeg kunne slett ikke koordinere kroppen min, hukommelsen var vekk, så jeg husket ingen trinn, uansett hvor mye jeg prøvde å konsentrere meg. Det var ikke morsomt, jeg jeg var sur da jeg dro fra FitnessWorld. Jeg hadde en veldig veldig dårlig dag. Så jeg sov mesteparten av resten av dagen. Til kvelden red jeg barbak på Bravo, med grime og lejetau, og han gikk vedlig fint. Jeg tjekket ham ikke for halthet, jeg orket ikke flere nederlag. 

Etter at jeg hadde holdt på med Bravo, begynte jeg å spille blokkfløyte! Det har jeg ikke gjort siden barneskolen, og jeg har aldri vært god til det. Jeg tok den med hjem da jeg var i Norge i jula, fordi Michael Harder har gitt meg en utfordring (den klarer jeg nok ikke, så den gidder jeg ikke å skrive om, og hvis jeg gjør, finner dere ut av det til mai). Men jeg hadde det som om jeg var i vakum, jeg var så dritt lei, så jeg begynte å spille. Og det lød vrikelig ad h til! Kattene stirret mærkelig på meg og flygtet ned trappen :P Haha. Men jeg moret meg som en sinnsyk! Jeg klarte å spille "Lisa gikk til skolen", og fant de aller første tonene i "Ja, vi elsker". Det var skingert, men gud hvor var det bare fantastisk oppløftende!! :D


Bildet er riktignok fra 9/2, men vi tok det i denne sammenheng her vi ;)

8. februar (søndag) var jeg også i elendig humør, og trakk med meg Bravo på langtur til Nordskoven. Han hadde egentlig ikke lyst til det, men solen skinte, og jeg trengte til å komme langt, langt vekk. Alternativet var nemlig å rømme landet, eventuelt bare for noen timer, og bare se noe annet. Stuck med meg selv ville jeg være uansett, men jeg var sånn riiimelig trætt av livet mitt, - ikke at jeg ville dø, men jeg var så lei av å være ensom, trøtt og føle meg ubrukelig. Men i stedet for en reise til de varmere strøk, ble det halvanden time tur med min beste venn. 11 km. Det er jo heller ikke så ringe kan man si ;) Og så fikk jeg bestilt noe spa og massage, som Sara og jeg var på her for noen uker siden. Så det skjedde litt i hvertfall ;)


Vi gikk og vi løp, og ble glade begge to :) Kombinasjon av Bravo + sol + løp er ren magi for meg ;)

Senere den aften fikk jeg en overraskende mail som endret en del i livet mitt, og umiddelbart skulle man kanskje tro at det var til det værre, men faktisk har det hatt stikk motsatt effekt, - jeg har blitt mere fri! Og mere glad. Faktisk! 
Og så var jeg visst ute og spise sushi med min sushi-makker Anders.
Så da overlevde man jo den dagen også ;)

9. februar hadde jeg faktisk en VELDIG god dag! 
Jamen altså, - det var som om jeg var født på ny, og hadde en litt annen tilgang til verden, sånn type "Hvis du ikke gidder meg som jeg er, så er jeg faktisk ligeglad, og kan klare meg uten deg, bare se!". Og så hadde jeg en god tur med Bravo, og var ute og spise med Sara :) Superkoselig :) Jeg fikk visst også skværet opp med Simone, og så var Sara, Cille og jeg ute og skralde (se tidligere innlegg), - så det ble en dejlig dag :D :D Masse mennesker som ville en! <3 Lige hvad jeg hadde brug for. Og faktisk var det fra den dag jeg gikk inn i en periode hvor det har vært mye av at folk har villet meg, og hatt bruk for meg :) Det er simpelthen feeeeedt!


Foråret var allerde på vej frem fra gemmerne 9/2 ;)


Superkoselig aften med Sara <3

10. februar var også en god dag med OVERSKUDD! WOW! Jeg startet ut med å se en film om noen stretchlagner på FB, og et tricks til hvordan man kunne folde dem. Og så prøvde jeg det, og jeg gjorde det faen meg meg hele skapet mitt av lakner!!!!! WFT? Det er utrolig hvor tydelig det vises at det faktisk er en sammenheng mellom det man får inn, og det man derfor efterfølgende klarer å gi ut. Gi meg en god opplevelse, og mine lagre fyldes hurtig opp :)


Lakenskap FØR


Lakenskap ETTER - Rimelig stolt av det! Nå kan jeg faktisk finne fram derinde, OG der er mere plass! Fantastisk!

Jeg lagde masse mat den dagen (se skraldeindlegg http://jinit2.blogg.no/1426026501_skralding.htmlog så var Bravo og jeg på løpetur med Katja og Mobility i over en time i skogen. Det var superkoselig, og vi snakket masse. 
Om kvelden var jeg ute og svømmetrene, så det må man da si var en innholdsrik dag! 


:D


Det er sånne ting man blir glad av ;)

11. februar hadde Bravo en relativt rolig dag. Han ble sedert og jeg fikk vasket hans edlere deler, da han i lang tid hadde virket  genert av det dernede. Så vi fikk renset ut 2-4 store segmastener, og det ble han ganske lykkelig over :p

Jeg ble også ganske lykkelig, for jeg var til massage :D :D :D :D Det faldt på et vondt sted, skulderne mine hadde vært fucket up i så lang tid.
Og etter massagen var jeg til styrketreningsprogramlegning. Jeg ville lissom videre, - alt der der dans og pilates var mest for å komme igang igjen, og føle litt glede, men hvis jeg skal ha mindre ondt i skulderne mine, blir jeg nødt til å trene dem, så det har jeg kommet godt i gang med. Og det rykker, det kan jeg bare hilse og si ;)

12. februar er det visst ikke så mye å si om. Bravo ble løslongert og jeg var øm i rygg/skuldre. Sånn er det jo. Det liker vi jo ;)

13. februar var så til gjengjeld en spennende og innholdsrik dag igjen. Jeg hadde jo meldt meg som statist 6/2, og allerede denne fredagen hadde jeg min første statistoppgave! Jeg skulle medvirke som mosjonsløper i en reklamefilm! Det var opptagelser i Valbyparken, fra kl 9 om morgnen og to timer frem. Det var så kaldt så kaldt, men jeg fikk hurtig nye venner, og vi fikk sørme også varmen da vi tok de samme opptagelser en 7-10 ganger :p Det med å løpe er jo tross alt noe jeg kan finne ut av! Så det var en morsom dag ;) Fikk endda to biografbiletter :D Det er faktisk den best betalte jobben jeg har vært ute til :p


Zafiras rumpe og settets forplejning ;) (og det der er god forplejning, tro meg ;) )


Reklamefilmen for www.håndværker.dk som ligger på YT og går på TV ;) Kan du se meg? (jeg har lilla tøy på, og du skal huske å ikke blunke ;) )

Da morroa i Valbyparken var over, dro jeg til FitnessWorld Kastrup, og trente der en times tid (mens det sluddet utenfor, .- det er det jeg husker allerbest fra den treningsøkta :p), før jeg dro ut til Dragør og hentet lufthjulene til vognen min og fikk en kopp te av Anne, mammaen til Trine (hun jeg kjøpte vogna av) ;)


Jeg gikk fluks igang med å prøve å skifte hjulene da jeg kom hjem. Men jeg kunne bare ikke få de gamle av. Øv bøv


I stedet fikk jeg hygge meg med en gulerot som liknet en barbermaskin. :p Aldri sett en "3 i 1"-gultrot før. Og jeg har allikevel sett en del gulerøtter gjennom årene!!

Bravo fikk gå på bånd til kvelden, for jeg var alligevel litt flad. Og så hadde jeg begyndende halsbetændelse. Årets andre. 

14. februar, Valentinesday, var relativt stille og rolig. Eller relativt, - det handler jo faktisk om "i forhold til omstendigheter eller forhold", og omstendigheten her var jo den "oh store Valentinesday", en dag som egentlig aldri har sagt meg noe, og som aldri har vært en vild dag i mitt liv. Så den er jo alltid rolig. Men, jeg hadde jo et komma før ordet "Valentinesday", så faktisk handler setningen om 14. februar som en dato. Og den lå i år i en uke som, under omstendighetene (min lange sykeperiode) var relativt (haha) aktiv, og så derfor var dagen "relativt stille og rolig". Alt er jo relativt, - alt skal ses i sammenheng med noe annet ;) 

Anyway, digresjon til side, jeg fortsatte mine forsøk på å skifte hjul. Oppdaget at jeg hadde bruk for en hjulnøgle til å få de gamle av, og en sånn en hadde jeg ikke. Jeg prøvde egenhendig med to skruetrekkere i spend, et tips fra en gammel Lidl-kollega, men altså, det gikk ikke.


Ih, så vanskelig!

Men heldig som jeg er, kom Henrik Koier (han selger de vognene som jeg har) over min henvendelse etter hjelp på FB, og han sendte så en nøgle til meg i posten. Den kom så først noen uker senere, men så har jeg den da til en annen gang!


Wuhu!!


En annen søt gestus var en sjokoladehilsen jeg fikk fra Anna og hennes mor fordi jeg hadde hjulpet med å gi Dysse medicin og tjekke temperatur noen dager samme uke. Og de der fløteboller, var enormt gode! Økologiske og mumsemums!!7

Om kvelden var jeg i KBH med Mie, Malene, Pia, Pernille, Rikke, og en jeg ikke kjente i forveien. Vi spiste på Fiskertorvet, og så var vi inne og se "Fifty shades of Gray" - en film jeg av demonstrative grunner ikke egentlig hadde tenkt til å se, - jeg liker å være sånn litt på tvers fra tid til annen, - "alle" har bare gått så mye opp i både bøkene og filmen, og jeg skulle bare ikke med på den bølgen. Bare fordi jeg kunne la være :P Meen, så ble jeg invitert med ut på tøsetur, litt for å holde liv i ånden fra siste års singlefest (med flere av de samme piger), og jeg hadde det sånn at det var bedre å komme ut av gården og se noen mennesker og se en skodfilm, enn å la være. Så jeg tok min halsbetendelse i hånden og fikk en okay aften. Filmen var ikke spesielt erotisk, men den var morsom, og så fikk vi gratis sjokolade fordi det var offentlig premieredag. Tror jeg. 

15. februar hadde jeg vondt i halsen min, så Bravo ble longeret (undervejs ble han veldig halt på hø. hånd, men det gikk over igjen..?), og egentlig skulle jeg ha en kort dag i stallen, men så gikk den opp i hjul igjen da vettu. Det endte med at jeg var i stallen i 6 timer, men vognen fikk også nye hjul på. Jeg fikk nemlig hjelp av den lokale hestehvisker, "Mannen med hatten", etter Anne Lises forslag skrev jeg til ham om han måske kunne hjelpe meg, og det kunne han. Faktisk troppet han opp i stallen kort tid etter, og så skiftet han sørme alle fire hjul. Det var nemlig litt komplisert også når man fikk av hjulkapselen. Så jeg var meget glad for hjelpen :D


Det hadde jeg godt nok ikke regnet med! Sebastian var jo relativt (haha...) fremmed for meg, - altså, han prøvde å lesse Bravo 25. januar siste år, da vi hadde vært til stevne på Ordrupdal og han ikke ville med hjem, selv om det var polarkoldt., men ut over det har jeg ikke hatt noe med ham å gjøre. Og så kom han bare og hjalp meg! Jeg var vildt taknemmelig!!


Han blir kaldt "Manden med hatten", men for meg er han "Mannen med overskuddet". Jeg tror ikke jeg har møtt maken!! Kjøremennesker er bare kanon gode mennesker ;)


Jeg ble smittet av overskuddet, og fikk vasket de gamle hjulene og lagt beskyttelse i hjullagerne


Så ble den skikkelig MARATHONVOGN hva? ;) (meeeeeeeeeen, - det har sørme også skapt problemer det hjulskiftet, men det vender jeg veldig tilbake til! :p)

Til natten fikk jeg ikke sove, fordi jeg skulle ha en ordentlig massagekunde igjen dagen etter, og jeg var bekymret for å ikke kunne vågne til tiden, halsen var vond osv.. Så jeg fikk vel ikke mere enn 5-6 timers søvn, og jeg hadde ellers den siste siden sovet nærmest ubegrenset, for ja, - jeg hadde latt meg selv sove til jeg våkna, og så prøvd å holde meg våken hele dagen, - jeg hadde oppgitt å stå opp tidlig og KJEMPE med å holde meg våken hele dagen bare fordi jeg skulle prøve å finne en normal døgnrytme igjen. - det gjorde meg jo bare sur som en gammel støvel, - så å plutselig kun få 5-6 timers stresset søvn, det var litt en overgang kan man si..

16. februar - Massagekunde, - det gikk veldig fint :) 
Jeg var ute og trene, og til kvelden tømmerkjørte jeg Bravo og longerte ham igjen. Da gikk han veldig fint. Faktisk så fint at jeg tok en film av ham: 


Flinke hesten min

17. februar var en dag hvor mye ble forandret. For Bravos del skjedde det ikke så mye nytt, han fikk en ridetur i ridehuset og var stadig udefinerbart uren på hø. hånd, og ville ikke alt jeg ville, men han ble i hvertfall myk og fin. 
Men om aftnen fant jeg ut at Sabines mor var død. Forferdelig tragisk. (Jeg synes du skal lese mitt innlegg som handler om det, hvis du ikke allerede har gjort det http://jinit2.blogg.no/1426383304_uforstelig__tag_nu_ba.htm) 

Lones plutselige dødsfald gjorde at jeg tok et par hurtige beslutninger i min tilværelse, og det kan du lese om i neste innlegg. Man skal huske å leve sitt liv mens man har det, og gjøre det til det fulde. Det kan man visst godt si at Lone gjorde, hennes liv var fullt av aktivitet, mennesker og dyr, hun var aktiv lokalt og på arbejde, hun stilte opp for familie og venner og seg selv, og var en rigtig ildsjel. Nå har ikke jeg møtt Lone mere enn tre ganger, men hun har allikevel formået å gi et inntrykk på meg, som jeg ikke kan glemme.
Det er ufattelig at hun er død nå.
Jeg tenker stadig mye på det, og det har, om ikke annet, gitt en viktig reminder på at livet er skørt, lige plutselig kan det hele være over, - så de tingene man gjerne vil si eller gjøre, - de skal man prioritere. Bruke tiden sammen med dem man er glad i, reflektere en ekstra gang over hvorfor man tar de valg man gjør, gjøre ting fordi de gir en noe værdifuldt, ikke som i penger, men glede, overskudd og livslyst, - og gjøre det hver dag.  
Så man ikke har noe å angre på.

RIP Lone Serwin

Skøyteprinsesser og bytøser

Lørdag 31. januar stod det mange ting på plakaten, og det har jeg tenkt til å fortelle litt om nå, innen jeg går i seng. 

Først og fremst var det Anders' fødselsdag. Hurra, hurra! Vi var jo ute og skraldet natt til bursdagen hans, og han scoret seg en hulens masse laks. Hvis du ikke har lest om det, skal du scrolle litt lenger ned.

Egentlig var det meningen at jeg skulle på stresshåndteringskursus den siste helgen i januar. Men da vi kun var to som hadde betalt, ble det avlyst, og jeg er sdan sett glad for det, for så fikk jeg mine 2500 kr tilbake, og det kunne jeg jo fort bruke på mange andre ting. Psykolog og dyrlegeregninger og sånn. Maten henter jeg jo i containere. :p
Men det var egentlig planen, og sånn ble det ikke.

Anna, Bravos hestepasser, hadde i lang tid snakket om at hun aldri hadde stått på skøyter. Og det er jo noe en vaskeekte nordkvinde slett ikke kan forstå, - i Norge er det jo ski- og skøytedager i skolen, - det skulle man bare kunne dengang jeg var liten (aj, hvor lyder jeg dog bare gammel!). Men så hadde vi snakket om at vi kunne ta ut og stå på skøyter alle oss stalljentene. Men det er litt vanskelig å få alle til å ha fri på én gang; Cille, Sara, Simone og Matilde har jo jobber å passe i helgene, og Freja starter stevner hele tiden, så Anna og jeg fant en dag, og da de andre ikke kunne den dagen, dro vi bare selv inn til Gjenforeningspladsens skøytebane i KBH. 

Og vi hadde en kanon tur!
Anna tok det der med skøjting så lett som ingenting, men holdt fast i meg de første rundene. Da Anna var selvkjørende, kunne jeg ikke la være, men tok litt flere elever inn under mine vinger. Det var en utlending (mere utlending enn meg), som GIKK på skøjter, og når noen gjør det, så har de overhodet ikke fattet poenget, og så er det jo synd. Så ham prøvde jeg å få til å GLIDE på skøytene, stole på et og ett ben, flytte vektfordelingen, og ja, du som kan stå på skøjter vet hva jeg snakker om. (Si meg, Anders, kan DU stå på skøjter?) Han holdt jeg også i hånda, og reddet ham fra å falle hele to ganger. Og i den andre hånda hadde jeg Anna noen ganger også, - jeg tror det var et kønt syn :P Men han ble veldig glad for hjelpen, han vår venn, og det gledet meg stort. Og han het nesten det samme som meg fant vi ut, men nå husker jeg det jo selvfølgelig ikke :p What a shock... :p

Vennen vår ble ikke vildt god, men .. øvelse gjør mester ;)
Så fant vi en mor og datter, hvor mor var usikker på skøjtene og ikke ville at datteren skulle holde i henne, for så ville hun falde, - det syntes jeg måske også var litt uheldig, så jeg la nok en gang arm til, denne gangen til den lille pige, mens jeg forkalrte teknikk til moren og hjalp pigen. Og også disse menneskene ble rigtig glade for min hjelp. Det var herlig å hjelpe vildt fremmede mennesker igjen! Det hadde jeg savnet litt. 


Litt spent innen skøytene kom på


En av de første rundene alene


Hun ble hurtig meget god ;) 


Det var sååååå koselig


Glade skøyteprinsesser ;) Hehe. Jeg faldt to ganger, fordi jeg savnet "piggene" som er på normale danseskøyter, - de var nemlig kke på de blå skøytene våre, så jeg hadde også mine utfordringer!


:D

Da vi hadde gått en time, måtte vi skifte til normale sko igjen, for sånn var det ute ved Gjenforeningsbanen, - man kjøpte for en time ad gangen. 
Jeg gikk i bilen og hentet tepper og niste, og så satte vi oss på en benk ved banen og nøt Annas fantastiske, hjemmelagde kanelboller og norsk kakao. Det var simpelthen så hyggelig! Anna er herlig! <3


Den definitivt koseligste pickniken på Gjenforeningspladsen den dagen! Med de allerbeste bollene!


Fin utsikt hadde vi også ;)


Successopplevelse!

* * *

Om kvelden var jeg invitert med i by'n for å feire at Matilde endelig var blevet 18 år, 28. januar, wup - wup! Vi var på Club M i Frederikssund, - Matildes bror hadde ordnet med dørvakta så Cille, Sara og en annen av Matildes venninner kunne komme inn, selv om de ikke er heelt 18 enda. Jeg følte meg plutselig MEGET gammel da jeg skulle vise min legitimasjon, men alder spiller jo strengt tatt ikke så stor en rolle, så lenge vi har det fint sammen :P Og det HAR vi :D


Matilde ble fejret som hør og bør skal, her er hun igang med et av sine 18 shots, - noe sier meg at vi var flere til å hjelpe hende med å komme igjennom dem :p


Smukke Matilde, takk for at du ville ha med stallnissen :p Jeg trengte til å komme meg ut av høloftet :P

Takk for en hyggelig tur, de' piger ;) Det var sjovt! Det må vi gjøre igjen!

 

- Og det var så januar! Feeedt!!!!

Sykdom i stallen

11. januar oppdaget jeg at Bravo hadde feber. Han hadde vært pjusk noen dager, og spist selektivt av maten sin, men jeg tenkte bare at det var reaksjon på den massagen han hadde fått et par dager før, for dyr kan vel som mennesker, få en reaksjon etter massage? 
Men så hadde Anne Lise hørt at han hostet så veldig. Så jeg tok temperaturen på ham. Den viste 39,3 grader. Sara var der, og vi hadde jo nettopp hatt julequiz i stallen, og der hadde nettopp et av spørgsmålene vært hva normal-temperatur på hester er, og det kan svinge mellom 37-39. Så jeg tok det egentlig ganske rolig, selv om det viste seg at Bamse også hadde feber. Jeg tok avsted for å skralde med Anders som var planen, og tjekket bare Bravo en ekstra gang da jeg kom hjem om natten. 

Om mandagen hadde de stadig feber om morgnen, og jeg hadde lest litt opp på det, og det viste seg så at normaltemp for voksne hester er 37-38,5, føll kan komme opp på 39, og det er normalt. Men Bravo plejer å ligge på 37,5 vet jeg fra tidligere målinger. Kaldblodige hester ligger i øvrig lavere i temp enn varmblodige hester (som Bravo), - sådan en lille sideinfo ;)
Bravo hadde mandag morgen temp på 39 og hostet, og Bamse 39,4 så vi fikk dyrlegen ut til dem. Hun mente de hadde fått en kraftig forkjølelse (hvilket de ellers er vaksinert mot...), og så fikk de smertestillende (Inflacam, et medicament jeg fikk vedlig god kjennskap til i løpet av de neste ukene!), som kunne slå feberen litt ned så de kunne få matlyst. Og så fikk de hygge i ridehuset og et par timer på skovfolden mens Anne Lise og jeg var ute og kjøpe mat til dem og ordnet litt andre ting :)


Ikkeno' problem å være syk når man kan være det sammen med en venn!


Da vi skulle hente hestene på skovfolden, ble Bamse presset og hoppet over hegnet! Bravo ble heldigvis stående og kunne fint fanges

Bravo spiste stadig selektivt om ettermiddagen, så jeg lagde varm mash til ham flere ganger, og det spiste han i hvertfall. Han var glad og våken, til tross for feberen og til tider litt matte øyne.

Til kvelden fikk han gå på bånd og i ridehuset med Nalle, Bamse og Anna, og hygget seg med det 


Selvmosjonering ;)


Anna-kos


Grimelek med Nalle


Det blir man sgu trøtt av, hva, Bravo? (Pluss feberpåvirkning.. Mindre detalje..)


Jeg kan ikke lade være med å gjespe!!


Så hygge :)


Bravo er glad for Bamse, men hvis han kan velge, går han helst sammen med Nalle


De er som Knoll og Tott de to der :P

Tirsdag morgen (13/1) startet som mandag morgen. Jeg målte temperatur på begge heste omkring den tiden de andre ble lukket på fold, så fikk de Inflacam, og kom i ridehuset for å gå og hygge, mens jeg møkket og spiste morgenmat.


"Har du noe jeg kan spise også? Shake kradser ikke i halsen tror jeg"


De gikk mye og prøvde å innbille meg at de var friske som fisk så de kunne komme på fold med de andre...


...


.. det fikk de så også lov til et par timer, etter et måltid varm mash


"Se, Bamse, hun slapp os sgu ut på den store fold!"


"La oss gå!" Marianne (dyrlæge) hadde gitt klarsignal til at hestene godt måtte være ute, og at de gjerne måtte gå, - så lenge de selv viste tegn til å ville det, og det må man si gutta boys her gjorde


De andre hestene ble veldig glade for å se vennene sine igjen. Det var helt rørende. Jeg beklager at det hele er så langt væk :P


Den uka der, fra 12. januar og utover, brukte jeg enormt mye tid sammen med Bravo og Bamse. Jeg kræset om dem stort sett hele dagen, sørget for at de fikk tatt temperatur, fikk smertestillende (og senere antibiotika), fikk frisk luft, men ikke ble kalde, jeg skiftet dekken på Bravo flere ganger om dagen (han stod med ull og utedekken ute, og back on track + ulldekken inne og på turer osv, og til natten fikk han ull og utedekken på igjen), og sørget for noe mosjon. Jeg hygget også med dem på folden: 


Jeg satt på volden og gav Bravo godbiter, men da det var tomt, gikk han. Takk, Bravo.... Men så kom Bamse, og jeg satt stadig på kanten av volden, og det var glatt på volden, så da Bamse kom for å sjekke om jeg hadde flere godbiter, var han ved å sejle ned i meg! Men hva gjorde jeg da? Jo jeg tok et selfi! Selvfølgelig! Hva ellers? :p


Bamse lette ivrig etter godbiter. Desværre hadde Bravo spist alle sammen, men han ble ved allikevel. Det var koselig :)


Kosemose-overdose

Kongen av volden

Da jeg syntes gutta hadde fått nok luft, bar det inn med dem igjen så de kunne spise, - du vet, mat og søvn er den beste medicin. Om ettermiddagen gikk Anne Lise og jeg en liten tur med pasientene og fikk selskap av Anna og Dysse


Glade Anna :D


Vi fikk bolsjeservering undervejs. Det er luksus!


Bravo fikk litt gress, det er jo som bolsjer for ham


15.45 - Tilbake fra tur. Bravo var ikke sulten, og hadde hvit snot i nesa


Han hadde travlt med å passe på meg, selv om det var jeg som prøvde å passe på ham

Kl 19, nett som jeg var på vei til svømmehallen, kom Simone oppskaket opp til meg, og meddelte at Bravo lå rett ut i boksen sin, med gul snot! Jeg ble med det samme panisk, Marianne hadde sagt vi skulle holde øye med temperaturstigninger, hævede lymfeknuter, og gul snot (snørr på norsk, det er bare søtere på dansk ;) ), så ned i stallen bar det, og riktignok, der lå den lille hesten min. Han rejste seg dog da jeg kom, og jeg proppet fort et termometer i rumpa hans. Hjertet mitt hjorde et hopp da jeg så at han hadde 40 i feber! 40 blank rigtignok, men han har ALDRII hatt så høy feber! Han hadde ikke engang hatt feber før i det hele tatt før om søndagen! Jeg oppdaget at han ikke hadde rørt maten sin de siste timene, så sånn litt i panisk dur, og inden jeg gjorde noe annet, forteller bildedokumentasjonen min meg, at jeg prøvde å blende en lekker suppe til ham, med byggflager, eple og litt appelsinjuice, men det ville han slet ikke engang snuse til (det smagte ellers godt!)


Blenderen har blitt hyppig brugt her de siste månedene

Jeg husker jeg gikk inn i ridehuset og fant Gunilla, og fortalte hende gråtkvalt at Bravo hadde 40 i feber. Hun ville gjerne se om hun hadde noe antibiotika liggende, og det takket jeg ja til, innen jeg kom tilbake til Bravo og han hadde lagt seg igjen. Da ringte jeg vagthavende dyrlæge, og deretter Anne Lise, som troppet opp i stallen umiddelbart! Fantastisk venn!

Bravo ville ikke spise noe, han ville faktisk helst bare ligge ned. Og jeg satt meg inn sammen med ham. I begynnelsen var det litt koselig, men i løpet av den neste timen eller sånn, rakk jeg å bli ganske skremt, redd og bekymret :S


<3

Da Bravo atter rejste seg, var han utålmodig, strakk seg merkelig og virket utilpass. Det var nok jeg også, så det var godt Anne Lise var der, for hun foreslo så at vi kunne lukke Bravo ut på stallgangen. Han ville jo ikke spise noe allikevel, så hvis han fant noe han VILLE ha, skulle han faktisk få lov til å stjele det!


Og han fant faktisk noe. Noe jeg ikke hadde tenkt på å servere ham, selv om han elsker det. HAVRE! Laurits var ikke helt tilfreds med at maten hans ble stjålet, men Bravo var meget taknemmelig for Anne Lises gode idé ;)


19.51 - en meget feberpåvirket hest. Han var ikke helt til stede, og subbet rundt. Det så ikke helt godt ut..


Anne Lise tjente godt som matstativ. Jeg vet ikke helt hva jeg holdt på med.. Jeg tror ikke jeg var helt til stede jeg heller. Som Anne Lise sa "Hvis Bravo synes han skal komme seg gjennom det her, så gjør han det. Og hvis han velger at nå er det ved å være slutt, så er det ikke noe vi kan gjøre for ham. Det er hans beslutning uansett hva" - Jeg tror nok jeg var litt påvirket av det, og håpet bare inderlig dyrlegen snart skulle komme



Min søvninge skatt


Det er et rigtig godt bilde, sånn tross omstendighetene... Man ser ikke engang at jeg gråter... 


Så nådde vi det punkt hvor det ikke var så hyggeligt mere. Han trak vejret kun stødvis, øynene var matte og lukkede, han var helt flad. Og det var to alternativer til hvorfor: 1) Han var ved å gi opp, eller 2) Han trengte bare sårt til en liten lur, - når man har 40 i feber og ikke orker mat, så blir man jo litt slapp!

Heldigvis kom dyrlegen rett etter bildet ovenfor ble tatt. Hun var god, tok saken alvorlig og arbejdet effektivt, men var hos oss en hel time. Inden længe hadde hun gitt ham Finadyne intravenøst (smertestilledne), tatt snottprøve (som ble sendt til Tyskland) for å utelukke kværke, oppstartet ham i antibiotika i pastaform, lavet rectalundersøkelse på ham for å se om han var forstoppet, og gitt ham 10 liter vann og electrolytter gjennom en nasalsonde! Bravo var SÅÅ dygtig! Aldrig har han vært syk, så han har selvfølgelig aldrig fått slange gjennom nesa før. Hester kan ikke brække seg/kaste opp, sånn som vi mennesker kan, men man kunne godt se på ham at hadde han kunnet, ville han ha brækket seg, og allikevel lot han dyrlægen arbejde. Jeg er veldig stolt av ham <3 



Etter besøket var gullklumpen min mye bedre, og spiste med glede sin mash :D Jeg gikk visst også litt med ham, tror vi begge to var lettet over hvor mye bedre han plutselig ble :)


Forskjellige krybber til de forskjellige typer foder ;) Det er viktig når man er syk, for så er det lettere å holde øye med hva som faller i smak ;)

Jeg tror jeg gikk opp til meg selv en times tid da vi hadde rundet av i stallen for kvelden, og lot hesten min få litt pause. Men Bravo hadde enda ikke skidt i løpet av kvelden, så jeg ville gjerne ned og se om han hadde gjort fra seg litt senere. Det hadde han ikke. Så jeg satte meg til rette i boksen med tepper og min nye flombelysning av en hodelykt, og holdt han med selskap halvanden times tid.


Oppdaget at når jeg lyste på ham, så spiste han, og iom at han ikke hadde spist hele dagen, så syntes jeg det var en vedlig god idé og bli sittende og lyse på ham ;)


"Vil du også ha litt wrap? Jeg deler gjerne ut, - når det er til DEG!"


Jeg holdt øye med respirasjonen, og jeg hørte tarmlyder, han prompa visst også


Det er meg...

På et tidspunkt efter kl 3 fant jeg ut at det var best om jeg fikk litt søvn, og det ville jeg ikke kunne få i Bravos boks. Jeg var trygg ved at han hadde det fint, - han spiste, snakket med Nalle og var oppmærksom på meg. Bortsett fra at han ikke hadde bæsja var alt ganske normalt. Han drakk også flere ganger, - det var viktig for meg å observere husker jeg. 

Jeg fikk to timers søvn, innen jeg kl 5 tuslet ned for å se an tilstanden. Da hadde han stadig ikke skidt. Men ellers så et fint ut. 
Litt i sju, da jeg kom neste gang, lå det heldigvis en lort til meg. Men i hvertfall 15 timer uten å bæsje! Det er lang tid!!


Man er litt gæær'n vettu, når man tar bilde av bæsjen! :P Aldri blitt så glad for å se en lort i hele mitt liv!!


Så var vi på plass i ridehuset igjen, jeg med morgenmaten, og hestene for morgenrull- og gåtur :)


Bravo var stadig høy på Finadyne, så han RULLA RUNDT!!!!! Det kan han ellers ikke finde ud af! Men på stærke smertestillende kan man jo alt!! Jeg satt og snakket med Marianne (dyrlegen) da han gjorde det, og hun lo, jeg var heelt overraska, og det virket Bravo som om han var over prestasjonen også ;) (desværre har jeg ikke noe bevis på det..)


Felles ekstramorgenmat i ridehuset


Ut på gresse- og motionstur om ettermiddagen etter en liten tur på fold mens jeg henta mere antibiotika i Skibby


<3


Han ser litt merkelig ut på det bildet her, hihi. 


15/1 - Morgenrullings igjen, synkront denne gangen ;)

Det var ikke mye annet enn syke hester det gikk ut på hele den første uka. Inn og ut og frem og tilbake, mat i forskjellige former, holde øye med væskeinntak, temperatur osv. Det var ikke mye som skulle til før man ble helt satt ut, for hva var det vi var oppe i mot?? Bmase hadde høy feber, og Bravo fikk selvfølgelig feber igjen da finadynen var ute av kroppen. Men bortsett fra om tirsdagen, hadde han ikke flere tilfeller med gul snot, og han hostet også mindre allerede om torsdagen.

Flere andre hester hadde også litt temperaturforhøyelse eller hostet, og noen syntes det var litt vel mye fokus på at alle skulle holde øye med hestene sine. Det ble dårlig stemning i stallen, og jeg vet i hvertfall med meg selv at jeg var veldig sårbar. Det var Anne Lise også, og ut over det vi gjorde i fellesskap med hestene hver dag, hadde vi en daglig kaffepause oppe hos meg om ettermiddagen, og det hadde vi vel et par uker tror jeg. Jeg var også vedlig sint på et tidspunkt, for det var lissom ikke så mye forståelse å hente noe sted. Dyrlegene som hadde vært ute hos oss hadde en klar fornemmelse av hvor smitten kom fra, men det var ingen som bød inn med unnskyldninger el.l, - det var også flere som tok avsted til trening og stevner, - man følte vel at det ikke ble tatt seriøst, og det gikk meg vedlig på. Når man bare er i stallen en hel uke (jeg må ha gjort noe annet også?) blir man litt skør. Og veldig irritert når det kun er en selv som tar priblemet alvorligt. (Anne Lise gjorde også det). Men det er litt hårdt. 


Ut på tur rundt om folden igjen. Det regnet, så jeg lagde en alternativ hals til Bravo...


Om kvelden fikk hestene energiplastre på. Og man kan jo tro hva man vil, men om fredagen var Bravo feberfri. ;) (Godt hjulpet av antibiotika også tenker jeg
)


16/1 - Gutta boys ut til de andre igjen etter dyrlegesjekk


Hygge med Cara


Blomsterhilsen fra hele familien i Norge, levert på døra mi! Det er første gang mine blomster er levert på MIN dør!!! :D


Cara syntes også de var vedlig pene :D Tusen takk, mamma, pappa, Madeleine, bestemor og Bantos!


FEBERFRI også om kvelden! JUBIIIII! 


17/1 - Lett tømmekjøring. Jeg hadde hatt ham på bånd og gått mye tur med ham hele uka, så jeg var ikke bekymret for å kreve litt av ham så lenge han ikke hostet og stadig var feberfri. Så han jobba seg god og myk i linene, og travet 4 langsider, med kun et enkelt host. Han gikk fra å være energiforladt til lettere hidsig på den timen vi var i gang, tydelig glad over å være litt mere igang igjen ;) Om søndagen kunne jeg longere ham i 20 min, trav og galopp, og masse avskritning. Der hadde han også kun ett host, og var ivrig :) Om mandagen hadde jeg ham også i longe, og da var det ingen hoste overhodet. :)


Om mandagen oppstartet Bamse i antibiotika, da var Bravo færdig med sin behandling, men jeg fortsatte morgenrutinen med å tjekke temperatur, gi smertestillende og antibiotika (nu kun til Bamse), ha hestene i ridehuset mens jeg møkka, hadde de kun 4-5 timer maks på fold, sørget for mat og mosjon i passende mengder, og holdt øye med begge pasientene mine


Bamse kom med når Bravo og jeg var i ridehuset, selv om han var så febril at han ikke magtet annet enn å se på. Her prøver jeg å ta et fint bilde av dem til Anne Lise, men Bamse blev ved med å følge etter meg... Så det var litt vanskelig...


Man skal pakkes godt inn når man akkurat har vært syk, og stadig har snot!


Dyrlegeregningen fra akuttbesøket om tirsdagen! Bravo er hver krone værd. Det som irriterer meg litt bare, er at jeg stadig ikke har fått regningen min fra alle de andre dyrlegebesøkene. Og det er efterhånden noen stykker, og en regning jeg går ut fra at er på omkring 10.000 kr! Så jeg kunne godt tenke meg å få den snart, så jeg kan bli kvitt gjelda mi!

Det har egentlig gått fort, nå er det faktisk over to måneder siden Bravo og Bamse ble syke, og allikevel popper det stadig opp nye tilfeller. I alt har 9 hester vært i behandling, og det er stadig noen som er OBS!, eller lige kommet ut av antibiotika. Faktisk kom Sara akkurat opp til meg og meddelte at to hester ikke spiser, og det er sånn flere har begyndt sitt sykdomsforløp.. :S Det kan stadig gå flere måneder før vi har en helt rask stall igjen, - arhg hvor er man bare træt af syge heste nu!

Heldigvis var Bravo en av dem med kort forløp. Han fikk antibiotika 2 x dgl. i 5 dager, og det kunne han klare seg med. Men det er flere som har vært i dobbel antibiotikabehandling, - faktsik de aller fleste. For denne irriterende bakterien, Pantoea agglomerans, også kaldt Enterobacter agglomerans, er en spesiell bakterie som er svær å slå ihjel. Når man tror man har fått ram på den, og det kan man kun med antibiotika, blusser den opp igjen etter noen dager. Det skjedde også for Bravo, men så fjernet jeg bare alt arbejde fra ham igjen og gikk tilbake til å kun gå med ham og hygge om ham. Kort tid på fold, flere måltider om dagen osv du vet. Stille og rolig i gang igjen, igen. Og først her de siste to ukene har han vært i full gang uten at jeg har vært bekymret for å overbelaste ham, og vi trener på å bygge opp muskelmassen igjen. Ikke faen om vi skal ha besøk av pantoea igjen!! Opprinnelig kommer bakterien fra hospitalsmiljøet, og har vært en stor plage der, og den ses sjeldent hos hester, og det er få som vet noe om den. Men det virker som om de alle sammen har blitt smittet av smittekilden, som vi kjenner, men som ingen rigtiig vil ta noe synlig ansvar for, og så bryter sykdommen ut når hesten blir belastet. Honey ble nemlig skånet meget den første halvanden måned vi hadde syke hester, men da vi trodde de fleste var over og Sara begynte å ri igjen, ble Honey syk. Det virker heldigvis ikke til at de smitter hverandre tilbake igjen, men det er sgu irriterende at de ikke bare alle kan bli syke på én gang, komme i behnadling, og så er vi færdige med den kake!


20/1 - Gæt hvem?

20. januar var jeg hos min fastlege. Jeg trodde at hun, av alle, endelig skulle kunne hjelpe meg ut av den massive trettheten jeg bar på, og mit manglende overskudd. Jeg hadde begyndt å lage mat igjen, jeg var litt kreativ og jeg skrev litt igjen, så littegranne overskudd hadde jeg da, men absolutt ikke som jeg før har vært. Men møtet med legen jeg trodde kjente meg, var en katastrofe! Det er måske et litt vel voldsomt ord, men hun knuste meg verbalt etter fem minutter, og så gråt jeg ellers til jeg kom hjem, så nej. Det gikk ikke godt. Hun syntes nemlig rett og slett jeg skulle avlive Bravo!!! Han var ikke bra for meg, han tok all tiden min, så jeg ikke kunne orke annet eller møte nye mennesker! Hun fikk også liret av seg at jeg ikke hadde de "samme ressourcer" som alle andre, - jeg vet ikke om hun mente fysiske, psykiske eller økonomiske, - jeg var så vred og ked af det at jeg ikke magtet at spørge. Jeg håpet bare på at hun ville ta en depressonstest på meg, så jeg kunne få en henvisning til den psykologen jeg allerede hadde bestiilt en tid hos, men med henvisning sparer man alligevel 450 kr, så det bet jeg tennene sammen for å skaffe meg. 

Og det fikk jeg også. Jeg kunne desværre svare ja til de allerfleste spørsmålene på testen, og scoret meg sånn sett en depressjon. Det er jo flott. Eller..? Sukk. Og så sendte hun meg gråtende hjem, uten noen plan eller videre oppfølgning, bare med beskjeden om at jeg stadig var sykemeldt! Tro meg jeg skriftet lege med det samme jeg kom hjem! Tok ikke av meg skoene engang først! Så fikk man i hvertfall annet å være vred over en sykdomssituasjonen i stallen!!

Om kvelden red jeg min elskede hest i 30 min, litt av alle gangarter og kun ett host (sett i bakspeilet skulle jeg nok holdt ham i ro en uke etter at han ble feberfri første gangen, men det er jo sånt man lærer av, og som andre har kunne bruke). Og om onsdagen var B&B på fold 6 timer, og så red jeg ham igjen til kvelden.

Om torsdagen begynte jeg å trene litt igjen, hadde ellers ikke vært i FitnessWorld siden før hestene ble syke. Jeg var til spinning og jeg kjørte all min aggressjon ut, og var ved å besvime et par ganger, - kanskje ikke så merkelig når man når en puls på 200 i løpet av de første 15 min, og efterfølgende lå og tråkket med en puls på 174-189. Men det gikk det også. Merket at jeg var i live!
Bravo hadde smed og gikk tur på grusvejene. Han var trøtt og slapp.  


Men det var fin solnedgang da

Om fredagen var jeg til pilates (det er altså svært når man ikke er i kontakt med seg selv og kan mærke hvilke muskler man bruker eller hvor de er osv.. Meeen, det er jo derfor man øver seg, er det ikke det da?), og om kvelden var Bravo og jeg i hopp-humør. Eller Bravo var, og jeg måtte jo bare være med for vi tømmekjørte. Plutselig hoppet han nemlig bare over et spring på 70 cm,! Det stod i vejen for ham, så han hoppa det bare! Frisk og glad! Så okay, så hoppet vi litt hinder da, og han gikk friskt frem til alle sammen. Kunne til og med hoppe 70 cm fra trav! :P

Lørdagen ble stille-dag for Bravo, kun litt bånd, jeg var til latinmix med menstuasjonssmerter, - det kan ikke anbefales :p

Om søndagen oppdaget jeg at jeg hadde hodelus. De fikk jeg heldigvis slått ihjel i løpet av et par dager, men altså! Jeg syntes det var litt opp ad bakke på mange områder den perioden der!


Siden det var så godt vær om søndagen, spiste jeg morgenshaken min ute. Til STOR underholdning for hestene, især Bravo :p
 

Kan du se Bravo i blått? Stiv som en pind? :p


Jeg stod nemlig oppå den store stammen ute på folden, og den eneste som ikke syntes jeg var skremmende, var Bamse, som godmodig kom hen til meg og ville nusses


Er det "Rødt lys" vi leker, Bravo? :p


"Åh nej, hun så meg, best å løpe tilbake til start!!"


"Hvis jeg nå tar Queen med, hun er ikke så redd av seg..."


"Hun syntes OGSÅ det var skummelt!! Hjelp, venner, blir dere med og sjekker det ut???!"


I flokk og følge


Og det var så tett Bravo kom. Queen var den eneste ut over Bamse som kom så tett på stammen at hun kunne nusses i hodet :p


Jeg så også meeeeget farlig ut :p


Store deler av flokken :)


Cara ville også leke litt i snøen. Og dog, - så glad er hun heller ikke for det hvite, våte, snask :p

Om kvelden tok jeg mot til meg og satte Bravo for vogn, for han hadde vært feberfri i 11 dager. Vi kjørte ikke lenge, og mest i skritt, men jeg merket på ham at han syntes det var litt vel hårdt. Vi hadde en gutt med på vognen som het Calvin og som var på besøk hos Roar, og så var Cara med det første stykke tid :D 


Det er simpelthen så søtt at Cara liker å groome :p


Se, så fint! Mangler bare litt Bravo :p


Så koselig :)


Calvin var en vedlig søt gutt, og vi snakket hele tiden :) Han syntes det var sejt å kjøre hestevogn for første gang :D


Jeg har i øvrig fått lys på vognen, det har jeg visst glemt å nevne før :P

Om mandagen stod min kjære hest atter en gang med feber. Den steg jevnt fra morgenstunden, og vi endte på 38,3. Han hostet også en del. Det slo meg ned i hullet mitt igjen, og jeg var sikker på at nå kom det hele til å gå ad h til. 
Bamse var endelig blitt feberfri, men Dysse kom inn i patient-cirkelen min med høy feber. Hun hadde faktisk startet allerede dagen før, og jeg var behjelpelig med å sette igang i antibiotika og smertestillende.

Heldigvis var Bravo atter feberfri on tirsdagen (27/1), og hadde kunn ett febertilfelle igjen, lørdagen etter. Men så har han ellers vært fin og feberfri, og har hverken fått smertestillende eller antibiotika :D

Anne Lise og jeg vovet oss på en times lang skrittetur med hestene i skogen 27/1. Bamse syntes det var umåtelig hårdt, og det pep i halsen hans da vi hadde 20 min hjem. Men Bravo tok det helt fint, og jeg ELSKET å være tilbake i skogen, blandt de smukke trær, med den flotte sol, sittende på min beste venn <3 Jeg våknet litt for en stakket stund. Og jeg tok millioner av bilder. AH, - overdrivelse fremmer forståelse, - jeg tok så mange bilder at man ikke skulle tro jeg hadde vært der før, men millioner var det nok ikke :P Og dere får kun 3. Det er jo lissom ikke fordi vi ikke har sett bilder fra Færgelunden før, med smukke, røde ører i forgrunden :p


Bravo var også veldig glad for å komme i skogen igjen!


Yey!


AAAAH :D


Det var dejlig å våkne litt!


28/1 - Bravo ble løslongert, og da vi kom inn i stalllen igjen, fnøs han denne kjempeklatten med gult gørr ut! Jeg syntes selvfølgelig det var veldig spennende, og viste det til dyrlegen da hun kom dagen etter (da var det enda to tilfeller med hoste og feber, og de startet så også opp i samme behandling som de andre..)


Om kvelden prøvde jeg å drikke meg en kjepp i øret, så jeg kunne sove. For jeg hadde visst også et par dager hvor jeg ikke kunne falde i søvn, selv om det å sove var det eneste jeg ville hele dagen, og jeg gikk inni denna forferdelige tretthetsboblen.

Jeg tror nok ikke jeg ble så full. Men jeg fant ut at jeg har svært ved å begrense meg. Det gjelder i alt jeg gjør og er. Jeg strekker strikken alltid så langt den kan, og så må det briste eller bære. Det er jo rart å sette litt ord på det. Man ser det jo tydelig i mine blogginnlegg, uansett hvor korte jeg sier de skal være, blir de aldri det, - jeg kan jo ikke bare poste 5 bilder når jeg har tatt 200. Og jeg kunne heller ikke bare vente litt til innen jeg satte igang Bravo igjen (han hadde 39,4 da han kom inn fra løslongering tidligere på kvelden, og fnøs snotklatten etterpå, og jeg ble så sur på meg selv, og det var da jeg kom fram til konklusjonen om begrensninger :p). Jeg har også svært ved å begrense meg i jobbsammenheng (hahaha) og når det gjelder kjærlighet. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men sånn er det! Etter denne erkendelsen har jeg begynt å tenke over det jeg gjør, og se etter én gang til om det jeg har tenkt til er så smart som jeg i første omgang tenker at det er. Det er litt vanskelig, men jeg tenker det er en treningssak hvis jeg har tenkt til å endre på det. Bare bevisstheten om det, gjør meg forhåpentlig litt mindre dum. Hvis det ikke er for sent :P


28/1 - kl 07.27 - Pasientene kom tidlig ut, - jeg begynte allikevel å bli litt lei av rutinen med ridehuset først, så de kom bare ut når jeg hadde sjekket temeperatur på alle tre og gitt Dysse medicin. Og så tok jeg dem alle tre bare tidligere inn. Og Dysse er en ponni som ikke gidder å gå sammen med andre når hun skal inn. Eller vent litt, hun gidder ikke å være med i det hele tatt! Hun er like så tyverisikker på fold som det Bravo er, han blir heller heller ikke bare med inn fordi noen vil det... Så jeg kjempet stadigvekk da kan man si. Men så hadde jeg da noe å gjøre....


"Hey, hey, hey! Det her er da ikke normalt, hva-hvaaa-hvorfor kommer vi så tidlig ut? Har du ikke glemt noe, Jeanette? Riidehus? Ekstra morgenmat?"

Jeg var hos psykolog for første gang i mitt liv den dagen, det var ikke fordi det gav meg så mye den dagen, og det har det heller ikke gjort siden hen, men jeg innbiller meg at det blir bedre den dagen jeg kommer og jeg rent fakttisk husker hva vi snakker om mens vi snakker. Og det håper jeg at blir innen lenge, men tror sgu enten at skaden er uoprettelig, eller at det går noen måneder til før jeg kan tenke sammenhengende tanker, være tilstedeværende og fatte poenger og huske alt sammen etterpå...

Bravo var feberfri og hostet ikke, men hadde en rolig dag på bånd. 
Om fredagen fikk jeg øvet meg i det der med begrensning. jeg ville ri barbak på Bravo, det syntes han var en dårlig idé, og i stedet for å tvinge min vilje gjennom, lot jeg være, og gikk sammen med ham på jorden. Men han ville faktiisk ikke gå i det hele tatt. Og han hadde ikke feber, øynene var dog litt svømmende blanke, men jeg fant ikke umiddelbart ut av hva som var galt, men tenkte det kanskje var fordi jeg prøvde å mosjonere ham kl 17 og han hadde vært på fold fra 7.30-13, - han var sikkert bare trætt. 

Om lørdagen hadde han litt feber igjen, 38,5, så han kunne sikkert merke det allerede om fredagen. Det utviklet seg heldigvis ikke, og han ville gjerne tømmerkjøre om kvelden med arbejde kun i skritt med overskudd. Så det var fint. 

Og i februar holdt vi på med gjenopptrening. Stille og rolig, men med let arbejd. Og det tenker jeg at kommer helt naturlig med i de følgende innlegg, for ellers kan jeg jo bli ved her, og det gidder jeg allikevel ikke. 

Hesten min på snart 26 år overlevde den stride bakterien, og han er atter en gang i full jobb igjen (som man nu er i sin pensjonisttilværelse), og jeg er stolt av ham. Han klaret sgu den omgang flott! Og han jobber som en helt for å sette muskler igjen nå. Bravo og jeg, vi gir ikke opp vi! Selv om det er noen steile bakker vi skal opp av fra tid til annen!!! 

Uforståelig, - tag nu bare ansvar!!

Følgende indlæg er skrevet i respekt overfor de involverede, og er faktabaseret, men jeg vil påpege at jeg kommer med min egen synsvinkel på en del af tingene (og dertilhørende muligvis også manglende indsigt i oplysninger, så det skal man have i mente, når man læser) 

Jeg blir gal! Rasende, opgivende, og brænder efter at å se lidt retfærdighed! Jeg kan nemlig ikke forstå hvor svært det kan være å påtage sig et ansvar, når man er ansvarlig for en hel regions sundhedssikkerhed og enorme mængder av mennesker regner med at det er et system der fungerer, men meget viser desværre det stik modsatte, - og det er sgu skræmmende! Jeg snakker selvfølgelig om Region Hovedstadens og dens akuttelefon 1813, en tjeneste Regionen beskriver som et "ekstra tilbud" til regionens borgere. Men mig bekendt, er alternativet at ringe 112 ved akut, livstruende sygdom, ELLER at ringe 1813 for å få vejledning og hjælp til sygdom og skader som man ikke ved om ER helt så akutte. Man kan ikke som tidligere troppe op på skadestuen i Danmark og forvente å få hjælp, for det er 1813 som "reserverer" tidene i akutmotdagelsen. Så 1813 som et "ekstra" tilbud, - det er jeg ikke enig i. Det er efterhånden mange ting jeg ikke er enig i. Og jeg har altså meget svært ved at forstå hvorfor man ikke bare kan indse at der er sket en fejl og så deale med det. De efterladte skal jo, så hvorfor kan Regionen så ikke også??

En familie i mit netværk er ramt af 1813's manglende kompetance og ansvarsbevidshed. Det lyder meget grovt når jeg skriver det sådan, men det lader til at være fakta. 1813 gjorde ikke sit arbejde godt nok, og det kostede min venindes mors liv!
Det skal ikke ske, men nu er det rent faktisk sket, og jeg kan godt forstå at den efterladte familie har behov for at nogen tager ansvaret for at det gik så galt som det gik. Men Region Hovedstaden påstår hårdnakket at der ikke skete nogen fejl; sygeplejersken der talte med Lone Serwin mandag 16. februar, handlede korrekt og fulgte vejledningen 1813 har, når borgere ringer ind med smerter i lungerne. Det er så én ting et hun gjorde det. Den vejledning er måske ikke god nok. Der skulle måske vært en læge til at tale med Lone, - jeg ved at der findes meget kompetente sygeplejersker, men læger har et andet behandlingsgrundlag og kan (forhåbenligvis) mere end sygeplejersker.

Jeg kan godt følge at sygeplejersker kan visiterere omkring en brækket arm eller et underligt sår på benet eller noget andet håndfast som man kan SE, men når det kommer til symptomer som handler om hjerte/lunger/hoved, tror jeg ikke på at man kan behandle over telefonen, eller få de nødvendige oplysninger om hvor akut det er. Fordi det er borgeren der skal fortælle om sine symptomer, - det er ikke noget klinisk blik der vurderer, - den der sidder i den anden ende af telefonen skal nærmest have røntegnsyn, og spørge så godt til, at borgeren får fortalt alle de ting man normalt ser når man rent faktisk KIGGER på patienten. En farve på et obs brukket ben er håndfast, oplevelsen af hvordan smerter i lungerne er, er subjektivt, og kan ikke forklares godt nok til et menneske der ikke kender en. Tænker jeg. Så i alle sådanne "på en skala fra 1 til 10, hvor meget generer dine symptomer dig"- sager, så synes jeg da helt klart at det er en læge der skal ind over. (Jeg forstår faktisk ikke, hvorfor man synes 1813 er en god idé, man kan jo ikke SE patienten!) Nu ved jeg ikke hvorvidt Lone besvarede et sådant skala-spørgsmål eller ej, men ud fra de mange artikler jeg har læst efter 17. februar, udtrykte Lone Serwin bekymring for sit helbred. Flere gange. Og hun fik besked på at tage en Panodil og opsøge egen læge næste morgen, fordi det var så lang ventetid på Hillerød hospital. Og efter sigende (lydfilrapport) skal sygeplejersken have haft mere travlt på at fortælle dét, end at spørge mere ind til Lones symptomer.

Og så kan man sige så meget om så mangt omkring dén behandling, og det skal jeg ikke rode mig meget ud i, for det har jeg ingen kompetencer til, MEN jeg har, efter dagens sidste opslag på Ekstrabladet.dk  http://ekstrabladet.dk/nyheder/samfund/roegsloer-spredes-om-mystisk-1813-doedsfald/5481655, som trigget mig til at gøre noget; læst lidt på Region Hovedstadens Kvalitetspolitik. For til sidst i artikkelen (den der kom på EB her ved midnat), står det at "der er flere mennesker" der har forfattet et svaret til spørgsmålet "Hvordan synes Region Hovedstaden og 1813-telefonen selv, de har håndteret denne sag over for de efterladte?". De vil ikke oplyse afsender, men ønsker bare at der skal stå "Regionen oplyser". Og når de nu er så godt i gang med at forfatte sammen, så kan de vel også bare tage sit ansvar også. Sammen. Lære af den ulykkelige hændelsen og vise familien lidt respekt. Hvorfor er det så svært?  

Kvalitetspolitikken opstiller fire grundlæggende værdier for kvaliteten i regionens sundhedsvæsen:
* Behandlingen skal være sikker
* Patienten skal være i centrum
* Behandlingen skal være effektiv
* Der skal være lighed i regionens tilbud om behandling 

Det sidste punkt er lidt lige meget, men i de tre andre punkter kan jeg umiddelbart, uden at læse det hele under hvert punkt, finde flere ting der tyder på at Region Hovedstaden har lavet fejl, og at de burde tage ansvar for denne tragedien. 

Patientsikkerhed:
"Patienterne skal beskyttes mod utilsigtede hændelser i forbindelse med deres behandling. Utilsigtede hændelser sker alle steder, hvor mennesker arbejder sammen i komplekse organisationer. Arbejdet med patientsikkerhed har til formål at indarbejde sikkerhed i arbejdsrutinerne i sundhedsvæsenet, og på den måde forebygge skader og utilsigtede hændelser. Målet er et sundhedsvæsen, hvor patientsikkerhed er en bærende værdi, og hvor der hele tiden arbejdes på at lære af de utilsigtede hændelser og hvor sikkerhed indarbejdes i alle processer"

Patienten i centrum:
"Vi skal udnytte det potentiale for forbedring af kvalitet og patientsikkerhed, der ligger i at inddrage patienter og pårørende. Patienten er den eneste, der er involveret i det samlede sygdomsforløb og er således den vigtigste kilde, når der skal sikres kvalitet og sammenhæng i de enkelte forløb."

- Lone blev ikke lyttet til, - det er det konkluderet gang på gang i artikler der fortæller om både de pårørendes og de "professionelles" indtryk af samtalen mellem Lone og 1813. Patienten var med andre ord ikke i centrum af samtalen.

"Organiseringen af sundhedsydelserne skal tage udgangspunkt i patienternes behov frem for en organisering på baggrund af specialer og faggrupper. Vi skal bryde uhensigtsmæssige mønstre og arbejdsgange, således at den samlede organisation understøtter patienten inddragelse i eget forløb"

- Til dette punktet tænker jeg om hvis man vidste at Lone selv arbejdet i sundhedsvæsenet, ville man have taget hendes bekymring mere seriøst? (Jeg har ikke læst hele samtalen mellem 1813 og Lone, så jeg ved ikke alt hvad de snakkede om, men patientens behov for at blive undersøgt, blev i hvertfald ikke indfriet, fordi sygeplejersken vurderede at der var for lang ventetid på hospitalet....)

Effektiv behandling:
"Vi skal tilbyde patienterne en rationel, veldokumenteret og omkostningseffektiv behandling. Det betyder at behandlingen skal være tilstrækkelig i den pågældende situation, hverken overbehandling eller underbehandling. Overbehandling kan fx være brug af kraftigt virkende antibiotika, hvor det ikke er nødvendigt eller overflødige kontroller og dobbeltundersøgelser. Underbehandling er, når borgeren ikke tilbydes tiltag, der kunne hjælpe i den givne situation" 

- Jeg tænker at tiltag i Lone Serwins sag, kunne være at få en læge til at tale med hende, eller sende hende til hospitalet til en tjek. For hvad godt kan en Panodil hjælpe på de symptomer Lone havde? Er Panodil veldokumenteret på brystsmerter? Det er også noget der er blevet spurgt til i avisartikler. 

 

________________________________

Til 1813 og Region Hovedstaden:
Tag nu ansvar; lav om på procedurene og vejledningerne, lav om på det svig Lones efterladte føler, GØR NOGET, så Lones død ikke føles så uendelig meningsløs!

________________________________

 

 


Hvil i fred, Lone Serwin, ære være dit minde  <3                       (billede lånt fra ekstrabladet.dk)


Tanker og støtte går til Lones familie og efterladte, især min veninde Sabine. Jeg kan ikke forestille mig hvad I gennemlever, det er stadig helt ufattelig, men jeg håber så inderlig at I får noget respekt fra Regionens side så I kan sørge i fred. Forløbet her den første måneden har ikke vært okay på nogen måde!


 

 

Flere artikler omkring Lone Serwins dødsfald

http://ekstrabladet.dk/kup/sundhed/1813-til-lone-foer-hun-doede-snup-en-panodil/5462901

http://fredensborg.lokalavisen.dk/apps/pbcs.dll/search?x=0&y=0&crit=lone+serwin&SearchProfile=1018 - en samlet oversigt over alle artikler Fredensborg Lokalavis har skrevet om Lone Serwin

 

Kilder

http://www.regionh.dk/NR/rdonlyres/6E0BB6A0-0872-464F-A8BC-859B4A7C4642/0/Faktafolder_om_Region_Hovedstaden_2013.pdf

http://www.regionh.dk/NR/rdonlyres/71DE286C-2A98-4D5B-BA8F-472DE690D637/0/Kvalitetspolitik.pdf

Skralding!

Den 11. januar startet jeg med noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle begynne med. Anders hadde holdt på med det en stund og spurt om jeg ville være med, og jeg er jo ikke sart, men jeg har lissom ikke helt hatt tid til det. Men 11. januar begynte jeg å skralde! 

Og hva er så det? Jo, man går i butikkers affaldscontainere etter lukketid, og tar med seg det man har lyst på, - så lenge containeren ikke er låst, eller står på låst grund. Det er grænseoverskridende, men jeg vil skynde meg å si at det er fullt lovlig her i Danmark. 

Anders var den som opplærte meg i skralding, og som måtte roe meg ned hele den førsten turen vår, for jeg var sikker på at noen ville oppdage oss og brokke seg. Men det gjorde de ikke. Faktisk kom det noen da vi var ved den siste butikken, men da var jeg så ivrig og engageret og fandt massevis av gulerøtter til Bravo, så ingenting kunne stoppe meg! Hehe.

Her er litt bilder fra hva som er viktig å pakke når man skal skralde:


Massevis av poser


Hjælpemidler :P ;) :D


Pandelampe. Egnet tøj. Gå-på-mot. Og engangshansker. Så er man godt kjørende ;)


Så får du et innblikk i en innholdsrik container ;)

Vi var i 4 butikker på min jomfrutur, det var enormt sjovt og vi fikk ENORMT mye med hjem! Alt fra en handlepose fuld med gulerødder til Bravo, til frossen kylling (det var sgu et kupp, skulle tatt med flere poser!), masser af frugt og grøntsager, korn, brød, yoghurt, grillkul (!), bagepapir og endda en keramisk havenisse! Og mye mere! Hahaha! 


Er det ikke vildt! Og masser af det fejler egentlig ingenting! Det er litt datomessig, eller så er forpakningen lidt dum, men altså, det er fullt ut spiselig!


Close up 1


Close up 2


Og resten ;) Støvsugepiser, forårsløg og julekalender i skøn forening :P


Skraldeblomster. Og de står like så fint stadig og pynter, for det er jo sånne blomster som kan tørkes ;)

Bonusen med å skralde, er at man blir motivert til å lage mat. Det er simpelthen nødvendig, fordi noen av tingene har gått ut på dato og skal tilberedes med det samme. Og fram til 12. januar hadde jeg ikke laget mat på så lang tid at jeg ikke kunne huske sist! Men lige siden har jeg laget massevis av mat. Blandt annet kartoffel-porre-suppe med diverse variasjoner, alt etter hva som har gjemt seg i containerene rundt omrking. Ja, for det var slett ikke siste gang jeg var ute i søpla etter mat. Jeg har vært ute to ganger med Anders, én gang med Freja, én gang med Cille og Sara, to forsøk uten gevinst, - den ene med mamma og den andre med Sara, og så har jeg vært ute alene noen ganger :P Hehe. Og DET var i hvertfall grenseoverskridende!! Det var nesten så jeg ikke turde :P

Skralding ble fort et hit for meg. Det vekker meg (gikk jo i en kronisk døs i lang tid, men skralding ga meg et skudd liv gitt!), jeg sparer penger jeg allikevel ikke har ubegrenset av, det motiverer meg veldig til å spise, osv. Jeg vil faktisk påstå at skralding har hjulpet meg videre i livet! Så tusen takk for at du overbeviste meg, Anders!

Jeg kokkelerte i 2 timer 12. januar. Selv om jeg var trøtt, hadde fått lite søvn, det hadde handlet om hester hele dagen (det kommer i neste innlegg), lagde jeg massevis av lekker mat med stort overskudd! Jeg skrællet endda kartofler!!!


Laks (dog ikke skraldet den gangen) med masse grønnsaker, klar til ovnen :D


Banan ble kuttet i biter og lagt i fryseren, klare til å medvirke i shakes


Kartoffel-blomkål-forårsløg-purreløg-suppe (bare purreløgen har jeg købt)


Overlår av kylling (de var jo frosne da vi fant dem, og de fejlet ingenitng, og smakte himmelsk! Får sgu vann i munnen!!), ovnsbakt laks og guakamole til de brødsticks vi fant så mange av ;)


Måtte smake på det hele til aften, og det var bare så smakfullt!! :D

* * *


19/1 var jeg ute igjen, denne gangen med Freja. Vi fikk også en del, men ikke i forhold til at vi var forbi 16 (!!) containere :P Det var kun 10 av dem man kunne skralde i, men allikevel. Det var ikke så god fangst som sist


Men vi fikk da en del brukbart. Blandt annet laks (<3), avokado og ingredienser til kartoffelsuppe, som jeg efterhånden er blevet afhængig af! 
Jeg hoppet også ned i den ene containeren, - skulle ikke snydes for de gode ting! (hoppet også i en container den ene dagen da jeg var alene, - blir litt ivrig serru!)


Yey :D Kun skrald :D


Udelukkende skraldemat ;) Fantastisk frokost til en aktiv sjæl. Jeg elsker å skralde :D :D

* * *


26/1 - Alene avsted ;) 6 butikker ;) Grei fangst ;)

* * *


10/2 var jeg ute med Sara og Cille. Vi var i 6 butikker og fikk MYE med hjem!! Må være fordi Sara ikke hadde prøvet det før!


:D


Blandt annet fikk vi ferske kyllinglår og masse grønnsaker hjem


Skralding har gitt meg gode matvaner :D :D :D


Vi fant også rundstykkemix og kerner


De var såååå gode. Slurp :D 

* * *


30/1 - På tur med Anders som skulle prøve sit nye skralderedskap, - fødselsdagsgave ;) Her går vi opp i det nemlig :P Deværre var ikke redskapet et hit, - det må du beklage!


Men vi fikk med litt hjem den dagen også ;)


Blandt annet jævlig mye laks!!!

* * *

Sånn! Så har du sett litt av min nye hobby! - Det mangler vel bare å si "God jakt og velbekomme!" Bare husk å rydde opp etter deg ved containerene! Og PS, jeg vet ikke hvordan reglene er i Norge!!

Det er enda en bonus ved skralding i øvrig: Man får smakt ting man normalt ikke kjøper, fordi det er for dyrt eller man er i tvil om man liker det. Det er så smart!

PS 2: Jeg har lagt ut bilder på FB fra noen av skraldeturene, og etter den gangen jeg var ute med Sara og Cille, har det ikke vært så mye å komme etter i nærområdet, og den ene containeren er det faktisk satt lås på! :( Vet ikke om det er fordi flere har begynt å skralde, eller om butikkene har lest mine oppslag. Men uansett er det jo bra at det ikke er så mye i containerene, - det betyr jo bare at det er mindre matspild, og det er tross alt det som ligger helt i bunden for denne hobbyvirksomheten! Så jeg er glad uansett jeg!

Meeen, vi må ta Hillerød med storm en dag snart, Anders, jeg har ikke noe mat! (Faktisk måtte jeg KJØPE poteter og porre til suppe i går! Og gulerøtter og brød til Bravo! Det føltes helt forkert! :p )

To uker januar

AAAAH! Happy new year! Endelig, endelig kan jeg begynne å blogge om nåtiden, dette året, 2015, som har budt på flere slags utfordringer, men de fleste jeg kjenner er stadig i live, så det går jo, det er bare lidt hårdt til tider. Og jeg skal nok komme tilbake til det mennesket som ikke er her mere. 

Jeg har ikke tatt så mange bilder hittil i år, for at det ikke skal være så massivt vanskelig å blogge :P Og så har jeg jo brukt mye tid på å blogge om 2014. Men! Vi tar det hele selvfølgelig fra begynnelsen, og begynnelsen startet faktisk med en omgang halsbetennelse. Så fikk man lissom også startet året på en grei måte. Mærket det kom nyttårsaften, og da Jimmy og jeg gikk hjem til ham natt til 1. jan, var jeg ikke så høy i hatten. Og det var ikke alkoholens skyld!
Da vi våknet 1. nyttårsdag, hadde jeg meget feber og veldig veldig ondt i halsen, men Jimmy passet meg som den skyttsengelen han er. Han var endda i butikken og kjøpte is og halspastiller til meg, og så brukte vi nesten hele dagen på å sove. Det var jo koselig da, tross alt. Til kvelden måtte jeg hjem, og bilen stod ved Claus og Freja, i den anden ende af byen, så med 39 i feber og på høye hæle og sådan rimelig feberpåvirket, støttet jimmy meg opp til bilen min de to, tr km det var til den. Det gikk jo det også.


Bravo fikk selvfølgelig sitt stell, selv om jeg var litt redusert. Det er allikevel sjældent jeg er febersyk, det sal jo også prøves en gang i blandt


Jeg levde på suppe et par dager. Blandt annet denne redde suppen fra Sverige. Jeg vet ikke hvorfor den er så redd...

Og så var jeg faktisk på jobb en dag (2/1). Jeg hadde sovet 12 timer, hadde ikke så vondt i halsen, og ble ringt opp av en som veldig trengte hjelp. Så selv om jeg ikke engang var ANSATT der mere, dro jeg på jobb....! 
Det rejste en masse spørgsmål i mitt hode som jeg har tenkt mye over siden hen. For eksempel kom jeg frem til at det å KUNNE, handler om vilje, og kun en smule fysisk eller psykisk formåen. Så hvis man teoretisk sett KAN alt, når er det så man skal si stopp? Anne Lise mente det er når kroppen sier nej. Men det er ikke alltid så greit å lytte til kroppen, især hvis man har overhørt den i veldig lang tid og bare kjørt på som det har passet seg. Det handler også om selvværd, hvilket jeg åpenbart ikke har så mye av når jeg drar 10 timer på jobb mens jeg er sykemeldt med stress, utbrendthet og vonde skuldre, og ikke engang er en del av personalegruppen mere. Jeg vet godt det ikke var mitt problem, men idet jeg fikk telefonen, ble jeg ramt av en massiv bølge stress, og min samvittighet kunne ikke si nej. For jeg hadde jo ikke såå vondt i skulderen, og ikke i halsen heller, jeg hadde ikke feber, og jeg kunne vel godt klare å hjelpe et annet menneske som ikke hadde andre til å hjelpe seg? Fysisk kunne jeg det. Psykisk var det ikke et sjakktrekk. Det tok meg en uke å falle ned igjen, stressmessig. Og jeg har heller ikke jobbet siden hen. Kun med massage, men det er kun de siste to, tre ukene. Men alle andre er åpenbart viktigere enn meg. Jeg har blitt litt bedre, men nej, ikke sånn at det ligger lige til højrebenet.
I går prøvde jeg å selge noe hesteutstyr online, og da var det en som klikka på meg fordi jeg åpnet for at høyeste bud på noen gamacher skulle få dem, og hun var først og mente de var hennes. Jeg merket at det stresset meg, og presset meg, men jeg klarte å ikke la meg rive helt med av det. Og jeg hadde faktisk ikke dårlig samvittighet etterpå, sånn når jeg tenker meg om. Hm!
I morgen skal jeg si ifra overfor den klnikken jeg har vært tilknyttet som massør, og si at jeg ikke vil være det mere, og at jeg gjerne vil ha de pengene de skylder meg. De har jeg rykket for tre ganger nå. Jeg har mest lyst til å si at de bare kan beholde dem, men NEJ, - det er sgu mine penger! Det er jeg som har jobbet for dem! Så har jeg fått noen kiropraktorbehandlinger på huset i stedet, men han mente at det ikke var noe jeg skulle betale, heller ikke med min indkomst i klinikken. Men jeg vil foreslå i morgen at de finder ud hvad jeg har fået behandling for, og så skal jeg have resten, om det bare er et par hundre kroner. Det handler om å sette seg selv i respekt. Det er ikke noe jeg er god til, men så må man jo øve seg!
I går ringte jeg handicapburået og rykket (igjen) for manglende lønn 2/1. Så må vi se da, om jeg får de pengene jeg har arbejdet for. Måske til jul? Nej, nå skal de inn på konto innen 2. april. Sånn er det. Ellers må jeg pusse min revisor på dem. Jeg har jo trods alt en sådan en af slagsen! 


I morgen blir de nødt til å printe seg en ny seddel. I'm sorry


Det er godt man har en kosekatt som kan passe på en når man ikke er så god til det selv ;)


5/1 - Jeg skaffet meg et svømmekort, og var til svømning. Svømte 30 længder a 25 m på 20 min. Jeg hadde besluttet meg for at det viktigste var at jeg kom ut og i gang, jeg skulle ikke være verdensmester, jeg skulle ikke presse meg, jeg skulle ikke være lengst tid i vannet, jeg skulle faktisk bare svømme noen længder, ta sauna, dusje og gå hjem. Og det lykkes faktisk fint. Det ble en sucessopplevelse. Skulderen tok det fint, og jeg ble glad!

I dag har jeg også vært til svømming, 40 eller 42 længder på 40 min, inkl lille paiuse hvor jeg snakket med en dame om crawl. Og efterfølgende prøvde jeg det, og det var faktisk ikke så svært, - noe sier meg at de siste tre måneders trening, ikke bare i svømmehallen, men i Fitnessworld også, har gjort meg sterkere ;) Det er fedt. Skulderen gør stadig ondt, men pyt, det kan vi leve med! Jeg fant også ut av at jeg kan svømme 25 meter på 30 sekunder. Det er vildt! Og det var endda etter at jeg hadde svømt 30 min! ;) Litt stolt har man lov å være. Og det var brystsvømming skulle jeg lige hilse og sige ;) :D


Den første uka av det nye året, brukte jeg vel mest på å se Orphan Black sesong 2 på Netflix. Tatiana Maslany er en fuldstændig igennem fantastisk skuespillerinde, og hvis man ikke har sett serien, bør man ta seg tid til det. Den er spesiell, men veldig god. Desværre kan jeg ikke si så mye mere om den uten å røpe for mye. 


6/1 - Jeg besøkte Jimmy i Lidl, og kom til å hjelpe ham i halvanden time med å pakke ut varer :p Det var faktisk veldig hyggelig :)


Nostalgisk. Og noe jeg faktisk kunne finne ut av :D (og det var frivillig ;) )


Det der tror jeg er det beste bilde jeg har tatt av Jimmy noen gang. Og jeg har ellers noen forsøk i bagasjen!


Herlig! :D


Anders hjalp meg med å legge en ukesplan. Og faktisk holdt jeg tidsplanen sånn noenlunde. Det gikk litt galt for meg med det som skulle skje hver dag kl 8.30-9, men bortsett fra det funka det fint! 


Kom meg i Fitness World og var flink til å holde meg til det som var satt på planen, uten å strekke meg lenger enn jeg magtet osv. Faktisk veldig bra


Så har jeg tatt seks bilder av Anders som pakker ned noe mat til meg. Det holdt åpenbart ikke kun med ett, og jeg vet ikke hvorfor jeg tok bilenene! Jeg kan huske det var noe skrallemat han pakket ned til meg, - husker du historien, Anders?


7/1 - Jeg kjørte med Bravo. Gjorde alt sammen alene. Eller, det passer ikke, Cara hjalp meg ;) 


Hun var nemlig groom. Dog ikke mere enn fem minutter. Men jeg oppdaget henne ikke i begynnelsen! Haha. Søte Cara. 


Etter en time "dressur", kjørte vi en liten avskritningstur ned til nabogården. Det var helt skønt å kjøre alene og ikke tenke på at man stjal noen annens tid, men bare hadde seg selv og hesten å tenke på. Det ble bedre kjørsel av det :) Og det var ikke noe problem :)


<3 Lykke


Så fikk vi også med oss dagens siste solstråler :)


9/1 - Kan du se hvilke dyr jeg har tatt bilde av?


10/1 - Gla' jente etter latinmix :D (Som egentlig ikke gikk så bra, jeg knota en del, men det gjelder om å komme ut av busken og opp i trærene, og ikke alle er født apekatter, men alle kan klatre! Så!)


Så gjorde Frederikssund seg klar til å bekjempe stormen som skulle komme. Og det gikk bedre enn sist år, la oss bare si det sånn :)


Et sådan et lille bilde av et knippe massører udannet ved Sportskropsskolen :)


Synkrondrikkeri

Nå er det faktisk sånn at det er mange ting i januar som jeg faktisk synes skal ha sine egne innlegg, så derfor blir dette bare et veldig kort innlegg!!

Memories - desember - Bravo, stress (+update), julehygge, ryddings osv

Desember. Julemåneden. Halvvejs inn i desember startet jeg mit livs første ordentlige sygemelding. Jeg er litt lei av å blogge om 2014 nå, så jeg håper det er hurtigt overstået at blogge om desember. 


1/12 - Jeg hadde en kunde i KBH, og så dro jeg selv ut og fikk noe massage. Og derefter var jeg på running sushi i Kongensgade helt alene, det var okay sushi, litt kedelig å gjøre det alene, men sånn er det jo lissom bare noen ganger. Og så var det pyntet flott til jul, se bilde


3/12 - Anders fikk prøve min varme nyhed: ligge på varmeteppe mens han fikk sin behandling. Den har blitt satt stor pris på efterfølgende også :)


Og du lurer på hvordan Cara kan bli så støvete, mamma? Det er fordi hun liker å sitte inni veggen... :P


Jeg var hestepasser for Bamse en ukes tid mens Anne Lise kom seg etter en håndoperasjon. Her ser vi Bamses ører og deler av min kjære stallfamilie <3


Nordkvinden og nordhesten


4/12 - En dag vi fikk klaret veldig mye, Anne LIse og jeg. Først var jeg chauffør ut til Hillerød hospital, hvor Anne Lise skulle ha drenage og gips på sin hånd etter operasjonen, så var vi på Frederikssund hospital hvor jeg fikk tatt blodprøver, dertter skiftet vi dekk på Zafira og så var vi hos en annen spesiallege Anne Lise skulle se. En produktiv helsedag for alle :)


Zafira fikk vintersutter på


Fornøyde med alt vi kunne nå


Åbenbart hadde jeg nattevagt fra samme kveld, så etter alle våre besøk host og her, må jeg ha ordnet Bravo og sovet litt. Jeg savner ikke akkurat de nattevagtene. Eller vagten er fin nok den, men det å sove op til og få normal døgnrytme etterpå igjen, - det er ikke så lett :S Det gir meg et sug i magen når jeg tenker på det merker jeg :S


I kjent posisjon. 


5/12 - En uge siden Anne Lise hadde vært i stallen, - så var det på tide å se sin hest igen. Og med hestepasserren på den andre siden, med matchende jakke til Bamses grime.


Hygge på salrommet med quizzing i Saras julekalender :D Det var sørme (enda) et kreativt indslag, som gjorde dagene mere spennende. TAK Sara :D


6/12 - Vi kikker på rådyr


Smukke venn


"Jubii, vi skal i skogen!!"


Litt atypisk desembervær vil jeg mene...


Men veldig smukt. Og ut fra alle bildene å dømme, hadde jeg åpenbart meget bruk for sol, galopp og hygge. Utrolig at jeg har nådd det før solen gikk helt ned (jeg hadde vel sovet ut etter NV, og så tror jeg visst jeg hadde en ny NV igjen til kvelden... Puha! Og det var en lang en av slagsen kan keg huske, nå jeg kikker litt i notatene mine)


8/12 - På vej hjem fra nattevagt lyste månen godt opp over hestene våre


9/12 - Kjøretur med Anne Lise som groom :)


Søplebilen var på vei ned grusvejen, men var heldigvis så snill at han rygget tilbake og vek for oss, - det var vi glade for, det var ikke plass til begge kjøretøyer på vejen, og jeg vil helst ikke bakke med vognen!


Vibeke tok bilde av oss da vi var på vei hjem på Duemosevej :)


10/12 - Så ble det julepyntet - midt om natten - bedre sent enn aldri!


Men kjøkkenet orket jeg ikke å sette på plass. Det krevde mere enn jeg hadde å gi. Så det  fikk fortsette med å stå i sofaen og på bordet


13/12 - Så var det klart til Lysfest med vikingene. Jeg stod i salgsboden mesteparten av dagen, som vanlig, og det var koselig. Vi fikk masse besøkende :). Dette er fra før vi starter helt :)


Lisbeth og 
Louise varmer pannekaker


Besøk av Anne Lise, Palle og Lillemanden


Masse tøy under den vikingkjolen der!


Skål, Anne og Jesper! Øllikøren smaker FANTASTISK!!


Helt til slutt hvor det bare var lokale vikinger :)


Nedover vikingegaten vår :) Alltid hyggelig med Lysfest :)


Sabrina, Birla og meg :D Godt med gode vikingvenner :)


Da jeg kom hjem, hadde jeg ikke lyst til å ta av meg vikringtøjet mitt, dels fordi at hvis jeg først hadde tatt det av, ville det nok gå litt tid innen jeg fikk noe annet på og kom meg ned til Bravo igjen, og dels fordi jeg digger min vikingekappe, og jeg synes det er så fedt å ri i den ;)
 


Selfi :p

15/12 sykemeldte jeg meg fra Massage der du er, og 16/12 sykemeldte jeg meg fra Vikarservice Nord. I Bravos bok (den fungerer som dagbok for oss begge :P) fra d. 15 står det: "Har sygemeldt meg fra massagen fordi jeg har så ondt i skulderen, håndleddet og har massiv kaos inni meg, får ikke sove, kan ikke finde ro, tenker hele tiden, men kan ikke koncentrere meg. Blodprøver fra 4/12 helt ok". Fra d. 16.: "Meget uro, vrede, tiltagsløshed, tankemylder. Vejrtækningsproblemer, kortpusthed og høj puls. Sånn har det vært en stund..."
Og for å ta symptomene nå så har jeg det en verden til forskjell bedre. Skulderen murrer ikke og skriker ike konstant på hvile, jeg kan mærke den, men jeg velger å tro at det er fordi jeg trener den og den merker det, håndleddet kan jeg kun mærke smerte i hvis jeg trener for mye, kaoset inni har lagt seg mere eller mindre, jeg sover til normale tider nå, hadde jo en periode i januar hvor jeg bare ville sove, - det er jeg faktisk over, så overskuddet er vendt tilbake!! Den kognitive uroen er erstattet med "hull" i tankene, og folk kan kjøre meg rundt i manesjen og bille mig alt mulg lort inn, for jeg kan simpelthen kke tenke. Det går lissom en dag eller to før jeg fatter et poeng! Men så er det da mere ro på i hvertfall :P Det er lissom space deroppe .. Jeg vet ikke om det er godt eller skidt. Kunne man ikke bare få en mellomting av tankemylder og tankeopphørelse? 
Jeg mærker stress en gang i blandt, men ikke som før hvor det var konstant. Nå kommer det hvis jeg er usikker på hva som forventes av meg. Eller hva jeg forventer av meg. Så kommer det, som en gjemt og frygtet drage, men heldigvis går det vekk igjen :) Det er mye mere ro på nå, kanskje litt for mye.  

Stress påvirker mange ting, og kanskje især hukommelsen, det opplevde jeg i hvertfall i lang tid opp til jeg sykemeldte meg, og stadigvekk nå selv om mange andre ting er blitt bedre... Jeg glemmer hvad jeg tenker, jeg glemmer avtaler, jeg glemmer hvor jeg legger ting (og finner dem igen en annen dag), jeg kan glemme hva som skjedde i går, men hvis noen minner meg om det, husker jeg det. Her den anden dag skulle jeg trene, og tog sportsbh og -top på herhjemme, og pakket min bag med håndklæde og den t-shirt jeg skulle bruke ude hos en massagekunde etterpå. Tenkte om det var noe jeg mon manglet, men blev enig med meg selv om at det nok var det hele. 
Kommer så til treningssenteret, og oppdager at jeg ikke har noen løpebukse med.. Hrmf. Så da brettet jeg opp mine løse jeans, og så løp jeg da bare 20 min i dem. Folk stirra, men jeg ga f*. Det er mulig alle de andre havde smart treningstøy på, men de løp ikke like fort som meg :P 

Jeg leser også feil, det er lissom om jeg ikke kan koncentrere mig overhovedet. Jeg skulle selv til massage i fredags, og var sikker på at det var kl 11. Kl 10.15 får jeg så en beskjed "Er du på vej til vår aftale kl 10?" - NEJ!! Han hadde så heldigvis en tid senere på dagen, så jeg tok til trening først og så kunne jeg passende få massage etterpå. Kl 13.10 får jeg så en ny besked "Hvor er du?? Vi havde en aftale kl 13!" - FUCK altså! Jeg havde lest sms-en hvor det stod at han havde en ledig tid fra 13.-13.30, som om han hadde tid fra 13.30. Hold da helt ferie, det er sgu meeeeget op ad bakke med mig.

Og så tar det lang tid inden jeg forstår et point, eller kan fullføre en tanke, og det kan være ret åpenlyse ting, som man burde tenke med én gang, men det kan ta alt fra timer til uker før jeg får tenkt det. Desværre har jeg ingen umiddelbare eksempler, da min dårlige hukommelse har slukt det. 
Jeg glemmer også hvordan jeg kommer mig til forskellige steder (og jeg har ellers en vanvittig god retningssans og hukommelse for hvor ting er), og jeg glemmer stedsnavn og egennavn.. 

Men det mest skremmende er at jeg ikke stoler på meg selv fordi jeg overhovedet ikke føler at jeg er tilstede i mitt eget hode. Jeg vet ikke om de ting jeg gjør, er rigtig, fordi jeg ikke kan tenke langt nok, og det er meget belastende. Jeg håber virkelig ikke tilstanden er kommet for at bli, jeg savner mitt gamle jeg.

**** 


16/12 - Galopptur med Bravo og Anne Lise/Bamse. Synes den snutten her er så søt, og TYYPISK Bravo. Kort galopp pent bak Bamse, en liten overhaling og vupti ørene frem, og speeder'n i bunn, litt svært å styre med en hånd på telefonen :P


17/12 - Mine dejlige katter, part 1


Dejlige katter, part 2 :P


Spotify kunne fortelle meg hvilken musikk jeg har hørt i løpet av 2014. Det er jo litt morro å holde øje med da


19/12 - Løpetur med Bravo. Og ikke engang frost


Faktisk begynte det å regne på vej hjem.... Veldig mye regn. Vi ble våte uansett hva, så vi stoppet og tok et selfi :p


19/12 - Julefrokost med Bryggerslottet! :D <3 Her er alle pony- og hestetøserne, på nær Tatiana. Fra venstre bag: Cille, meg, Sara, Simone, Matilde, foran: Anna og Freja :D De bedtste piger i verden <3 <3 <3


Veldig hyggelig. Her er det gang i noe massage :P


Det må vi gøre igen næste år ;)


Meget sjov diskussion. Det er ligesom om det er lyd til dette bildet :p


Litt oppgivende, Matilde? Fikk samtalen en litt uheldig vending, kanskje? ;p


Jeg er simpelthen så god til de der fotoshoots.... Eller ikke :p haha


Det går bedre når vi er flere :) Hestepasser Anna i midten og like-juleklædte-som-mig-Simone til højre


... Det er ikke helt galt ;)


Unni er like god som meg til fotoer :P ;D


Det er godt man har noen gode venner man kan lene seg til :) <3


<3


21/12 (alle bilder fra denne dag er lånt av Anne Lise) - Julehygge i stalden. Bravo og jeg var ikke så mye med, - jeg varmet ham opp sammen med de andre, og hoppet et lite hinder ute, men han hadde vært udefinerbart halt, så jeg ville ikke presse ham


Men han fikk være med inn i ridehuset til portvinsspringsning, bare for stemningens skyld. Og så fikk jeg låne Purple til å hoppe med. Hun syntes jeg hadde altfor lange ben til henne, så det var ingen suceess.. :P


Det var intensiv Brygger.hygge hele den weekenden :D


Vi manglet litt snø, men bål, gløgg og hyggelig samvær gjorde stemningen allikevel


:)


23/12 - Bravo hadde invitert vennene med på juletur i byen, og vi hadde resteboller fra dagen før i vognen, som vui delte ut av undervejs, - så hyggelig ;D


Freja/Laban, Simone/Nalle, Cille/Lucasia


Unni/Jason og groom Anna


Folk stirrer alltid på oss, og denne gangen var det både en hestevogn og 4 ekvipager, alle med et snev av nisse eller jul, klart de stirret i Jægerspris by


For å ikke lage fullt kaos i sentrum, tok vi en avstikker inn i boligområdet


Glad i min "Team Bravo"-jakke :D


Gang i byen ;) 


Treet ved Rejsestalden


:)


Allle var glade, selv om været var noe kjedelig


Simone og Cille underholdt med sang


Alltid underholdende å være på tur med Bryggere ;)


Vel hjemme igjen kunne jeg ta bilder av flokken fra min posisjon :D


Og Anne Lise var på gården og kunne ta fellesbilde ;)


<3

Etter turen dro jeg til Norge. Jeg fikk sitte på med Karina til Frederikssund, og så toget jeg til Kastrup og fløy hjem. På Gardermoen ventet pappa og Bantos i ankomsthallen, og så var det JUL!


24/12 - Ingen jul uten "Tre nøtter til Askepott" :D


Synes det er så koselig det bildet ;)


I Norge var det snø vett :D


Mens Bantos og jeg gikk tur, ringet kirkeklokkene julen inn, det kunne vi høre :)


Og så ble familien samlet, og Madeleine spilte på gitaren sin mens bestemor og jeg satte bånd på raflegavene og mamma holdt på i kjøkkenet


På fast plass og i skema ;)


Det er lenge siden vi fem var i Kirken sammen til jul, men det var vi i 2014 :)


Bantos passet på julematen hjemme så lenge :)


Mums, blir helt sulten nå!


Etter maten var det klart for den danske tradisjonen jeg har tatt med hjem; rafleleg. Og i år som de foregangne to år, var det hysterisk morsomt :D


Hehe


Hele familien med :D


Hihi


Jeg tror ingen har det lisså morsomt til pakkelek som vi har ;P


Endelig fikk hun en gave...


Men så slo pappa en sekser, og pakke og votter gikk videre :p Hehe


Bantos ville også med i pakkelek, så han gikk til juletreet og hentet pakka si fra meg, han plejer ellers å vente pent til vi gir ham lov til å hente, men han syntes vel det var urettferdig å ikke få være med :P Godt klaaret å hente akkurat sin pakke da :)


En god latter øker livsgleden <3


Mange gode pakker under treet :D


Fellessang og hygge <3


Og morsomt, dansk spill :D :D Det ble en dejlig juleaften. Mye latter og koselig familietid <3


25/12 - 1. juledag-tur med mamma, pappa, bestemor og Bantos- SKØNT vintervær!


Opp til Agnormåsan


Så fredelig


Vel fremme disket pappa opp med pepperkaker og gløgg :)


Skogens Konge


... og hans lille venn


Pene Mamma


Superfotografen Bestemor


Synes stadig dette er et veldig godt bilde av deg, pappa!


Det var så smukt den dag :)


Flotte Bantos


Snø er morro!


Da vi kom hjem var vi sultne, og det var fint, for vi fikk lekker torsk og rotmos til aftensmad :D :D :D

Jeg kjørte Bestemor hjem, og på vei tilbake til Fagerstrand igjen, var jeg forbi en venninne jeg ikke hadde sett i 7 år (!!!), men som har kommet til å bety vedlig mye for meg her de siste månedene, faktisk lige fra den uken da jeg ble sykemeldt, for hun var der bare plutselig igjen, etter alle disse årene, og hjalp meg mere enn jeg var klar over (fant ut av det for et par dager siden). Hadde ikke Stine vært der for meg og jeg kunne delt mitt kaos med henne, en kvinne som har opplevd mye og mange værre ting, men som var den beste jeg kunne snakke med dengang, vet jeg ikke helt hvor jeg hadde vært nå... Det er skægt, som mennesker man ikke trodde man ville se igjen, og som man i sitt travle liv ikke har tenkt så mye på, plutselig får stor betydning for en. Nok en gang takk, Stine <3

2. juledag var vi tradisjon tro på julemiddag hos Bestemor. Jim og Stine (ikke VGS-venninne, men Jim's Stine) og ungene Michelle og Malin, var også der. Jeg hadde ikke sett Michelle siden dåpen hennes, og jeg hadde slett ikke sett Malin, men det var kjempekoselig. Dejlige unger! De syntes Madeleine var fantastisk og var sammen med henne hele tiden :D Vedlig koselig aften, cred og respekt til Bestemor som stadig kan diske opp med mat og hygge til 9 mennesker :D :D 


Bilde tatt på vej hjem, veldig norsk vintervei! 


27/12 - Pleier jo å reise hjem denne dagen, men 2014-juleferien ble en dag lenger enn normalt ;) Her er jeg i gang på ergometersykkelen, og prøver å ikke besvime. (Var nære på tre ganger... :S)


;)


Smukt, smukt - på vei til Vinterbro for å ta en kakao med Elin :)


Om kvelden var mamma, pappa, Bantos og jeg på Gaupa og stod på skøyter :D Det er vel 10-15 år siden sist jeg stod på skøyter på et vann, - og det var morro! Mamma hadde desværre ikke noen skøyter å gå på, men hun lekte skøyteprinsesse allikevel ;)


Isen holder øje! Blir kule avtegninger i isen etter isfiske ;)


YEY!! 


Fikk testa den nye hodelykta mi, og den var jo som en lystkaster over hele vannet!!


29/12 - Tid for at vende snuten tilbake til DK


.. tilbake til ham på veggen der ;)


Først gikk Bantos og jeg en liten tur :)


Home


Vi kjørte mot solen hele dagen, og den var så smuk :) Så var det litt lettere å kjøre fra Norge. Det er alltid litt trist å reise fra det ene landet til det andre, selv om man har med seg familien sin, - for det er alltid noen man forlater allikevel


En idyllisk gård på Heer, i den smukke soloppgang .:)


Pause i Sverige. Der var det ikke så mye snø


Helsingborg-Helsingør, - mit kjære Danmark i horisonten :)


Flot over Fredensborg


Og over Hillerød (og hele vejen hjem ;) )


Og så kom man endelig hjem til den kladden her! Og endelig var han helt haltfri igjen! :D


Ivrig samtale mellom mamma og Sara, og Bravo som ville ha flere godter fra Sara ;)

Og så, der, mandag aften etter en hel dag gjennom Sverige, begynte Operasjon Kjøkken. Etter et halvt år med kjøkkenet i sofaen, vasket vi alt sammen, og ryddet det tilbake på plass. Noe ble også samlet sammen og gitt til Kræftens Bekæmpelses gjenbruksbutikk i Hillerød, hvor jeg i øvrig fandt 90 % av årets julegaver ;)


Kommoden kom hurtig på plass


Det hadde ellers sett sånn her ut en stund. (15/11)


Så mye lort man aldrig bruker


Stirrekonkurrance Bantos vs. Shanto


Det glade ryddeteam! :)


WOW! Ryddet sofa!!


Det var noen som var glade for å få meg hjem ;) Normalt har jeg kun én katt i sengen, og det er heller ikke hver natt, men når jeg har vært vekk fra dem, klistrer de to grå hårballene til meg <3


30/12 - Ryddesjauinga fortsatte, kjøkkenskuffesektionen fikk en omgang av pappa, og Shanto hjalp ham (især med å spise Bantos' mat :p)


Han elsker å finne nye steder å ligge, og en ryddet skuff skulle da ikke gå uprøvet hen! Desuten ble man kælet mens man lå der, - totalt luksus ;)


Jeg ryddet i alle papirene mine som bare har stakket seg opp det sidste halvandet år. Der fant jeg en huskeseddel, og den synes jeg er værd å dele ;) "Man skal face det/den man ikke kan lide. Og gøre det man ikke tør"


Bantos vd. kattene forts. ;) Her har han ikke oppdaget Cara, som fredelig holder øje med stirrekonkurrancen han fører med Shanto :P


(meg) "Bantos, har du kikket deg over hodet?"
(Bantos) "-- Neeeei, er det noe jeg ikke liker der oppe? :S :S :S "
(Cara) "Ikke si at jeg er her da...!"


(Bantos) " ÅÅÅÅÅÅHH NEJ! Det er en katt! Hun tar meg!"


(Bantos) " -- Hun er da meget fredelig? Gidder ikke stirrekonkurrance?! Det er merkelig det her.. Men jeg blir liggende så eller? .. er ikke det fint? ....Hvor er den andre går pelsdotten?"

FØR RYDDING


Kaos, men stadig like glad


Man kan venne seg til alt ;)

ETTER RYDDNING


:D


Hvor ble det bare fint altså!


Helt harmonisk


Jeg mangler et før-bilde herfra, men mamma syntes jeg hadde for mange sten liggende og samle støv, så de ble rykket til en helt ny kreasjon, som jeg har blitt veldig glad for! Og sånn ser det ut på reolen min nå ;)


Se, var ikke det kreativt eller?


Alle mine flotte sten samlet på ett sted :D


Så kunne man se skrivebordet mitt igjen, det var ellers forsvunnet under mængder av papirer og annet jeg ikke hadde kunne smide ud fordi jeg aldrig hadde overskudd til å kikke på hva det var. Men denne dagen hadde jeg i det mindste overskud til å åpne konvolutter og kaste alt jeg ikke hadde bruk for og arkivere resten. Det er mye som mangler å handles på, men nå er det i hvertfall mulig å finne det!


Bantos og Cara ble greie venner. Pappa la en lekemus på Caras hode, det tok hun helt cool


Haha


(Bantos) "Så mærkelig den er den katten der!"


Som takk for ryddehjelp fikk mamma ri litt på Bravo


Bantos var også med


<3


Bravo og jeg red litt ringridning. Bravo er ikke helt rolig ved det, så dette er faktisk eneste gangen vi fikk ned ringen ;)


31/12 - Morgenmat på Gerlev Kro med de gærne :P


Overrasket over at Bantos ikke ville ha kaffe, pappa? :p


Så var vi på losseplassen med alt mitt gamle skrammel, både papirer, kjøkkengrei, støvsugere osv! Dejlig å få det vekk!


Postmannen fikk æren av å sette opp den nye postkassa mi. Den har jeg ellers hatt liggende to-tre år :p Nå blir ikke posten min våt mere, det er skønt ;)


Så ble det desværre tid til at familien skulle hjem til Norge igjen :( Alltid trist å skilles :(


Men etter en halv times tid, hørte jeg noen i trappa, og tenkte at det lød som pappa, og det var det!! De hadde vært i Aldi, og så hadde han funnet et skostativ til meg! Det hadde vi ellers snakket om at var det enste som manglet hos meg nå hvor det var blitt så fint. Så den kom opp i rekordfart, og jeg må visst heller innrømme at jeg har blitt vedlig glad for den, selv om jeg har ment at jeg ikke hadde bruk for en ;)

Stakkars passagerene i Mercedesen denne nyttårsaften, - de kjørte først fra Jægerspris kl 14, og det tar altså 7 timer, hvis man ikke holder pauser.. Pyha. Men forhåpentligvis hadde de like mange gode minner fra julen å tenke på som det jeg hadde. Og så gikk det vel greit allikevel :)


Fine leiligheten min. Og jeg har faktisk holdt den sånn!


Godt man har sine dyr


Den alltid lekesyke Cara ;)


Hun testet også den nye soveplassen. Desværre har jeg ikke sett noen av dem ligge på den siden hen, - de lader til å like seg bedre oppe i høyden. Kanskje det er fordi vi har mus i gulvet. ?


Nyttårsaften aften var jeg invitert over til Claus og Freja sammen med Jimmy og Morten (bildet). Det var en veldig hyggelig aften, med dejlig mat og selskap :) Det er også de menneskene jeg har fejret flest nyttårsaftner med, så det var dejlig trygt og rart :)


Søde Freja :)


Drengene på terrassen


GODT NYTTÅR!


OG DET VAR 2014!!!!!!!!! JUBIIII!!

Memories - november - tøsetur, mammabesøk, mm

Så står november for tur til bloggings. Jeg har ingen planer om å legge hele innholdet av november ut. Det er ALTFOR mye å ta fatt på. Jeg hadde med meg stalltøsene til Norge 4-6. november - vi hadde en TOTALT FANTASTISK tur. Litt knapt med tid, men vi nådde å se veldig mye, du får et par bilder, og ellers må du bli venner med meg på FB og se resten der. De piger der elsker jo å ta bilder, især av hverandre, så vi har noe tusen bilder til sammen! :p 
Resten av november; jeg fikk besøk av mamma, og så kan jeg ikke rigtig huske mere. Men det finner vi nok ut av tenker jeg. :)


1/11 - Jeg hadde hatt nattevagt og skulle kjøpe hestemat, men de åpnet ikke før 10, så da fikk jeg en lur i bilen. Det var litt kaldt og rumpa mi sovna, så det er ikke den beste søvnen jeg har fått i bil!


2/11 - God morgen, Andefamilie utenfor Hillerød Hospital. Dere er i hvertfall tett på hjelpen hvis ikke hele familien skulle komme over veien!


Gjett hvem


Vi fikk pandelykter på begge to, og så bar det ellers ut i skoven. Husker jeg hadde sovet hele dagen etter nattevagt, og trengte til noe frisk luft. Så hvem er bedre å ta med på tur for å stille det behovet?


Bravo lyste fint opp


Gode turvenner, - det kan jeg love for!


3/11 - Jeg bakte morgenmat til båtturen vår så vi kunne spare penger på morgenmat. De ble spist, omend de var litt hårde :P


Så var det klart til tur med verdens beste tøser :D


Og det var omtrent sånn det så ut da vi skulle avsted :P (synes den tegningen er såååå søt! Mamma, kan du ikke printe den til meg, så jeg kan henge den på vaskemaskinen, - mine sokker er ikke så gode til å passe på hverandre, - de trenger visst til en oppfordring!)

Faktisk var tøserne ikke gamle nok til å være med, men det fikk jeg vite først 3 timer før båten ville sejle. Det skulle nemlig ideelt sett være én over 20, pr én under 20, og bortsett fra meg var alle 17 år :p Men jeg lovte å ta ansvar for enhver av deres handlinger hvis det skulle gå galt, og ellers fik de pent beskjed på å oppføre seg som 20-åringer hele banden! Og den opgaven tok de rigtig fint, skal jeg hilse og si :D


På DFDS-bussen fra Østerport til havnen, spente jenter


Ingen av dem hadde vært i Norge før, og det går jo ikke når de har kjent meg i op til 5,5 år!


Vår 5-mannskahytt var ikke stor, men vi fikk plass, og så var det vindue! Så da var det ingen problemer!


Vi lo fra vi møttes i toget, og til vi satt i toget på vej hjem fra KBH et par dager senere :p Her er vi stylet og på vej til aftensmad tror jeg, - pigerne skulle liige have en modelopvisning, og det kom så også en mann og glante, han syntes det var mektig spennende, han var også litt hjerneskadet, - det fortalte han med sin beste Mossedialekt ;)


Så var det gang i bildetagningen. Først og fremst var vi jo veldig pynta, og så var vi jo veldig unge (i hvertfall 4/5 av oss), så folk stirra en del, og vi fikk mange fine komplimenter. Og flere syntes vi var litt morsomme som tok bilder i trappa, men det ble mange gode (og mange knapt så gode) bilder der :)


Synd det er uskarpt, for det er bare så godt det der! :D


Mine smukke tøser <3


Jeg elsker det bildet der :D Vi ble jo nødt til å ta en tur i dansebaren. Det er faktisk første gang jeg har slått meg så mye løs som den gangen her, men det var VIIILDT FEDT!!


Skål!


På et tidspunkt gikk Cille, Sara og Simone i shoppen, og Matilde og jeg var igjen ved dansegulvet. Vi spøkte om at vi kunne fortelle de andre når de kom tilbake at vi hadde vært oppe og danse, for ingen av oss turde det. Men så kom det noen overbevisende nordmenn, og først ble Matilde overtalt, og a de var ferdige fikk jaggu jeg også en svingom!


.. og det var faktisk morro. 


Og da de andre kom tilbake, fikk de også turer, - det var mange norske menn som gjerne ville danse med oss, og vi syntes det var sjovt. Jeg var jo så redd i begynnelsen, men etter noen omganger, især den hvor jeg og ham jeg danset med, var alene på scenen og folk faktisk klappet litt etterpå, fikk jeg selvtillit og slo meg løs, og det var så GØY!!


Simone var den av oss som best kunne finne ut av selskapsdans, - hun er et naturtalent, og ble inviteret med opp av en veldig liten mann, - men han var veldig god til å danse og svingte henne rundt omkring som om hun var en fjør! Det var spennende å se på! Cille ble visst også kastet litt rundt på husker jeg noe om, - nej hvor var det sjovt! Jeg fikk bare beskjed på å smide skoene og slappe av, og de mærket bedring, mine dansepartnere. ;)


Vi fikk noen timers søvn innen det var duket for morgenmat på dekk, så jeg kunne guide under indsejlingen til Oslo ;)


Fagerstrand i neste gyde ;)


Hvor mange fnisende tøser er det plass til på en liten lugars baderom?


Tror det er turens dårligste bilde, men det er lite minne fra vi ventet på Nesoddbåten så mine danske venninner kunne se hvor jeg kommer fra. Og der ute ventet det flere overraskelser på dem!


Nesoddtangen neste!


Guiden er så klar!


På brygga ventet pappas bil (og den hadde jeg fått med nøkler til da jeg var i Norge sist; jaja, god planlegging serru !), og så bar det ut over Nesoddlandet, nærmere bestemt til Spro


Norsk natur og danske piger - det går fint det ;)


Så var vi kommet frem til første, og største, overraskelse; Sprogruvene. Og der inne tok vi millioner av bilder, nå prøver jeg å begrense meg, såeh:


Vi fant noen menn inni gruva som vi fikk til å ta et bilde, og så gikk de, og de neste to timene var vi alene. Og hadde det kanongøy :P


De syntes visst det var fasinerende på mitt yndlingssted :D


Det synes jeg også det ;P


Og jeg er like så facinert av steinene og sølvstøvet jeg også :D


Jeg elsker det stedet <3


Hehe


Kvikk Lunsj - mamma hadde pakket niste til oss og lagt i bilen <3


Sara og jeg kravlet opp på en hylle 


Gruvene er det sejeste sted jeg kjenner. Må det aldrig bli ødelagt!


Sara tagget litt i et tre. Det ble jo søtt da, selv om jeg er imot tagging på mitt kjære yndlingssted ;)


Oss med de hvite jakkene ;)


Sara var i tvivl om hvilke sten som skulle med hjem.. :P


"Bilde i bilde" - det er det siste nye, folks ;)


Man vænner sig til det der med å bli avbildet til enhver tid, og det er faktisk noen rigtig gode imellem :D


SKØRE tøser!


Så gikk det stoletricks i den! :P


Sara stod så fint der!


.. Og det var hårdt, tro meg!!


Simone valgte en annen løsning ;)


Smukke Sara


Lækre Cille 


Det enkle er ofte det beste :p


Men jeg poset også på stenen :P


Stripfitnesspigerne ;)


Smukke piger <3


Masser av sjov og ballade :D


Det er så fint lys i gruvene til å ta bilder i :D Og det benyttet vi godt for å si det sånn


Etter gruveturen, bar det hjem til Bantos for å spise lunsj :) Han ble veldig glad for å se oss :D <3


Mamma og pappa hadde foreberedt mat til oss som bare skulle varmes i ovnen. Det var digg :D


Så kjørte de glade piger tilbake til båten (vi nådde også innom Kiwi, - jamen med en god tidsplan er det utrolig hva man kan nå på 8 timer!)


På brygga møtte vi mamma, som fikk pappas bil med hjem igjen ;)Så fikk vi også møtt henne da vett ;)


Og så var det på tide å gå ombord igjen


Hadet, Oslo!


Men turen var ikke over enda, og faktisk fikk vi en enda bedre aften/natt enn den dagen før!


Litt mere posing i gangen ;)


Så var vi på plass igjen ved bordet vårt, drakk noen drinks, dansa og sang med til bandet. Så lenge de spilte live! :D Haha


Her er Sara, Matilde og Simone igang :) Og vi tok helt av, det var simpelthen så fedt! Alle hemninger fra kvelden før forsvandt. Dog skulle jeg visst overtales litt i starten, fordi dansegulvet var fullt av nordmenn, og det hadde jeg det visst litt mærkelig med :P Men så kom man ut, og så var det lige meget hvor folk kom fra ;)


Vi fikk oss noen venner som passet på oss, det var praktisk ;) Og de var veldig søte og flinke ;)


Smukke piger <3


<3


Litt over 3 om natten var vi tilbake i våre senger ;) Hehe. Og så gikk det visst en rum tid inden vi kunne falde ned og falde i søvn..


.. så det var kanskje ikke så merkelig at vi var litt trøtte på vej hjem i toget til Frederikssund :p

Men ingen tvivl om at det var en helt igjennom FANTASTISK TUR!! Den gav motspill til vinterdepressjonen og man kunne klare en mørk måned til inden man gikk ned :p

* * * 


9/11 - Massagedag med Kristina hestemassør på Egholm ridesenter. Vi hadde 7 ekvipager med til en god temadag hvor både hest og rytter fikk massage.


Det var en skøn dag, som gav nye kunder ;)


Da jeg kom hjem, var det stadig godt vær og stadig lyst, og det kom Bravo til gode :)


Smukt


Da vi var nesten hjemme, møtte vi Simone og Nalle som skulle ut og se på solnedgagen, og så ble vi med på det også :)


Full aktivitet :D


12/11 - Mamma kom på besøk :) Her er hun igang med å varme opp Bravo ;)


Og sånn, blandt annet, holder vi oss mosjonerte her i gården ;)


Mærkelig jeg får litt ondt i kroppen fra tid til annen? :P


Hehe


Etter at jeg hadde tømmekjørt ham en stund og løpt med, fikk han selv løslongere. Det er han veldig god til, hvis man lige springer begynnelsen over akkurat her ;) Hehe


Fornøyd hest etter trening :)


13/11 - Kattene var med på på gi mamma massage ;) Hehe :)


Jeg synes du mangler noe, mamma?


En helt normal aften på Bryggerslottet <3


Keglekørsel. Det gikk rigtig godt :)


Fin på håret, Bravo ;)


Goingen min <3


Mamma prøvde mange ting for å få Bravo til å "smile" på bilder :p


Han lot seg ikke rigtig påvirke av det...


Men det var ellers godt forsøgt, mamma ;)


Eplet faller ikke langt fra stammen, mærker jeg :P (og jeg er eplet, i øvrig)


Kjærlighet


<3 <3


Trøttingene


Ædda-bædda!


"Hva skal vi nå?" spør Bravos blikk


"Nååh, vi skal kysse! DET er jeg god til!!"


"Veldig god til det!" :D 


<3 <3


"Jeg er også vedlig god til å strekke ut!! Opp med benet, - jaja :D"


"Se bare hvor god jeg er!!"


"Jeg er også god til å ordne tenner, selv om jeg ikke er så vild med det..."


"Klorhexidincreme er ikke yndlingen, men så lenge det er mamma som påsmører det er det ok. Hvis dyrlegen skal, må jeg nok heller ha litt å slappe av på først.."


Det var dengang kjøkkenet stod i stua fordi jeg trodd jeg skulle få et nytt. Her hygges det med Shanto ;)


Fine trold


15/11 - Jeg vet ikke hva hun ler sånn av, men sjovt ser det ut


:)


Nej, hvor jeg faktisk sitter pent her!


Mitt hjerte <3


Kose :)


Desværre kom Bravo til å tråkke på mamma denne siste kvelden hun var på besøk hos oss, så mamma brakk tåa si stakkar!


.. Og jeg ble nødt til å leke sykeplejer da vettu. Brukte faktisk kun kunnskap jeg har lært meg gjennom mine massageutdannelser, og det ble bra det ;)


Pasienten ble plassert på senga, og så underholdt jeg med å rydde i alt tøyet mitt. Og det var MYE som ble lagt ned i stallen til vennene, eller smidt ut! WOW


Dette er kun en brøkdel!


16/11 - Så skulle den fine mammaen min med den brukne tåa hjem. Det er alltid trist når vi rejser fra hverandre, men vi har det jo veldig koselig når vi er sammen da. Og hun kommer faktisk hit i kveld (26/2-15 ;)). Så da går det jo bra alt sammen <3


Jeg fortsatte ryddinga mi, for så tenkte jeg ikke så mye på at mamma hadde dratt hjem. Det ble veldig fint da. Synd jeg ikke tok noe før-bilde


19/11 - Aftenvagt færdig kl 23.15, og skulle åpenbart på DV dagen etter. Ih, hvor bliver jeg forbandet på meg selv! :P


Jeg vet ikke hvem jeg har snappet med. Men dette var dagen etter, - jeg synes jeg ser litt sliten ut, og jeg synes også jeg har gang i en litt ringe frokost.. 


Så var det gang i tøyposene i stallen! :p Veldig stilig, Lise ;P


Så flot, Lise, det er da din nye sommerkjole! :P


21/11 - Det var en periode hvor jeg levde på ferdig-pannekaker som bare skulle et minutt i microen + måltidsbarer. Det gikk jo greit nok det, kanskje ikke slankemat, men det viktigste er jo bare å få i seg noe, ikke sant?


Dette er så avanceret middagen i efteråret kunne bli... Og det sier vel sitt om ernæringen tenker jeg!


21/11 - Hygge på folden


"Kommer du og henter meg nå?"


Hestelivsmesse i Hillerød med Anne Lise. Her får jwg noe varme-krystall.behandling som de var totalt elendige til å selge. :P


Guttemøte ;)


24/11 - Jeg husker ikke helt forløpet i det, men jeg tror Bravo ble sømstukket. I hvertfall var han plutselig veldig halt, så vi hev skoen av, og så gikk vi inn i en uke hvor jeg gav ham fotbad to ganger om dagen og han fikk låne boot av Vibeke og Snuske :)


Han var fin med booten da ;)


Hvis han en dag skal være barfothest, får han sånne boots i gave til når han skal gjøre noe som krevet sko. Det var som å ta på joggesko på et lite barn, eller som Simone sa "Tenk at det er en build a bear som skal have joggingssko på" - jaaaaa.... Hehe :P


Fotbad før fold 6.20


Leter etter hovbyll. Det kom aldri noe ut som likna på det, men etter en uke uten sko og massevis av fotbad og våte forbindinger, fikk han sko på igjen og var god som ny :D


Det lykkes meg å lage en varm og våt forbinding i booten, som faktisk holdt seg varm hele dagen på fold! Det er jeg imponert over!!


26/11 - Besøk av Marianne for å sjekke tennene. Fikk beskjed om at de var for løse til å raspes i, og at det gir aldringen realitet :( Jeg ble veldig lei meg, men nå de siste par måneder har han spist godt alligevel, han hadde ellers en periode hvor han var meget selektiv, men nå går det bra, så da holder vi bare fast i det enn så lenge :)


Det var en smuk solnedgang da jeg samme aften kjørte ut for å kjøpe mat til Bravo. Jeg tror det var det jeg skulle i hvertfall


27/11 - God morgen! 05.30 - Morgenmat og fodbad innen jeg skulle på dagvagt. Ingen kan komme og si at jeg ikke passer på hesten min i hvertfall! Her tilrettelegges det så han får best mulig pleje alltid!!


29/11 - Sara hadde kameraet med på folden ;) Fra venstre: Queen, Bravo, Lucasia og Design


Hvor mange hester er det her? ;)


Svaret er 2. Men de vil gjerne gå tospand tror jeg, og øver helt selv på det


30/11, 1. søndag i advent. - Jeg startet julekalender for Massage der du er ;) 


Og tradisjon tro var jeg i Ølsted hos Jimmys farmor og farfar. Og far. Men dog uten Jimmy de første timene hvor vi spiste frokost og deretter var i Ølstedhallen til julemarked. Da det nærmet seg aftensmad kjørte Jimmys far hjem, og Jimmy fikk fri fra arbejde og kom ut til oss andre, vi fikk dejlig mat, og så kjørte Jimmy og jeg opp og kikket på treet i Ølsted, akkurat som vi plejer. Men jeg glemte å ta bilde av det! Så da måtte jeg kjøre forbi Rejsestalden her i Jægerspris og ta bilde av det lokale treet i stedet! Så ingen 1.søndag i advent- bilder fra Ølsted for 2014. Sorry Kaj! Men det var en meget hyggelig dag! :D Med, som alltid, skøn mat! :D 


Og da jeg kom hjem var hesten min rentgående! Dejlig søndag!!

Og det var november! (Kun tre måneder igjen, så er vi aujour!)

Memories - oktober, - ny hestevogn, VGS-treff, hygge med Madeleine

Oktober! Nej, hvor har vi kommet langt i beretningen om året! Selv om det har gått litt i stå for meg med blogginga på det siste...

Umiddelbart husker jeg ikke så mye omkring oktober. Jeg var visst en tur i Norge til treff med de jeg gikk på VGS med, og så fikk jeg en ekstra passager med hjem til DK igjen ;) Og så jobbet jeg mye. Har notert 6. okober at jeg "har arbeidet mye; 200 timer bare den siste mnd, både som massør, SSA og handicaphjælper" Holy Moses. Det gir et DAGLIG gjennomsnitt på 6,6 t. Stakkars meg! Men så ble det råd til å betale den nye hestevognen i hvertfall!!


1/10 - Som handicaphjælper var jeg med i skolen. Elevene ble bedt om å male et bilde med masse farger, og fikk utlevert fargene blå, gul, rød, hvit og sort. Jeg ble også aktivert. Og dette er resultatet. KAOS med stort K. Jeg tok nemlig oppgaven meget bokstavelig, - det skulle være masse farver, og det skulle være abstakt, og det ble det da! 

Da vi la alle bildene sammen etterpå, skilte mitt seg totalt ut. Alle de andre jentebildene var "rolige", med fargeoverganger som passet, og det var ligesom en og en ting ad gangen, ikke som på mit billede hvor alt er klasket oveni hinanden. Guttenes var litt mere som mitt, hele arket var fargelagt, men det var ikke så mange farger i det akkurat. Og så tenker jeg at når det der er hvad jeg presterer når jeg blir servert noen farger og en oppgave, og det ser så kaotisk ut, så må det fanden meg være mye kaos i huet også! Og det var jo også derfor jeg ikke ville søke noen fast stilling noe sted, for jeg visste at jeg kom til å sykemeldes med det samme og det ville jeg ikke tilbyde en ny arbejdsplass, - jeg var utbrendt dér, stresset og kunne ikke rigtig mere, men jeg så ikke andre alternativer enn å jobbe videre, og håpe at jeg fikk det bedre. Og det vet vi jo nå, at det ikke gikk så bra, men det blir bedre, jeg går ikke tilbake i jobb igjen før jeg har det LANGT bedre. 


4. oktober hentet jeg vogna mi!!! :D :D :D Den fyller litt mere enn den gamle, men det gjør ingenting :)


Tilvenning ny vogn ;)


5/10 - Det var sol og pent vær, Trine og Maria skulle komme og hjelpe meg med å kjøre den nye vognen for første gang, men først skulle den ha litt sort lakk der den var rustet på stengerne. Min nye stolthet skulle jo ta seg godt ut ;)


Det ble litt bedre i hvertfall :)


Flotte vogna mi! Til og med med piskeholder! Og den har også gummihjul, de har jeg bare ikke fått hjem enda. Det har vært en del annet som skulle klares i livet


Shanto leser på skiltet at det står "Henrik Koier Andersen" - det er lissom han som har de beste (og dyreste) vognene, og jeg hadde ikke trodd jeg kom til å eie en sånn en! :D Takk Inge!!!! Vi er så glade for den!


Trine og Maria i gang med å innstille det hele og gjøre klart :D


Se så flott det ble med en vogn som faktisk passer til hestens størrelse!! Og med to meget glade grooms på vognen! :D :D Jeg blir helt glad av å se på bildet her! 


Sånn for sammenlikningens skyld ;) (TopCup juni -14)


Vi startet med å kjøre inne. Jeg var litt nervøs, det er ganske annerledes å kjøre marathonvogn i forhold til sulky. Det værste er at jeg ikke kan flytte vekten selv, men må stole på groomen og at vognen er veldig stabil. Maria er en dreven groom, og heldigvis tok Bravo det superfint, - det var egentlig bare jeg som var litt nervøs :P


Tror Bravo var glad for sin nye vogn :)


Vi prøvde den også en tur ute. Det er helt merkelig å sitte så høyt oppe, og faktisk se veien og ikke bare rett inn i en hale!


:D <3 :D 


Trine var også med på vognen når hun ikke tok bilder. Tusind tak for hjælpen, skønne kvinder!! :D 


Shanto syntes Maria var en morsom venn :p


8/10 var fristelsen igjen for stor, og vognen måtte luftes igjen :D


Sara fikk tømmene mens jeg tok hansker på. Så fikk hun også kjøre Bravo ;) Det er jo sånne ting grooms skal kunne!! 

Vi kjørte litt i ridehuset, før vi la avsted ut på tur. Hen ad Duemosevej fikk vi litt trav og litt galopp, og vognen var fantastisk god å sitte i! Den ligger så godt på Bravo! Vi kjørte opp til Cille og hentet henne, og så kjørte vi ned på Møllevej, inn bak ved kirken, og hjem bak Rosenlund Racing. Sara gjorde det supergodt som groom og aktivt blinklys, og Cille fanget også hurtigt oppgaven som groom. Fedt at være flere enn to på vognen, tenk at Bravo kan!! 


Vi tok en galopp opp bak Rosenlund, Sara filmer og jeg er mest bekymret for om vi velter :p Det er ikke bare sådan lige at skifte fra en tohjulet vogn hvor man oftest har kjørt alene og dermed er vant til å styre vektfordelingen selv, til å sitte høyt i en mye større firhjulet vogn med grooms som skal sørge for at man ikke velter. Og nå er jo vognen veldig stabil, men jeg skal liige bruke ennå noen ganger på å bli helt trygg med den


Da vi kom hjem, gikk det barn i de ellers så voksne teenagere, og de kjørte rundt og rundt på gården med vognen min ;) Det var visst ikke bare jeg som synes den er sej!!


Jeg prøvde meg som groom, og vognen er veldig god, også på passagersetene ;) Og så hjalp jeg med å skubbe vognen, det stakkels tospannet hadde litt svært på runde tre ;)


9/10 - Løpetur med Bravo. Selv om han egentlig mest var interessert i å gresse...


12/10 - En helt normal aften på Bryggerslottet <3


Nalle og Bravo, og Simone :)


13/10 - Jeg gjorde en kjempetabbe med Bravo da vi skulle hente den gamle vognen som hadde blitt reparert. Utrolig nok gikk det bra, selv om jeg tok 14 dårlige beslutninger. Og jeg har ikke tenkt til å skrive ned historien. Hovedpoenget var at selv om jeg var megadum, gikk det bra, og det feiret jeg med sushi om aftnen, og der fikk jeg meg et hjerteformet sushi-stykke :D Jeg går nesten ut fra at det var noen sammen med meg, og jeg tror det var Anders, men det står ingenting noen steder, men hvem ellers skulle det være sammen med? Anders er jo min sushi-partner ;p


15/10 - Dressurkørsel. Og for første gang kørte jeg alene i den nye vogn, mens groom Sara tok bilder :)


:)


Dygtige hesten min :)


16/10 - Jeg skulle kjøre til Norge, og den dagen regnet det i bøtter og spand. Måtte jo forbi Bravo og se hvordan han hadde det, og heldigvis hadde han det fint. Han var helt tørr med sitt nye regndekken på :D Så kunne jeg godt kjøre fra ham :)


Planen var å kjøre kl 4 om morgnen, for at slippe for kø gjennom Sverige, men da jeg våknet med låsning i skulderen, ble det ikke helt sånn.. :S Prøvde å få fatt i en kiropraktor, men til ingen nytte, så jeg lånte Bravos Back on Track-dekken. Og tro det eller ej, men da jeg kom til Helsingør, hadde jeg det mye bedre!! 


Og så fikk jeg lissom også med meg Bravo hjem, og det var jo ikke så tosset. Så ble den ca 9 timer lange turen litt bedre lissom ;)


Da jeg kom til Norge ble regn til snø, ja, var litt bekymret, for jeg hadde sommerdekk på! Hadde ikke heelt beregnet vinter enda lissom! Men det gikk jo fint. Det er jo bare å tilpasse farten. :)


Da jeg ankom Fagerstrand om kvelden gikk jeg amok med mine akupunkturnåle. Mamma fikk på nakken, og pappa på leggene. Etter sigende skulle det visst ha hjulpet dem begge gevaldig :) Det er jo dejligt. 


Og så sov jeg på mitt back on track om natta. Eller, Bravo sitt da.

Jeg hadde briksen med til Norge, og hadde tre norske kunder om fredagen. Pluss mamma og pappa i løpet av helgen. Så det var jo meget fint :) Og veldig hyggelig å se dem alle sammen igjen; Ole, den gamle smeden til Bravo, Elin og Tea :D Tea har jeg ikke sett siden vi stoppa på VGS, og det er jo lissom 7,5 år siden. Det var veldig koselig :)


Pappa hadde funnet en masse gamle fotografier o.l som jeg fikk se. Her er farmor og farfar. Jeg kan fantisk ikke huske at jeg har sett farmor Klara før! Så det var veldig fint :) Og man kan godt se likheten mellom farfar Hans-Peder og pappa, og faktisk mellom meg og Klara synes jeg. :)


Skikkelig gammelt, dansk pass. Farfar var jo dansk :) Så jeg er slett ikke helt på forkert sted her i verden :P Jeg har bare ført røttene tilbake igjen :)


Lørdag aften var den happeningen jeg var kommet til Norge for i utgangspunktet: Treff med de gamle klassekammeratne fra Helse og sosial på Nesodden videregående skole. Vi var på Fridays på Aker brygge; ni jenter: Ida, Laura, Therese, Elin, Pia, Marit, Merethe, Silje N og meg. Det er faktisk bare Elin, Ida jog Pia jeg har sett etter at vi stoppa den gangen. Det er jo litt vildt alligevel. Det var helt mærkelig å høre så mye norsk igjen, og mange hadde forandra seg mye. 


Etter treffet med veldig god mat, ble jeg med Ida og Thessa og deres respektive kærester til en bar og fikk et par drinks. På Aker Brygge, man skal jo prøve noe nytt hver gang man er i Norge ;) Og så tok jeg båt og buss hjem igjen. Sånn er det når man skal til Nesodden :)


Om søndagen skulle vil til bestemor, men innen det nådde vi å vaske bilen og polere den, - det hadde regna hele helgen, men akkurat her var det litt opphold så vi kunne ta høst-rengjøringen på bilen. Jeg er heldig som har en pappa som vil hjelpe meg med det :D


Pappa insisterte på et polerings-selfie.. ;)


Så kom vi til bestemor, og alle fikk noe de godt liker :) Det gjør vi jo alltid :D <3


Jeg trodde ikke Madeleine var hjemme den helgen, men det var hun allikevel! Så da ble hele kjernefamilien samlet :D Det var jeg veldig glad for :D 


Stretchlagen er morro!


Skrytebilde :p Det var den gangen jeg var god til å tegne :) Skulle holdt det ved lige. Så hadde jeg hatt mere å ta meg til nå hvor jeg er sykemeldt..:P


Morgenhygge med ham den tofarvede som alltid blir så glad for å se meg ;)


Smuk utsikt fra Varden :) 


Min siste feriedag i Norge på den turen der, var om mandagen. Den fikk jeg da benyttet godt, - hygge med Bantos, besøk ute hos Henriette (som jeg heller ikke hadde sett på 7 år!!), en tur på Vinterbrosenteret for å si hei til Therese, og så dro jeg til Oslo for å gå på tur med Madeleine :)


Vi gikk til Kolsåstoppen. Brukte 15 min til toppen, og koste oss veldig deroppe med utsikten i det flotte høstværet :) 

Humørikonet smile


<3

 


Vi fant et fint tre som var veldig fint å klatre i :D

 


Det er altså bare så flott deroppe. Utsikt over Oslo og Nesodden m.m

På vei ned igjen, 15.15, fant vi ut at Madeleine egentlig hadde tid til å bli med en tur til DK! Vi fikk mamma til å oppgradere båtbilletten min, og så hadde vi ellers bare travlt, for siste check in var 16.15, og vi skulle hjemom Madeleine på Torshov for å hente hendes ting! Så vi løp ned fra toppen og kjørte fra Kolsås 15.30, med en bil som sa "Tank venligst", - jeg regnet at den hadde ca 20 km å gå på, men Madeleine var nervøs, det var jo kupperet terreng! Vi hadde prøvd å tanke på vei opp, men pumpene var ødelagt på siste stasjon opp til Kolsås, og vi hadde på daværende tidspunkt ikke tid til å kjøre tilbake til Røa for å tanke, og på vei tilbake til centrum igjen hadde vi i hvertfald ikke tid! Det var begyndende rush, og å skynde seg med lite diesel på de åbne strækningene, er en spennende opgave. Vi var hos Madeleine kl 15.50, og tuppa brugte kun 3!!! min på å pakke, og så bar det afsted igjen! Wow!! Jeg var faktisk ganske snedig med mitt hvite lyn, så vi var ved DFDS kl 16.03! Det hadde vi nesten ikke engang turt å håpe på!

Humørikonet grin Men vi kom jo i kjempegod tid da! Selv om vi ble ringet opp da vi nesten var på havna, for vi var de siste som manglet, og de ville, med glade stemmer, bare høre hvor vi var ;) Vi fikk billettene og bakket inn på båten (synes jeg var litt sej, det har jeg jo allikevel ikke gjort før) , og så dura vi opp til luksuskahytten vår, der vi fikk et glas champagne innen vi gikk ut på dekk for å ta farvel med Oslo. Og folk stirra vett! Ikke ofte folk rejser i træningstøj på båten! Humørikonet tongue


Champis ekke gæ'ærnt etter en sånn litt hektisk afslutning på en rolig tur til Kolsåstoppen :P


Skål! :P

 


:D <3


Det hadde vi ikke sett komme bare en time tidligere! :p


Farvel Oslo!


Ja, kl 15 stod vi på toppen som er markert, og halvanden time senere stod vi på DFDS ;) Haha


Stadigvekk i treningstøy :P

Utsejlingen gikk godt, men da vi kom på åbent farvann var bølgerne store, så jeg gynget i flere dager etterpå :p Vi hadde super udsigt fra kahytten, som lå helt foran i båten. 
Det ble en veldig koselig søstertur <3


Veldig veldig fin utsikt fra kahytten :D :D


Fine søsteren min :)


Det var en meget smuk utsejling :)


Ah! 


Madeleine stylet meg til den store gullmedaljen!


Man kan visst godt se at vi er søsken? ;)


Vi hadde en commandore luksuskahyt, og derfor hadde vi adgang til loungen, der det var fri bar og snacks! Det var veldig luksus altså! Og vi hadde den stort sett for oss selv :)


Dippen var veldig god, og da det var tomt for gulerødder og agurk i buffeten, og Madeleine spurte om vi måtte få mere, fikk vi en stor skål bare til oss! Spiste oss helt mette i det! :P

 Humørikonet smile


Fin morgenutsikt fra senga :D


Fine bilen min bakket inn på DFDS :P


Og med god merkning på at det var commandore-bil :) Bum, bum ;)


Da kjørte av båten var vi bekymret for hvor langt Zafira ville gå, for benzinmåleren hadde begynt å blinke, og jeg hadde ikke fyldt diesel siden jeg var i Helsingør om tosdagen! :P Tanken hadde holdt hele vejen gjennom Sverige hjem, plus en tur til Vestby og to til Oslo, plus Kolsås! Fin bil serru! Med hjertet i halsen listet vi bilen til nærmeste tank og heldigvis holdt det lige!! Jubiii! 


Så kunne Madeleine komme til Jægerspris og ri Hitman 

Humørikonet grin

 


Og så kjørte vi en hyggelig tur med Bravo, blandt andet til Netto for å kjøpe brus og kjeks. Bravo stod helt stille og ventet mens Madeleine var inne og handla :p Flinke kjørehesten min!


Tror jeg viser frem fangsten ;) Vi hadde fin parkeringsplass der da ;)


Madeleine syntes visst det var vedlig koselig å være på kjøretur med oss :)


.. Og det bestreber vi alltid, Bravo og jeg :)

Madeleine fant en billig flight, og rejste desværre hjem samme aften som hun var ankommet landet. Men vi hadde da i hvertfall en veldig spontan og veldig koselig forlenget tur til Kolsåstoppen :P Haha :D


23/10 - Det var visst godt jeg fant ham før han prøvde å gå noe sted sånn der!


24/10 - Cara sov i armkroken min. Det var veldig koselig. Det er ellers sjeldent hun ligger dér, normalt ligger hun oppå bena mine, eller i skje bak meg ;)


24/10 - Tur med Bravo <3¨


25/10 - Fugleperspektiv over mitt lille hjørne i stallen :p


26/10 - Jeg hadde i lang tid syntes det luktet av mus i kassa til Bravo. Så jeg ryddet den, og i bunden fadt jeg, til min store forskrekkelse; et muserede med masse museunger. Mor mus var gået, hun så jeg i kassen noen dager forinden, og de små barna kunne jo ikke klare seg selv, så de måtte slås ihjel. Det er jo sånn verden er.. Jeg hadde ikke hjerte til det, men Charlotte hadde en venn på besøk som tok hele reden uden et ord og gikk avsted med dem. Jeg vet ikke hva som skjedde derefter. Jeg har ikke ønsket at få det at vide...


26/10 - Bravo og Nalle ville være perfekte å kjøre tospann med! Bortsett fra fargen er de ganske like i kropsbygningen, og så liker de å gå tospann helt av seg selv, både i skritt og trav, og de går i takt!


Jeg stilte meg bak for å vise hvordan det kunne se ut hvis man nu tømmekørte dem i tospann :p


De liker å gjøre det samme samtidig, kan du nok se! ;)


Natten til 27/10, kl. 03.02 - utstreknng etter nattlig løpetur på 7 km på 43 min, - uten lykt - jeg så ikke mye, men jeg hadde visst noen demoner som skulle løpes til døde, og dét tror jeg lykkedets meg fint!

Det er visst noen flere bilder av Bravo i skogen her fra oktober, men jeg tenker vi lissom HAR sett high-lightene nå. I et innlegg som har tatt meg flere uker ad flere aftner at skrive. Jeg tror vi takker av for oktober med Queen og min digge løpesko, og så gjør vi klart for november.

Memories - september; Bravo, jobb og rodeo ;)

September ja, se nå går det unna vett! Det er jo helt fantastisk! :D Det er bare ETT lite problem. Det har gått totalt kaos i bildene mine fra midt september- oktober, så det er et kjempearbejd med å få de ut av telefonen, inn på pc'n og opp på bloggen. Jeg kan nemlig bare laste opp numb-filene og cachene til de opprinnelige bildefilene, alt annet må manuelt og ett og ett lastes opp til dropboxen (som var full innen jeg begynte på prosjektet i dag, så der skulle det også ryddes opp, - arh, hvis  jeg bare var litt mindre perfeksjonist, men jeg vet jeg blir glad for det, og da er det svært å la være.), og deretter gemmes og lastes opp her.. Den dagen jeg fandt ut at bildene mine var vekk, stoppet blogglysten, og så ble Bravo syk, men nå er han frisk igjen, og det kommer det et innlegg om snart, jeg synes bare Bamse skal være feberfri også, før jeg skriver om det. Og nå har jeg funnet en løsning på bildeproblemet. Har også funnet noen august-bilder som er lagt inn i forrige innlegg. Og så må vi se hvordan det blir med bildene i dette innlegget...

September - hm, - september er bursdagsmåned. Madeleine, bestemor, Jim og pappa har bursdag. Hele fire familiemedlemmer du ;) Men det var visst flere bursdager jeg feiret i september 2014. Mie hadde invitert til Lalandia for å feire sin bursdag, og samme helg hadde Maria invitert til overraskelsesbursdag for Trine (gården ved Ringsted), så jeg fikk da feiret en del bursdager da kan du si! Så var det planke-forsøk i Fælledparken, og jeg kjøpte meg ny vogn tror jeg. Jobba jævlig mye for å få råd til den, men den dagen T'pau døde, besluttet jeg meg for at det var nå eller aldri vi skulle ha en ny vogn, - ingen av oss lever for evig, vi må gjøre det vi kan mens vi har mulighet for det. Hvil i fred, T'pau, gamle rideskolehest <3


Jeg startet også opp i klinikk. I september hadde jeg riktignok ingen kunder i klinikken, men det fikk jeg i oktober. Har en dag i uka som er klinikkdag. Her etter nyttår har jeg fått navnet mitt på døren, der forplikter litt, men det er selfølgelig bare å printe en ny seddel for dem hvis det er at jeg ønsker å stoppe. 


Det ser så fint ut vett. Og jeg har faktisk hatt noen kunder flere ganger, men er foreløpig sykemeldt ut januar..


1. september hang det også en overraskelse på døren min da jeg kom hjem sent om kvelden. Det var Sara som hadde vært kreativ <3 Elskede pige :D Jeg blev så glad :D


2/9 - Anders hadde vært på ferie i Jylland en ukes tid i slutten av august, og vært i noe zoo, og der hadde han funnet en ugle som ropte navnet mitt! Så den ble med hjem til Sjælland, og flyttet straks inn i bilen min ved siden av den lilla hesten Jimmy vant til meg for flere år siden :) Og der står de to tøydyr enda og passer på meg og minner meg om at jeg har noen veldig gode venner i mitt liv <3


2/9 - Hva er vel et blogginnlegg uten et turbilde av Bravo? ;)


Så gikk jeg kreativ, - Mie er nemlig veldig glad for pingviner, så jeg ville gjerne lage et pingvinkort til henne til bursdagen. Det ble fakisk på en plastmappe, så den kan brukes til andre spennende ting også :) Synes jeg var litt god, selv om Charlotte mente den liknet mere på en ugle enn en pingvin, men det er lige meget ;) Det er faktisk ikke så nemt at tegne pingviner som  man skulle tro!


4-7. september tok Mie oss med i sommerhus i Lalandia/Rødby. Oss = broren Thomas og hans kæreste Katrine, kusinene Pia og Pernille, fetteren Johnny, barndomsvenninnen Malene og meg. Vi hadde et luksussommerhus med boblebad, og fem minutters gange til feriesenteret Lalandia


Og der hadde vi mye sjov og ballade. Vi badet mye (det var fantastisk å bare kravle rundt i vannet hele dagen og ikke tenke på hverken kunder, patienter, hester eller annet), var i saunaguss (det var skikkelig dejlig, godt vi kunne overtale de andre til det, Pia!!), lekte i rutsjebanene (jeg skrek hver eneste gang i Tornadoen, - den var ubehagelig!!, og jeg har søren meg drømt om den her for nylig når jeg tenker meg om!), spilte bowling, spiste god mat både i sommerhuset og i feriesenteret, lekte på lekeplassen (og det var før vi blandet ind alkohol i bildet :p), var i boblebad, koste med geitene osv. :)


Takk for en superdejlig langhelg, Mie :) Det var skønt at slappe av litt :)


Jeg nåede lige hjem til Jægerspris for å hente bilen min  og se at hesten min var hel om søndagen, og så bar turen til Ringsted og overraskelsesbursdag for Trine :) Maria hadde arrangert at vi kunne kjøpe oss inn i trær til en allé opp til gården, Trines allé. Genial idé, og så fikk vi hvert vårt "tre" til å skrive en hilsen på. Jeg er ikke helt sikker på om det var det Trine hadde ønsket seg allermest, men det var nå engang det hun fikk :P Og så hadde vi en hyggelig kveld. Jeg tror jammen meg jeg overnattet igjen, og det var ingen som hadde sovet i senga "mi" siden sist, så jeg gled bare ned i sengetøyet. Fra den ene seng til den andre seng som ikke er min, - jo, det var noen fine, avslappede dager der i begynnelsen av september ;)


8/9 - Trines allé mandag morgen :p Hehe. Og jeg har faktisk ikke vært hos jentene etter det, savner dem og gården derute, kanskje jeg skulle høre om de har lyst til besøk snart igjen? :)


Da jeg kom hjem til Bryggerslottet, så jeg på stedet med helt nye øyne, det hadde liksom forandet seg mens jeg hadde vært vekk :p


Jeg var faktisk avslappa, og hadde opparbejdet meg litt overskudd. Se, det er mulig når man holder pause.. Hm


Overskuddet brukte jeg på å prøve å reparere vogna mi. Jeg hadde ikke kjørt siden bursdagen min der vi hadde den der litt uheldige opplevelsen, og vogna hadde det ikke så godt. Delen med hjulet der fikk jeg fort retta på, men det andre var ikke så greit.


Her ser det ut som om jeg har funnet en løsning på rygglenet, men det passer ikke. Uansett hva jeg gjorde, så kunne mine ferdigheter ikke klare å løse oppgaven. Det endte med at den ble kjørt ned til Jack (hvor skulle jeg med trailer da a tro..? Hm, måske vi finner ut av det), og han reparerte den. Desværre kom den til skade igjen da jeg skulle hente den, denne gangen var det stengene det gikk ut over, og historien kan man få hvis man ber om den, jeg var bare SÅ dum, og tok 15 dumme beslutninger. Sara og jeg har telt dem.. Men heldigvis gikk det nogenlunde bra. Det kunne i hvertfall gått VEDLIG mye værre!


På grunn av mitt slørete syn hadde jeg vært hos en øynespesialist. Han mente at jeg har bygningsfeil, men at det ikke burde genere meg, og især ikke så akutt som det kom. Det var noe jeg alltid hadde hatt sa han. Men jeg kunne jo prøve å bruke briller, det kunne hjelpe på det. Så jeg fikk tilpasset noen briller, og vupti 10/9 hadde jeg briller. Jeg bruker dem når jeg kjører. Dog er synet stadig sløret. Selv når jeg bruker brillene. Det er mest på høyre øye. Hvis jeg lukker det venstre er synet uskarpt. Men det har blitt litt bedre fra i sommers av. Heldigvis da. Jeg oppdaget ikke rådyr i veikanten før jeg kjørte forbi dem og sånn. Og fly hoppet rundt på himmelen. Det gjør de ikke mer


11/9 - Tur med Anne Lise/Bamse, Unni/Design og Michael/Tornado


De fire musketerer


:)


Lille gul og mor tager billeder ;)


Unni, Michael og jeg, og Bamses ører ;)


Bravo var heldig på veien hjem :)


Montana og Pinden var bare litt misunnelige


Jeg fikk med en hel form med mat fra Trines bursdag, og det levde jeg på en uke ;) Hehe. Meget praktisk ;)


12/9 - barbakhygge med Bravo, han var så fin <3


12/9 hadde jeg byttehandel med Anders. Han fikk massage, og jeg fikk tre retters middag ;) Veldig god deal :D


Forrett: Tunmousse (den var himmelsk!!) med reker og salat


Hovedrett: Noe virkelig lekkert kjøtt, med fløtegratinerte poteter, salat og beranise-saus :D


Dessert: Anders' meget anerkendte og populære daimpannekaker med vaniljeis.

Jeg tror jeg forspiste meg litt den kvelden!!


Om lørdagen, 13/9 - bestemors bursdag, var det tid for verdensrekord-forsøk i fellesplanke i Fælledparken, noe jeg hadde øvd til hele sommeren, bare sånn for å ha et mål med treningen. Å stå planke er god trening, men den er meget statisk, og hvis man gjør den feil kan man godt få ondt (og det fikk jeg jo efterhånden, og har stadigvekk...)


Anders var med, og ellers møtte vi noen vikinger derinne, og selvfølgelig arrangørene fra Aerobickgården i Frederikssund. Ellers var det ikke så mange kjente fjes, og i øvrig var vi heller ikke mange nok i alt til å sette ny rekord. Hehe. Men det var også dårlig vær, og folk er nok ikke helt motiverte for å stå i planke :P Men det var morro da ;)


Etter å ha kjørt igjennem en omgang sammen alle sammen, tror vi var ca 200 (?), på 3,5 min, kunne dem der ville prøve å sette egen rekord i planke. Tom Hoel, i blått foran alle oss andre, og arrangør av hele projektet, er den som har den ledende verdensrekorden i planke, med over 3 timer i den! Det er imponerende. Jeg tror jeg hadde forspist meg dagen før hos Anders, og jeg hadde ikke fått øvet så intensivt etter sommerferien, men jeg ville likevel prøve å komme over de 4 min som var min hidtidige rekord. Det klarte jeg ikke. Det ble 3,5 min igjen, men det er også okay å klare 2 x 3,5 min når det var lenge siden sist, og skuldre og lend gjorde ondt, og jeg skulle holde til en aftenvagt, så jeg kunne ikke slite meg helt ut ;)

Takk for selskapet inn og hjem igjen, Anders, det var i hvertfall en opplevelse :)


14/9 - Løpetur med Bravo og Anne Lise på Bamse


Alltid hyggelig :)


Er det ikke et fint bilde Sara har fått tatt av oss? :D


Fine hesten min :)


17/9 - Klar til skogtur med den kjekkeste ;)


Vi så mange rådyr på veien. Det står et borti buskene der, men jeg tvilver på at du kan se det!

I uke 38 jobba jeg veldig mye. Om mandagen tok jeg akutvagt som handicaphjelper i 9,5 t, om tirsdagen var jeg handicaphjelper 10,5 t, om onsdagen hadde jeg først en massagekunde og så sat jeg fast vagt på IMA, 8 t for første gang, og det hadde jeg også torsdag aften hos samme pt.. Midt i vagten spurte sykepleieren som hadde min patient om jeg kunne tenke meg å bli til morgnen etter, fordi han som skulle komme om natten var blitt syk. Jeg tror egentlig ikke hun mente det, men jeg tok utfordringen! Samme dag hadde jeg fått den triste nyheten om at T'pau var død, og nå hadde jeg besluttet meg for å kjøpe ny hestevogn, og det er ikke billig. Jeg hadde bruk for pengene, og patienten hadde bruk for overvåkning 24/7, og jeg var ikke så trøtt, så jeg ble 8 t overtid. Fikk også veldig mye ros og anerkendelse etter det stuntet, både fra avdelingen og fra Vikarservice Nord, - og jeg som hatet de faste vaktene i begynnelsen! Jeg synes nemlig det er svært å holde seg våken når man bare skal sitte ned og holde øye med én patient hele vagten, især om natten, men etter den der 16-timersvagten så er jeg blitt rustet til hva som helst! Jeg hadde en bok på telefonen, og så leste jeg den mens jeg passet på min noget sengeflyktige, deliriøse patient som ikke helt hadde lyst til å sove. 


17/9 kl 4.50, - 13 t og 50 minutter klaret, kun 2 t og 10 min tilbake. Jeg husker bare noe om at jeg ikke ble avløst, så kvart over sju gikk jeg inn på morgenmøtet og bad om å få gå hjem, da hadde jeg vært på vagt lenge nok syntes jeg, og gjett om de ble overraska de som satt der! "Har du vært fast vagt i 16 timer????" "Ja, sørme så!" - Kæft jeg er sej :p

Men endnu sejere var jeg om kvelden 17/9. For etter min dobbeltvagt, fikk jeg ca 5 timers søvn, og så bar det avsted på aftenvagt på kardiologisk avdeling for det hadde jeg jo sagt ja til innen jeg tok nattevagten, og der er det alltid bare megatravelt. Og det var det også denne kvelden, jeg kom også til å anlegge sug og nasalsonde på en patient, for det var det ingen av sykeplejerne i vagten som hadde gjort før! Så det var litt av en vagt skulle jeg da hilse og sige! Egentlig hadde jeg tenkt til å holde fri i helgen, men da de spurte om jeg ville sitte hos min patient på IMA, kunne jeg nesten ikke si nej. Jeg trengte stadig pengene, og nå kendte jeg jo manden, og han ville ikke engang af med meg fredag morgen, selv om han hadde vært litt sur på meg i løpet av natten, så jeg tenkte at to 8-timersvagter på to dager bare var piece of cake, så jeg sa ja. I alt hele uka var jeg på jobb 69,5 time (!!!) og jeg passet patienten min i 40 timer! Det er jo helt vildt! Jeg husker ikke så mye om ham lenger nå, men han ville gjerne dele sjokoladen sin med meg, og det takket jeg ja til selv om man ikke får lov egentlig, og så hadde vi mange morsomme samtaler. Deleriøse mennesker kan være ganske gøyale å snakke med ;) På alle språk ;)


20/9 - Det var sol, jeg hadde litt fri fra hospitalet og Anne Lise var frisk på en tur med hestene, så vi gikk en god times tid pluss det løse :)


Skytsengelen min <3


Da vi kom hjem stod den på trav og galopp i ridehuset, for Bravos del i hvertfall, - turen med Anne Lise hadde jo kun vært i skritt, og vi måtte løpe litt syntes jeg. Eller Bravo da ;) 


Jeg hadde vondt i skulderen. Så jeg satte nåler. Tro meg, det er svært å ramme punktene i skulderen selv. Men det er ikke umulig ;)


Denne plakaten henger i pauserommet på IMA/ITA. Jeg synes det står så mye fint på den. Jeg synes mye av det passer så godt når jeg sitter fast vagt. 


Jeg hadde en veldig søt sykepleier et par dager på IMA. Hun kom inn og spurte om jeg ikke ble voldsomt sulten når jeg bare satt ved patienten hele dagen, og det måtte jeg jo innrømme at jeg nok blir. Så gikk hun ut og hentet en skpl slik til meg fra pauserommet :D Snakk om søt sykepleier da!! Så er det ikke noe problem å være på jobb vett ;) Har hatt vagter på IMA etter det også, det er en liten, men veldig koselig avdeling med mange gode sykepleiere, og den ene fikk jeg vervet tl massagekunde også, og hennes datter har også begyttet meg, så det var slett ikke en tosset ting å komme opp på IMA som fast vagt :D


Da jeg kjørte hjem fra vagt om søndagen var det veldig mange lyn på himmelen. Jeg fikk fanget et par av dem, se bare her :)


Vildt, ikke?!


Så farlig, og så smukt!


Bursdagshilsen til Madeleine 23. september <3


27/9 - Var ute og kikke på vogn til Bravo. Den var så flott, men den var vedlig stor og tung og ingen bremser. Men den var antik og veldig god å sitte i.. Den blev dog ikke med hjem..


.. I stedet kjøpte jeg, uten betænkningstid, denne skønne vogn, og det har jeg ikke angret ett sekund på! Den er kanongod! Eneste jeg angrer på er at jeg ikke tok med trailer da jeg var ute og så på den 28. september, for så kunne jeg fått den med hjem med det samme uten å skulle vente en hel uke! Det er Trines mor som har solgt meg sin marathonvogn, og den er værdt omkring tre gange så mye som jeg har gitt for den.. ;) (Flere bilder kommer i næste månedsinnslag)


29. sept - Lek med maten :p Kokte eggene til å ha med som lunsj, natten innen, - åpenbart, - og lagde ansiker på dem. Jeg tror kanskje jeg var litt overtrøtt


"Hvem er du??"


"Du har mærkelig hår, - hmf!" - "Jamen, jamen, - jeg er jo bare meg, vil du ikke godt snakke litt med meg?"


Da jeg sa til den at den HADDE kult hår, smilte den ;) Men kult hår eller ej, desværre ble de begge to myrdet senere på dagen. Det kan jo desværre skje :s


Skal man tro datoen på bildene, var det på pappas bursdag at Simone og jeg levde livet litt farlig med hestene. Vi red uten utstyr i skritt, trav og galopp (ja, det lykkedets oss begge to, Simone og Nalles performance var bedst, Bravo synes ikke det er så morro å galoppere uten sal i ridehuset, i naturen har han ingen problemer med det, men det så ikke så pent ut, og nå hvor oppslastninh tar fem gange så lang tid som normalt, så gidder jeg bare ikke å laste det opp), og så gjorde vi triks oppå hestene. Også her var Nalle og Simone best, men Bravo og jeg fikk prøvd noen nye ting vi også, og det var morro! Nesten alt sammen i hvertfall.. :P


Pose på Nalle :p Godt det, Simone ;)


Hvis man ikke har noe annet sted å sitte, kan man alltid sitte på sin hest med sin telefon...


Simone kom også opp og STÅ på Nalle! Det ville jeg ikke tørre med Bravo uten at noen holdt ham, men Simone er fryktløs og gjorde det to ganger!


Jeg ville også prøve å ligge ned på Bravos numse. Det har jeg aldri gjort før nemlig


Men jeg var veldig redd for at han skulle sparke bakut og kyle meg av, så jeg var veldig lang tid om å legge meg ned (Simone har tatt nesten 40 bilder av det :p)


Men så kom man ned og ligge!


Tenk, det har jeg aldri gjort før (i hvertfall ikke uten utstyr eller noen holdt ham!), og Bravo tok det bare med knusende ro!


Flinke hesten sin det <3


Så satt man seg i damesal, full av selvtillit


Bravo var stadigvekk heeelt coool...


.. så da fortsatte jeg med å eksprimentere på hvor langt jeg kunne gå før han ville smide meg av. Han pleier alltid å bli irritert når jeg setter meg sånn der..


.. og i hvertfall sånn!


.. Men han lot meg sette meg bak-frem, og det har jeg heller aldri gjort før!!!! 


.. jeg fikk endda lov til å legge meg ned på ham! Det var helt merkelig, især det at han tok det så pent!


Fin soveplass


Forsøk på å "planke". Og tok hjelmen av for å ta noen fine bilder... Han var jo så rolig!


Hvor var det bare HYGGELIG!!


Jah, så langt, så godt! Og så burde vi ha stoppet mens leken var god. Eller tatt hjelmen på, i det mindste. Men jeg fortsatte med å prøve grenser av, og det gikk ikke så godt, se bare den hysterisk morsomme film nedenunder:


Jeg ler hver gang jeg ser den. Især fordi Simone bare blir ved med å filme, mens hun sier "Oi. Oi, oi!" Hehe. det lyder bare så komisk. Og jeg flyvet jo så høyt! Og spretter opp igjen, som om ingenting var skjedd! Men jeg slo både rygg og bakhode, og Simone fikk meg til å vekke meg selv hver time den natta og sjekke om jeg stadig var i live. Og det var den første natta i lang tid hvor jeg egentlig bare kunne gå tidlig i seng og sove igjennom. Jaja. Så lærte man vel det da, eller? Jeg har i hvertfall ikke sittet baklengs siden!


Og sånn sluttet vi av september. Intet mindre enn fantastisk :p

Memories - august, bla. mini-tri

Jah, så var vi kommet så langt! 
Stormen Egon raser stadig, og selv om jeg først sovnet en gang ved to-tiden i nat, våknet jeg kl kl 6 og har vært sporadisk våken siden. Nå gadd jeg ikke prøve å sove mere, selv om det var en god drøm, og fortsetter heller mitt kjære bloggmarathon. Forhåbentligvis er det ikke så veldig mange bilder fra de neste månedene. Jeg visste jo lissom at jeg var litt bakut med blogg, så jeg vet at jeg hen ad efteråret har tatt mye færre bilder enn jeg plejer, - før tok jeg bilder av alt, - det siste halve år har kameraet fått litt mere ro, ellers kunne jeg jo blogge om mitt liv til jeg døde av det.. Hehe, - dejligt, kun 179 bilder fra august! La oss nå ta hull på det.

I ord kan jeg fortelle at august var måneden hvor jeg tok en ekstra utdannelse, - det holdt åpenbart ikke med de to jeg hadde erhvervet meg i april. Jeg tok et intensivforløp med start 4. august, og ble til slutt eksaminert Sportsterapeut 15. august, - nå kan jeg litt mere om skader, forebygging og gjenopptrening, og jeg kan behandle med annet enn kun manuell massage, for eksempel med nåler; sportsakupunktur og kinesioterapi (tape). 
Utover de to intensive to første ukene av måneden, stod minitriathlon på planen. Været var ufyselig innen start, men opplevelsen ble god, og jeg tror jeg presterte en smule bedre enn sist år. La oss kikke på det når vi når dertil. :)

Derutover jobbet jeg veldig mye, hadde problemer med sløret syn og vondt i skulderne, - og det har jeg vel for så vidt stadig... Og jeg har skrevet flere ganger i Bravos dagbok, at jeg føler meg utbrendt og træt. Og så knoklet man alligevel videre i 4 måneder innen man sykemeldte seg..  Og ting har egentlig ikke forandret seg så mye, men vi håper på bedre tider, og i mellomtiden blogger vi, og starter vi ut med litt Skåbu, det var jo der vi var i slutningen av juli.


1. august. Mamma peker mot Galdhøpiggen, som vi besteg 31. juli :)


"Seee, Bantos, det var vi i går!"


Vi hadde det fint oppå den toppen vår tett på hytta


Så fint bilde av mamma og Bantos :)


Pappa hadde hatt med rips hjemmefra som han lagde ripskompott av. I massevis!


Mamma og jeg hjalp med å få det på flasker og bokser, så vi kunne få med oss restene hjem til Fagerstrand


2. august ble det på tide å si farvel til sauene. Og nå hvor de alle sammen var kommet så godt overens... Jaja, kanskje vi kommer tilbake en annen gang ;)


3. august om ettermiddagen, var jeg hjemme hos Bravo igjen. Jeg hadde fått en bursdagsgave av Anne Lise; et lengere Back on Track-dekken enn det vi har i forveien!! Hun er jo helt sinnsyk!! :D :D Og det er veldig godt å kjøre med, fordi det dekker hele krysset, - det gamle dekker kun det halve. Og jeg bruker faktisk begge to :) Ikke samtidig vel, men de blir brukt.


5. august tok jeg et perfekt bilde av Bravo, - det oppdaget jeg dog først da jeg postet det på FB, og mamma kommenterte med at trærene over hodet til Bravo dannet et hjerte. <3 Ja, der kan man bare se! Det er jo fordi han er den allerbeste!!


Da jeg kom hjem fra tur stod Simone og Sara klar med en pakke til meg, som i øvrig også var fra Cille :D Kanon øyeblikk jeg fikk fanget deg på der, Simone :P


De hadde kjøpt et nytt, veldig flott hodelag til Bravo og en fin dressurpisk til oss :D Jeg ble veldig, veldig glad :D :D :D Se så fin Bravo ble :)


8/8 Lærte jeg å sette nåler :D Hihi :D


9/8 oppdaget jeg at de hadde fjernet vejen vår ned til den hvite gården. Og den veien savner jeg altså! Den var så fin når man skulle kjøre en runde med vognen. Nå går det slett ikke an å gå der, for nå er det ikke noe spor, og bar en stor åker :(


14/8 lfikk jeg akupunkturnålene mine hjem, og de skulle jeg selvfølgelig teste, - på meg selv ;)


Hihi :D


16/8 - Aftentur barbak med gullhesten :D


18/8 - Jeg fikk visst lukket noen på fold som ikke skulle ut... 


Surt å gå hele veien derned for å hente hesten, men smukt var det i det mindste ;)


Rullings i ridehuset er allitid et hit :D


19/8 - løpetur med Bravo i Færgelunden  <3 (det rosa jeg har på skulderne er kinesiotape, - kanon oppfinnelse!!)


... det lykkedets også å ta et okay fint bilde av oss også gitt ;) 


19/8 - Nesten klar til AV på Frederikssund hospital, mangler bare å sette håret ser jeg ;)


20/8 (shit man, jeg tok virkelig ikke mye bilder i august, . hadde visst for travlt med å bli klok eller noe :P), fikk jeg vist skrevet til Anders at jeg hadde sykt lyst på kake! Haha. Så tror du da ikke min trofaste venn kom til meg med jordbærtærte da? :D Kl 22 faktisk. Takk, Anders!! :D


Cara ville også ha, men hun fikk ikke


22/8 var det klart for KMD 4:18:4 - minitriathlon i Amager strandpark. Jeg pakket bil med sykkel på, for jeg hadde fått en så fin sykkelfester til bilen til bursdagen min ;) 


I fjor (2013) startet jeg lørdag morgen. I år (2014) startet jeg fredag aften da det hele ble skudt igang, Var der over to timer før start, her er litt stemningsbilder


Deler av den 400 meter lange svømmeruten i "åpent" vann. Med livreddere i kajakker. Detter er innen første start går, derfor ingen mennesker i vannet :)


18.10, ti minutter etter første start, åpnet himmelen seg, og de stakkarne der var i de første heats, fikk en hård tur. det stoppet heldigvis med å regne voldsomt og sjøen la seg til jeg skulle ut kl 19.28, men man var litt frossen da... Husker vi stod klemt sammen rundt toilettene for å være i le for regnet :P


Selfi innen start. Oppdaget her i mandags, ja, her i januar, at jeg muligvis har tatt på badehetta feil ved de to minitri jeg har startet, - skulle til svømming og prøvde å ta badehetta på, på den anden led, og da var den for det første lettere å ta på, og for det andet satt den bedre :P Haha. Så vet jeg det til jeg skal starte i år. For det skal jeg nok. Er blitt glad for minitri nå ;)


I alt brukte jeg 1 t og 19 min, - det er inkludert skift, sparte tid på sykkeldelen, der jeg i år hadde racersykkel, og sist år hadde jeg normal sykkel. Anders kom og heppet på meg, og tok bilder da jeg var ferdig :) Det er alltid dejlig å ha noen å dele gode opplevelser med :)

http://www.marathon-photos.com/scripts/event.py?template=MPX2&new_search=1&event=Sports%2FGKDE%2F2014%2FKMD%204-18-4%20Copenhagen&match=F1831&bib=F1831 - de bildene som ble tatt av meg på dagen. Hadde desværre ikke nummeret mitt synlig i sykkeldelen, - der vet jeg ellers at det ble tatt flere bilder av meg, men de er det ikke lykkes meg å finne igjen. 

Sist år brukte jeg 1,5 t inkl. skift. Hvis vi sammenlinker prestasjonene, ser de sånn her ut:

                                     2014                                         2015

Svømming 400 m -   12,59 min      -      12 min (og jeg syntes det gikk mye bedre enn i fjor..)

Sykling 18 km       -   45,25 min      -      38 min (gns. hastighed 28 km/t)

Løp 4 km               -   22,27 min      -      23,58 min (jeg var jævlig tung i beina) 

 

Egentlig gjorde jeg det ikke så mye bedre i år enn sist år. Jeg var hurtigere i skikftesonene, men det var jo fordi jeg bare skulle skfite sko og ha jakke på og jakke av. Hadde jo den fine tri-drakta mi. Sykkeldelen gikk definitivt best, Jeg var tung i løpdelen, og våt og kald. Men det gikk jo. Gjennomførte med stil :) Og slo meg selv fra sist år, og det var målet :)


Lørdagen etter minitri, var jeg på jobb, og om søndagen var jeg i Ringsted og hjalp Trine og Maria med å bygge stall :) 


Det var en veldig hyggelig dag. De hadde laget "fitnesweekend" for vennene sine ;) Vi fikk da klart en del ;)


Jeg var med på takholdet, med Trine og hennes far. Vi spikret sammen alle de tak-greiene, som jeg ikke husker hva heter, og så satt vi dem opp på taket. ;)

Jeg overnattet på gården den natten, og fikk en utrolig god søvn jeg stadig husker :) Trine, hennes far og jeg klarte et par ting mere med taket innen jeg kjørte hjem mandag formiddag. Senere den dagen deltok jeg i DHL-stafetten for Vikarservice Nord i Fælledparken. Jeg var så svimmel hele veien derind at jeg helst bare ville kaste opp og kjøre hjem igjen. Men fikk tatt meg sammen (det er utrolig hva man kan), og løpt de 5 km jeg skulle for holdet vårt på 27 min, det mindste holdet i hele stafetten. Og etter litt hygge med dem der var der, så dro jeg altså hjem og sov. Sånn sett godt brukt! Og dagen etter hadde jeg vsist en dagvakt kan jeg se i mine snydepapirer. "Kjør på så lenge du kan!" Det har vært mottoet i lang tid... :S


Semary, Lise, meg og de andre to jeg ikke husker navnet på (jeg husker generelt lite for tiden, godt jeg har skrevet litt ned hist og her..)


27/8 fikk jeg et tørkestativ av Gunilla! Jeg ble så glad! 


28/8 - Aftentur med Cille/Lucasia og Simone/Nalle :)


31/8 - Cara liker å møte meg når jeg kommer hjem fra jobb. Noen ganger hopper hun inn i bilen for å motivere meg til å gå ut av den og gi henne mat.Jeg kan nemlig ellers bli sittende i lang tid i bilen min når jeg egentlig er kommet frem til den destinasjonen jeg har på programmet. Det er så fredelig i bilen. Der kan man holde pause lissom..


En sånn liten oversikt over de travle dager i august...! 
9 og 10. august hadde jeg helt fri, men ellers den måneden tok det da litt av kan man si!! Det stemmer det, jeg lukket hester ut kl 6 stort sett hver dag også, for hestene var stadig på døgnfold, men Bravo og noen andre stod inne, og siden jeg bor her jeg gjør, så kunne jeg like så godt lukke ut om morgnen. Og det var ikke alltid jeg hadde en vakt fra morgenstunden, og jeg kom stort sett i seng ved 1-2-tiden om natten... Gad vide om jeg noen gang får endret det mønsteret der..?


PC'n min gjorde det jeg burde gjort; den valgte å gå ned. Den magtet ikke presset. Jeg tror faktisk jeg var uten pc i halvanden uke inden jeg fandt en flink mann som kunne hjelpe meg :)

Og det var august! 
Jeg hadde visst for travlt med jobb og alt mulig annet til å ta bilder.  Men det er fint nok. Nå har vi da fått den måneden med :D

Memories - juli, del 3 - fjell; Skåbu, Besseggen og Galdhøpiggen

Forts. forrige innlegg.

Nå er vi kommet il siste uka i juli, siste innlegg om juli for denne gang. Vi rejste fra Jægerspris til Nesodden 24/7, og videre til fjells, nærmere bestemt Skåbu, 26/7.


For én gangs skyld satt Bantos på baksetet sammen emd mamma og bestemor da vi kjørte hjem. Normalt sitter han jo foran, og JA, vi har prøvd å sitte tre voksne mennesker på baksetet mens hunden har sittet foran, hele veien fra Jægerspris til Oslo, og da husker jeg at jeg satt med en bag på fanget i tillegg. :p 


Men han hadde en fin tur Bantos. Kunne sove og hygge seg, det er ellers litt vanskelig når han sitter foran, for da vil han helst følge med på veien hele tiden, og tør ikke slappe av


25. juli var vi hjemme på Nesodden, og jeg benyttet dagen på å besøke Therese i Drøbak, bade i Oslofjorden og snakke en hulens masse (norsk) ;) Det var veldig hyggelig :D Må gjentas ;)


På vej til fjellet fikk jeg søren døtte sitte foran igjen, mens mamma og Bantos satt på baksetet. På vejen møtte vi masse kuer som var ute og gikk tur


Hehe


Sånn er det i Norge vett. Der lufter kuene seg selv, og resten av trafikanetene har bare å rette ind ;) Hehe


Bantos' første nærmøte med sau. Så vidt jeg husker ble mamma-sauen veldig sint på Bantos, selv om han ikke gjorde dem noe. Det er bedst å være føre var, - hun hadde sikkert hatt sine dårlige opplevelser med dominante border collier før!


En liten miljøforandring fra Jægerspris da kan du si...


Hytta lå like ved en liten topp, og på dagen vi kom fram gikk vi halvvejs opp til den, bare sånn for å røre beina. Og så løp vi visst ned igjen kan jeg se. Hehe


Tilbake ved hytta var det sauemøte. Det var generelt mye sau oppi der


Veldig fin utsikt da. Både sau og fjell ;)


Bantos syntes sauene var megaspennende :p


Finn sauen :P


Bantos og jeg likte hytta ;)

Om kvelden kom Madeleine og Øivind også. Det var litt vanskelig for dem å finne frem i mørket, så jeg løp ned til veien og møtte dem. Kunne nemlig ikke kjøre bil, for vi hadde drukket vin. På vei opp igjen var det ikke plass til meg i bilen, men de syntes ikke jeg skulle løpe hele veien, så jeg fikk stå i dørkarmen og holde meg fast i taket :p Og det var ganske svingete og hullete oppi der, og på et tidspunkt tror jeg Øivind glemte at jeg stod, eller hang der, for det gikk litt fort :p Men det var morro da :D :P Hehe


27. juli - Bantos ventet spent på å gå tur


Men før vi gikk noe som helst sted, var det veldig viktig for Madeleine at hun stusset øyenbrynene mine :p Jeg kan godt se at det var nødvendig, men fytti katta å ondt det gjør!! Pain! 


Så gikk vi avsted på tur. Til Skardfjellet. Det er den toppen du ser lige ud


Det var ikke mange fjell i umiddelbar nærhet vi kunne bestige, men dagen etter prøvde vi oss på det mest runde fjellet man kan se


Lille bitte fjell. Kun 1158 moh


Øivind peker ut fjell


Hvad fanden sker der for gangen her a? En ting er at vi går i takt (hehe), men hvad sker der lige for at jeg lener meg så mye tilbake? Det var sgu da ikke SÅ bratt!!


Vi valgte å gå litt vestover. Det skulle være noen dammer borti der vi kanskje kunne fiske litt i. 


Det er litt kjedelig å gå i lavterreng når man har hytte i et fjellområde, men det var kanskje en helt grei tur med tanke på de andre turene vi fikk senere i ferien,


Dessuten var ikke været det beste, og det var mye insekter, hvis jeg ikke husker feil. Så vi snudde ved den setra der, og gikk tilbake til hytta. Bare en litt annen vei. Og i bakgrunnen ser du fjellet vi prøvde krefter med dagen etter :)


Vi kom forbi et merkelig sted. Jeg synes det likna en elegefelle. Det var et mudderhull med tusen spor av elg i, en iso-boks jeg ikke husker om det var noe i (da var det sikkert ikke det) og blåmærka røtter på treet..?


Ubehagelig sted. Det gikk ingen sti der heller. Vi liker nemlg å bushe i familien Rasmussen :p Så vi opplever litt av hvert :p


Man kunne tro det var pappas bilde, men det er mitt ;) Hehe (bare littegranne oppstilt, men jeg synes det var så koselig :) )


28/7 - Tåkedis i dalen


"Kommer de ikke snart..? Jeg vil på tur..."


Oppladning til tur i solveggen


Det er ikke bare kuene som går tur alene


Ved godt mot la vi ivei. Legg dog mærke til skyene... :S


Vi hadde ikke gått mange øyeblikkene, før vi fikk turens første utfordring: kuer! Øivind hadde en skremmende hund-møter-ku-i-fjellet,-og-ku-angriper-hund-historie å fortelle, og vi som normalt ikke er redd for kuer, fikk et annet syn på saken


.. især fordi de faktisk virket litt truende og løp etter oss :P


Vi hadde mange gode planer for å komme forbi kuene, og vi utstyrte oss med spyd (pinner, bare rolig), og så løp vi forbi kuene med Bantos i kort snor og hjertet i halsen :P hahahaha. Men det gikk fint :P


Jeg beholdt mitt spyd. Og det var langt å gå hen til fjellet før vi kunne begynne å klatre på det


Madeleine hadde det med å lukke øynene på nesten alle bilder den ferien der :P


Så kom vi igang med fjellet. Det var steilt


Flott da :D


Så fikk vi turens andre utfordring: mamma ble stukket av vedlig sinte jordveps. Stakkars mamma. Var det 6 stikk du fikk?? :(


Litt klatring skulle også til


Vi kom så høyt opp at vi fikk den utsikten her. Men så valgte vi å gå ned. Det var nemlig varslet lyn og torden, og det kunne turlederne Madeleine og Øivind fortelle at ikke var så fedt, - de hadde vært fanget under en berghylle på toppen av et annet fjell dagen innen de kom til oss, og det hadde de ikke så lyst til å prøve igjen. Det var litt øv å snu før toppen var nådd, især etter å ha gått så lenge i lavlandet, men det er dumt å utfordre skjebnen. 


Da vi kom ned, begynte det å sludde voldsomt. Vi søkte ly i og ved gruppen av stabbur som lå ved foten av fjellet


Men så kunne vi da i hvertfall holde lunsj, til det værste været stilnet av :) Og litt glade for at vi ikke skulle kravle ned ad fjellet i det været...


På vei tilbake til hytta, men igjen, - hvad fanden sker der for min tilbagelænede gange?? Jeg har en stokk å lene meg til, jeg behøver ikke å være så redd for å skvatte! Og uanset hvad, - jeg var drivende våt uansett :P


Elsker dette bildet av Bantos - det er så lættis :D Stakkars liten :P


29. juli stod den på trening "hjemme" på hytta. Madeleine og Øivind hadde kjørt, for Madeleine skulle på jobb, så jeg var aktivitets-igangsetter. Så vidt jeg husker fikk vi kjørt morgengymnastikk, løp om kapp på veien, stretching og så stod vi planke. Vi gikk sikkert tur også :)


Pappa


Mamma (som stakkars stadig var veldig preget av vepsestikkene)


Planke, Bantos!


"Sånn?" :p


Moi 


Og så fikk vi besøk da selvfølgelig :)


Nej, se et fint bilde av Bantos og meg :D <3


Jepp, vi gikk tur ;)


Endnu et fint bilde av Bantos og meg :) Veldig fint lys


Borti der ligger Galdhøpiggen og der var det ikke så fint lys :P haha. Men jeg synes bildet mitt er fint :D


Det er stilen for å få de beste bildene... Bantos har lært det han :P


Det var en hyggelig, liten tur


:)

30/7 ble det besluttet at pappa og jeg skulle gå Besseggen. Mamma og Madeleine hadde gått den før, og mente ikke at den egnet seg for Bantos, derfor kunne vi ikke gå den sammen, mamma, pappa og jeg. Madeleine var stadigvekk på jobb I Oslo/verden, så det var ingen som kunne passe Bantos. Pappa og jeg fikk en veldig flott tur, og dagen etter gikk vi alle sammen den største turen av alle, så ingen ble snytt for nye opplevelser :)


Pappa og jeg kjørte fra hytta ved 6-tiden, og møtte et dyr på veien. Kan du se det?


Det var en stor hjort :)


Ved 7-tiden var vi ved Bessheim, og ca 7.30 tok vi båten fra Gjendheim til Memurbu, utgangspunktet for vandreturen over Besseggen tilbake til Gjendheim


Veldig turkis vann borti der :D


Det var oppstigning fra første steg ut av båten. Og så gikk det jevnt og trutt oppover de neste timene. Men det var ikke overalt det var like steilt som her!


Melkesyre innen fem minutter, - ikke sååå godt trent, - vi tar bilder :P


Det var VELDIG bratt i starten assa... Puuuhhh


Men selv om det var tungt og bratt og man hev etter pusten, så var det bare så smukt at man ikke kunne la være med å smile :)


Etter 30 min var vi allikevel kommet et stykke opp :)


Puha, synes jeg ser litt brukt ut allerede der gitt :p


Vi var litt bekymra for at vi skulle opp på den toppen som er dekket i tåke. Det skulle vi heldigvis ikke. (Men Madeleine og Øyvind gikk den to dager senere, først gikk de opp på Besseggen og så tok de Besshø! De brukte også mesteparten av dagen og var slitne da de kom tilbake til oss andre..)


Det der var en veldig god tur når jeg tenker etter :D


Og veldig veldig fint! Har aldri sett Norge på dén måten før!


.. og det blir man altså glad i låget av ;)


Såå fint :D (og vi var heldige som hadde sol og oppholdsvær!)


Liten pause :)


Virkelig flott å gå der


:)


Besseggen går langs hele Gjende (vannet til høyre) og til venstre har vi Bessvatnet


Hvem er dog den gode fotograf? ;p Hehe


Ej hvor er det smukt!


Mye stein


Der tror jeg vi har selveste BessEGGEN i egen høye sten ;)


Først gikk det litt ned, innen vi skulle opp igjen. Det føltes litt bortkasta å gå så mye opp når vi allikevel skulle ned igjen før det steg igjen, men i dag, og allerede dagen etter, var jeg veldig takknemmlig over at det var sånn :P Det var hårdt nok som det var


Det var bratt ned her og der


Eggen og egget :P Haha. Er det morsomt, eller er jeg skør? :P


Ja, hva kan man si?


Jeg var veldig glad for det egget mitt serru. Og jeg tror visst ikke jeg fikk spist det før vi var på toppen av Eggen ;p


God tur ;)


:)


Så skulle vi klatre litt igjen


Spreke pappa ;)


:D


Det var ca der mamma og Madeleine ikke mente det var helt Bantos-vennlig...


Oppi steinrøysa møtte vi et par, hvor kvinnen var veldig nervøs. Mannen sa et eller annet, som jeg tolket som noe på norsk, og begynte å peptalke og trøste kvinnen på norsk. Det viste seg at de ikke forstod et kvekk av hva jeg sa, for de var fra Nederland :P Så tok vi det på engelsk i stedet. Hun var veldig redd for høyder og var blitt trukket avsted på tur av mannen sin. Og vi stod jo midt i det værste partiet, hvor det var vann på begge sider og veldig bratt ned, så jeg kan godt forstå henne. Men jeg tok min peptalk igjen på engelsk, spurte om de ville ha et bilde, og så gikk vi alle sammen videre ;)


Pappa i tet, og det nederlandske paret bak  (hun i turkis og han ved siden av) :)


Så var vi på toppen. Det var ikke spesielt fint på toppen. Det var faktisk bare uendelig mange stein, og så hadde man bygget en kjempestor varde opp gjennom årene.


Men for the record, kl 12 var vi der oppe. Og vi startet å gå ca 8.30. 1743 moh! Aldri vært så høyt jeg!


Etter litt frokost begynte vi turen ned igjen..


Men så fant vi mere turkis vann og fin utsikt :D


Kongen på haugen


:)


Synes dette bildet er så fint :D Og stupet gikk rett ned, - jeg var litt redd!


Så møtte vi våre nederlanske venner igjen. Nå husker jeg ikke hva de het, men vi hadde det vedlig hyggelig med dem :) Tok mere eller mindre følge ned fjellet også, og spiste vafler sammen da vi kom helt ned :) Hehe


Så våget jeg meg visst ut på kanten allikevel :S


Han fikk tatt noen gode bilder ham nederlenderen :)


Vi ser jo helt avslappa ut :) Det var en kanon tur, pappa!! :D 


Våre nederlandske venner


Det var kjeder å holde seg i på vei ned til Gjendesheim


Så var vi så godt som nede


5 timer og 50 minutter brukte vi. Inkl. pauser. Det er sgu okay :) Vi hadde jo ikke noe stress, det var en veldig god tur <3 


På vei hjem til hytta, besøkte vi Ridderhoppet. Eller hva det het. Det var en gang man kunne hoppe fra den ene bredden til den anden, men det syntes myndigehtene etterhvert hadde blitt litt vel spennende nok. Så det kunne man ikke mer. Men vi var der og kikket på den fossende elven i hvertfall. Ikke like spektakulær som det vi nettopp hadde sett, men vi kan si vi har sett det ;)


Der kan du se, tror ikke det er så behagelig å ikke klare å hoppe over....


Det er mye spennende i Norge. Vejene for eksempel. Eller det som er ved siden av, og ikke burde være en del av vejen...

Madeleine og Øyvind kom tilbake den kvelden. Det var hyggelig :) 

På julis siste dag, for denne gang, fant vi ut av ved morgenbordet, at vi ville ta turen til Spikerstulen og gå opp på Galdhøpiggen. Vi hadde vurdert det frem og tilbake i løpet av uka, nå var vi jo i nærheten, selv om det betød over to timer i bil én vei for å komme til Spikerstulen, og turen derfra og opp på Norges høyeste topp var estimert til 8 timer. Egentlig skulle vi ikke ut på den turen den dagen, men sånn ble det allikevel! Øyvind hadde vært der før, men det hadde familien Rasmussen ikke. Jeg har heller aldri hatt noe mål om å gå Galdhøpiggen, jeg er jo normalt ingen topp-bestiger; jo jeg synes det er gøy å komme på toppen av noe, men det er ikke så tit jeg er i nærheten av en kjent topp jeg kan bestige :P, men det er da fedt i etterkant å si at man har vært der. Selv om turen opp var VELDIG tung, Besseggen ble barnemat og oppvarming i forhold. Spikerstulen-Galdhøpiggen var en utfordring, men selv Bantos besteg den, her får du bildene ;)


Så var det kuer igjen da vett


Vi gikk langs den røde linja


Start ved Spikerstulen kl 14. Det er sjeldent folk begynner å gå en så lang tur så sent, men vi slapp i hvertfall for å gå i kø, selv om vi selvfølgelig møtte noen mennesker underveis. Mesteparten på vei ned, som kunne fortelle oss at vi hadde jævlig langt igjen. Takk


Så var vi igang igjen. Og melkesyra kom med det samme. Var nok litt øm fra dagen i forveien også :p


Men vi steg høyt på kort tid, allerede her etter 25 min var vi da nesten ute av syne for Spikerstulen


Ikke like fin utsikt som dagen før, men greit nok ;)


Fjell med fjell på 


Jeg kan huske jeg tenkte "PUUUHA, det blir hårdt det her" - og det hadde jeg så evig rett i - vi skal lige huske at jeg bor i DK. Det er ikke så bratt her. Og så er jeg bare ikke topptrent. Så jeg hadde det hårdt!


Finn "T"


Egentlig var det mamma og jeg som dannet baktropp, men her er det visst pappa og Bantos som samler opp på følget. Madeleine og Øyvind gikk selvfølgelig foran i et mægtigt tempo, og Øyvind hadde til og med så mye overskudd at han kom tilbake etter oss på et tidspunkt for å se hvordan vi hadde det!


Mere fjell med fjell på ;)


Men ved godt mot, det var vi! 1 t og 20 min etter start.


Det var noen store stein og lite sti vi hadde å gå på


En liten bre, zero problem


Tror dette er turens beste bilde av mamma. Hun slet stadig med vepsestikkene sine, og ble veldig utmattet etterhvert. Jeg måtte peptalke henne mere enn jeg måtte med den nederlandske kvinnen dagen før, og på et tidspunkt var hun sulten, men orka ikke å ta av seg sekken, så jeg gikk tilbake (og vi gikk sammen, men de to stegnene jeg måtte ta tilbake var bare megahårde, vi ville jo bare gjerne til topps), tok opp en banan og proppa den i munden hennes.. :p Hun ville gjerne snu, men det fikk hun ikke lov til, - opp skulle vi, alle sammen!


Det var mye tåke undervejs. Det var generelt lite annet enn stein, snø og tåke vi så. En gang i blandt så vi hverandre


Kom så, mamma!


Så fint!


Veldig overbevisende, Jeanette.... Kl 16.32


Kan du se vores følgesvenner? Det kan jeg nemlig ikke, men de skulle gjerne være oppi der alle sammen


Pappa gikk kreativ igjen ;) Bantos som en del av fjellet :p


Jeg ser dem nå!


Det var altså et hårdt parti med de kæmpe kampesten der!


Vi ble tipset om å gå på nedsiden av en egg, på en bre, i stedet for å gå den normale ruta. Egentlig ville vi ikke jukse, men det var vått, kaldt, tåkete og klokka var 17, så vi ville bare gjerne frem før det ble mørkt i tillegg


Så ut på bre bar det


Baktroppen var like glad :D


Og så forsvant turlederne i tåka


Jeg tror kanskje det var fint at det var så tåkete jeg.. 


Synes det bildet er så fedt! Simpelthen. Jeg burde faktisk laste det opp i litt større version


Ja! Se der du! Er det ikke stilig? Det var iitt vanskelig å gå på, for i stedet for kampesten var det lissom litt mere glatt fjellvegg. Især var det vanskelig å gå ned igjen


Ja, hvordan går det her da, mamma?


Det kunne vært toppen - det var det ikke :P


Littegranne dialektforvirra da serru :p Sånn er det å være med meg på tur, - sånn holder jeg troppen motivert, normalt er jeg KUN nordlænding, men det tok litt av etter å ha gått opp, opp og atter opp i timesvis. Det gikk ut over dialekten :P 

"Det er bare å gå, ellers kommer man ikke fram..... Man kommer heller ikke tilbake" - hahaha, godt Jeanette ;)


"Snekledt ting" - Også kaldt en snødekt fjellside. Som vi selvfølgelig skulle opp. Det var jo tross alt et fjell vi besteg!


... dialekta kommer mere og mere på villspor, heldigvis kommer mamma med en genial idé :p Det hjalp dog ikke på dialekten hvis du ellers trodde det :p


Vi brukte tauet opp, det var dumt for det var vått, og så ble vi våte, og det VAR kaldt deroppe, mamma ble helt blå på hendene, seriøst, - stakkars mamma, først vepsebitt og så forfrysning, - minnerik sommer!


18.15 nådde vi toppen på Galdhøpiggen


Beviset på at vi har vært der!


WOHO!! Vi klarte det! 4 timer og 15 min!! 2469 moh!!!!!!!!!


Hands up, vi er på Norges høyeste topp!!! :D


Mamma måtte tisse litt deroppe på Norges tak. Annet kunne ikke gjøre det :P


Hytta som er der oppe hadde åpent kun for oss, den var egentlig lukket for kvelden. Men vi fikk komme ind og tørke tøy og spise litt niste uten å fryse til is :)


Det var en kar som hadde gått veldig mange ganger opp til toppen, og som bodde der i ukesvis ad gangen. Imponerende. Alt sammen


Fikk se bilder av hvordan det kunne se ut på en litt bedre værdag. Smukt da :)


Vi hadde ca 45 min pause der oppe på toppen. Det var dejlig å få varmen


Gær'ne folk på tur! Sjekk uttrykkene a!! :P


Må le når jeg ser det her :P Dere ser spillville ut! Hahaha. I øvrig kom Madeleine og Øyvind selvfølgelig først opp, jeg husker ikke hvor fort de gikk opp. Og så kom pappa og Bantos. Og til sist kom mamma og jeg 


SMIL! Dere er på Galdhøpiggen! (Flere enn meg som følte det ble vedlig anstrengt det bildet der..?)


Så var vi på vei ned igjen. Da var klokka 18.52. 


Måske vi ses igjen, lille hytte. Da vi gikk turen i sommer hadde jeg aldri lyst til å gå der igjen, - før til dagen etter. Da våknet lysten til at muligheten for å gå turen igjen faktisk kunne skje. 


Jeg fant et fjell i fjellet. Hadde jeg kunnet, hadde jeg tatt det med hjem :p


Etter dette bildet, overtok jeg Bantos. Pappa hadde problemer med kneet sitt, og at Bantos trakk ned fjellsiden, hjalp ikke på det, så for å lette ham, tok jeg hunde-utfordringen. Vi kunne jo ikke slippe ham deroppe


Og Bantos og jeg fant fine løsninger nedover. Dette er nok siste glimtet vi får av Madeleine og Øivind, - de var mye hurtigere enn oss, pg mye mere trent, og var nede lenge før oss. Snakker vi et par timer tro?


Så begynte tåka å lette. Dejlig


Så tok pappa tjansen som baktropp. Kan du se ham?


Man skulle tro jeg er uttømmelig for energi. Det kan jeg så hilse og si at ikke passer, men jeg vil umiddelbart si at jeg gjør det godt som motivatør og spilloppe på tur!


:)


Det var nesten like slitsomt å gå nedover på de steinene, som oppover


Ej, hvor er det fint :)


Hvilepause. Flinke fjellklatrer Bantos


Så begynte energien å vende tilbake i den dama også ;)


Nå var det pappas energi vi kjempet litt med. Eller mot smertene er vel mere riktig å si. Men sammen holdt vi¨


Vi tok det heller bare med ro


Vi hadde jo overhodet ikke travlt... Her er klokka 20.38. Godt det var sommer, sier jeg!


Veldig sommerfølelse, ikke sant, Bantos? :p


Wuhuuuu!


Haha!!


Ja, sånn har man vel aldri sett de to, hverken før eller siden? ;)


Og så akte de avsted med hunden som sledetrekker :P


Men jeg må medgi at det var vedlig morro :)


Synes du har kidnappa stilen min jeg, pappa! :p


22.18 kunne vi se Spikerstulen igjen


En liten evaluering av turen


22.45 var vi nede igjen. Det vil si at vi i alt var på tur i 8 timer og 45 min. Vi brukte 4 t og 15 min opp, og 3 t pg 45 min på vei ned. Og hadde 45 min pause på toppen


Hurra for oss!!


Det var nesten helt mørkt da vi endelig kjørte tilbake til Skåbu, og da hadde vi et par timer på veien å se frem til, og vi var sultne, men alle bensinstasjonenen hadde lukket fordi det var så sent og vi var ute på bøh-landet, så vi fikk overleve på den følelsen man har når man har gjort noe stort!

Og det var sånn sett de bildene jeg hadde å by på fra juli! Jeg har selvfølgelig flere godter i posen, men de kommer, helt riktig, - i sitt eget innlegg! Nå vil jeg se hvordan stormen Egon behandler gården her, da jeg er det eneste menneske hjemme her i kveld/natt


Wu-wu-wuhuiiiihuuu!!

Memories - juli, del 2 - ferie med Bravo

Fortsettelse forrige innlegg.

Etter uka på Orø, hvor jeg hadde litt jobb å se til, og det ikke var heelt ferie, stod det en liten uke på planen hvor vi skulle være på et gårdsbruk tett på Kulhuse. Bravo skulle også være med, - vi har snakka om det tusen ganger, men dette her er første gang det faktisk ble noe av! Greit når feriestedet ligger så tett på hjemme. Jeg hadde faktisk undersøkt muligheten for å få ham med på Orø også, for å spare på båt-utgiftene for å komme til ham hver dag, men så skulle han stå på en gård 5 min vekk, og det kunne jeg slett ikke kapere. Men den 20. juli kom han med på ferie.

Etter en dag på gårdsbruket uten ham, var jeg først hjemme og henta hø og vogna hans mm. 


Og da det var avlevert, kjørte jeg hjem og henta hesten


Bum, bum :)


Men Bravo skulle ikke kjøre tll gården, - det er han jo ikke så glad for kan man si. Så vi red. i litt over 2 timer :)


På vejen ble vi nødt til å gå forbi vårt stam-is-sted og få en nedkjøling, - det var simpelthen bare så varmt ;)


Og inni Nordskoven møtte vi mamma, som tok følge med oss resten av veien :)


Synes han likner en rigtig distansehest der :p


Og ikke helt tid til å stå stille


Glade hesten min :) "Vi skal den vejen, NÅ går jeg altså"


Og så ble man klødd mens man gikk, - det er jo totalt luksus :D


Det var en veldig hyggelig tur :)


Så kom vi frem, - oppe til venstre er flokken Bravo skulle gå ved siden av de neste dagene


Så red vi inn på den koselige gårdsplassen


Bravo syntes det var veldig fint der :)


Liten inspeksjon i hagen


Så ble det tid til et velfortjent bad :D


Gutta holder sammen på Bravos fold


Men det VAR jo ingen fold der. Det visste vi jo, og vi hadde fått lov til å sette opp et hegn og så kunne han stå der om dagen, og om natten skulle han gå på naboens fold med ordentlig hegn. Vi hadde bare ikke noe ordentlig hegn, så vi lagde et. Av det vi kunne finne på gården :P


Alle var med til å hjelpe til og komme med kreative løsninger :)


Ble ikke dét et fint hegn eller hva?? :P


Bestemor var veldig kreativ med det med å binde toalettpapir på tråden, så Bravo kunne se den


Men Bravo var ikke så interessert i å utforske grensene av folden


Han ville helst bare stå klods opp av meg, eller andre som var der ute, med sin fine fluemaske på (av bjørkegreiner, jeg hadde glemt fluemasken hjemme!!) og spise høy. Endda det var godt gress på folden hans, og hjemme på folden på Bryggerslottet, var det ikke noe gress, så jeg hadde da regnet med at han ville bli ellevill for gress igjen. Men nejda. Vi var flokken hans, og oss ville han ikke vige fra en meter


Gutta boys ;) Bantos hadde vel aldri før vært så tett på Bravo uten å fly i hodet på ham. Men de delte kjeks :)


Det er fint at det er en ansvarlig hest som passer på en når man sovner <3


Liten og stor :p


Hehehe :D Det er skikkelig ferie vett, alle soler seg :D På Bravos fold :D


Så var det forsøk på ny fluemaske. Denne gangen var det pappa som gikk kreativ med tørkerull


Bantos fikk også prøve, men til hans hodestørrelse holdt det med en serviett :p


Tilvenning hund til hest


"Ædda bædda, Bantos, jeg er større enn deg! Og har sejere fluemaske :P Haha" - Hilsen Bravo :p


Jeg minnes noe om at det var vanskelig å få ham til å drikke. I og med at vi var sammen veldig mange timer, fikk jeg observert ham veldig. Og jeg ble egentlig litt bekymra for ham. For å få i ham noe veske i det hele tatt på denne varme dagen på fremmed sted, blandet jeg derfor tidlig hans "hyggespand" med betefoder og hvedeklid, for den er det vann i. Og det ville han som alltid veldig gjerne ha :) Så helt skidt stod det ikke til, selv om han var en meget uselvstendig og klengete hest, hvilket han aldri ellers er hjemme. 


Så skulle vi ut på aftenstur. Her er mamma og Bravo utenfor gården. Det er en sånn skikkelig hestegård, bare synd den ligger ut til veien, ellers kunne jeg da godt finne på å kjøpe den ;)


Utenfor Skovens Kirke


Han står jo som en utstillingshest der! Bare litt krøllete i pelsen etter badet tidligere på dagen. :) Fine hesten min :)


Nej se et flott bilde av de tre herrer. Og alle sammen avslappa! Man kan visst godt si du hadde teken på å få de til å bli venner, pappa!


Så var det klart for middag på den lille gård. Og Bravo ble nødt til å være alene i hagen...


Men han syntes det var litt ensomt utenfor alene....


Derfor kom han på besøk inn i stua :p Takk for at du filma det pappa! Prøv å hør godt etter på alle kommentarene, det er bare et sjovt og dejligt klip det der :D


Party, party :p


Det var altså bare en hyggelig middag :D


:D


Unforgettable! 


Koselig sted det der :)


Så var det tid for at vi alle sammen skulle i seng. Bravo skulle gå på en ordenltig fold ved siden av noen andre hester i hans aldersklasse. Jeg mener den yngste var 17 og så var de alt opp til 27 år! Så han passa jo egenltig godt inn. Men han var ikke så glad for det. Tror han savnet Honey og alle de andre kammeratene hjemme. Og han ville stadig ikke drikke noe :( = bekymret hestemamma. Jeg var like ved å campere ved siden av ham, i stor bekymring for at han egentlig slett ikke hadde det noe fint. Han har jo ikke gått alene på fold siden vi bodde i Norge, han er vant til at det er noen som kan klø ham eller holde øye mens han sover, og det var ikke helt godt nok at de andre hestene stod på den anden side af gjerdet...

(Alle disse hyggelige Bravobildene gav meg skikkelig overskudd til å gå ned og kjøre med Bravo tidligere i dag. Så det gjorde jeg. Vi hadde en rigtig god økt, - se det kommer noen gode gevinster ut av denne blogginga)


Smuk aften

Jeg skriver dette innlegget over flere dager. Det er ikke noe stress. Det har laget meg en dagsplan hvor jeg har satt av masse tid til å blogge. Og nå har jeg hatt to gode dager i strekk. I går med Bravo, og i dag har jeg vært til Yoga. Og jeg fikk hverken angst-/eller panikk-liknende symptomer, og jeg klarte å holde meg selv rolig. Jeg er fuckings stolt! Men enormt trøtt nå. Så det er bare å blogge videre om den gode sommeren, og ha dagslyslampen er tændt ved siden av pc'n. Det SKAL bli godt. Jeg aner ikke hvordan, men vi tar en dag av gangen. Stille og rolig. På et tidspunkt går vel elefanten som står på brystet mitt. Den er dog mindre enn den har vært, elefanten, men jeg kan ikke lide at den er der allikevel. Den må gjerne gå tilbake til sin elefantflokk og bli der for alltid. 
Vi skal nok nå det hele, Jeanette, bare hold deg våken nå, ikke? 

Nå er jeg veldig spent på hva vi holdt på med den 21. juli. Jeg ser at det er masse søte Bantos og Bravo- bilder først, ser her:


Kose-Bantos


God morgen fra hestene. Faktisk ble jeg vekket tidlig av galopp utenfor vinduet der jeg sov. Fikk med meg mamma ut, og så fant vi ut at hestene ved siden av Bravo hadde brutt seg ut. Den lille og den største var vekk. Den lille hadde brutt seg ut dagen før også, så det var åpenbart helt normalt. Heldigvis hadde de ikke gått langt, og vi fikk dem fort hjem og fikk reparert hegnet. Bravo tok det hele med knusende ro. 


Så dro vi visst en tur til Frederikssund


.. og kom hjem igjen med en splitter ny fluemaske til Bravo, for jeg kunne visst ikke finne den gamle han har ;) Smart :)


Og så gikk vi til stranden for å trene meg til svømmedelen til minitriathlon. Legg merke til at Bravo og jeg går i takt ;) Hehe


Og se så fin en dragt jeg har fått meg :D Den kan man både svømme, løpe og sykle med ;) Bravo fikk lov til å bære håndkler og drikke. Greit å ha med hest på ferie. Desværre var det totalt forbudt med hester på stranden, så mamma og Bravo måtte gå rundt på småveiene og gresse. Det var litt dumt, og både Bravo og jeg ble stressa av det. Men, men, vi overlevde jo alle sammen, og jeg fikk da svømmetrent


Jeg har det problemet at jeg får angst når jeg svømmer utendørs og jeg ikke kan mærke bunden. Selv når jeg kan mærke bunden, kan jeg bli veldig veldig redd, jeg er nemlig overbevist om at jeg kan bli spist av en hai når som helst, selv om jeg godt VET at det ikke kommer til å skje. Men min meget irrationelle frygt er svær å styre. Da vi var på Orø svømte jeg fra mamma til pappa, som et annet lite barn som skulle lære å svømme. Men det var det som skulle til. Det gikk bedre på stranden ved Skoven. Hvis jeg lukket øynene og fokuserte på vejtrækningen mens jeg telte svømmetakene, ble det bedre. Så det gjorde jeg. 

Jeg husker med gru da jeg var til minitriathlon siste år (-13). Da vi kastet oss ut i det halvkolde vannet, og det var som en klo der tok fast i brystkassen min og trakk meg ned. Jeg kunne ikke mærke bunden, og jeg kunne i hvertfall ikke se den gjennom det beskidte vannet. Det regnet og jeg hadde svømmebriller på som dugget og tok vann inn. Livredderne i kajakkene omkring var langt vækk, og angsten grep meg der et øyeblikk. ALT kunne gjemme seg i det vannet, og jeg innhalerte mere vann enn godt er. Men så lukket jeg øynene hver gang jeg var under vand, og svømte så godt jeg kunne uten å panikke. Og da jeg kom til der vi skulle opp, var jeg stadigvekk i live. Det var noen hjelpere som trakk oss i land, og jeg husker jeg skalv som et aspeløv.

Svømmetreningen her i sommer hjalp gevaldig på årets (-14) minitri. Men det skal jeg nok komme tilbake til :) Jeg kan stadigvekk panikke litt, men det gjelder om å ha en handlingsplan,. Det gjelder alt. Det med å lukke øynene og fokusere på pusten, er en god ting. Jeg klarte faktisk å svømme med åpne øyne ved Skoven da vi var der andre gang i løpet av ferien på gården, men jeg tror jeg holdt dem lukket til minitri. Jeg har en handlingsplan for dagen i dag. Jeg har skrevet ned hva jeg skal, og det er aktiviteter til hele dagen. Det er bare om å holde seg i gang. Tidligere i dag da jeg var til yoga på nytt sted for første gang, hadde jeg en tids- og handleplan. Jeg kom dit 9.30, fikk mitt kort, orienterte meg i senteret, skiftet, stod utenfor rummet der vi skulle være og ventet til det forrige holdet var ferdig. Uten stress. Uten å proppe inn masse forventninger fra meg selv eller de jeg tror andre har til meg. Og til timen var planen klar; jeg skulle bare gjøre det jeg var komfortabel med og ellers kunne jeg bare avbryte. Jeg skulle ikke være verdensmester. Jeg skulle bare være der og gjøre det jeg kunne mærke i meg at var rigtig for meg. Og det lykkedets. Som alltid hadde jeg gjennomgått tøyvalgtet da jeg pakket bagen tidligere i dag, - jeg hadde ikke kunne finne min sorte t-skjorte, som ellers ville passet meg fint å ha på så jeg kunne forsvinne litt i mengden, men så det hadde blitt til en orange hettetrøje. Den sitter litt til, så det er svært å skjule at man har fett på magen, - men hallo! Vi HAR tatt hull på det! Jeg spiser oftere, for det første, enn det jeg gjorde før, og jeg spiser faktisk kur-mat, - shakes og proteinbarer. - Det er først og fremmest for å få noe overskudd, da det har vært mangelvare en evighet, (elefanten har nok spist det...), og dernest for å justere litt på kroppens fasong (og jeg har faktisk tapt 700 gram over julen!! :D Og jeg har ikke tapt meg siden foråret!!). Og anyway, who cares egentlig? De fleste har nok i seg selv, og egentlig er jeg ligeglad med fettet jeg har på magen. Man er den man er, lige meget hvordan man ser ut. Og jeg plejer å tenke at hvis jeg tør å vise hvordan jeg ser ut, så kanskje andre får det bedre med seg selv også. Så på nytt sted var jeg i dag med min totalt orange, tettsittende bluse foran et gigangtisk speil, hvor jeg godt kunne se meg selv, og jeg tenkte at jeg faktisk gjør det ganske godt for meg selv nå. Jeg GJØR noe. Det er lige meget hvordan det presteres. Jeg skal bare ha det okay. Og det hadde jeg. Jeg kan stadig ikke komme meg over det. Jeg tok meg selv i å le litt til og med. Og jeg hadde mye ro. Elefanten holdt en liten pause mens jeg trente. Og så kom den tilbake igjen selvfølgelig, men ikke engang det at håndkleet mitt var altfor lite og viste hele min røv da jeg gikk gjennom garderoben for å dusje, (og det var mange mennesker i garderoben), gjorde at den begynte å hyle eller hente den store elefanten, - det er jeg meget imponert over. Jeg hadde faktisk generelt mye ro, og klarte å stenge omverdnen ute. Måske er det meget godt at være sygemeldt ;) Og jeg vet det er lang vei igjen. Jeg mærker det. Jeg ryster nå. Jeg har nemlig erfaring med at den gode følelse har tendens til å forsvinne ganske fort igjen, og at det ikke skal så veldig mye til før elefanten overtar dagsordnen. Og det bekymrer meg, og så får jeg det skidt, men jeg prøver å holde på den gode følelsen. Jeg skriver ned hvordan jeg har det til enhver tid nå. Finne ut av hva som er godt og hva som gjør det godt. Og hva som gjør elefanten rasende. Akkurat nå har jeg det som om jeg går på kanten av et stup, jeg kan når som helst miste balansen og falle ned igjen, så jeg prøver å holde fokus på det som har vært bra, og på planen for i dag. Og så må det bare gå.
Ja. Nåh, skal vi vende tilbake til sommeren 2014? Vi gjør det, så kanskje vi kan publisere senere i  dag :)


På vei hjem fra stranden måtte Bravo bære meg. Jeg hadde fått brennende gangsår på lårene der de gnisser mot hverandre så det gjorde ondt å gå. Det var jo første gang jeg brukte drakten, og den hadde bruk for litt innkjøring innen den var helt behagelig å ha på i alle disipliner. De efterfølgende ganger jeg brukte den, smurte jeg inn med babyolie, og da gnisser det ikke ;)


Det er godt man har en grei hest. Ukjent sted, på kapsun, kun en tøyle, ingen hjelm, i treningsdragt og med longeringsgjord med saltasker på. Han var heller ikke heeelt med på notene da jeg skulle opp, men så faldt han til ro :) 


Elskede venn. <3


Vi fikk nydelig laks den kvelden. Bestemor og pappa hadde kokkelert. Det var lækkert :D


Synes det er så mange koselige bilder fra ferien vår. Så mange minner :)

Så ble det 22. juli. I min verden er det først og fremst min bursdag. Og så er det mange andre som har mange andre, mye mere tragiske minner om datoen. Det respekterer jeg ved å sende tanker til alle ofre og pårørende, og sette ekstra mye pris på at jeg har det godt og har de jeg er glad i rundt meg. 

Min 26 årsdag ble en veldig fin dag. Jeg ville gjerne si stille og rolig, men det var litt action, og dog, - det løste vi jo også, og SÅÅ skidt var der heller ikke. ;) 

Dagen startet på gresset sammen med familien, og BRAVO! Det er første gang han har vært med til min bursdagsmorgen. Vi savnet Madeleine, men hun var opptatt og det er okay. Vi snakket på telefon og vi så hverandre senere i ferien :) 


De hadde gjort istand så fint med mat og pakker :)


Det var visst innen Bravo inntok gaveåpningsplassen


Så satte vi oss litt anderledes, for Bravo ville være tett på oss, det var veldig hyggelig å ha han med :)


 Herlige familie :)


Så ville Bravo åpne pakker! Det har han aldri interessert seg for før!


Men det var VELDIG koselig å åpne pakker sammen med hesten sin <3 Beste bursdagsmorgnen jeg har hatt tror jeg :D


"Hva har vi her da tro?"


Han var bare så søt <3 :)


Sa jeg at det var den beste bursdagsmorgnen jeg har hatt? Hehe. Se på ham da, så stod han bare der og lot meg brule beinet hans som rygglen :D <3


"Kan jeg også få noe mat tro?" - Og ja, det fikk han, - både gulerøtter og rundstykker. Og så prustet han ut over det hele og vi spiste videre. Hehe. Sånn er det i en dyrefamilie ;)


De er så dejlige de billeder :D 


Absolutt hyggelig altså <3 Jeg husker lite av hva jeg fikk, Bravo tok all oppmærksomheten <3. Men jeg fikk noe nytt tøj vet jeg, og en bok, og Bravo gav meg hvite benbeskyttere :P 


Bravo og bestemor :)


Sååå koselig


Så fikk man skiftet til det nye tøj, og så gikk det visst fotoshoot i den :P Bravo var selvfølgelig med


Og så hadde jeg hatten min med meg, den jeg kjøpte med Anne Lise da vi var turister vett, - for den hadde jeg uansett planlagt å ha på senere på dagen når vi skulle på tur med Bravo. Og den passa jo veldig godt til alt det tøyet jeg fikk ;)


Jeg liker det bildet der. Selv om Bravo ikke er med. ;)


Mannen i mitt liv ;)


Fin med hatt da, Bravo ;)


<3 <3 <3


:)


Så koselig


Trying to finding the internet.... Hehe.. Var nemlig litt dårlig dekning der ute i skogen. :P Egentlig var det veldig dejlig å være litt utilgjengelig :) Men det var nå engang en masse mennesker som brukte et øyeblikk på å ønske meg tillykke med dagen, og det ville jeg jo allikevel gjerne se ;)


Pappa synes det er veldig morro å ta bilder. Og gjerne iscenestette dem en liten smule :P Her imiterer vi Brelett-reklamen tror jeg :P


Det var massevis av gamle ting i huset. Det var et familiested, og i motsetning til mange sommerhus som man selv skal fylde med ting, var denne gården sprell levende. Og proppet med gamle minder. Veldig autentisk. Vedlig koselig


Pappas bilder ja... ;)


Badeværelse. Med utsikt til hagen og hestefolden :)


:)


Så var vi klare for å kjøre tur i skogen. Og Bravo skulle få lov til å komme hjem til Bryggerslottet. Jeg var bekymret for min skatt, for med mindre vi var der, ville han jo hverken spise eller drikke, og nå hadde vi prøvd å være på ferie sammen, så da måtte vi si det var godt nok :)


Det er faktisk et veldig godt bilde av oss det der!


Vi kunne ikke kjøre fra gården og inn på vejen i skogen, så der trakk mamma vogna (stakkars!) og jeg gikk med Bravo, og så spendte vi for i skogen :D


Da vi kom ut på den brede grusvejen i Nordskoven, var bestemor den første passageren med i vogna. Og dette bildet er tatt ca 30 sekunder efter hun har satt seg opp i den, og ca 30 sekunder før rygglenet knækker og stængerne står rett opp i luften! No kidding! Vognen stod lodret op, men med den ene stang stadig festet på Bravo, som forståelig nok fikk en smule panikk. Og der lå vi, men ikke lenge, på jorden sammen med vognen, pappa hjalp bestemor, og jeg husker jeg kravlet ut på høyresiden av vognen, hele tiden mens jeg beroligede Bravo med stemme og parader på tømmene, - han galopperte på stedet og var usikker, men han ble der, trofast, ventende på at jeg skulle finne en løsning før det ville gå fullstendig galt, - jeg hadde mista en sko og hatten min (haha, det er typisk ikke, eneste gang man ikke kjører med hjelm, så skjer det der..!), men tømmene slapp jeg ikke, ørene til Bravo slapp jeg ikke med synet, jeg kom meg bort til stangen på høyre side, fikk fatt i den samtidig som jeg fikk fatt i hodet til Bravo, og da var mamma kommet dit også. Jeg tror hun tok over ved Bravos hode, og så fikk jeg spendt stangen fra. 

Bravo stod stille mens jeg tjekket om han var hel. Pappa hadde styr på bestemor og Bantos. Alternativet var å trekke hest og vogn tilbake til gården. Det var ikke langt. Men det beste ville være å spende for igjen med det samme, så hverken Bravo eller jeg (eller bestemor, .. eller de andre) fikk traumatiske minner. Dessuten hadde vi planlagt en tur til de Tre Ege, i hvertfall til Kongeegen, for jeg hadde bodd i Jægerspris i 6 år og hadde endnu ikke sett Nordens største, stadig levende eiketrær, og det hadde jo ikke familien min heller. Det er sjeldent vi er nord i Nordskoven. Så det gikk ikke mange sekundene før jeg hadde spendt for igjen.

Det er litt usikkert hvorfor det gikk galt. Jeg vet det var en liten oppoverbakke og et hull i vejen der vi var da det skjedde, men jeg tror problemet lå i forkert påspænding med stængerne. De lå aldri godt med den vognen, og jeg ble aldrig enig med meg selv hvordan jeg best fikk dem til å ligge i selen. 22. juli 2014 ble det åpenbart bare helt feil, og rygglenet hadde jo ikke hatt det godt siden det knakk litt til dressurundervisning i SOK tidligere på året, - men det kunne ha gått mye værre, Bravo kunne løpt ad helvede til, og det gjorde han ikke. Han stolte på meg. Han er den beste hesten jeg kjenner. 


23 min etter at bildet ovenfor er tatt, tar pappa dette. Vi er på vei videre. Et knækket rygglen gir stærke mage- og ryggmuskler, - de har jeg ikke så mange av, så jeg sitter som en sekk poteter på bildet, men det er lige meget. Min hest gikk videre som om ingenting var skjedd, og stengene var festet så godt de kunne, og vognen virket stabil uansett hvordan vi satt i den. Mamma var prøvekanin sammen med meg. Turen kunne fortsette.


Og så måtte vi få bestemor opp igjen også . Bravo oppførte seg veldig pent


Og det gikk fint :)


Flott skog vi har der i Nordskoven ;)


Storkeegen :)


Pappa fikk også prøve å sitte på i vogna selvfølgelig


Og vi drejer ind til Kongeegen


Kongeegen lige forude!


Man kunne gå rundt Kongen. Det var fint. Så det gjorde Bravo og jeg ;)


Pappa, bestemor, mamma og Bantos <3


Vi spendte Bravo fra, og hygget med "is" (det var rigtignok blitt til saft), og så kom det noen flere turister, som vi fikk til å ta bilde av oss alle sammen :) 

Etter pausen, gikk pappa, bestemor og Bantos tilbake til gården, og mamma, Bravo og jeg kjørte hjem til Bryggerslottet. 


Vi hadde en lang tur hjem uden det skide rygglen, men det gikk bra. vi fikk både trav og galopp, så da gikk det jo fint :)


Haha


Da Bravo hadde kommet seg hjem til vennene, kjørte vi tilbake til gården (i bil) og gjorde klar for bursdagskveld. Mens vi venta på maten fant jeg ut at jeg skulle turne på en halmballe. Hvorfor ikke lissom?


Takk til Jimmy og pappa som hjalp meg opp der


Og tusen takk for en skøn fødselsdag alle sammen :) Det var en SKØN dag :D Jeg er vedlig veldig heldig :)


Dagen før vi reiste videre til Norge, var vi nede og trente på å svømme igjen. Bantsos syntes det var veldig gøy når jeg var på høyde med ham


Mamma kunne nok best tenke seg å bli i DK


Men okke som, og hvorom allting var, så var 23. juli siste fereidag i DK. Og så vinket vi pent farvel til den fine gården i Skoven. Takk for lån, og takk for at Bravo måtte være med :)

Og jeg tror faktisk dette innlegget kun skal handle om den lille ferien der ute, sammen med Bravo. Og så kommer resten av juli i neste innlegg ;)

Memories - juli, del 1, - hest + strand, Orø ++

Mai, juni, juli og august var noen meget innholdsrike måneder. Jeg er glad for at jeg endelig tar meg sammen til å blogge om det, for det er jammen meg mange gode minner gemt i mine bilder.!

Nå er vi kommer til juli, - sommermåneden. Feriemåneden. Familiemåneden. Ja, you name it.;) Familien kom her på ferie, og så hadde vi en uke på Orø og en i Kulhuse, og så hadde vi en uke på fjellet i Norge hvor vi fikk gått mye i fjellet. Utover det øvde jeg til minitriathlon, og planke-rekordforsøg. Husker best Bravo som var med på ferie i Kulhuse og våre fjellturer. Vi var også på stranden med hestene, og det skjedde sikkert veldig mye annet også, i hvertfall sier mine 1600 bilder fra juli at det var innholdsrikt! La os ta hull på det :)


2/7 - Unni og Anne Lise skulle i Nordskoven, og jeg ville gjerne med. Bravo var ikke fullt så lysten, for planen var å kjøre ut til skoven, ri en runde i den nordlige del av Nordskoven, og så tilbake til bilen og kjøre hjem. Bravo ville selvfølgelig ikke i trailer, og selv om Sara og Freja )og jeg) brukte alle triksene i boken og fant på noen nye, for å lesse ham, brukte vi 1,5 t på å få hesten i bilen! PUUHAA! Men så lykkedets det, men da var de andre kjørt for lenge siden. Så jeg kjørte ut til Nordskoven, og så red Bravo og jeg hjem derfra (uten kart, men vi fant en fin vei allikevel vi), og da jeg kom hjem med min firbenede, kunne jeg dra tilbake til Kulhuse og hente bil og trailer....


Det var spennende å være i en ny del av skogen :)


Vi fikk litt mye asvalt på et tidspunkt, men så fandt vi i hvertfall ut at det ikke var den beste veien, - og det ble nyttig senere på måneden :)


Smukke Bravo i den smukke allé <3


Jeg hadde travlt da jeg kom hjem fra den lange turen med Bravo, for jeg hadde invitert Anne Lise og Jimmy med på vikingspill, så jeg måtte sykle alt jeg kunne ut til Kuljuse for å hente bil og trailer. Heldigvis var sykkelen tusen ganger lettere å lesse enn det Bravo er, så vi nådde spillet med god margin ;)


Jeg er ikke sikker på om jeg har blogget dette bildet før. Det er Simone som er fotograf, og det er åbenbart tatt på foråret, iom at han har dekken på, den godeste spranghest Bravo. Jeg synes bare det er et villt bilde, og det ligger i min juli-mappe, så derfor kommer det ut, - evt igjen ;) Selv om han mangler et bakbein eller to og en halv hale, er det ikke redigert, - den skulle være god nok, - han hoppet rent faktisk ned fra møgdygngen, - Simone siger så i hvertfall ;)


3/7 - Fugle i vejen...


Joker ble avlivet i juli, etter lang tids problemer med benene og ryggen :( Hvil i fred lille venn <3


5/7 - Kveldsløpetur til og på stranden med Bravo sammen med Simone/Nalle. Jeg hadde i hvertfall badetøy på, så vidt jeg husker løp og bada Simone i det outfitet der :P Skøre, skøre tøs! :p


Godt man har en søt hest ;)


Jeg hadde niste med, så vi fikk litt sjokolade, innen vi red/gikk hjem. Koselig tur :D


Dagen etter, 6/7, var jeg igjen på badetur. Denne gangen hadde Bravo og jeg selskap av Cille og Lucasia, og vi gikk kun til Tarzanskrenten-stranden


Vi liker å bade, Bravo og jeg ;)


Så koselig serru


Hehe :)


Sjøhesten min <3


Nusse-putte-hygge


Flott ekvipage gjennom vannet :D


9/7 - Barbak måneskinnstur med den beste


10/7 - Min nydelige hest :)


Er det ikke bare pent det der?? :)


Satdig 10/7 - Sara hadde hatt bursdag noen dager forinden, og jeg hadde gitt henne en sushi-middag. Denne dagen gjorde hun bruk av sin gave, og vi var i Frederikssund og ble gode og mette. På vej hjem spurte Sara "Skal vi ikke ta en tur med vognen? Og ta Honey med som håndhest?" - Og ja, hvorfor ikke egentlig? Hestene skulle jo ha mosjon allikevel, så ut på tur bar det :D


Honey har bare så vidt prøvd å være håndhest ved vognen før, men hun klarte det så fint, både i skritt og trav :D


Smukke Bravo i solnedgangen


Smukke, smukke Sara <3


Sååå koselig aftentur i solnedgangen :D :D :D


Fine kjørehesten min <3


11/7 bød nok en gang på strandtur. Denne gangen TIL hest, også for min del ;) Fra venstre: Bravo/meg, Sara/Honey, Mille/Maistro, Matilde/Duchesse, og i bakgrunnen Cille/Lucasia


Morro i vannet :D



Full galopp :D Det er bare det beste!! 


Blir våt i huet av det :p


Min elskede hest <3


Er vi ikke søte? :)


Jeg hadde selvfølgelig piknik med i saltaskene, så alle fikk noe å drikke og spise, og hestene fikk gresse så lenge :)


Takk for tur, piger!!

Mens jeg var på jobb på Hillerød Hospital 12. juli, fikk jeg plutselig øje på noen som liknet på mamma midt i korridoren oppe på Akut apopleksi. Godt nok skulle de komme til DK denne dagen, men de visste vel ikke hvor jeg var på jobb akkurat den dagen, jeg er jo på alle avdelingene? 
Mne jammen meg om ikke mamma hadde gått inn i resepsjonen nede, og spurt etter meg da du! For å finne meg hadde hun sagt at jeg var mye på neurologisk, så de hadde ringt opp til naboavdelingen, og iom at jeg er så søt og rar (eller bare det at jeg er norsk kanskje), blir jeg husket, og de kunne fortelle meg at de hadde sett meg hos naboen i vakten, og dermed ble mamma sendt opp til akut apopleksi. Og avdelingen min visste det, - jeg hadde bare INGEN idé, så jeg ble vedlig overraska da kan du si!! Hehe. Fikk lov til å gå fra og ned til hovedinngangen for å si hei til bestemor, pappa og Bantos også, og folk stirret ut av vinduene sine vett! Endelig litt action under innleggelsen :P


Såå koselig! Våkna plutselig da vett!


"Bantos..?"


Hehe :)


Hospitalet sitt det der :)


Forteller åpenbart om noe

Artig å få besøk ;)

Far og datter

Da jeg var ferdig på jobb, kjørte jeg til båten ut til Orø, tok den over til øen, og ble hentet på færgelejet av familien. De hadde lånt et flott hus på sørvest-siden av øen, mot Holbæk. Jeg var kun på besøk den dagen, for jeg hadde noe jobb å passe dagen etter, men senere i uka flyttet jeg ut i sommerhuset jeg også :)


Pappa og "to flasker i en snor..." .. ja...


Jeg fant en liten musebaby, dvs, Cara lekte med den og jeg reddet den, men så visste jeg heller ikke hva jeg så skulle gjøre med den. Jeg gikk rundt med den i hånda mi mens jeg stelte og gikk med Bravo, og så kom Roar og jeg måtte bare gi den til ham. Han tok den uten et ord, og så tror jeg at den døde. Jeg vet ikke. og jeg vil heller ikke vite det. Stakkars musebaby. Jeg klarte i hvertfall ikke å avlive den, selv om jeg godt så at det var eneste vej fram.. :(


14. juli kom Madeleine på besøk til DK. Jeg hentet henne på Kastrup, og så tok vi sammen ut til Orø :D


Kjempefin båt den der assa. Og dyr! Tror det kosta 45 eller 55 for én person én overfart. Sykkel kosta 20 kr ekstra, og bil, var det 50 kr da? Så det var bare med å tenke smart og holde min bil på fastlandet og Mercedesen på Orø. 


Familiemiddag ;)


Det er åpenbart en god vin den der, ettersom jeg har tatt bilde av den... ;)


"Mitt" soveværelse. Der var det hyggelig, til trods for at det hang et kenguruskinn i trappa og et skilpaddeskall på veggen...


Jeg knakk deler av en tann. Det kan jo skje..


Men tannplejer bestemor sa at jeg bare kunne file den. Så det gjorde jeg


Og det ble så fint så ;)


15. juli var "bli-ny-dag", etter tannslipningen stod den på fodbad og fodslibning


Med en skikkelig rasp!! :P (Det er nødvendig på mine føtter :P)


Madeleine fikk lov til å ri Hitmann


Det var de begge to veldig glade for :)


Er de ikke fine? :)


Koselig med besøk av søsteren sin :D


Så lærte jeg bestemor å longere ;) Det er jo praktisk å kunne :p


Det tok hun ganske fort


Morro da :D


Det er godt å få satt hele familien i sving ;)


Da vi kom tilbake til Orø og hadde spist aftensmat, gikk de av oss som ville på solnedgangstur. Det blir så fine bilder ;)


Mamma, Bantos og jeg 


Fine mamma


Dejligt bilde av pappa :)


Tre generasjoner under regnbuen. Og skulle man tro sagnet, skulle man kunne finne guldkisten ved bestemor ;P


Jeg er veldig glad for å gå i kjole og nederdel. Kunne gjort det alltid :D


På kvelden fant vi frem husets eneste spill, med regler vi ikke kunne finne ut av, men allikevel hadde vi det hysterisk morsomt alle sammen! ;D


Tror det var en del problemer med å se :P


Hehe :D :D


16. juli startet vi ut med å spille tennis i Frederikssund :)


Jeg spilte tennis i skjørt. Det gjør jo de professionelle også så :p


Og så var vi ute og red igjen :)


De er fine sammen de :)


Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å ri så mye, så jeg beholdt skjørtet mitt på da jeg satte meg opp på hesten min. Og så hoppa vi litt da vettu. Det var lenge siden sist, men han var fresh, ham den røde :)


Hehe ;)


Og så bare jeg bare ved med å ri, og Bravo ble suuuuuperfin, se bare filmen neddi her ;) <3


<3


Det er sjeldent han går så godt!


Jeg rir alltid best når jeg ikke skal ri, og især når hverken jeg eller hesten har rigtig utstyr for det ;) Er litt stolt av oss da ;)


Hitter og Madeleine <3


Mitt hjerte <3


Så dro Madeleine åpenbart hjem, for dette var gjengen som returnerte til Orø den ettermiddagen


Ja,.. og så meg på sykkel da. Og ikke i skjørt engang!! Wow!! Skulle jo øve til minitriathlon vett ;)


Da vi kom hjem til huset, tok jeg med mamma på en løpetur, og spreke mammaen min ble sliten


Og så øvde vi til rekordforsøg i planke. Mamma planket 2 x 1 min + 1 x 1,5 min, og jeg 2 x 2 min og sidste på 2 min og 15 sek


Gjett om jeg var sliten til sist da! Først en time tennis, så en time ridning pluss det løse, deretter 55 min sykkeltur (21,39 km) direkte etterfulgt av 5 km løpetur på 29 min i sykkelbukse og derefter planke 6 min og 15 sek! Jo takk du, - jeg var litt sliten jeg også!!!


17. juli - Fine Bantos 


Jeg har tatt en masse bilder fra dyrehaven på Orø og noen andre severdigheter derutefra, men det gidder jeg slett ikke å blogge om, - de som vil se det kan selv ta seg en tur, og så får man heller se et bilde av grillmester'n 18/7 ;)


Skikkelig sommermat!


Og enda en flott kveld


Pappas idé, mitt bilde :)


Hahahahahahaha. "En kopp kaffe og et fiskenett, takk!" :p


Kjempefint bilde av bestemor (og hvem er fotografen tro? ;) )


Siste bilde fra Orø


.. og det var ferien på Orø. De andre kjørte bilen med alle tingene våre, og jeg syklet til neste sommerhus, en tur på bare 28,6 km :P (Tok meg en time og 7 min ;) )


:D


Er glad i racer'n min jeg ;)

Og så tror jeg vi sykler oss ut av dette innlegget og forsetter i neste, for jeg tror visst de siste 14 dagene av juli fyller meget, så de får sitt eget innlegg ;)

Memories - juni - Jeg har mange gode venner!!

Godt nytår!!

Jeg startet 2015 med en gang halsbetennelse og høj feber, - men det var en hyggelig nyttårsfest jeg var til, og 1. nytårsdag passet min ekskæreste meg, og det gjorde han ganske godt. Og nå er jeg nogenlunde rask igjen. Og litt stresset (....), så derfor blogger vi om JUNI

Juni ja. Med ord kan jeg huske at det var et kjørestevne. Og så er jo juni vikingspill, men det har jeg jo ikke vært med på på et par år. Så jeg jobba vel en del kan jeg forestille meg. Massage og hospital.  Anne Lise og jeg var turister, - det stemmer. Men gad vide hva jeg holdt på med resten av måneden?

Skal vi ikke bare kaste oss ut i det? :


Med det samme jeg kom hjem fra Norge og bursdagsoverraskelsen til mamma, måtte jeg jo ut og løpe med Bravo :)


Og mens jeg hadde vært i Norge, hadde Anne Lise fått sin nye hest hjem. Canon, - eller som vi har kaldt ham siden han kom; Bamse. Bravo var ikke glad for at hans venninne Bolette var utskiftet med en ung vallak, men de har nå blitt ganske gode venner med tiden. :)


3/6 - Bravo syntes han godt kunne skremme meg litt med å spille død


Og i den anledning hadde han pent tatt av seg grima si og lagt den ved siden av seg... Litt unormalt kanskje ja


Heldigvis hadde han det helt godt :)


6/6 - Glad assistent på jobb


Glade hester på sommergress


Bravo og Cara :)


6/6 - Anne Lise er glad for sin nye Bamse :)


Første tur for Bravo og Bamse sammen :)


De går ikke ned på hygge, jentene ;) Her Freja og Sara med selskap av Muffi, igang med aftensmaten ;)


Simone og jeg tok hestene våre ut på hyggelig aftensmat i stedet for


Og da vi kom hjem til stallen igjen, ville Sara og Freja ha oss med på å hoppe hinder, uten hest, så da bandt vi våre firbenede venner og joinede andre to skøre tøser. Så det var da en innholdsrik dag, 6/6 ;)


8/6 - kl 02.05, smuk sol, opp eller ned? hm


Hare på utebanen


9/6 - Soloppgang kl. 05.07! Det er vildt jo, her i de mørke måneder!!


Cara nyter soloppgangen sammen med meg :)


Solbadning hos Liselotte etter et par timers massage, både gi og få, - det er en god deal


Den glade massør nyter solen!


11/6 - hygge med Cara


11/6 kl. 21.41 - Wow en flott solnedgang!!


Workshop i triggerpunktsakupressur på Sportskropsskolen. På briksen ligger Gitte og så er det jeg og Line som trykker løs ;) Det var en god aften, og jeg har brukt triggerpunkter i min massage lige siden :D 


14/6 - Dugnad i Slangerup og omegn køreforening


Jeg malte broen og dressurhegnet sammen med Helle


Det ble veldig fint da ;)


Om kvelden var jeg på barbaktur med Simone/Nalle. Og Bravo selfølgelig. Simone red i kjole og skindjakke, med sikkerhedsvest, og ingen sko. Skøre tøs! Godt jeg har venninner som er like gærne som meg :D <3

15/6 var det Color Run i Valbyparken, et fargerikt løp til inntekt for Kræftens Bekæmpelse. Første gang arrangert i København. Jeg hadde hørt om det av en av mine massagekunder, og tilmeldte meg vel kun et par dager før løpet var. Jeg hadde avtalt å løpe med massagekunden min og hennes venninner, men så viste det seg at Matilde og Cille skulle med, så jeg avtalte med dem å ta følge ind til Valby. Cille hadde bare missa litt med tiden, da det var en fest som hadde blitt litt vel festlig dagen før, så hun nådde ikke toget. Men det gjorde Matilde og jeg og vi var tiiiiiidlig i Valbyparken. Og det var nok godt, ellers ville jeg nok blitt veldig ukomfortabel. Det kom nemlig veldig veldig veldig mange mennesker i Valbyparken til slutt, og det er sånne ting jeg får det ganske skidt av. Og egentlig duger jeg dårlig til der man skal kombinere løping med en fest. Sånn som Warrior Dash i selvsamme park, ble sist år (2013). Jeg liker bedre at man løper og konkurrerer i det med seg selv eller andre og fester på et annet tidspunkt. (og jeg er jo ikke så mye til det der med å feste heller...) Jeg var sånn litt anspendt da kan man si. Så for å bedre kunne bite i meg at det var løp og fest sammen, ble jeg nødt til å oppgradere løpeoutfiten, det ser du på bilder neddi her. Og da fikk jeg det MYE bedre med en gang!!


Smukke Matilde


Vi var ikke de eneste som var tildig ute, men tro meg det kom mange flere


Noen var veldig kreative med t-skjorten sin! Jeg var hvertfall imponert!


Det er første gang jeg har løpt i stutskjørt! Men det var faktisk veldig morsomt, - plutselig var jeg ikke heelt meg selv, jeg kunne lissom fjolle litt mer! Det var jo kanskje ikke så dumt!

Poenget med Color Run var at man skulle bli veldig fargerik undervejs i løpet. Så først og fremst skulle vi se fargerike ut da vi kom, og så fikk vi utlevert noen fargeposer, og underveis på løpet løp vi gjennom fargeposter, hvor de pustet farge på oss. Noen steder sprøytet de litt vann på oss, og det skulle de nok gjort mere av hvis de ville ha oss veldig fargerike, for farvepulveret ville ikke farge med mindre det som skulle farges var vått.


Cille kom endelig mens vi stod i køen for å bli slusa ut i løpet, og da lekte vi oss med fargeposene


Det var nok en grunn til at vi skulle ha på oss de styggeste/mest fargerike solbrillene vi hadde, - det støvet veldig det farvepulveret, og var ikke noe særlug å få i hverken øjne, nese eller munn

Selve løpet var jevnt kjedelig. 5 km i kø. Jeg hater å løpe i kø, så jeg løp så godt jeg kunne forbi. Matilde hang seg på, Cille hadde noen tømmermænd som holdt hende litt tilbage :P Og da vi kom i mål, var vi egentlig ikke mere fargerike enn vi var ved løpsstart. Det ble vi jo så nødt til å gjøre noe ved, - frem med noe vann, flere fargeposer og så bare ha det morro ;)


Men det var morro å være på tur med tøserne uansett hvad, det er første gang vi har vært på tur uten hestene våre ;p


Og så måtte vi jo skrive på veggen at vi hadde vært der ;)


Bryggerslottets piger: Kastrup, Rosenkrantz, Haugaard <3


Full fest med fargeposer


Mine fantastiske tøser <3 <3


Det ser ut som om vi hadde det ganske morsomt til slutt :D :D Og det hadde vi :D


Det morsomste var vel at jeg skulle på aftenvagt på hospitalet. Og jeg kom sånn der inn i garderoben, full av farge, og med strutskjørt og grønn nese :p haha. Men jeg ble visst nogenlunde ren innen jeg travet glad opp for å passe pasienter


Tusen takk for en supergod dag Matilde og Cille! Det var kanon sjovt! Og fargerikt!! ;) Noen som vil med og løpe i strutskjørt snart igjen??


18/6 fant jeg en fin plakat da jeg var ute og massere. Det er mange gode regler der som man burde følge


Om kvelden kom Anne Lise og reddet mitt kjøkken. Jeg tror hun insisterte på å ta oppvasken, - den trengte også, og jeg klarte nok ikke å ta meg sammen til det... Jeg har en fantastisk venn i Anne Lise <3


Ja, det er et lite puslespill med de plastikkboksene. Etter den nye kjøkkenskapopprydningen, har boksene flyttet inn i skapet, så er det litt lettere. ;)


Et par dager senere, 20/6, stod jeg i mine egne tanker i Netto, da Anne Lise pluselig stod ved siden av meg. Og mens vi vendte verdenssituasjonen, kom en bekendt av Anne Lise og fortalte om et opphørssalg i en skobutikk i Frederikssund, og at det var store penger å spare. Og vupti vupti var ukens vanskelige innkjøpstur vendt til venninnetur til Frederikssund for å kjøpe sko!! Og da vi hadde gjort noen kupp, ble vi da nødt til å få i oss litt mat, og da ble det running sushi. :D Jeg har en idé om at dagen min kanskje ikke var den beste da jeg stod opp, men den ble garantert god, - det er alltid liv og nye opplevelser sammen med Anne Lise :D :D :D <3


Dagens skokupp! Og spør meg ikke nå hva de kosta, men det var relativt billig. Det var sånn kjøp to, få det ene par gratis eller noe.


Og jeg fikk nye sommersokker av Anne Lise ;D De har jeg brukt flittig :D

22/6 var det kjørestevne i SOK. Top-cup. Bravo og jeg var med! Ja, vi hadde en del problemer med læssingen; Bravo nektet (som vanlig) å gå i trailer. Til slutt ble jeg nødt til å spørre Roar om jeg kunne låne lastebilen hans. Og det fikk jeg lov til! Selv om Bravo kom til å sparke Roar voldsomt da vi skulle ha han inn i bussen :S Ikke så godt, men alle overlevde, og vi kom avsted på stevne. Siden hen har vi visst ikke vært på banen i Slangerup tror jeg. Det finner vi ut av når jeg blogger videre, men jeg tror top-cup var Bravos siste besøk på SOK i 2014.


Jeg måtte selv flette ham, det er jeg ikke så god til, men det er jo lige meget, han ble jo kjekk allikevel! ;)


Så fikk vi lesset ham :D Han er litt mere glad i lastebiler enn i hestehengere...


Godkjent kjøretøj, Bravo?


Vi hadde vår trofaste Anne Lise med som hestepasser og groom :D


Og så kom Karina og hjalp oss også, så jeg hadde faktisk to hjelpere :D

Jeg tror bare vi skulle kjøre kegler + broen selvfølgelig, og det var det. Vi kjørte så to ganger den samme banen. Vi vant ikke stevnet Bravo og jeg, men vi hadde en vedlig hyggelig dag sammen med vennene våre, og vi klarte banen. Hadde vel en refusjon på broen og rev noen baller ned, men til å aldri ha kjørt ordentlig kjeglekørsel før, så var det da helt okay synes jeg. Og jeg er ikke så god til å kjøre, og Bravo går jo ikke med bydning så helt pent så det ikke ut, men altså, - vi hygget oss, og det er det viktigste, ikke?? ;) Nedenunder er det ymse bilder, både tatt av fotograf, Karina og Anne Lise.


Den glade groom, Anne Lise


<3 <3 <3


Flott parade før start da i det minste (og jeg er glad for at jeg har fått en ny vogn, satt jo elendig i den gamle)


Bravo var meget ivrig


:)


Med den nymalte bro i forgrunden. Og den hadde han desværre aldri kjørt over før.. :S Det hadde jeg egentlig ikke tenkt så mye på, for han gikk jo bro på stevnet i Ordrupdal i februar. Men det var jo lang tid forinden :P


Derfor kastet han seg brått til siden da broen stod for tur, - sjekk lige Anne Lises ansiktsutrykk; PRICELESS!!


Vi tok en volte og prøvde igjen


Og da gikk det bra ;)


Det tror jeg groomen var glad for også :P


:)


Det ser jo nesten fint ut!


Hehe


Dyp konsentrasjon


Det var måske ikke det kønneste som var sett på den banen den dagen, men jeg tror ikke hesten led så mye som det ser ut til, for så ville han ikke gått i det hele tatt, - jeg kjenner ham jo tross alt, - han var bare litt gira, og kusken var litt nervøs og det kunne han merke..


Ja, hva holder du øje med, Rasmussen?


Bortsett fra bakgrunnen er dette et veldig godt bilde synes jeg :)


En fin vending der. Ikke så pen tømmeholdning kanskje, meeen visse vasse


Konsentrert kusk og støttende, groom


Hups, var det en ball som faldt ned der tro?


I galopp faktisk ;)


Jeg kunne ikke la være med å le av prestasjonen vår, - her var det mye der kunne forbedres til neste gang!!


Over målstreken


Jaja, det er ikke annet å gjøre enn å le av det. Bravo gjorde så godt han kunne, VI gjorde så godt vi kunne! Det var morsomt å være med på noe, og det var liksom bare hele poenget; å delta :D


:)


Så skulle han lesses igjen. Men med Anne Lise ville han ikke, det var hans mor som skulle gjøre det ;)


Bravo ønsker seg en sånn buss han. Beste var jo at jeg kunne kjøre den :D


Team Bravo 22. juni-14 :)


Vi prøvde å ta stengene av for å få vogna med inn i bilen sammen med Bravo, men den var stadig for høj til det. Så jeg måtte gjøre som jeg plejer, først kjøre Bravo hjem, og så kjøre tilbake og hente vogna. Det er litt slitsomt å kjøre fram og tilbake hele tiden med vogn og hest, det ville vært mye greiere hvis jeg bare skulle kjøre én tur. Men nå har jeg fått enda større vogn, så problemet har i hvertfall ikke blitt mindre... :/ Øv. Men det er morsomt å komme avsted allikevel da :)


På et tidspunkt måtte både Karina og Anne Lise kjøre, så jeg og Bravo var igjen alene. Men da var han jo læsset og vi var klare til å dra. Allikevel var jeg pære stolt da jeg kjørte hesten min helt alene hjem i lastebilen. Det er jo lissom ikke så tit jeg kjører lastebil. Det var den gangen Trine og jeg flytta til DK og vi lånte en liten lastebil til flyttelasset, og så prøvde jeg å kjøre ordentlig lastebil da jeg tok redderutddannelsesgrunnforløpet i 2010, men det var noe helt nytt for meg å ha Bravo i samme kjøretøj som jeg satt i. Det var rett og slett stilig! Kanskje vi kan låne den igjen en dag.. Hvis vi spør veldig pent..:)


Fikk hestepasseren til Roar til å ta bilde av den stolte sjåfør da vi kom hjem. Det var bare en fed bil å kjøre, - mest av alt fordi Bravo var inni. :)
 
22. juni ble en god dag :)


24/6 - Barbaktur med Bravo under en truende himmel, men det var litt flott lissom


Vildt landskap


Er litt stolt av det bildet mærker jeg, det ser stilig ut ;)


21/6 har jeg tatt bilde av et nytt kjøkken Roar gav meg. Det var en lang benk, masse plass, og OPPVASKMASKIN! Jeg ble veldig glad og rørt!


25/6 ryddet jeg derfor ut av kjøkkenet mitt for å få plass til det nye. Husker jeg skulle på nattevagt senere, og hadde noen propppa dager, så ville heller klare kjøkkenet med det samme så det var klart :)  Jeg tømte skapene, og satte det jeg ikke gav bort underveis, i sofaen. Det skulle jo nok ikke stå der så lenge tenkte jeg, kjøkkenet var jo allerede kommet til gården!


Så flyttet kjøkkenet inn i stua. Og der stod det helt frem til i søndags, ja, her den 28/12! Et helt halvt år har jeg hatt kjøkkenet i sofaen. For det har desværre ikke vært noen som har hatt tid til å sette opp mitt nye kjøkken. Kan godt forstå det, det er ikke bare bare, - det skal legges nye vannledninger til oppvaskmaskinen og sånn, og det er ikke bare sånn helt ligetil. Og jeg har jo aldri fått beskjed om å rydde kjøkkenet for å få opp det nye, så det var jo mitt valg at det ble sånn. Det var bare en så massiv oppgave å flytte alt tilbake, for det kunne virkelig godt brukt en tur i oppvaskmaskin alt sammen, og så hadde jeg så jævlig mange glass. Og generelt ting jeg aldri bruker. Jeg har levd med tre tallerkner og tre glass og alle plastboksene mine. 2 ganger det siste halve året har jeg lavet mat, (......), - jeg har ikke hatt bruk for mitt velutstyrte kjøkken... Men nå er det på plass igjen da :)


Fikk smidt en del lort ut, både den gangen i juni og her i desember. Hvorfor har jeg spart på den der for eksempel??


Kjøkkenet mitt som det ser ut nå etter opprydning :) Glad for å ha sofaen fri :)


26/6 - Hjem etter nattevagt, 4 timers søvn eller mindre, muligvis var det kun 3, og så hadde jeg lovet Sara å kjøre henne og Honey til Gundsø dyreklinik, for Honey skulle eller annet derude. Da vi kom dit var det lang ventetid, så Sara og jeg satte oss utenfor i sola mens vi ventet på Honeys tur. Og tror du ikke jeg blev skidt ned av en flokk fugler der fløy forbi? Det er takken for å være søt det! Og Sara som satt rett ved siden av, ble totalt spart! Tusen takk, fugler!

27 - 29./6, var Anne Lise og jeg på turisttur i København. Jeg hadde fått gavekort av Elin til Scandic Hotels som skulle benyttes inen utgangen av juni 2014. Da Anne Lise hadde hatt det tøft den siste tiden med Bolette og hun er en av de beste venninnene jeg har og hun alltid stiller opp for meg, bestemte jeg at vi skulle ut og kose oss. Egentlig ville vi ut i den store verden og se noe nytt, men da økonomien og tiden alligevel var litt begrenset, ble København destinasjonen. Til gjengleld valgte vi å bo på det eldste og nok også det dyreste hotellet i hovedstaden, Palace Hotel på Rådhusplassen. Det levde vel ikke helt opp til prisene sine fant vi vel ut, og servicen var det så som så med, men vi fikk dog et badekar som fungerte, og etter et par formodninger håndklær til begge to! :p  Og vi skulle jo hverken betale for å bo der eller noe og vi var der jo heller ikke hele dagen, så det gjorde ikke så mye.


Klar for byferie


Badeværelse godkjent


Smukke Anne Lise

Fredagen benyttet vi til å bli kjent i nærområdet (som om vi ikke hadde vært der før...), spise vegetariansk og se "Om heste og mænd" i biografen. Det var en meget speciel film jeg aldri kommer til å glemme! Så mye sort humor, lite monolog, men alligevel en så fortellende film, - ja, det var interessant ;)


Det sier lissom sitt om det :P


Fra min yndlingsscene i filmen :D Meget dygtige hesteskuespillere :D


Vi var på en av de mest spesielle biografene i København, og der var det rigtig hyggelig. Det måtte jo være litt spesielt med turen vår vett ;)


Det var visst også noe om at vå måtte bytte rom, men jeg husker ikke helt hvorfor, muligvis var det det at det kun var redd opp til én person, og det syntes vi alligevel ble litt vel intimt, selv om vi er jævnt mye sammen :p Haha. Og vi prøvde å si ifra om det allerede da vi kom, men det skjedde ingenting med det mens vi var vekk, så da ringte Anne Lise ned til reseptionen, og så ble det rett og slett til at vi fikk et nytt rom. Og det var MEGET bedre enn det gamle. Og det var vel der jeg la inn kravet om at det skulle være badekar, for det var det jo på det rommet vi hadde fått i utgangspunktet, og dét ville jeg altså ikke gå ned på :P


Inn i den lille speil-elevatoren igjen, og opp et par etager til det nye værelset


På det nye værelset hadde vi balkong og utsikt til Rådhusplassen! :P Ikke det roligeste værelset, men når det nu var alligevel, så kunne vi jo få maks ut av det ;)


Liv i den danske hovedstad


Og vi var egentlig ganske fornøyde med tilværelsen :) TAKK ELIN!!

Om lørdagen var vi skikkelige turister. Egentlig skulle vi bare en tur til Christiania og gå rundt der og hygge hele dagen. Men vi kunne ikke finne noen direktebuss, og mens jeg var inne og kjøpe gnagsårplaster fordi jeg hadde mine nye sko på, ble Anne Lise headhuntet av noen turistbusser, som mente vi absolutt ville få mest for pengene i løpet av dagen ved å kjøpe en dagsbilett til deres busser. Så det gjorde vi. Desværre. For det var DYRT! Men vi fikk da sett København godt og grundig, litt som den der Fjordcruise-turen på mammas bursdag i Aurland. :P Haha. Men vi kom oss til Christiania og hadde det morsomt der, og så fikk vi litt øvrig sightseeing med oveni hatten. Jeg fikk for eksempel sett den Lille Havfruen som jeg inntil den dag trodde jeg hadde sett før, og var overbevist om at stod midt utti vannet. Det gjorde hun ikke. Man kunne gå ut til henne. Og det gjorde da jeg :p


Det var guiding på alle språk i de høretelefonene. Hehe


Det er ikke lov til å ta bilder på Christiania. Ikke det RIGTIGE Christiania i hvertfall, men vi fikk noen alliekvel. Og fikk en god dag derinne :)


Jeg kjøpte noen fine ting på Christiania; Ugle-ur-kjedet du ser, det blå armbåndet, og et belte du ser på de neste bildene. Kan godt anbefale å gå en tur på Christiania. :D


Drikkepause


Så spiste vi vegetariansk igen :P hehe. Det var et hit den weekend :P


Etter en dejlig tur på det gamle Christiania, satte vi oss på en turbuss igjen


Den norske sjomannskirken :D


Anne Lise med turkart og hotellet vårt i bakgrunnen ;)


Det var vedlig mange studenterbusser i gatene, festlig


Så fikk jeg besøkt den Lille Havfruen. Det var fint vett ;)


Og så avsluttet vi selvfølgelig dagen med å spise.... VEGANSK :p Hahaha


Men det ekke så værst det ;) Ny kjole fikk jeg kjøpt også, innen vi spiste. Den er vedlig fin, og jeg vil gjerne ha noe sommer så jeg kan bruke den igjen!!


Kan du se Anne Lise? By the way husker jeg at jeg ikke magtet den skide heisen hele tiden, så jeg løp alle de trappene hver gang jeg skulle opp eller ned. Og hva var det, omkring 100 trappetrinn?


Og hvem er det mon som vejver med armene?


Min søte ugle som jeg forelsket meg helt i :D


STIIIIVE priser ja!!!!!!!!!! For EN natt!!


Men det var jo et flott rom da.  ;)


:D <3


Så var den ferien over, og vi dro hjem igjen.. Det var en rigtig god tur, og vi nådde jo veldig mye. Jeg tenker stadig på den turen med et stort smil og ler litt for meg selv :D Hehe


Og jeg ble sgu da helt avslappet, - det var HERLIG!! Tusen takk for en sjov turist-tur Anne Lise, - angrer ikke et sekund på at jeg tok med deg på tur :D 

 

Og det var de siste bilder fra Juni. Jeg ser at jeg har et hav av fantastiske venner rundt meg, som jeg holder så meget af hver især. Jeg er veldig heldig <3

Memories - mai, del 2, liv og lek i Skjerdal

Fortsettelse fra forrige innlegg:


Min gave til mamma på hennes 50 års-dag, var en helkropsmassage ved Aurlandsfjorden. :D Det var skønt å stå der i solen og fuglekvidderiet og massere ;)


Litt luksus må det jo være; champagne på briksen ;)


Så var det klart i resturanten!! ;)


Nydelig!


Men ikke like nydelig som denne dama her!!


Søte bestemor 


Ser ut som enpå maks 40 du :)


<3 Det ble en vedlig hyggelig feiring synes jeg


Savner den utsikten jeg ;)


Vi hadde jo noen dager i Skjerdal. 30 mai gikk vi oppover i fjellet. Det var en veldig steil tur!


Mangelt lige en fjordhest og en bunad der vett!


Vi gikk opp til en sæter. Der gikk det hester, får og geder


Madeleine ble veldig god venn med gjeitene


Bantos fikk leke gjeterhund. Han klarte det ganske fint :)


Det var bratt 


Vi likner to hester som egentlig er ivrige, men som ser at det blir en veldig hård tur, mamma ;p


Men vi hadde jo den flotteste utsikt undervejs da, så det gav fremdrift!


Møtte noen sauer. De breka veldig etter oss


Flott natur!


Så fant vi noe sne da vettu, og hva gjorde vi så med det??


Vi ruller selvfølgelig i det! Bantos og jeg i hvertfall :P Hadde det veldig varmt etter å ha klatret opp skrenten nemlig


Det var et  skikkelig BOOST den turen der! Så norsk, så norsk :P


Jeg ville gå litt ekskra, ville opp på en topp liksom, men de andre ville ikke med. Så jeg la avsted opp til min lille topp. Det var HÅRDT! Jeg KRABBA til sist! Tenkt at det kunne være så hardt da! I hodet mitt messet trener Anne (stripfitness) insisterende og motiverende "Længer opp, lenger opp!" (normalt lyder det "længer ned, længer ned" :p), - og jeg kom opp, med en liten snøklump som det eneste som kunne kjøle meg ned! 


Okay fornøyd med utsikten fra den toppen min. Selv om den ikke var toppen av noe som helst. :P


Stolt av meg selv!


Jeg tryna nedover igjen, men det gikk fint, og da jeg kom ned til de andre var det pølser og drikke, skønt


Fantastisk tur altså


På vei ned fikk vi så vondt i beina, så det letteste var å løpe :p


Pappa og bestemor fikk også en tur på briksen mens vi var i Skjerdal


Det var de veldig glade for ;)


Utsikt fra soverommet der mamma og jeg sov :)


:D


Det er sånn utsikt jeg inntil mai kun hadde sett på TV el.l.


Så dro vi en tur til Undredal, mamma, pappa, bestemor, Bantos og jeg. Her er vi utenfor stavkyrkja, bygdas stolthet utover brunosten


Den er fin da :)


Stive priser kunne de også by på i Underdal....!!!!


Men bestemor spanderte vafler med geitost til oss alle sammen ;)


Glade nordmenn i Norge ;)


Sånn hvis noen var i tvil om det..


Og jeg måtte jo ri på den geita jeg fant :P


På vei tilbake til Bygningen, tok vi turen opp på utsiktspunktet oppe i åsen. Det var det god utiskt der også vett ;)


Vi møtte en sinnsyk svenske der oppe. Han ville gjerne ha et bilde hvor han stod på hendene . Jeg var redd for at han når som helst skulle dratte ut over kanten! Men han gjorde ikke det! Heldigvis da! Ville vært litt langt ned :S


Dejlige mennesker! Madeleine var ute i andre ærinder desværre


Jeg er bare umettelig med den utsikten!!


I alle retninger ;)


Stolt nordkvinde!


Pappa utfordret til bading. Og den ble jeg da selvfølgelig med på! 


31. mai i iskaldt vann!


Men Bantos og jeg er noen skikkelige badedyr, så det gjør ikke så mye at det er kaldt!!


Digger dette bildet!!


Som rosinen i pølseenden, fikk bestemor en godt tiltrengt massage da vi kom tilbake etter badinga


Siste kvelden på den flotte plassen


Avslappa og glade mennesker etter en herlig ferie :D 4 dager på vestlandet gjør susen!


Hadet da!


Inni Norges lengste tunnell var det overraskelser underveis! Man ble jo helt bergtatt av det lyset som de hadde laget der inne!!


Så kom vi til Oslo igjen, og næmmen, kan man se Danmark? Synes godt nok landet er krympet så!!!


Vel hjemme på Fagerstrand var gulvene, trappa og benkene på kjøkkenet blitt så flott så flott! Og innen jeg dro tilbake til DK dagen etterpå, fikk vi slept de fleste møblene in igjen. Resten har stille og rolig blitt utskiftet ut over høsten

 

SÅNN! Nå har jeg vært flink! Hele mai er blogget om, og jeg mærker at det gjør meg godt :) Selv om jeg har brukt VELDIG mye tid. Er også fordi internett er langsomt, men bare fra Skjerdal var det 1000 bilder å gjennomgå, fra resten av mai var det 1200 bilder!! Haha.

Nå er det jo årets siste dag i dag, og jeg vil ordne Bravo og sånn. Og så kommer det mere 2014 de kommende dagene, jeg har jo masse, masse, masse mere jeg vil dele, og det blir jeg nødt til for ellers kan jeg ikke gå videre i livet mitt. Så heng på, pass på deg selv i kveld og kom godt inn i det nye år!

Gledelig 2015!!
 







Memories - mai, del 1, masse hest, Skjerdal mm

Her på årets siste dag skal vi prøve å rense litt på blogg-samvittigheten. Vi fortsætter der vi slapp, MAI-måned står for tur. Da ble Bravo 25 år, og mamma dobbelt så gammel! Det skulle selvfølgelig fejres, og bildene får du selvfølgelig også, bare vent, så skal du se ;) Hva annet hadde mai å by på? Joh, - det var en gang nationaldag, - som ble løst på nytt og spennende vis, jeg startet opp som selvstendig massør og hadde en hulens masse kunder, og Anne Lise, Bravo og jeg, mistet en kjær venn. 

Jeg har sikkert flere godter i posen også. Here we go:


Først og fremst ble jeg eksamineret Massør/Sportsmassør 2. maj - wuhu! Og siden den gang har jeg lavet ca 100 helkropsmassager!!!!!!!!


Bilen min skulle shines, for nå er den jo blitt firmabil! Går ikke an å være møkkete da, det skal jo se ordentligt ut!!


Visittkortet mitt ;)


Mamma kom den helgen, husker ikke om det var fredag kveld eller lørdag morgen, samma det, og om lørdagen feiret vi i hvertfall utdannelsen min med sushi :D Her spiser mamma eplegrøt med pinnner :p

Jeg shina boksen til Bravo før bursdagen hans, går ikke an å bo som en gris når man er Kong Bravo!


Før


Før


Etter :D Sjekk veggen!!


Etter. Ble veldig fint da :D

Så holdt vi lidt fotosession i det gode været, man vet jo aldri hva for et vær det blir på de "store" dagene vettu ;)


Fotoshoot med Bravo er ikke lett. Så er det sagt


Shanto var ivrig på å være med


Jeg vet ikke helt hva de driver med, mamma og Shanto, men de prøver vel å gjøre Bravo litt interesseret ut så lan løfter hodet og spisser ørene. Det var i vaffal det vi kjempet for!


Men Bravo ville helst bare spise Roars lækre gress


Skjønte du ikke at vi ville ta noen fine bilder av deg da? 


Det var jo fint, selv om alle vennene står i bakgrunnen


Sara er veldig god til å få hester til å "smile", og tok uopfordret opgaven, men også hun måtte oppgi :P Bravo smiler kun når HAN vil han!


Men Nalle hadde teken ;)


Kagebagning til fødselsdagsfest


Store som små ble med ut på folden for å synge bursdagssang til Bravo 5. maj :D


Så krones kongen!


BRAVO 25 ÅR, står det på krona hans. Mamma som hadde vært i farta vett ;)


Fine gutten min <3


Hehe


Så skulle visst kattene til veterinær. Shanto kan ikke fordra bur, og brøt seg ut av det etter kørte 100 meter fra gården


Ja, og hvem minner dette om? ;)


Da vi kom hjem fra dyrlegen, var det bursdag for alle penga! Her er Bravo med sin gave fra Anne Lise og Bolette. Den faldt i smak ;)


Min smukke, fantastiske skapning! Hele 25 år!! Jeg er stolt!


Bolette syntes også Bravo var kjekk ;) Og hun hadde også pyntet seg for å være med på bursdagstur i Nordskoven <3


Ut på tur <3


Så koselig


Hihi


Med pyntet vogn og hester, og ellers som det plejde å være


Så koselig


Vi tok en tur til slottet vi, syntes det passa veldig godt ;)


Flotte hester foran Jægerspris Slot <3 Er vild med dette bildet :D


Bravo får et lite bursdagskyss fra Lette


Fine Anne Lise :D


Glade damer og hester


Kongen på vej hjem til Slottet


Så var det duket til fest


Det kom 14 gæster til Bravo, Hony inkludert, og han fikk veldig mange gulerøtter ;)




Honey fikk også krone på. Og så drakk hun champagne, enda hun først fyldte 18 et par uker senere!


Bravo holdt seg til kake, og selvbetjening av gulerøtter ;)


Tror han fikk en veldig god dag altså :D Og koselig at mamma kunne være med og feire også, innen hun måtte hjem igjen på kvelden. 


Det ser ut som om vi var på dressurtrening i SOK dagen etter bursdagen. Og da klarte jeg å lesse Bravo helt selv, med bind for øjnene. Brukte maks 10 min. Men hjem igjen ville han ikke med, hvis jeg ikke husker helt feil. ..... Han kom jo selvfølgelig med hjem til sist da..


Til den treningen, bøjde den ene stangen som holder rygglenet, seg, så det var litt ubehagelig å kjøre da serru. Bravo var heller ikke så glad mener jeg å huske.


7. mai. Sara og Honey trickser mens Bravo løslongerer. Helt normalt.


9. maj - kattehygge 


11. maj - hjemmelaget longeringssystem. Det var ikke noe hit... Haha¨


13. mai lå det en gave utenfor boksen. Til Bravo og meg


Det var ganske uventet Gunilla, som syntes det var noen kort som passet veldig godt til oss. Hahaha. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig, men tanken satte jeg i hvertfall pris på!! :D Var sikker på at det var Anne Lise som hadde vært på færde igjen :p


14. mai - Hygge i vasken på badet


14. maj - super tømmekjøring :D Og første gang på 7 uker hvor jeg kunne løpe!! Det var FANTASTISK


Jeg har vært så god at jeg simpelthen har lagd en video fra den dagen, - det var jo forrykende! Takk, Jeanette!


15. maj - kjøretur :)


Blomsterhesten min <3


Om kvelden, den 15. mai, fikk jeg årets første bad sammen med Mie :D


Meget smukt :D


Det var faktisk rigtig skønt :D


De glade (den ene mere enn den andre måske :P) badenymfer. Jeg var i så lenge at jeg ble helt følelsesløs. Mie var så vidt utti så vi kunne få bevis på at hun hadde dyppet kroppen :p

Så var det duket for nasjonaldagen, 17. mai. Jeg hadde lyst til å gå i tog, men da ingen ville med meg til København og gå i 17.-maj-tog der, så gikk Bravo og jeg i vårt helt eget "tog" i Jægerspris :D Det var veldig hyggelig! Vi fikk til og med nye venner!


Happy 17. mai! (Noe sier meg at jeg gjør veldig mye forskjellig med hesten min :P ;) )


Var en del mennesker som kikka littegranne etter oss serru! 


.... og det kan jeg jo slett ikke forstå.. :P


Kult bilde om jeg må si det selv :p


Ingen 17. mai uten is! Derfor gikk vi innom ishuset i Jægerspris. Alle ble veldig overraska og kikka VELDIG på oss :p Bravo ble så nervøs at han bæsja, så der stod jeg da, i den flotteste finstasen og spadde vekk møkka hans :P Det gjør man jo! Heldigvis var det en søt mann som holdt Bravo mens jeg holdt på :p Og så fikk vi is, og Bravo isvafler, som vi gumlet i oss videre ad Hovedgaden :D 


Årets 17. mai-bilde ass! Vi ble nemlig stoppet av en norsk kvinne ved Aldi/Fakta; Anne Marie Tveter! Hun syntes det var såå koselig å se noe norsk vandre rundt i Jægerspris, og hun tok da gladelig bilde av oss, - Bravo hadde litt travlt, men vi fikk hurtig utvekslet navn på fb så vi kunne holde kontakten og jeg kunne få bildet, og vi HAR holdt kontakten! ;) Er det ikke bare hyggelig? ;)


Da Bravo og jeg var færdig med turen vår, spendte jeg en hestetrailer på Zafira og kjørte en tur til langt-pokker-i-vold for å hente en hestevogn for SOK. Og i samme slengen besøkte jeg Trine og Maria i Ringsted, og kjørte sammen med dem ned til Henrik Koier og var med til noe hestekørselsteori/videokommentering. Det ble jo en veldig hyggelig dag da ;)


Like før midnatt fikk jeg bugseret vognen på plass i SOK. Siden har jeg ikke rørt den :p Haha. Håper noen andre har fått brukt den ;)


19. mai - Hjelpe Laurits, som hadde rulla seg skikkelig, skikkelig fast. Det tok 20-30 min å få ham løs. Heldigvis kom Roar og Gunilla til sidst, og så fiksa vi det.


20. maj - Siste turen sammen med Lette. Dette er et av mine yndlingsbilder fra i år <3 Mine tre beste turvenner <3


22. maj - 4 helkropsmassager utenfor - skønt!!


.. også ved ridebanen ;) Matilde fikk massage mens Cille red :p Haha


24. mai - det var den gang jeg var en glad, successfull massør. Jeg er stadig successfull, men desværre også sykemeldt fordi jeg har gitt alt av meg til alle andre, og litt mye massage har det kanskje blitt, - skuldrene mine er i hvertfall ikke så glade lenger, og har gjort vondt snart to måneder i træk nå ;S Men jeg kommer tilbake igjen med briksen på armen og er klar til kamp igen - på et tidspunkt ;)


25. maj - Jeg var i ponyfødselsdag i Frederiksværk hos Sundance og Oliver ;) 


Den 26. maj fikk jeg et veldig trist oppkald fra Anne Lise. Jeg stod i biblioteket i Frederiksværk, da jeg fikk den vonde beskjeden om at Bolette skulle avlives :( (Nå begynner jeg å gråte igen..) Jeg avlyste med det samme dagens avtaler og dro rett hjem til Bryggerslottet. Anne Lise og jeg tok Bolette og Bravo ned på deres eng, hvor de har hygget mange ganger, og hvor de igjen fikk være en stund på Bolettes siste dag sammen med oss <3 Bolette hadde i lengere tid slitt med voldsomme allergiutslett både udvortes og  indvortes (som hadde satt seg på lungene hennes), og hadde ovenihatten problemer med det ene forbenet. Hun hadde vært på prednisolonkur, stått med pustemaske, Anne Lise hadde prøvd alt og hun hadde vært sykemeldt i flere omganger, og hver gang vi trodde at hun var blitt fin igjen, viste hun seg å være halt. Det var vondt å se. Al respekt til Anne Lise som klarte å ta den vanskelige avgjørelsen. Lette var en glad, om end en smule dopet, hest den 26. mai, og hun fikk spise alt det gresset hun lystet (hvilket hun nok alltid har ønsket seg, det lille matøret! :p), sammen med sin kjære turvenn Bravo <3 Det blev en vedlig smuk dag, tross alt. Jeg er veldig rørt over at det var Bravo og meg Anne Lise ville ha med ut og lage en god dag for Lette med. Åh, lille gule mule! :'(


Hver gang jeg rir over den eng, tenker jeg på deg, Bolette, det skal du bare vite :)


Kærlighed - Blå himmel - Kornblomster - Kærlighed 


<3


Hvil i fred, Bolette <3   :´(

***

Den 27. mai reiste jeg hjem for å overraske mamma sammen med pappa, Madeleine og bestemor. Jeg kjørte med Madeleine fra Gardermoen sent om kvelden, og hverken mamma eller pappa visste at vi kom til Fagerstrand for å sove. Mamma visste overhodet ingenting, men pappa kunne vi jo godt ha advart om at vi kom listende inn midt på natta. Vi klarte det uten å bli oppdaga, ikke engang Bantos hørte oss! Og alle tingene våre ble bare gjemt unna, så mamma oppdaget ingenting ;) Hehe. 

28. mai startet mammas store overraskelse. Hun dro på jobb, og så satte pappa og jeg igang med å sjaue. Det skulle nemlig slipes gulv mens alle vi andre var ute og feiret bursdag ;)


Alt som stod på gulvet i første etage ble flyttet ut. Det var hardt arbejde, men pappa og jeg har prøvd det før ;)


Sånn ja. Ut med det :p


En liten gave til den som finner kjøleskapet på lossepladsen :P Det er ingen som har ringt og skældt meg ut, står jp ellers både navn og nummer ved siden av kjøttkaka :P


Det er litt trist at det ikke står et rødt kjøleskap i Reineveien 5 lenger.. Meeen, det hadde kanskje gjort jobben sin?

Da klokka nærmet seg mamma-færdig-på-jobben-tid, kjørte vi til Oslo og hentet Bestemor, Madeleine hadde kjørt i forveien, og så overrasket vi alle sammen på én gang, mamma da hun kom ut fra Rikshospitalet. Hun ble VELDIG overrasket, især da vi fortalte at hele familien hadde sovet i huset om natta :P hehe. Og så la vi i vei på overraskelsesutflukt. Mamma hadde trodd vi skulle grille på Fagerstrand på hennes 50-årsdag, men neeeh-nej du! 


Ble litt tatt på senga der gitt :P


Avsted det bar


Vi kjørte forbi både is og sne :)


Vi ble litt bekymret for både føreforhold og nedpakket bagasje (manglende vintertøj der) da vi kjørte over fjellet


Især da vi så DEN brøytekanten der!! (til højre)


Men det var i grunn mange ting å bekymre seg på veien over mot Vestlandet :p Tunnellene for eksempel :S


Men ÅHHHHH, da vi kom ut på den andre siden!!


Søstrene Rosenkrantz i solnedgangen ;) 


Massiv selfies-tagning


Selv bestemor er med på bølgen ;)


(Y)


Mangler bare Bravo og kattene her, så er hele familien samla ;)


Ankommet Aurlandsfjorden


Snart fremme her


De fleste hadde pakket i sekk og det var smart..... Mamma hadde selvfølgelig ikke pakket noenting, - det hadde døtrene hennes sørget for ;)


Haha. Selv om jeg hadde lest på internett at det var en litt steil bakke ned fra veien til Bygningen (huset i Skjerdal der vi skulle bo), hadde jeg overhodet ikke forestilt meg dette!!! :P


Og JA, massagebriksen var med på tur, og JA, den blev slæbt ned og opp igjen. 15 kg kæmpebriks. WUHU! Første og siste gang DEN besøkte Skjerdal, men nok ikke siste gang for eieren ;)


23.30 da serru ;)


Smuk morgen med cruiseskip og greier ;) Sånn er det å bli 50 vett, mamma!


Kan det bli mye smukkere??? Tenk at vi aldri før hadde opplevd Norge sånn! Fjord og fjell er fedt!!


Mamma fikk en flott (og ekte) Louis Vitton-veske fra alle gjestene. BUM BUM!


Og ny bunad-skjorte, med EKSTRA lange ermer :P


Så fint vettu ;)


Rydde-/sjaue-teamet ;)


På vei opp til bilen og ut i Aurland for å feire dagen, bar hun både sin egen veske, og Madeleines :P Godt det ikke var så mange tyver oppi der!!


Mor og døtre :)


Vi var en tur i Flåm, og så kjørte vi oppover i fjellet igjen for å finne et fint sted vi kunne ta et glass champagne innen vi skulle på båtsafari. Vi fant et veldig fint sted :D


Skål for fødselaren!!


Bantos og jeg måtte selvfølgelig teste vannet. Det var kaldt.. :P


Alle viser fram veskene sine!! Haha


Der kom jeg kravlende opp fra elva :p


:)


Hele familien foran fossen. Vi syntes den var så fin vett!


Så kom vi ut på fjorden :)


Der borte bodde vi vett ;)


Det ble kanskje LITT mye fjord og fjell og ivrige turister, på den 2 timer lange turen fra Flåm til Gudvangen, men vi FIKK sett Norge fra fjorden!!


Undredal. Brunosten kommer visst herfra :p


Smukt da


Så hadde vi sett dét! Jeg har millioner av bilder fra denne turen, du er spart for meget av det ;)


Smukke NORGE! Takk for turen!!

Fortsettelse følger, - det er ikke plass til flere bilder i innlegget :P 

Memories - april

Okay. Er du klar til en god omgang tilbakeblikk? Det er jeg, jeg har simpelthen for dårlig samvittighet til å la bloggen sejle sin egen sjø, og jeg har bruk for å høre noe musikk, så hva er vel bedre enn å kombinere, - gleden nytes dobbelt, - nå, med å se gamle bilder igjen, OG den dagen jeg blir dement kan jeg kikke tilbake og glede meg over det helt på nytt! Derfor, voilá, nu kommer månedenes høydepunkter (eller som vi kjenner meg; det er planen, og så sklir den helt sikkert ut og det kommer massevis av bilder), og vi starter med april.

April kan kort oppsummeres i ord. Jeg vet ikke om jeg kan holde det like kortfattet i bilder, derfor starter vi med ordene. April var "utdannelses-måneden", måneden jeg både ble færdig utdannet sosu-assitent og eksaminert sportsmassør, og ellers var det påske og familien kom på besøk. Og det var vel sådan sett DÉN måneden. Skal vi se hva bildene byr på? (Vi starter etter dimittionen fra SOSU)


Aftentur med Simone, Nalle og Bravo <3


I eksamenskaoset ol, havde jeg overhodet ikke fått med meg at jeg fikk Norgesbesøk HELE påsken! Og veg visste slett ikke at Bestemor også ble med! Skal si jeg ble overraska du! Den kjære familien hadde leid et hus i Dalby Huse, og der bodde jeg også mens de var her


Kosebjørnen Bantos var glad for å se "tante"


Jeg hadde en hel etage for meg selv, det hadde jeg det fint med, hadde veldig god oversikt serru:


Se hvem som står dernede! :P


Andre dagen de var hernede, stod den på oprydning og storrengjøring hjemme hos meg. Det var virkelig nødvendig med 3 duracellkaniner!!


Pappa stod for vindusvasken på utsiden..


.. mamma tok på innsiden..


.. og Bestemor tørka støv og gjorde en kjempejobb med persiennene! (Og jeg rydda, - det så bomba ut her.. :P)


Da vi var ferdige med å sjaue, ble det holdt surprise-bursdag for Gunilla i stallen :)


De neste to dagene var HELE familien samlet på gården i Jægerspris. Madeleine og Øivind kom nemlig også på besøk!


De glade dyrepassere!

Bestemor prøvde å ri for første gang, se her:


:D


Bravo var på tur med vognen sin






Pappa fikk også prøve å kjøre :)


Synes det er så hyggelig at Cara går forbi her


Gode hesten min


Hygge med gutta


Hyggedag


Bossen Cara og lekne Bantos


Bravo og Cara liker hverandre faktisk :)



Dagen derefter stod den på hygge på Landerslev strand, jeg kjørte i hestevognen ned til stranden med mamma, pappa og Bantos gikk fra sommerhuset, og bestemor gikk i forvejen fra stallen av. På stranden skiftet jeg til sal, og så hadde Bravo og jeg noen supre galopper i vannet mens pappa tok de flotteste bilder av oss :) Se bare her:


<3


Elsker dette billedet!


Møss


Bravo får støtt og stadig nye hestepassere :p


Ut på tur :D


Dejlig tur


Tre generasjoner. Og en hund


Glade mennesker i solnedgangen




Vi nådde jaggu meg mange gode hesteopplevelser den påsken! Her er mamma og jeg på vej på tur med Bravo og Madeleines yndling Hitman


Takk for en hyggelig påske!!


Nalle og Bravo en sen aprilaften


Skolen hvor jeg har lært den massage jeg bruker i dag.


Jeg var litt tidlig ute første skoledag, da det tross alt var 2. påskedag, og kunne nyte roen ved Søerne på Østerport innen undervisningen gikk igang


Mine glade medmassører


Øving i toget


Terping er vejen frem! Semimembraniousus.. Eller noe. :P Husker det ikke heelt, men jeg tror ikke det har noe å si for den massagen jeg gir ;)


Massørudannelsen var intensiv. Først ble jeg veldig veldig glad, fordi jeg følte jeg hadde så godt styr på teorien, og jeg kunne svare på nesten alle spørgsmål. Jeg ble helt høy og fikk masse energi. Så gikk det lige noen dager, så brøt jeg sammen fordi jeg fikk vondt i armene når jeg masserte, så kom jeg litt opp igjen, og så fant jeg ut i slutten av den første uka at jeg hadde/har lavt selvværd. Så gikk helgen med til å grunne litt over det, og om mandagen var jeg klar for kamp igjen. Om tirsdagen var jeg på noe kursus på skolen etter endt skoledag, og da DET var ferdig, fant jeg ut at det var bedre å bli i KBH for natten, enn å bruke flere timer på å komme hjem og så tilbake til KBH for noen stakkars få timers søvn. Så jeg sov på hotell:


Jeg hadde flere jeg "jeg hadde aldri før" omkring den hotellopplevelsen. Skal vi se:
- Jeg hadde aldri sovet på hotell alene før
- Jeg hadde aldri sovet på hotell i KBH
- Jeg hadde aldri sjekka inn på et hotell bare for å sove, det var ikke engang morgenmat med


Og så tenkte jeg at jeg ville lese lekser i badekarret. Men tror du ikke badekarret var utett da? Så den planen gikk i vasken!


Hotellet mitt lå rett ved siden av Hovedbanegården. Det var det eneste hotellet som hadde plass til meg i nærheten, og rommet var ikke helt billig, men hva gjør man vel ikke for noen skarve timers søvn?


Hadde heldigvis ørepropper i veska, så jeg slapp å høre alle lydene (sirener, rådhusklokken, naboene...) ;) Alltid forberedt skjønner du :P


Patcharee (til venstre) hadde laget thailandsk mat til oss en eftermiddag. Det var rigtig lekkert!! :D 


Det var ikke baaare massage som stod på planen de to siste ukene av april. Det var lidt tid til Bravo også :)


:)


Hadde visst Anders med i vognen en dag også


Månedens siste bilde. Briksen min, og en sekk med 100 engangslakner og 100 face-covers. Det var TUNGT. Og jeg hentet det midt i Valby. Heldigvis var de søte der ute jeg kjøpte det, og kjørte meg til toget. Og derfra bakset jeg meg videre med min 15 kg tunge briks og mindst lige så tunge skraldesæk og taske. TJOHOI! Men det gav en god trening til den store opplevelsen i mai. Og den måneden får du høre mere om en annen god natt. Nå har jeg bruk for litt søvn. :)

Les mer i arkivet » Juni 2015 » Mai 2015 » April 2015
Jeanette

Jeanette

27, Nesodden

Hei! Jeg heter Jeanette og bor på en gård i Danmark sammen med min 25 år gamle hest Bravo, og kattene Shanto og Cara. Jeg er norsk, men har bodd i DK siden juni 2008. Jeg har mitt eget firma som massør og arbejder som social- og sundhedsassistent som vikar på Hillerød hospital. Skriver om det meste som foregår i livet mitt, og det handler ofte om dyr :) Takk for at du har tatt turen innom!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits