Livets små og store gleder og irritasjoner

Etter en ekstra lang arbejdsdag i dag med veldig vondt i ryggen, dro jeg opp til Fredensborg og hentet den selen jeg snakket om i går. Jenta som solgte meg den, samlet den for meg og viste meg hesten som hadde gått med den, og jeg syntes det så ganske fornuftig ut i forhold til å kunne ha den på Bravo. 

Trine og Martin kom hjem til gården like etter at jeg hadde kommet hjem, og så hjalp Trine meg med å prøve selen. Den passet rett og slett ikke. Hverken i bringen, gjorden eller over ryggen. Men superflott er den selen, så ØV. Tusen takk til Trine og Martin som kom og hjalp meg :D :D Og mange, mange takk til Trine som kjører tilbake til Fredensborg med selen for meg :D

Men jeg gir meg ikke så lett. Jeg har vært i kontakt med ejeren av denne selen:

http://www.dba.dk/seletoej-salet-sele-str-fu/id-80277878/

Og jeg kan få med bagtøj i prisen, det er bare ikke samme type som selen, men det gjør vel ikke det helt store tenker jeg? Alternativet er nemlig at jeg kjøper en helt ny sele, og den for det første halvdyr, men også veldig stiv, erfarte jeg i dag (den jeg prøvde var brukt 2 gange, og meget stiv å håndtere). Denne virker veldig bløt og god, godt brukt, men godt passet på også. Det er bare et par minuser, - selen er i Jylland, så det blir litt i porto, og hvis den ikke passer skal jeg jo så sende den retur, så jeg kan plutselig stå der og ha betalt for to ganger porto og de vejer altså en del disse selene! Det erfarte jeg også i dag. Eneste selen jeg har vært borti før var lille James' sele, og han er shettis, så den var ikke så voldsomt tung. Og så ser det ikke ut som om denne selen er anatomisk formet sånn at det er nemmere at den ikke kommer opp i pusterøret til hesten og blokkerer der.. Og det er noget ØV synes jeg. Men jeg tror jeg gir det en sjanse likevel. Mest fordi læret er blødt å arbejde med, og at jeg får det hele med utover hodetøj og det har jeg, - har ikke bruk for skylappene.

Det var så sele-status for i dag. Og hvis du ikke har oppdaget det, så har jeg altså oppdatert forrige innlegg til randen av hva som må fylle i et innlegg her på blogg.no :)

God aften :) 

Hold kæft hvor jeg fryser! Enda jeg sitter i dyna mi, fleecegenser, lue og skjerf. Er også 5 blå ute, og selv om varmeovnene står på full guffe er det kaldt i leiligheten. Trekker jo opp fra stallen under meg gjennom gulvet, så det hjelper jo ikke at varmen sitter på veggen ut mot det kalde ridehuset og det ikke kommer noe varme inn i midten av huset. Puha. Sådan er det jo. Min tredje vinter her, - jeg burde være herdet! Spesielt siden det var meeegakaldt sist år.

Nattens tilstand

Nåh, det var ikke kulde dette innlegget skulle handle om. Det skulle selvfølgelig dreje seg om Bravo. Og vi er i en god stim, har mange gode opplevelser og jeg er ved å ta indkøringen hans på strak arm. For uansett om jeg skulle komme til å velge å legge sal på ham igjen, kan jeg ikke ri hver dag, og hvis min hest skal holde noen år til, skal han gjøre noe hver dag. Og da tror jeg livet som kjørehest ikke er så ringe. Men gåtta banen hvor er det komplicert med kjøregreier når man ikke har forstand på det! Det er mange ord og uttrykk man skal ha styr på, når man som meg nå jakter rundt etter en sele hesten min kan trekke med. Jeg bestemte meg her på søndag at nå skulle jeg igang med reaserch. Og det holdt jeg på med natten lang (skrev også forrige innlegg, men det tok jo ikke all verdens tid med så lite bilder), gikk faktisk først i seng kl 6 om morran fordi jeg var så oppslukt i den nye hesteverdnen. 

Jeg fant en hjemmeside til noen som drev med gotlandsruss og shetlandsponnier - kjørsel. De hadde en veldig informativ side om fremgangsmetoden ved innkjøring og jeg lærte veldig mye! ( http://www.russ-park.dk/8861883) Jeg skrev også i gjesteboka og fikk en kjempehyggelig mail tilbake med masse hjelp :) Og Bjarne har blitt ved med å svare på mine spørsmål de siste dagene, og jeg er bare kjempeglad for at noen vil hjelpe meg! Jeg har også sendt han linker til diverse seler jeg har kikket på, og fått respons på det, og jeg er så forbløffet over at en mann i Jylland som ikke kjenner meg, er så villig til å hjelpe meg med å komme inn i kjøre-verdnen til alle døgnets tider! Jeg var jo i kontakt med Slangerup Køreforening i desember, og selv om de var hyggelige, var de lissom litt overlegne, - de to jeg snakka med på telefon ville gjerne hjelpe, men ikke direkte, dog var de veldig interessert i å få meg til å betale kontingent til foreningen fra nyttår av, og de fikk meg til å føle meg som en totalt nybegynner (så jeg ble litt demotivert for å si det sånn). - Det er jeg jo også innenfor kjørsel med hest, men i mailkorrespondansen med Bjarne får jeg selvtillit til at jeg nok skal kunne klare mesteparten ved innkjøringen selv, det er ikke så komplisert som jeg har fått inntrykk av  :) Og i neste uke begynner Bjarne innkjøring av en Chili som jeg kommer til å følge med på for gode tips og råd. Og jeg har blitt såå motivert av å tale med Bjarne at Bravo og jeg har gjort noe nytt i dag (litt nytt i hvertfall), men det kommer først til sist i innlegget. Og så er planen videre å forsette med miljøtrening (så snart jeg finner noen som kan hjelpe meg i dagslys, går vi i gang med å trille trillebårer med sten i og blafre med plastik og tenne for bobcaten mens jeg går rundt med Bravo). For jo lenger man venter med å spende hest for vogn, jo mer stabil en kjørehest sitter du igjen med, har jeg lært de siste dagene. Og nå har vi jo tømmekjørt i nesten tre måneder, Bravo og jeg, så han begynner å bli flink serru. Det kommer det også mer om lenger neddi her :) Og derfor går vi nå videre i teksten og jeg er i gang med å finne en sele til ham, og så skal vi ha fatt i et traktordekk el.l. så han kan trekke rundt på det en stund. Men det med å finne en sele, er ikke bare bare. Jeg trodde det var litt nemmere enn som så, men det er som sagt mange ting å sette seg inn i, - mer enn jeg hadde regnet med.

Jeg har funnet ut at jeg skal ha en salet-sele, altså en bringesele som kun kan brukes i enspand-kørsel. Det finnes i alt 4 typer seler, og to av de er bringeseler (salet og til to-/firspand). Jeg har lest en masse på faktasider, i forumer osv. og har meldt meg inn på hestenettet for å komme i kontakt med andre, og begynner å få littebittegranne styr på tingene. Jeg har skrevet en del henvendelser på annonser på dba.dk og fått noen svar, og nå prøver jeg å se hva som kan svare seg å kjøpe. For noen selger med hodelag, kjøreliner og bagtøj/omgangstøj, og andre selger med skagler og kørebid. Jeg vet ikke hva forskjellen på kjørehodelag og vanlig hodelag er , men angående bid (bitt) har jeg forstått at det skal være et stangbid eller et tredelt, for ved et todelt kommer bittet opp i gangen på hesten når man trekker i kjørelinene. Heldigvis har jeg et tredelt bitt, så det har jeg bytta over i dag, men jeg kunne ærlig talt ikke merke noen forskjell. Kjøreliner minner meget om de longetau jeg har, men de finnes også i lær hvis det er. Skagler var et nytt ord for meg i søndags. Men det er rett og slett reb til å trekke med, det er de som trekker vognen/pallen/traktordekket. Disse er festet på siden av hesten, så det er her den vil trekke, altså ikke midt oppå ryggen, har jeg forstått. Et annet nytt ord for meg var bagtøj, og i går skrev en dame i et svar til meg at det også kalles omgangstøj, og det eneste jeg vet om dette er at det er et must når man kobler hesten til vogn, for det er en brems for hesten i fht. vognen (hvordan står stadig som et spørsmål for meg). Jeg har også lest at enkelte seler (innenfor de forskjellige typer) er bygget sånn at hesten ikke trekker hele tiden, og jeg tenker at det har kanskje noe med omgangstøjet å gjøre? For eksempel i nedoverbakke hvor vognen går av seg selv bremser bagtøjet  vognen og gir frihet til bringen? Jeg har stadig masse å lære, men ett sted skal man begynne. :) Og jo mer jeg leser om kjøring med hest, og jo flere bilder jeg ser, jo mer lyst får jeg til å kunne kjøre med Bravo :) Prøv du bare å google "saletsele" eller "bringesele" så kommer det opp masse flotte bilder :D

Det var meningen at jeg skulle blogge de siste ukers trening med Bravo nå, men jeg har døyet hele dagen med uvelhet, og jeg fryser stadig, så jeg tror jeg må gå i seng nå, og så kommer det OPPDATERING på dette innlegget i morgen, ekke det fint a? Jeg har jo lovet å srkive om et par ting tidligere i innlegget her, men det må bli i morgen, hodepinen har talt :)

________

25/1

Så var man tilbake på plass under dyna, nok en gang med kald nese, men med en god dag i bagasjen, og det er jo fint :) Var hos fysioterapeuten min i Helsingør, og han trykket på plass brystkassa mi, som både var skjev og ribbena klistret til hverandre, Han syntes ikke det var merkelig at jeg ikke hadde fått puste skikkelig i det siste. ... Han klemte også et par nakkehvirvler på plass, og noen i ryggen, men mens jeg kjørte hjem fra Helsingør, følte jeg lissom at de hvirvlene i nakken skled ut igjen, og nå gjør det bare vondt alle veje.. Sukk. Forhåpentligvis er det bedre på fredag. Da har jeg gitt det en dag til å bli værre på, og en natt til å gjøre det godt igjen. :)

Har forresten også ulltøfler på, og det er disse jeg også sover med om natten for tiden. Fikk de av Jimmys farmor og farfar da vi var i Kajs fødselsdag 2. januar :) De er kjempefine og varme, men det var jo ikke meningen at jeg skulle få gave på hans fødselsdag da. Søte mennesker :) Glad for at jeg kjenner dem, og det er ikke bare fordi de propper meg full av mat hver gang jeg er der, eller fordi de gir meg tøfler og andre ting :)

Etter fys.-tur dro jeg i Lidl Helsingør og besøkte Trine :) De var kjempekoselig, og jeg møtte også Karin som vi jobbet med i Lidl Frederikssund også, og en utddanningsansvarlig som huska meg. (og det er pent lenge siden jeg stoppa i Lidl nå, så det var hyggsomt :) ). Og en av kollegaene der oppe liknet en klon av Joey Moe! Det hadde han visst hørt før ;) Hehe. Masse hyggelige mennesker, og jeg følte meg veldig hjemme, skjønt jeg aldri har arbejdet i akkurat DEN Lidl-butikken :) Ble tilbudt jobb og greier, men jeg føler meg stadig ferdig med Lidl. Kommer kjeden tilbake til Norge kan jeg vurdere det, men inntil videre nøjer jeg meg med å ha en kjæreste og en bestevenninne som er Lidl-arbejdere, og så kan jeg bare komme på besøk :) Det er fint med meg. Kundene spør meg jo likevel hvor varer ligger og sånn, selv om jeg kommer ytterst sivilt kledd, og jeg hjelper også gjerne hvis jeg hører folk leter etter noe, - for det kan jeg ho godt lide. :) Det har skjedd flere gange at folk har spurt meg, både i Helsingør hvor jeg som sagt aldri har jobba (men gikk i blå jakke den dagen og snakka med Trine, så de antok vel bare at jeg jobba der), og noen ganger i Frederikssund. Senest var her før jul da jeg akkurat var trådt inn i butikken. Så kom det en mann meg smilende i møte og spurte om vi hadde hele kaffebønner. Jeg ble litt paff og svarte at "eh, jeg jobber ikke her mer, men la meg se om jeg kan hjelpe deg likevel", og dura bort til kaffen. Og så lo mannen og sa at han var godt klar over at jeg ikke jobba i butikken mer, han hadde bare kjent meg igjen, den søte, hjelpsomme nordmannen (han har åpenbart møtt meg på mine gode dager, - dager hvor jeg hverken veltet paller over kunder, smalt fingeren i safen, diskuterte med medarbejdere på egen alder som ikke kunne tålerere at jeg skulle "sjefe" over dem, hadde problemer med dørene eller diskuterte med kunder om hvorvidt de kunne tisse på gulvet eller ei fordi vi hadde fått beskjed på at kundene ikke måtte bruke personaltoalettet). Jeg kunne ikke huske kunden, men sånn er det vel, det er lissom litt flere kunder enn annsatte, Glad ble jeg i hvertfall over at noen huska meg og lagde litt sjov med meg :)

Nåh, det var heller ikke Lidl dette innlegget skulle handle om, jeg er fæl til å spore av.. 

Før jeg setter igang med treningsoversikten for den siste tiden, vil jeg vise hvor flink jeg har vært:

Bravo hadde fått en flenge i dekkenet sitt. Så jeg reparerte det

Og vet du hvad, - det holder stadig, nå tre uker senere :)

Jeg var faktisk veldig god den dagen jeg sydde dekken. For jeg vasket dekkenet og hang det til tørk dagen innen, og om lørdagen hadde jeg stallen, så jeg startet med å sy mitt nyvaskede dekken kl 8 om morran! Satt utenfor boksen til Bravo og sydde mens Unni og Cille gjorde klar til å dra på vinterjakt :) Hyggelig. Og så imprignerte jeg dekkenet innen Bravo fikk det på, og før jeg lukket hester ut tømte jeg traktorhengeren. Det har jeg ellers ikke gjort på et år, så jeg er litt stolt over at jeg klarte det. Det er jo et DIGERT vogntog av slagsen og selv med tom vogn, styrer den over traktoren, så det er spennende kørsel. Og på slejpt underlag så er det enda mere spennende især gjennom smale åpninger. Men jeg klarte det og fikk bakket den pent på plass igjen :)

Nåh, er I så klare til treningslogg? 

Lørdag 7/1: 65 min tømmekjøring med sikte på bøyning og søk til bitt, hvilket lykkedets. 20 min trav i treningsøkten, ellers skritt. Han ville gjerne gå på volte på begge hender i trav, intet problem der, søkte seg ned, gikk godt frem og var glad. Positiv trening :) I avskrittingen ble han ved med å søke seg til tøylen, tror han har fattet pointet med dette her nå, og han virker begeistret for det :) Herlig  

Søndag 8/1: Ca 20 min tømmekjøring skritt oppvarming. Ca 15 min tømmekjøring-longering i trav med mange vendinger. 30 min normal longering uten innspenning med masse overganger og i alle gangarter på begge hender :) Kjempeflink! Gikk flott og søkte hodet mot bakken på v.h selv i GALOPP (PÅ VENSTRE HÅND!!), og det gjorde han aldri før i tiden og det er jo det de skal! Så vi er visst på vei mot noe korrekt og det begynner å blir veldig morsomt nå :D 45 min avskritting. 

Mandag 9/1: ca 15 min oppvarming tømmekjøring. 1 t tømmekjøring-longering, - forsøkte å vise Jimmy hvor flinke vi har blitt, men når man prøver å vise hva man kan, så går det alltid skidt. Hesten var småstiv og gadd ikke riktig, men han har jo også vært veldig god de andre dagene, men alliklevel var det litt øv, for jeg hadde utstyrt Jimmy med filmkamera så dere kunne se dere også. Jaja, vi får heller prøve igjen en annen dag. Utover prestasjonsangst for Jimmy kom Roar, Gunilla og Muffi (hund) også i ridehuset, og Muffi svirret rundt så det var litt vanskelig å konsentrere seg. Jaja, det kan ikke gå godt hver dag,.. Galopperte slett ikke. 15 min avskritting og gikk masse spanske steg i stallen etterpå :)

Tirsdag 10/1: 1 omgang på bånd, program 2 (tenkte det var godt med litt fri fra tømmekjøring, så kunne han heller gå litt i oppoverbakke på skrittebånd i stedet)

Onsdag 11/1: 1 omgang på bånd, program 2

Torsdag 12/1: 10 min oppvarming, 25 min longering uten innspenning. Masse overganger skritt/trav/galopp på begge hender. Masse galopp venstre hånd (fordi det er den siden han er svakest på). 10 min avskritting

Fredag 13/1: 50 min tømmekjøring i skritt uten arbejd. 1 t longering med innspenning fra strikkgjord (synes longegjorden strammer for mye på manken hans som i forveien stikker veldig ut, - tanken med strikkgjorden er at nå er ikke musklene hans der oppe blokkert i å forandre seg). Jeg la 3 bommer på hver side av to punkter i en volte og på de to "siste" sider  stilte jeg et bittelite hinder, og så fikk han trave rundt på volten over dette :) I galopp tok vi kun hinderne. Bravo var kjempeflink, men var langsom i høyregaloppen og hadde flere vegringer på h.h enn v.h! Arbejdet ellers godt. 20 min avskritting

Lørdag 14/1: 12 min oppvarming fra stallen og ned til den hvite gården, og 10 min avskritting fra skiltet før nedoverbakken før nabogården. Løp 3,54 km på 20,35 min fra den hvite gården, forbi islandshestene, grusveien forbi Lars og videre rundt til enden av Bakkelundsvej :) Gjennomsnittshastighet på 10,32 km/t. Fornøyd :) Bravo er verdens beste løpekompis :)

Søndag 15/1: 40 min skrittebånd, program 2 

OPPDATERING FØLGER! Jeg blir nødt til å gå ned og trene Bravo nå, og så har jeg nesten kjøpt en sele dere. Trine hjalp meg med beslutningen, nå gjenstår det bare å se om den passer. Henter den i morgen etter jobb, og så må vi jo se :)

http://www.dba.dk/seletoej-saletsele-rigtig/id-79438924/ - jeg får den til 3600 forresten og den er visst med bringefrihet fordi den har anatomisk skjæring, så den er nok ikke helt ringe. Bare den kan passe ham!

Har ellers også forelsket meg i en helt ny en fra Klindt til 4400, men nå er jeg jo ikke daurik, så hvis den fra Fredensborg kan gjøre sin jobb, så er den vår nye venn :) 

_______

Tjolahopp, så var man tilbake igjen med masse god energi. Vi fortsetter loggeriet:

Mandag 16/1: 15 min oppvarming. 1 t longe m. løs/ingen innspenning. 15 min avskrittning. Longerte i trav over bommer jeg hadde lagt hele veien rundt på en volte, og det likte han IKKE, så det ble ikke mye sus over serken der... Men han fattet riktig galopp på begge hender de første gangene, men så besluttet han seg for at han slett ikke ville galloppere mer på venstre hånd, men bare løpe rundt som en ilter travhest og ville bare ikke bryte av til skritt eller i det minste roolig trav. Og jeg som trodde han nedstammer fra dn galopphest, - hm. Han ville overhodet ikke over bommene etter å ha "galloppert" og stoppet bare opp og slo med hodet hvis jeg tok innspenning på. Med andre ord var dette en dårlig treningsøkt, men han gikk egentlig ganske fint i sit meget forlengede trav, og søkte hodet ned mot bakken, så det så egentlig litt godt ut, sånn tatt ut av sin sammenheng.

Prøvde å ta et tilstandsbilde av ham her om dagen. Jeg kan jo ikke se om han forandrer seg i muskluatur, men kanskje du kan? Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at han har fått noen gode nakkemuskler, men det kan man ikke se på bildet...

Tirsdag 17/1: Ukas beste happening: 58 min lang tur i skogen med Sara/Mahogni, Cille/Aiwa, Freja/Laban, Amalie/Tyson og Signe/Noir :D  Jeg fikk gå foran med Bravo ettersom han skapte seg når han skulle gå nest bakerst. Han er jo vant til å være turfører, og det ville han også være med meg på bakkeplan. Så vi løp foran med ponnitoget etter oss :D Vi løp til og med nesten hele bakken opp til Sweitserhytten, og den prøver jeg ellers å unngå når vi løper tur, fordi den er relativt lang og med stigning hele veien og med en gira hest ved sin side som man skal skubbe ut på midten av veien hele tiden, så kan den godt bli litt slitsom. (Bravo pleier jo ellers alltid å være flink til å holde seg på sin side, men han skulle jo tøffe seg for ponniene, så han glemte alt om meg..) Vi delte oss opp noen ganger så de som ville galloppere kunne gjøre det, for SÅ stærkt løper jeg altså ikke, og så gikk noen sammen med meg, - det syntes jeg var flott av jentene. Jeg sa ellers at de bare kunne ri, jeg skulle nok komme etter eller ta en annen vej hjem, men de ville ikke forlate meg :) Det var også bruk for min hjelp med noen stigbøyler og til å holde Noir på et tidspunkt hvor noen red foran for å galloppere, så det var ikke helt skidt at jeg var der nede på jorden. Da vi løp på veien tvers gjennom skogen, der Bravo og jeg pleier å løpe, slo hesten min over i galopp, enda jeg ikke løp fortere enn før. Så der gallopperte han med nakken helt bøyd mot meg og jeg dyttet ham sidelengs mens vi løp, med det resultat at han bare løp fortere. Men vi hygget oss :) Den siste biten var vi igjen delt opp, og Cille og Freja ville gjerne galloppere, så de gjorde det. Bravo ville også galloppere, men da orka ikke jeg mer, så jeg sendte han bare foran i longetauet, og da sparket han bakut av glede. Jeg tror han er en smule sprek. Cille syntes det så voldsomt ut så hun skrittet med meg i stedet det siste stykket så jeg ikke skulle bli sparka ned. :) Og da vi gikk hjem til stallen lot jeg Bravo gå foran meg i longetauet, akkurat som en annen (stor) hund. Og det syntes han var megafedt. Han pleier jo ellers å ville at jeg skal gå foran, men nå har vi jo tømmekjørt en del, så han har fått selvtillit :D Hele turen kom på 8,19 km med en gjennomsnittshastighet på 8,42 km/t, og med tanke på at vi hadde våre stopp, så synes jeg da det er meget pent :)  Dette var en skikkelig GOD TUR, og både Bravo og jeg ble kjempeglade :D

Onsdag 18/1: 2 omganger på skrittebånd, program 2

Torsdag 19/1: 30 min oppvarming, 45 min longering uten innspenning, 20 min avskritting. Søkte seg GODT ned i trav/øket trav + høyre galopp, men ville ikke galloppere v.h... :( Fikk dog til noe, men ingen sammenhengende runder, han ville heller trave fort igjen.. Jagde ham fram i venstregaloppen et par ganger, og fikk to bakhover i retur, gudene vet om det var i glede eller smerte, det er nemlig vanskelig å avgjøre når han er så avslappet i travet (selv om det går fort) at han senker hodet mot bakken.. Det er ok at han sier ifra, jeg skulle bare gjerne visst hvorfor han ikke vil galloppere på venstre hånd :(

Fredag 20/1: 45 min tømmekjøring skritt. Arbejdet og ble smidig. Ved uttøying la jeg merke til noe jeg ubevisst har lagt merke til de andre dagene etter ponnituren i skogen; det knakk ikke i nakken hans som det pleier når vi strekker på venstre side :) kanskje sidelengs galopp i skogen var tingen for nakkeproblemer? (per dags dato knakk det igjen i stad, men jeg glemte også å strekke ham ut i går)

Lørdag 21/1: Løs i ridehuset sammen med først Lise/Joker, og så Camilla/Aiwa, fordi jeg gjorde i stand huset for besøk. Han skrittet etter ekvipasjene når de skrittet, ellers stod han pent i midten og så på...  Men så fikk han strekke ut som vanlig etterpå sammen med meg :)

Søndag 22/1: 25 min oppvarming tømmekjøring skritt ,ed masse slangelinjer og holdt. Noe sidevejs. 1 t tømmekjøring-longering uten å kreve for mye. Arbejdet overganger trav/skritt/trav/holdt/trav, og han har blitt SÅÅÅ god til stemmekommandoer. Det har han vel vært en stund, men jeg har ikke skrevet det ned før :) Han FATTET galopp på venstre hånd! I tømmekjøring-longering!!! Wau. Han var dog ikke heelt komfortabel med det, og holdt kun to runder av gangen i hele ridehuset (ville ikke engang prøve å få ham på volte i galoppen, da pleier han jo å bryte av og nekte å dreje) mens han hadde ørene bakover og sparket bakut og inn i veggen. Jeg har en ide om at han syntes tauet som hang om rumpa hans var irriterende, og værre ble det da han slo så mye med halen at tauet kom helt opp under halen hans og satt fast der! Hehe. Jeg fikk tauet vekk fra halen hans og lot han trave, da han plutselig på EGET initsiativ fattet VENSTRE galopp!! WOW! Og da holdt han den også nogenlunde uten å virke irritert over tauene. Jeg trodde knapt mine egne øyne, la oss bare si det sånn! På høyre hånd ville han ikke galloppere på volte og han hadde ikke helt lyst på sporet heller, så vi lot bare være. Det er så lenge siden jeg har sett venstregalopp på ham at vi nøjde oss med det :) Han var dum på volte i trav etter galopp på venstre hånd og forstod plutelig ikke hvorfor han skulle gå på volte, - Bravo i et nøtteskall. Det gjør sikkert vondt på ham, men det gjør også vondt på meg, og hvis han trener blir han jo sterkere og da gjør det mindre vondt (ja, Jeanette, kanskje du skulle følge dine egne råd innen du kaster om deg med irettesettelser til din hest!) Til slutt gikk han likevel godt frem med bydning på begge volter uten problem. Flink hest. 15 min avskritting

Mandag 23/1: 1 t og 10 min tur i skogen med meg ridende på Noir og med Bravo i longe som håndhest :) Kanontur :D Det var dog noen spennende faktorer i bildet; - det var frost i bakken (en smule glatt noen steder for hester uten brodder, frosten kom jo natt til mandag, så det har vi ikke fått på enda) og Bravo som ville gjerne gå foran. Det fikk han så lov til, og da vi tok en vei som vi alltid red før, men som vi ikke har vært på siden vi var i skogen med Lise for tre måneder siden fordi det er en slakk oppoverbakke på en smal sti og Bravo alltid er nødt til å galloppere der, ellers føler han seg ikke hel, måtte han jo galloppere. Noir var kjempeflink. Der gallopperte Bravo stille og rolig foran ham mens longetauet som fulgte ham dasket Noir i panden, og han sa ingenting til det, men travet bare med lange steg etter bestekompisen sin. Jeg hadde nok å ta meg til med tøyler (som jeg ikke har ridd med på tre måneder utover èn gang på Indy i desember) og longetau som skulle kveiles opp og gis ut på, alt ettersom hvor tett vi var på den røde flamme. Så ja, det var måske litt farlig, men godh hvor var det megahyggelig. Og Bravo elsket det. Jeg vet ikke med Noir, men han protesterte da ikke, og selv om han kun fikk en galopp var han gald og svett da vi kom hjem. Det var også en spennende faktor mer; de var i gang med å rydde i skogen, maaasse trær var felt, og jeg ville helst ikke møte på skogarbejderene, for godt nok har jeg betalt for å ri i skogen ett år (800 kr), men jeg har jo ikke betalt for to hester, og det kunne godt være de mente min tur var farlig en farlig ekspedisjon av slagsen. Men vi møtte ingen, heldigvis. Og det var fett å ha Bravo gallopperende foran, og han stoppet så vidt jeg trak i longetauet selv om han var meget sprek og glad. Og det ville han nok ikke gjort for 3 måneder siden, men som sagt, han begynner å forstå det der med at jeg går bak og styrer, i stedet for at komandoene kommer oppefra, og han respekterer det. Vi hadde kun ett problem på turen, utover at hestene skled en gang i blant, og det var at de på et tidspunkt ville på hver sin side av et tre. Kremt. Jeg fikk meget lange armer, og Bravo nektet å gå tilbake, så det var Noir som måtte bakkes rundt om treet, og det syntes han ikke var helt ok. Men det gikk. :) Supergod tur, supre hestegutter :D

Bravo klar for tur :)

Har du sett noe spennende, Noir?

På det tidspunkt Bravo gikk bak

Vi fant snøen! Pussig at det alltid er snø akkurat der, og bare der når det endelig har kommet snø. Og her begynte Bravo å bli meget klar for en galopp, man kan nesten se det på ham ikke sant? :)

Etter første galoppen, og akkurat da jeg ville prøve å ta bilde ville Bravo gå en annen vei, så jeg fikk travelt med å hive inn longetau og tøyler og få hestene på riktig vei igjen :)

I fart

Måtte stoppe opp for å få et nogenlunde skarpt bilde :)

Bravo i tet nedover bakken i "norskeskogen"

Tirsdag 24/1: Ca 1 t tømmekjøring-TUR (Endomondo glemte å tracke hele turen av en eller annen (kald) grunn). Men ja, vi tok våre tømmer og gikk en tur i byen. På vei ut fra gården hadde vi en refusering, ikke tale om at han skulle gå alene foran forbi et plagrende skilt som står ute på marken. Så jeg måtte trekke ham forbi. Neste hinder var et hull i bakken som han forskrekket hoppet til side for, - merkelige hest. Så kom vi ned til galopphestene, og da ga jeg beskjed om at han var på jobb, så hilsing måtte vi spare til en annen dag, og det var i for seg godt nok, men han kunne ikke finne ut av å få rett fram, så vi gikk meget sikksakk nedover langs galopphestenes folder... Men så var det som om det gikk et lys opp for ham, - dette her var jo det samme som inni ridehuset. Mhm! Og da var det ikke noe problem. Nede ved kirken var det masse støyende ungdommer, - han kikket ikke engang. Ved siden av gangfeltet vårt suste det biler forbi, - ikkenoe problem. Da vi skulle passere vår første fotgjenger var jeg litt anspendt, men den gamle damen overlevde i aller høyeste grad, Bravo kikket ikke engang på henne. Å stoppe på tur har han aldri vært fan av, man skal være i gang når man er på tur, mener Bravo. Men jeg kunne godt få ham til å stoppe likevel, han gikk bare fram med det samme igjen. Dog ikke hvis vi stoppet ved en vei for å slippe biler forbi. Og så kjørte Lise forbi oss og rulla ned vinduet for å snakke, og da stod han bom stille. Så han forstår at når det er en grunn til å stoppe og stå stille, så kan han godt gjøre det, ellers skal vi bare avsted. Han ble forbikjørt av syklister, hunder, larmende biler osv, ikke noe problem. Bussen kom med en merkelig lyd og da hoppet han et steg fram, men da jeg beroliget ham og trakk i tømmene falt han ned igjen. Det kom også en bitteliten overbygget enmannsbil på motsatt gangfelt bakfra, og det har han aldri sett før, så det kan jeg godt forstå han ble skeptisk til og hoppet litt til siden for og stirret etter, men han var sgu søt nok og frika ikke ut eller noe. Jeg tror han syntes det var stas å gå sånn i byen. Vi gikk til Netto og inn forbi Autopartner, og helt innerst i veien til trappen. Den tok han også nesten hele av, og så var det jo skog resten av veien hjem. Kjempeflink hest. Min stolthet :) Vi gikk i hvertfall 8 km på 1 t, og jeg hadde pent vondt i ryggen da vi kom hjem fordi vi hadde gått så fort. Skide ryg.

Veldig godt vær på tirsdag :) Du kan spotte hester og en singel ku på bildet. Tillykke med det

Bravo ved kirkemuren

Bravo og møllen (måtte jo heller ta noen bilder nå som det har vært så stille på bildefronten den siste tiden)

:)


Den lille skogen der minner meg om skogen mellom barnehagen og vanntårnet på Skorkeberg i Drøbak, så jeg synes det er så koselig å gå der :)

:D

*Traske, traske*


Jeg synes også det har vært lite bilder i det siste, men nå har jeg visst vejd det opp :p Dog er bildene en smule ensformig, men det må dere leve med

Flotte hesten min <3

Onsdag 26/1: 45 min oppvarming skritt, 25 min trav/galopp, 15 min avskritting. Arbejdet mest i galopp, og han var fantastisk. Han fattet galopp på begge hender og holdt ut ca 3 min på hver side, uten tull. Eller, han fattet høyregalopp et par ganger på v.h innen tre-minutters-maratonet, men bytta til venstregalopp etter et par steg, så jeg tror kjekkasen har blitt sterkere :D. I hvertfall gav han meg et stort smil på leppene og fikk mange klapp og kyss etterpå. Lenge siden jeg har sett begge galopper i samme treningsøkt og attpåtil med iver, glede og stabilitet. I dag har han lagt inn billet for å få sal på igjen!  

Jeg hjalp Nicole og Malene med å tømmekjøre Eponine sist lørdag. De fikk låne mine longetau og min longesele, og den passet noe bedre til Ponni enn Bravo. Eponine fanget fort fidusen og syntes det var kjempegøy å få gå med bitt i munnen igjen og stase seg opp. Hun har jo brukket beinet og har bare blitt leid med de siste tre måneder, og hun skal bare gå de neste to måneder også, så jeg foreslo tømmekjøring for da kan man jo jobbe med litt muskler mens man likevel er ute og går ;)

Beklager de mørke bildene, men det er ingen tvil om at ponnien er glad allikevel hva?

Så var det natt og da kan man jo blogge hvis man ellers ikke sover, og det gjør jeg ikke akkurat nå... (det var nok ikke så heldig at jeg sov 4 timer her til kvelden, men jeg hørte ikke vekkerklokka, så jeg sov bare til klokka 21 i stedet for 19, totalt utmattet, - jeg hadde jo hatt fri hele dagen...) 

Jeg har hatt en bedre uke denne uka, enn sist uke. Det er fint. Det er bare satdig maaange ting som gnager i hodet mitt og fôrer stresset mitt, men sånn er det vel å være i live. 

Jeg var hos min egen lege på mandag, og hun anbefalte meg å sykemelde meg et par uker, helst en måned, på grunn av stress. Jeg hadde satset litt på en eller annen form for hjelp, ikke fri og selvhjelp, for jeg klarer ikke å hjelpe meg selv jeg... Men madamen stod på sitt med sykemelding. DET kan jeg bare ikke, tenkte jeg, så det ble det heller ikke til akkurat da, men jeg kan visst bare ringe så ordner vi det.. :S Under samtalen med legen oppdaget jeg at det er mange sko som presser meg, ikke bare i mitt liv som nutid og fremtid, men min familie og deres problemer, min hest, min bosituasjon og ikke minst jobben min, som faktisk er litt ugrei fra tid til annen. Jeg elsker å være hjelper, men det er litt hårdt nå og da, - så har jeg ikke sagt for mye. Men jeg hadde faktisk ikke tenkt på at det stresser meg så mye som det åpenbart gjør, for jeg holder jo job og mit liv adskilt, men når jeg er på jobb og ting er kaotisk der og jeg i forveien har en stresset hverdag og jeg prøver å løse alles problemer og ikke klarer det, så kobler hjernen min fra, og så klarer jeg jo ikke engang å tenke og gjøre jobben min..¨

Men stresset mitt la seg litt i hvertfall på mandag, for da snakka jeg med jobben etter legebesøket. Og de er behjelpelige med hva det nå skulle være jeg trenger til, men vi får se. Nå kan jeg i hvertfall puste normalt, - så ber jeg ikke om mer akkurat nå, selv om jeg trenger til at flere ting kommer opp og kjører igjen inden lenge, ellers kommer pusteproblemene bare tilbake igjen... At hesten min blir stabil igjen for eksempel. Det ville hjelpe uendelig mye på det hele. At kroppen min gidder å slække litt på tøylene og slappe av kunne vært deilig.. Og at jeg finder en holdbar løsning på økonomi i forhold til evt studering til høsten (det er jo langt frem i tid, men plutselig å er det lissom august, - det har skjedd før). Bare at ett eller annet kommer opp og kjøre igjen. 

Jeg lovte jo at jeg skulle holde dere oppdatert,på helsefronten, så da forsetter vi litt i den stim enda. På onsdag var jeg hos gynekolog fordi det har murra og vært ubehagelig i den der nevnte eggstokk vettu. Så vi sjekka den. Og der inne var det en masse væske, så det kunne godt tyde på at det hadde vært en vanncyste. Det kan passe bra det, for i sist uke hadde jeg fryktelig vondt et øyeblikk og jeg trodde det hele gikk i stykker der nede (hehe), men det var nok bare cysten som sprakk :) Og det var jo fint at den kunne finne ut av det selv, for da er det jo ikke så slemt. 

Over til sjov og ballade. Jeg har fått dilla på pomelo. Tranebærfasen er over (selv om jeg fikk et tilbakefald i går), og det helt store nå er POMELO, og for tre uker siden hadde jeg aldri smakt det

Det likner en megaappelsin

Også inni (bilde lånt fra google).. Men man skal skrelle alt skrellet og alle frøene av, ellers smaker det ikke godt. Og det tar pent lang tid å skrelle en HEL pomelo, så det er et smakfullt tidsfordriv

Og skrellet kan man bruke som hatt. Måtte le litt av denne katten, - kledelig! Jeg prøvde også å bruke skrellet som hatt, gad vide om jeg så like festlig ut... Tror jeg skal lage en sånn hatt til Tiger ved neste anledning. Jeg fant også ut at det var oppfriskende å vaske seg i ansiktet med innsiden av skallet, for det var blødt, fluffy og duftet av sitrus :)

Her på tirsdag hadde jeg en kjempefin dag. Den starta i Sillebroen sammen med Liselotte og noen doktorfisk. Jeg har nemlig i laaang tid ønska meg å komme ned til de fiskene, så jeg fikk et gavekort på det av sjefen min til jul. At hun først lurte meg trill rundt med et hjemmelaget gavekort hvor det ikke var søte små fisk som spiste død hud, med hai som "nænsomt nipper dine ømme led af", er en anden historie. Jeg er veldig glad for at det ikke ble tatt opp på video da jeg fikk den gaven! Hehehe. 

Jeg hadde gitt samme gavekort til Liselotte til jul, og har gleda meg til de kom hjem fra ferie så vi kunne komme avsted til fiskene. Og det viste seg at det var like hyggelig som jeg hadde forestilt meg. Etter 15 min hadde føttene mine blitt ganske mye mykere. Men jeg er full av mat til de fiskene, så jeg kommer bare tilbake en annen dag så de kan ta resten. De var også helt vilde med mine tørre legger. Det var som å stikke føttene ned i vann med elektrisitet i, men på en deilig måte. :)

Spis løs venner! (bare der ikke fjerner tattoveringen min ;) )   (foto: Liselotte)

Etter fisketuren fikk vi oss en god frokost (og jeg hadde glemt til nå at jeg skylder deg pengene for den, LL, men mon ikke vi ses snart igjen så du får de da) og en snakk og så bar det hjem. 

Unni og jeg hadde snakket om å gå/ri i skogen med hestene, men det ble det ikke noe av. Til gjengjeld oppdaget jeg at Sara skulle i skogen med Noir, sammen med en annen jente på Mahogni, og jeg spurte om jeg ikke kunne være med dem. Og det kunne jeg godt. Og innen vi kom avsted var det enda flere som ville være med, så vi endte med å være 4 ponnier og 2 hester avsted! Bravo ble kjempeglad :D Jeg gikk jo på mine ben, og jentene red, og først prøvde jeg å gå bakerst når de andre trava, men da kom lederhesten opp i Bravo og han gallopperte sidelengs og dytta meg ut i buskene. Han MÅ jo lissom gå foran på tur han, ellers stresser han mer enn meg! Og det tok ikke mer enn ti steg før Sara foreslo at Bravo kunne gå foran. Så det ble sånn. Hehe. Det var nok et flott syn. Meg løpende med Bravo ved min side og bak meg kom 5 ponnitøser :P Men det var nice, og jeg løp alt jeg orka for at jentene skulle ha det morro. Til og med den lange oppoverbakken midt i skogen løp jeg opp, og den prøver jeg ellers å unngå når jeg løper med Bravo. Vi kom nesten til toppen da jeg vinka de andre forbi og peste ut at jeg trengte en bitteliten pause. "Du er like rød i hodet som Bravo er!" kom det så fra Sara. Gad vide hvorfor hva? :p Jeg synes det var kjempesnillt av jentene å ta meg med på tur, og selv om vi delte oss opp noen ganger for at noen kunne galloppere, ble jeg aldri forlatt. Det synes jeg var flott :) Bravo syntes det var fantastisk å være på tur med andre hester igjen, og på den lange strekningen tvers over skogen der vi pleier å løpe, fattet han bare galopp og gallopperte sidelengs ved siden av meg i rolig, dog bittelitt stresset, galopp. Flinke hesten. Vi kom over 8 km rundt i skogen på 58 min, så jeg må jo ha løpt fort! For vi hadde jo noen små stopp hvor vi slapp hester foran og ut av syne så de kunne få galloppere, og jeg måtte også hjelpe Freja med hennes stigbøyle på et tidspunkt. Praktisk å ha med en på beina på tur :p

Den turen der gav virkelig et energiboost, - både for Bravo og meg. Herlig!

Jeg har virkelig vært elendig til å ta bilder i det siste, så det forefindes ingen bilder av turen eller noe annet fra denne uka enda jeg både har bakt, vaska, vært på besøk og hatt besøk. 

På onsdag hadde jeg vært handicaphjelper ett år, så jeg bakte muffins. Og så tok jeg med en ladning over til Liselotte på fredagen, for da hadde hun bursdag. På lørdag stod jeg opp kl 12, etter tolv timers søvn, og hjalp Malene og Nicole med Eponine (se neste Bravo-blogg) og så gikk jeg i krig med huset mitt, vaska tøy, bakte kake og lagde lasagne, og så fikk jeg besøk av Jimmy, Freja og Claus. Det var rigtig hyggelig :) Godn mat og rent hus :) Nå kan frosten bare komme an :P

I dag, (les søndag) sov jeg også lenge, ordnet hos Bravo som hadde arvet en gummimatte av Safir fordi hun og Elvis flytta i dag (tusen takk nok en gang for den Helle), og så dura jeg ut til Liselotte og co. Der ble jeg smidt i et meget varmt bad (så varmt var vandet at jeg slett ikke kunne tenke på noe annet enn at det var VARMT, og det var kanskje det jeg trengte til - ikke tenke) og så fikk jeg en herlig massage :D Har måtte spise smertestillende de siste dagene for å kunne henge med, så det var virkelig tiltrengt. Og da jeg var forkælet godt og grundig med varme, massage og enda mer varme, snedde det hyggelig utenfor, og vi tok turen ut til Boogie. Jeg har slett ikke sett Boogie siden i sommers da Maria og jeg badet med hestene (det er for dårlig, men tiden har løpt fra meg...), så det var veldig morro å se ekvipasjen igjen. Maria har fått skikkelig drejsen på Boogie! Mest imponert ble jeg over galoppen! Nå kan han rent faktisk galloppere kort galopp uten å stikke av, skifte hånd, stoppe etc. GODT arbejd Maria :) Heldig liten ponni :) Må komme ut til dere snart igjen. :)

Da jeg kom hjem her var jeg lige til å smides i seng, så det ble det. Søvn i fire timer og så kjenner du visst resten av historien. Nå er jo klokka snart 5 og dette ble et kjedelig innlegg, men jeg har i hvertfall gitt lyd fra meg, og det er det sikkert noen som setter pris på. Oppdatering omkring Bravo kommer i morra eller tirsdag, og så skal jeg til å hive kameraet fram igjen ser jeg. Nå har det vært mange bildeløse innlegg på det siste! Man får holde fast i det man pleier når resten begynner å svaie litt, og nå har jeg blogga i snart 3 år, så det er vel en av de tingene jeg skal bli ved med for å holde meg selv litt i ørene, og så skal nok det hele løse seg hen ad veien. Mon ikke. Så lenge man kan puste er alt mye lettere i hvertfall :) 

På torsdag fikk jeg mitt bilde som jeg skrev om her for leden dag. Og det var enda flottere i virkeligheten enn på fotoet hun sendte! Det vanvittige produktet er også (nesten) 3D, Bravos hode popper ut av rammen, og det er så facinerende at jeg bare stirrer og stirrer, blir ikke mett! WAUW!

Her kan man ikke se 3D-effekten, men se på filmen ovenfor, så får du en ide om hva jeg mener

Flott hest fanget av noen kreative hender, = et perfekt bilde

Jeg hadde ikke trodd det skulle stå så mye ut og se så levende ut. Jeg er bare imponert, har ikke ord!

Lige meget hvilken vinkel man ser det i, så ser han bare så levende ut!

250 kr for dette her, det synes jeg er veldig billig. Jeg fatter ikke hvordan hun har gjort det, men det må ha tatt lang tid!

Tjoho, her kommer et av de mer sjeldne innlegg.. Om mine psykiske drittproblemer. Kanskje noen har det som meg, og kanskje det er godt å skrive om det. Gudene vet hva det skal hjelpe for, men kanskje noen har noen gode råd, eller føler seg mindre alene med sine problemer når de har lest om mine...?

Jeg ringte lege i går, og sa at jeg trodde jeg hadde fått astma-anfall dagen før. Forklarte at jeg ikke hadde kunne trekke pusten helt ned i lungene fordi det føltes ut som de var presset inn, det gjorde vondt i venstre brystmuskluatur og det stakk i ryggen. Da jeg skulle sove om natten hadde jeg nesten ikke turt å lukke øynene, fordi det sa "poff" i brystet mitt da jeg lå og trakk pusten, - det stressa  meg nesten ikke serru. Så jeg bad om en akutt-tid hos legen, og det var han jeg snakka med, helt enig i. Men min egen lege hadde fri, så jeg skulle til hun som skrev legeattesten min da jeg skulle ta kjørekort BE og som ikke klarte å utfylde den godt nok så den ble stoppet hos embetslegen og det tok 3 måneder innen jeg faktisk kunne ta oppkjøring (det kunne måske klart seg med 2 uker eller 1 måned...). Jeg fikk en tid på morgnen og jeg hadde stadig ondt i brystmuskluaturen min, og ville helst unngå å trekke pusten ned i lungene, fordi det nå gjorde så vondt. Vanligvis når jeg har disse symptomene (les pustebesværet) og går til legen med de, er de vekk den dagen jeg får en tid, og så kommer de tilbake dagen etter. Fuck hvor jeg føler meg som en hypokonder..  

Jeg kom nå til legen, og hun bad meg puste i et sånt rør for å sjekke utblåsningskapasiteten. Etter noen forsøk kom jeg opp på 420, som hun mente var fint nok til meg.. Og ingen av mine symptomer var astma. Hun var klar til å sende meg hjem igjen da jeg brast i gråt og spurte om det ikke var noe som helst hun kunne gjøre for å hjelpe meg. Det er ikke særlig fett å gå rundt og ikke få puste og det gjør vondt flere steder samtidig. Kunne man ikke ta noen blodprøver el for å sjekke om jeg har noen lave verdier eller ta en ordentlig lungetjekk el (for hvis jeg bare kan eliminere noe så blir jeg roligere). Og hun satt bare og stirra på meg før hun sier "For meg høres det ut som om du har angst og stress". Fuck det. Det stresset har forfulgt meg i åresvis, og jeg har tit i perioder, som envn i sist innlegg, hatt problemer over tid med å puste normalt. Det har jeg på sett og vis lært å leve med, det er ikke morsomt, men sånn er det jo. Jeg har smerter hele tiden, alltid, om det er pustebesvær eller musklelsmerter. Sånn er mitt liv. Jeg klager så mye over helsa mi at selv JEG blir træt av meg selv. Jimmy kaller meg Brokkoli fordi jeg brokker meg så mye, men jeg er heller aldri smertefri synes jeg, og selv om det ikke er greit, så er det sånn det er.. Men når det gjør vondt i brystet mitt og i ryggen samtidig som jeg ikke får puste, - DA blir jeg redd. Rett og slett. Og når jeg så får å vite at det er bare stress, så blir jeg lei meg. Det skal ingenting til for å stresse meg, og så er det ingenting jeg kan gjøre med det... Legen foreslo meg å strekke ut brystmuskluaturen. Fikk et hefte med. Hadde tenkt til å si til henne "Jeg har så mange hefter om utstrektning der hjemme, for alle helseavdelinger jeg kommer til, stikker meg en brosjyre om utstrekning, men jeg laver ikke øvelsene, for når jeg gjør det får jeg enten vondt i ryggen, eller får pustebesvær, . derutover glemmer jeg å ta øvelsene, - så behold du bare den der selv".. Men jeg tok den med et snufs. Hun lot meg også bestille en tid til lungetjekk neste mandag, ikke for "hennes" del, som hun sa, hun var ikke redd for at det var noe galt med lungene mine, men for at jeg skulle få fred. Problemet med meg er stress og angst, det er ikke farlig å puste. Hver gang det gjør ondt fremover har hun sagt at jeg skal tenke på at hun har lyttet på meg, og det er ikke noe galt med lungene mine. Problemer er at bare hver gang jeg tenker på den legen, tenker jeg på legeattesten min, og hvor elendig hun var til å fylle ut den, og så får jeg bare mer stress... Kremt.

Det skal sies at det ikke er noe nytt for meg dette her med stress og angst. Ikke bare har jeg slitt med det i åresvis, men sommeren 2010 fant min lege ut at jeg visstnok har ADHD. Og den finnes jo i uendelig mange former og viser seg på forskjellige måter. Man kunne like gjerne fått en beskjed fra legen sin om at man er "normal", fordi alle har et snev av ADHD. Derfor følte jeg meg heller ikke som en ADHD-pasient, selv om jeg kunne kjenne meg igjen i å hele tiden ville ha gang i tingene, og at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Og i den perioden hadde jeg også nådd til et punkt hvor det måtte skje noe, for jeg kunne holde i gang en samtale og ikke huske en dritt av hva jeg sa, og jeg kunne ikke tenke, så noe, hva som helst, var nødt til å skje. Har du opplevd følelsen av at det er tomt på hyllene i hjernen? At du ikke kan huske noe eller forme setninger? Sånn hadde jeg det. Og legen min gav meg medisin mot ADHD. Hun kunne tydelig se det mente hun. Og utover høsten kunne jeg merke effekten av medisinene. Jeg prøvde jo å gå redder-grunnforløpet, og jeg klarte det, - jeg klarte å konsentrerer meg, gjøre leksene mine og være våken hele dagen. Men så plutselig ble jeg dårlig av medisinene. Det var garantert at etter at jeg hadde tatt en pille, gikk det 30 min og så ble jeg superdeprimert, og så gikk det 15 min og så ble jeg supermotivert. Og så fikk jeg kvalme og rystelser, men ble mer effektiv, og jo mer jeg løp rundt jo mindre kjente jeg til rystelsene. På den tiden var jeg også stallarbejder, så jeg tok stallen innen jeg dro i skole, og det var jo et ras uten like.  Husker en gang hvor jeg ble så kvalm at jeg kasta opp i boksen til Joker, og så forsatte jeg bare jobben min, - det var jeg lissom nødt til. 

Men jeg orka ikke humørsvingningene og uvelheten og rystelsene mer, så jeg gikk ntil legen min igjen. Hun gav meg så et nytt middel, som funka elendig, - jeg ble meget depressiv, og har i forveien lett for å bli deppa, så det var ikke så fint. Og så gikk det skitt med skolen og jeg klarte ikke å levere inn fysikkoppgaver og jeg sov i friminuttene og var uttafor. Og så tror jeg at jeg gikk tilbake til Motiron. Men da jeg stoppa på skole, trappet jeg også ned på medisiner, og i arprilmåned sist år stoppa jeg helt. Begynnelsen av 2011 brukte jeg det på nær som dop for å være våken og skjerpet, men bvirkningene var værre enn å ikke holde seg våken, så det endte med at jeg la medisinene på hylla, og har ikke tatt noen i etterkant. Jeg følte nemlig utover de fysiske problemene, at jeg mista meg selv. Jeg kunne ikke føle noe, jeg kunne ikke sette meg inn i andres sted som før, jeg klarte ikke å diskutere og jeg så meg selv som i en film jeg ikke selv var en del av. NÅ, snart et år senere, begynner jeg å kjenne igjen meg selv igjen. Jeg føler ting og stresset har nemmere ved å fange meg igjen. Det er nok aberet lissom. For folk med ADHD har lett for å bli depressive og ha angst, og sikkert også stress. Det kjører bilder i hodet mitt hele tiden. Jeg kan hygge meg masse, og likevel tenker jeg på andre ting, for eksempel kan jeg se på TV og så tenker jeg på om Bravo har mar, og at jeg skal huske å fylle bensin og at jeg jobber neste helg, og så var det den der skide gulrot jeg glemte å putte i lasagnen da vi var i Lalandia..... Jeg er håpløs. Og på det seneste har jeg blitt så innmari distre. Jeg husker ingening, jeg kan legge fra meg noe, og to minutter senere aner jeg ikke hvor den tingen er. På jobb glemmer jeg helt hva jeg driver med, og så gjør jeg noe annet i stedet. Og så er det ikke mindre plagsomt av at det bestanding gjør vondt på meg, - det hele driver meg til vanvidd. Jeg kan faktisk sette meg i bilen etter endt arbejdsdag og spørre meg selv "hvor skal jeg nå?", og så kommer jeg i tanke om at jeg skal hjem. Det er kanskej ikke så merkelig at jeg har fått en begerenset tidsperiode på mitt kjørekort. Fordi jeg har ADHD skal jeg komme med en legeattest for å fornye kjørekortet mitt hvert 5. år.. :( 

Jeg føler ikke angst konstant, men i visse situasjoner, for eksempel mår jeg skal møte flere mennesker på en gang, spesielt med folk jeg kjenner helt eller halvveis. Hva skal jeg si, hva skal jeg gjøre, er jeg riktig kledd på, hva forventes av meg nå, kan jeg ikke bare dra igjen? Jeg er litt usikker på hvordan jeg reagerer fysisk utover at jeg kaldsvetter og blir veldig stille. Jeg er faktisk ikke engang sikker på om jeg har pustebesvær, for det har jeg så ofte at jeg ikke kan skille den ene situasjonen fra den andre... Men jeg tror jeg har litt angst om natten, for stort sett hver enste natt har drømmene mine sorte rammer. Tegn på depresjon, hipp hurra. Det ekke engang snø ute, det kunne like gjerne vært vår ute, kan vi ikke hoppe over vinterdepresjonen i år så?

Stress har jeg så godt som hele tiden. Selv om jeg har noe jeg skal noe først kl 20 om kvelden, og ikke skal noe innen, klarer jeg å stresse hele dagen og komme for sent. Tid har jeg store problemer med. Jeg tenker alltid at "jeg kan nå det og det innen jeg kjører". Og selv om jeg VET at jeg ikke når det, så prøver jeg likevel!... Stresset sitter som en propp i brystet og popper hele tiden. Jeg kan snakke med et annet menneske som sier "i dag har jeg en dårlig dag", og så får jeg stress. Jeg kan tenke på at i løpet av uka skal vi lage bakgrunn til terrariet på jobben, og jeg får stress. Jeg kan tenke på at jeg må huske å ta jerntabletter så jeg ikke blir så slapp, - jeg får stress. Hvis jeg tenker på å sitte stille og være avslappet, kjører hodet mitt opp i det røde felt, - jeg har ikke evne til å være avslappet! Jimmy foreslo i går at jeg kunne sette meg med et fotbad i et varmt teppe og med agurker på øynene, - jeg begynte å hyperventilere. SUPER... Det er ikke fordi jeg har tusen ting å se til, jeg føler bare stress likevel.

Det er TO ting jeg kan gjøre som gjør meg avslappet. Jeg kan lese en bok som fanger meg, og den kan jeg sitte med i timesvis og være fullstendig oppslukt av, og da tenker jeg ikke på annet enn det som står i boka. Eller jeg kan høre musikk og gjøre noe fysisk. Når jeg synger glemmer jeg å tenke, og jeg glemmer å stresse, så da får jeg puste, og så danser jeg jo gjerne litt også og da blir jeg så glad. Hvis jeg for eksempel kan vaske samtidig, og se et resultat av min energi, så blir jeg enda gladere og stresser bare ikke i det hele tatt. Så det var det jeg gjorde i går da jeg kom tilbake til hundene i Ølstykke etter legebesøk. Jeg proppet mp3-en i ørene og sang for full guffe mens jeg vaska meg gjennom huset. 4 timer senere pustet jeg normalt (men var stadig meget øm i brystmuskluaturen, den hadde jo stått i spenn en stund) og hadde det bedre. Så det var jo fint :)

Men det der med å strekke ut, - et klokt menneske sa til meg i går at det er det jo ikke noe poeng i. Hjernen min kjører på høygir hele tiden, og gjør meg anspent, og jeg klarer bare så sjeldent å slappe av. Da er det ikke merkelig at jeg har vondt alle veie, og jeg kan ikke strekke ut for å få musklene avslappa. Da skulle jeg jo strukket ut døgnet rundt, og det kan da heller ikke være meningen. Den eneste løsningen er å finne et eller annet som kan gi hjernen min beskjed om at det er OK å slappe av, vi er ikke på maraton Oslo-Athen hver dag, vi har ikke engang to jobber mer, vi har EN og den vil jeg gjerne gjøre med fullt fokus, men det kan jeg jo ikke når det kjører diasshow i huet mitt og smertene jager gjennom kroppen på meg! Selv da jeg var ute og løp i stad, spente jeg i nakken, enda jeg fokuserte på å la skulderene henge og slappe av mens jeg løp. Mhm du. Funka ikke en skid. 

Nåh--- Du som har lest dette har fått en bred innsikt i mitt hode, mitt jeg. Gratulerer. Jeg ble akkurat ringt opp fordi det var behov for hjelp på jobben, så jeg tror jeg drar dit. Trenger pengene, og har sovet masse i dag og har løpt med Bravo, så planen var egentlig bare å lese for å slappe av litt. Men som sagt, jeg trenger pengene, og de vil også gi middag, så da velger jeg jobb fremfor å slappe av i mitt jeg. Og det er kanskje der det går litt galt, jeg prioriterer heller å hjelpe andre før jeg hjelper meg selv. Men det er jo bare så mye nemmere. 

God lørdag til alle :)

Puhaaa. Jeg er træt av å ikke å riktig få puste. Jeg er nemlig i en sånn periode igjen hvor jeg kjemper for å trekke luft helt ned i lungene mine. Må klappe meg på brystkassen og gjespe for å få lusten helt ned, og selv om jeg gjør det har jeg også vanskeligheter. Det er som om lungene mine er presset sammen og at hvis jeg får ned luft vil et eller annet eksplodere. Og hvis det endelig kommer helt ned i lungene mine, piper det ofte. Og sånn har det vært mange ganger. Det kan bli ved i flere dager, og folk har sagt, - "jamen det er stress, Jeanette! Det er fordi du jobber så mye og aldri har særlig mye fritid...".. Og jeg har tenkt at, tjoda, det er sikkert stress. MEEN. Nå har jeg kun en jobb. November/desember var stress på mange andre måter og jeg tenker stadig mye, men jeg føler meg ikke stresset. Ikke sånn som før. 

Og så sov Jimmy hos meg i Ølstykke-huset i natt sammen med meg. og hundene Og jeg fikk plutselig ikke puste igjen. Måtte sette meg opp i senga for å klare å trekke vejret, som de sier her nede. Jeg kan sagtens puste, men det er meget overfladisk, og jeg blir svimmel fordi jeg ikke får nok oksygen. Jeg er sjeldent stressa om natta, så jeg ble litt redd. For jeg får også sånne ubehagelige stikk i venstre brystmuskel for tiden. Nesten hver dag. De gjør sabla vondt, og så forsvinner de. Jeg synes det er litt merkelig. Jeg kan jo være støl, men det er da ikke noe spesielt jeg gjør med venstre arm som jeg ikke gjør med høyre arm, så da skulle jeg jo hatt vondt på begge sider. Og så, som noe nytt i ryggsmertene mine, har det begyndt å gjøre vondt i den også når jeg får de der brystmusklel-stikk, eller når jeg ikke får puste riktig. Og det skremmer meg altså litt. Skal bestille tid til legen i morra. For jeg har en liten teori.

Jimmy har jo astma, og da vi spiste morgenmat i morges, og jeg stadig ikke kunne puste ordentlig, men måtte anstrenge meg for å få det til, påpekte han at han syntes det var underlig at jeg stressa når jeg ellers virka avslappet. Og så begyndte vi å snakke om hvordan jeg har det når jeg ikke får puste, og hvordan han har det når han har astma. Og det var mye likt. Det kunne jo vært særdeles godt om man nå fant ut at jeg har astma i stedet for stress etter tre, fire år med pusteproblemer. Men så kunne jeg jo få noe medisin, og så kunne jeg få det bedre. Jeg er så dritt lei av å ikke få puste. Og nå er jeg helt øm i lungene etter å ha kjempet hele dagen med å trekke vejret. Belastende. Får stadig ikke helt puste. Lungene føles lissom helt flate og harde, og at jeg må åpne de opp med hendene mine i siden for å gjøre det nemmere. (klemmer på siden av brystkassen)... 

Og når vi nå først er inne på min helse; jeg var hos tannlegen sist mandag, Hadde hull i en visdomstann, så den borra jeg i uten bedøvelse. Men den der plastfyldningen er så innmari sensitiv de første dagene vettu, så det gjør bare så vondt i alle tennene mine... Kaldt og varmt på tanna er det aller værste.. Der skal alltid være noe. :/ 

Og så har jeg stadig murring i min venstre eggstokk. Det har jeg jo lissom hatt en stund, siden mai sist år. Så jeg ringte gynekologen i stad, og fikk en tid neste torsdag. Han har jo sjekka den før, og fant ingenting, mente bare at jeg hadde så stramme muskler at det gav spenninger. Men så skulle det gitt det på begge sider tenker jeg da vettu. Og nå rir jeg ikke engang lenger, og jeg synes murringene har blitt mer intense. Brokker meg over det nesten daglig. Og i forbindelse med de murringene får jeg OGSÅ vondt i ryggen. Hurra! Det er en skidegod kropp jeg har fått anskaffet meg.. 

Gleder meg til jeg skal til fysioterapeuten min 25. januar, så han kan sjekke om bekkenet mitt har sklidd ut igjen og kan klandres for alle ryggsmertene mine. Og så kan han flytte litt på ribbena mine som har det med å ligge tett ´- for da får jeg bedre puste etterpå! Har ikke vært hos ham på et par måneder, så det er kanskje derfor det hele har gått berserk i det siste...  

Det tror jeg var dagens syte-helse-innlegg. Kommer tilbake til alle mine helseproblemer hen ad veien som jeg kommer forbi leger, fysioterapeuter osv. Til da håper jeg at dere vil forsette å lese bloggen min, og at dere selv har en ok helse ;)

Jeg var så heldig at jeg fikk en tur til Lalandia (badeland i Rødby på syd-sjælland) av Liselotte i romjulen, fordi jeg passer hundene henens denne uka her mens de er på Cran Canaria. Hun hadde nemlig først booket turen til Lalandia, og så hadde hun fått turen til syden senere, og fant ut at det ble for mye reising hvis de skulle dra begge stedene. Forstår jeg godt. Så da fikk jeg Lalandiaturen som forutbetaling for hundene! Og det var jo helt fint :D Jeg hadde aldri vært i Lalandia før, og Jimmy og jeg har snakket om å ta på ferie for å komme vekk fra hverdagen, så det passa egenlig veldig bra :) Jeg kom jo ikke til å være særlig lenge vekk fra Bravo engang, og når mamma så ble til fredagen og jeg kom hjem lørdagen, behøvde jeg ingen andre enn henne til å passe ham heller, så det var jo perfekt. 

Men, hvor fint det enn var i Lalandia, klarte jeg slett ikke å slappe av før på ettermiddagen om fredagen, og da skulle vi jo nesten hjem igjen. Vi hadde huset fra kl 15 om torsdagen, men kom kl 17, og jeg hadde glemt bookingbekreftelsen fant jeg ut 5 km fra stedet, men det løste seg heldigvis, - sier bare noe om mitt stressnivå og glemskhet for tiden, og så skulle vi være ute kl 10 om formiddagen om lørdagen (og vi bråvåkna 9.37 om lørdagen - og så var det stress på for å få pakka ut av huset og tatt oppvasken osv!). Jeg var stresset, sliten og tenkte mye. Jamen altså, jeg fløy til Norge på fredagen (d.23), så familien min som jeg ikke hadde sett på lenge, og vennene mine, - alt sammen på meget kort og lånt tid (mens jeg bekymret meg for Bravo), så kjørte mamma og jeg gjennom Sverige på tirsdagen (d.27) for å komme hjem til meg, en tur som tar 7-8 timer i bilen til bestemor med tissepauser og båtoverfart (vi bytta på å kjøre, men det er en laaang tur likevel), og så kjørte Jimmy og jeg til Rødby på torsdagen (d.29), en litt over 2 timer lang tur i vindfølsom Citron,  og så skulle vi jo hjem samme vei på lørdagen. Så alt ble rimelig komprimert og stresset og jeg klarte bare slett ikke falle til ro noe sted :s. "Hygg deg nå, Jeanette!" - det kan jeg bare ikke på kommando dessværre... Jeg må kunne føle en ro hvis jeg skal kunne hygge meg. Og det ble simpelthen altformye reising på 10 dager. Var så uendelig godt å komme hjem til sin egen seng igjen på søndagen, og fant ut at jeg hadde sovet i fire forskjellige senger på en uke. (Fagerstrand, hjemme, Lalandia - eeeelendige senger btw, hold kæft hvor jeg sov dårlig!, og så i Jimmys seng etter en fugtig nyttårsfeiring i Frederikssund). Så hadde det bare vært på et annet tidspunkt vi var av sted, så er jeg sikker på at det ville vært mye hyggeligere ;) Og det er ikke fordi jeg er utakknemlig, - det ble bare for mye for meg.

Men hytten vår i Lalandia var veldig koselig. Og Liselotte hadde bestilt håndkleder og sengetøy, så det behøvde vi ikke å ha med :). Så vi tok bare med badetøy og noe mat. Men jeg hadde jo ikke tenkt på at det slett ikke er NOE i et sånt feriehus. Ikke salt og pepper og telys engang. Jeg hadde tatt med meg duken som har vært med familien Rasmussen på uendelig mange sommerferier i Danmark, for det har jeg lissom registrert at mamma har tatt med når vi skulle på ferie, fordi duker er ikke noe man opererer med i sommerhus. Men jeg hadde jo ikke tenkt på alle de småtingene utover det. Riktignok var jeg ved å ta med meg rivjernet mitt og en dåseåpner, men mamma overbeviste meg om at det var i hytta, og heldigvis var det riktig i hvertfall. Hehe. 

Hytta vår var den helt til venstre


Jeg syntes alt var så koselig i det huset, og fikk i forbifarten da vi stressa ut om lørdagen, tatt dette bildet av soverommet. De kunne godt invistert i norn bedre madrasser synes jeg! Især når man blir tævet i vannland om dagen kunne det være rart å i hvertfall få en god natts søvn, men nejda 

Kjøkkenet, Jimmy og den rutete ferieduken :D Jeg syntes kjøkkenet var helt luksus, - jeg hadde jo masser av plass! Og så var det varme på og varmt vann i dusjen! Wow. Det er jeg jo ikke veldig bortskjemt med til daglig. 

Manglende telys som du kan se. Men god middag ble det da likevel om torsdagen. Jeg hadde med kjøtt fra gården og diverse til lasagnen, og så kjøpte vi fløte og ost i butikken i Lalandia, så det eneste vi mangla var gulrøtter og salt og pepper. Men det smakte vedlig godt fordiom :D


Jimmy stod for å tilberede maten om fredagen, for da var jeg fullstendig kaputt. Så jeg fikk ordre om å¨sove mens herren lagde mat. Det var en veldig okay deal det. 30 min søv gjorde susen for meg, og jeg våknet opp til HERLIG mat :) Bøffer fra gården, bakte løk, kartofler, saus og chips :)

Vi hadde ingen sauseøse, men en suppeøse kan da brukes :)

Jeg er 100 % sikker på at Lalandia er et paradis for småbarnsfamilier. Det er ikke kun badeland, - det er et hav av aktiviterter i senteret som er bygget opp innevndig med små gater og "gamle" hus. Rigtig hyggelig :)

Ble et veldig mørkt bilde, men du ser kanskje litt allikevel. Dette var inne i Lalandia, og så gikk man inn i de forskjellige aktivitetene

Inngangen til senteret

Man kan stå på skøyter, innendørs skitrening (!), bowle, spille minigolf (det gjorde vi på torsdagen), synge karaoke, handle både mat og tøy og lys, trene i treningssenter, spille tennis og badmington, leke i lekeland, spise, se kino (vi så "Klassefesten" om fredagen, en veldig morsom, dansk film som jeg har hatt lyst til å se siden den kom ut i oktober eller noe :) ) osv..

Jimmy i minigolf-avdelingen

Det var ikke så mange andre som spilte minigolf... 

Vi var i badelandet 4 timer om fredagen. Der var det 4 rutshebaner som vi prøvde noen ganger, 2 store bassenger inne, et bølgebasseng, et barnebasseng, boblebad både inne og ute (det ute skulle da prøves), sauna, tyrkisk bad, utebasseng (eneste vei ut den dagen vi var der, var å dykke ned under en skillevegg mellom innebassengene og utebassenget, en kald fornøyelse, men det gjorde det da litt spennende og så var det ikke så mange som svømte ut :D) og ikke minst, - en stor rutshebane med kaldt vann hvor man bare slang seg med, og halvveis i den var det en hvirvelstrøm som alltid slukte meg, og når du landa, landa det gjerne noen på deg, fordi det ikke var sånn "en og en-mannskjørsel". Den var supermorsom. Vi tok den veeeldig mange ganger. Og ble gule og blå. Man ble jo slått rundt, ikke bare av de andre i "Wild River", men av selve elevn selv. Var en gutt i badelandet som imponerte meg. Han var blind, og tok likevel "Wild River" alene. Det står det saft suse meg respekt av! Jeg hadde svært ved å orientere meg, og han var blind og klarte det! Wow! 

Spisepause. Vi venta på maten vår i 40 min... De hadde glemt oss ja...

Når jeg først hadde mobilen fremme kunne jeg jo ta litt bilder inne fra badeland :)


Neste gang skal jeg nok ta av mascaraen innen jeg går i vannet. Så slipper jeg å likne en druka panda

Et random bilde mot et av bassengene.

Jeg presterte å få en vannpropp i mellomøret i løpet av en av turene i elven, så det føltes ut som om noen hadde stukket bomull i øret mitt. Det var ikke så behagelig. Faktisk forsvant ikke proppen helt før natt til mandag, og det var altså om fredagen vi var i badeland!! 

På hjemoverturen på nyttårsaften hørte vi P3 som spleiset gjester og fester. Veldig festlig faktisk. De fikk kobla en del mennesker til folk som hadde fester men ingen gjester. Nå har jeg blitt helt P3-fan :p Og så fryser jeg alltid, så derfor sitter jeg med hånda under låret når jeg har mulighet til det :)

Takk for Lalandia-oppholdet, Liselotte, og takk for turen Jimmy <3

Jeg har forresten oppdatert juleinnlegget mitt med en happening som sjedde med en hest som heter Ghost. Det hadde jeg jo helt glemt å skrive om!

Ja det må man da virkelig si! 

Sjekka akkurat mailen min, og så at jeg hadde fått respons fra en kreativ dame jeg kjøpte et filt-trold av på julemarkedet i Ølsted her i desember. Jeg ønsket meg nemlig Bravo som filtbilde, og damen har tatt utfordingen. Jeg ble ganske imponert over resultatet for å si det sånn! 

Bilde jeg sendte til Susan:

Resultat:

Wow!

Så nå gleder jeg meg til å få det hjem, for hun har bare sendt meg dette billedet av resultatet forløbig. Jeg er meget imponert. Det er ull hun lager det i lissom, ikke noe maling eller leire eller hva ved jeg, men ull. Jeg fatter ikke at man kan være så kreativ jeg! 

Henger litt etter jeg. Men har jo noen bilder vettu, så .. de kommer nå, - bedre sent enn aldri. 

Kan i øvrig nevne at jeg ikke var med på noen vikingaktiviteter før jul, for da vi hadde vintermarked og lysfest var jeg på jobb, og da vi hadde solhvervsfest hadde jeg min siste fridag før jul, så den brukte jeg sammen med Bravo og Jimmy. Og så ble Hope, Vinter og en av de brune kuene slaktet, så jeg var ikke helt i humør... :( (og nu er jeg tett på å være ligeglad med de resterende kuene, faktisk var det først i dag jeg snakka med de igjen, Independent hadde kommet seg ut, så jeg fikk fatt i henne igjen med en spand havre, og hun slikket meg på hendene, og det pleier hun slett ikke, derav navnet!).

Begynte på julegavene siste uka før jul og kjøpte faktisk de siste på flyplassen, og hadde overhodet ingen julefølelse i år, til tross for at jeg pynta huset alledere i slutten av november og hørte masse julemusikk på Radio Soft (de spilte julemusikk 24 timer i døgnet hele desember fram til juleaften, og det kan man godt også bli litt kukkelimukk av i hodet).

Julestemning på reolen, men den nådde lissom ikke helt inn til meg

Julegaven jeg ble mest fornøyd med å gi bort i år, var en fotobok jeg gav Jimmy. Den kostet meg 18 timers arbejde foran pc'n over to dager (lastet opp ca 200 bilder og designet de inn på 66 sider i en softcover-bok, - var rimelig ferdig i skulderen min de neste dagene for dagen inden jeg begynte på boka hadde jeg holdt på 6 timer med å lage fotokalender til bestemor og mamma :p), og en del hundrelapper, - men gått av banen hvor var den bare verdt det! Brukte et program som heter Cewe gjennom Nettos hjemmeside, men man kan åpenbart også få laget det i Norge, for det stod noen norske adresser og beskrivelser på emballasjen til produktene jeg kjøpte. Anbefaler produktet, men bestilling- og betalingsprossessen kunne de gjort mye bedre. I boka la jeg inn bilder fra Englandsturen vår, og Norgesturen 17.mai sist år, og generelt minner fra 2011 (og ett fra 2010). Han ble veldig glad for den. Hadde han ikke blitt det, hadde jeg tatt den selv. Hehe. Var meninga at jeg skulle lage to, for jeg synes så tit man glemmer de bildene man har som bare ligger på PC'n, og en sånn selvdesigna bok er da genialt for å få bildene opp og frem. Den er lissom litt mer enn bare et bilde. Det er også derfor jeg er så glad for å blogge bildene mine, - de får liksom litt mer liv når de er i bruk et sted. Men jeg kunne ikke lage bok til meg selv også, det ble bare altfor dyrt. Men har stadig designet så hvis jeg vil kan jeg alltid lage en kopi til meg :) Nedenunder har jeg tatt noen bilder av hvordan sidene så ut på PC når jeg hadde designa boka. Og det ble nesten bedre i virkeligheten, selv om det var noen bilder som kom i folden i midten. Men det er OK. Første gang jeg har laga en sånn, så da må man regne med noen feil. De der fotokalenderene har jeg jo laget tre,fire år i trekk og er veldig fornøyd med mine Vistaprintprodukter og trygg ved å lage ting der, Cewe var jo totalt nytt for meg og det var tusen muligheter ved designingen, og massevis jeg skulle sette meg inn i. Så det ble som det ble. Og det ble bedre enn jeg regna med :)

Bakside og forside av boka :)

Esbjerg og Jimmys fødselsdagsmorgenmad på båten

Fødselsdagsfrokost i Colchester og vandring i nevnte by

Det var skikkelig forår i England 8. april sist år. I Danmark var det kaldt og vått så vi ble så glade

Det var masse ekorn i England

London (og den tekstboksen der ble seff ikke med, men har tatt bilde av skjermen vett, og så ikke at den dukka opp der... Lige meget kan det være :p)

Big Ben?

17. mai

Min ekstra-bursdagsfeiring og overraskelsesmiddagen til Jimmy sist desember i ridehuset

Hvis du vil se mer bilder fra turen til England, 17. mai eller Jimmys adventsoverraskelse sist år, så har du noen linker herunder:

http://jinit2.blogg.no/1302981067_jimmys_fdselsdagsgave.html

http://jinit2.blogg.no/1303596721_jimmys_fdselsdagsgave.html

http://jinit2.blogg.no/1292612856_overraskelsesmiddagen.html

http://jinit2.blogg.no/1306693115_norgestur_17_mai.html

Jeg lagde også årets nyttårskort i Cewe. Med bilder fra 2010, men hva spiller vel det for noen rolle? Det episke er at jeg lagde kortet den 13. desember 2011, og bildet i midten på kortet er tatt 13. desemver 2010. Og det var helt tilfeldig ;) De andre bildene på kortet tok vi til sist julekort-shoot, den dagen vi tok over 200 bilder av Bravo, meg og Tiger, og hvor det kun er 1 jeg ser littegranne normal ut på og ikke skravler eller stresser... Stakkars Jimmy. Det er ikke nemme fotooppdrag han har når han tar bilder av meg :p

Jeg jobba lille juleaften, så kom først til Oslo sent om kvelden den 23., og Madeleine henta meg på Gardemoen. Det var veldig koselig. Julaften sov jeg lenge (lenge siden sist), hygget med familien og kjørte ut til Siggerud for å gi julegave til Elin, Pia og Nawfal. Kom hjem til deilig julemiddag sammen med kjernefamilien. Det var kun oss 5 i år (mamma, pappa, Madeleine, Bantos og meg). Merkelig at ikke bestemor og bestefar var der, men vi fikk da hygget oss vi andre :) Brukte en evighet på å åpne pakker, for vi tok en av gangen så alle kunne se hva alle fikk :) Det pleier vi ikke å gjøre. Neste år tar jeg med tradisjonen omkring raflegaver fra Danmark. Jeg skal nok forklare hva det er; neste jul ;) Jeg fikk virkelig mange fine ting i år, - som alltid synes jeg. Jeg er veldig heldig :) Tusen takk :)

Juleaften morgen. Vi hadde fått blant annet luer og skrapelodd i julestrømpene våre, Madeleine og jeg. Tror Madeleine vant 50 i det hele, og jeg vant 25. Jubii :p

Bantos syntes det var veldig hyggelig at alle var hjemme igjen sammen

Da jeg kjørte til Siggerud kunne jeg ikke la vær med å ta litt bilder. Fulgte med på veien, og knipsa løs til høyre og venstre. Det var ikke særlig mye sne på julaften, men jeg synes det var smukt likevel :) I Danmark har det jo slett ikke vært noe sne enda (jo, to timer onsdag morgen d.21/12, men det er ikke godt nok). At rim og snø forsvant 1. dag jul, er faktisk okay, - det var hvidt juleaften :)

Jeg er kanskje litt merkelig, men det blir man kanskje når man bor i et annet land over tid. :p Jeg har det i hvertfall fint med å være merkelig.

Tunell og BLÅ himmel. Så flott!

Jeg kunne ikke bestemme meg for om jeg skulle legge ut dette bildet av juletreet...

... eller dette. Så da ble det begge to :p Jeg lider av beslutningsangst.. Men jeg har i det miste besluttet meg for at jeg ikke skal begynne på skole her den 6. februar, selv om jeg har fått kode til skolens intranett og greier, og jeg har også besluttet meg for at jeg ikke skal gå til audition til talerolle i vikingspillet i morgen. Det er to relativt viktigere beslutninger enn om jeg skal poste det ene eller det andet bilde av juletreet på bloggen min. Kanskje jeg er litt bedre til å ta beslutninger enn jeg tror. 

Julematen :) Ribbe, medisterkaker og julepølser. Det er sånn det skal værra :D

Madeleine <3

Min elskede riskrem. Det er godt den er sesongbetinget, ellers hadde jeg spist det hver dag, og da hadde ikke jeg heller kommet gjennom døra mi jeg heller (Tiger sliter med sin kattelem fordi han har blitt så tykk, og det er ikke engang fordi han spiser mye riskrem..)

Tror pappa gleder seg til å jakte på mandelen

Bantos er veldig god til å pakke opp gaver. Han river av små, små biter og spytter ut papiret før han river av en ny bit. Han kan bruke en evighet på å møysommelig pakke ut gavene sine. Det er vedlig søtt å se på :)

Snart i mål her

Madeleine ble veldig glad for en bukse hun visstnok hadde lett lenge etter. Det var da flott :D

Det er her mine merkelige gener nedstammer fra tror jeg

Madeleine hadde gått bananas med julegavene i år. Jeg fikk en flott kåpe og mamma og pappa fikk en dollar...

.. og noe de ble ganske overraska over å få...

.. en mer eller mindre betalt tur med et cruiseskip! Det må man da si wow til ikke sant? Jeg vil også gjerne med når de skal på tur! Får begynne å spare

Oi. Hva skal man dog sige til det hva, mamma?

Bantos fikk et elg-koseteppe av tante (meg) til jul. Det ble han glad for

Det var også fint å bruke elgen som hatt

Deilige julekaker :)

1. dag jul skjedde det ikke det helt store. Mamma og jeg rokka jo som nevnt og avbildet, og så prøvde hun å reparere kjolen min, og jeg prøvde å blogge. Det hele gikk i kage for oss, for mamma maskinsydde kjolen min HELT feil og måtte sitte og rekke opp alt sammen igjen! :( Hadde nesten tatt kortere tid å kjøre til Vinterbro å kjøpe ny kjole, men morra mi er sta. Så den ble rekket opp og sydd for andre gang på noen timer. Hehehe.

Etter rokkering-trening. Bantos forstår ikke at han har blitt litt større enn det han var for 4 år siden, så han vil gjerne stadig sitte på fanget :p Lille baby-hund :p

Mamma og kjolen min ;)

2. dag jul sov jeg lenge igjen, og så dro pappa og jeg og henta bestemor og bestefar så de kunne komme ut til oss for en gangs skyld og spise pinnekjøtt. Det pleier ellers å være oss som kommer til Opsal. Det var veldig koselig å se de igjen, var veldig lenge siden sist syntes jeg. 

Bestemor og bestefar fikk først sine julegaver da de kom om mandagen

Hun håpet at hun ville få en kalender, sa hun da hun pakket den siste gave opp. Godt det var det da :)

:)

Virkelig godt bilde av deg, bestefar :D

Deilig pinnekjøtt :)

Test av ny dessert i huset: Krumkaker med multekrem. Det var veldig godt, men ingening slår riskrem ;)

Bestemor og Bantos. Synes også du skal kikke på bildene fra da vi rokket hulahoppring mens hun var på besøk, hvis du ikke allerde har sett på dem. :  http://jinit2.blogg.no/1324826462_god_jul_med_hulahoppr.html 

Og så varre meg og Bantos da

3. dag jul kjørte mamma med meg hjem til Danmark gjennom Sverige. Var ikke lange stunden jeg turte å være vekk fra Bravo nå som vi har jobba så hardt kan du nok forstå. Men det var en hyggelig jul i Norge selv om den gikk meget hurtig avsted.. 

Tiger ble veldig glad da vi kom hjem. Han hadde fått en kradse-mus av sin bestemor (stadig min mamma) til jul. Men han fattet ingenting av hvordan han skulle bruke den.

Når man kradser på den med sine egne negler på musa, kommer han styrtende hen til deg og gnir seg opp etter deg og står og stepper med frampotene som på bildet. Han tror åpenbart man skal kose med musa... Og så har jeg hengt den opp der på soffan hvor han pleier å kradse tærene sine, men han bruker den likevel ikke, han blir ved på soffaen, like ved siden av! Og han har også et stort kradsetre, det vil han heller ikke bruke. Rett før jul kjøpte jeg en lekeball til ham til å putte mat i. Det forstod han heller ikke, enda jeg demonstrerte flere ganger. Jeg har også kjøpt katteparfyme som visstnok skal tiltrekke katter, men den avskrekker Tiger. Han rynker på nesa og løper vekk. Hva skal jeg stille opp med? Det eneste han gidder å leke med er ting som likner på longepisker (altså noe jeg står med og trekker over gulvet som han skal fange) og sokkene mine eller taperuller når det ligger på gulvet. Og så har han begynt å rulle seg voldsomt mye. Hvorfor det? Han å rulle seg inn i gulvteppene mine og se sinnsyk ut. Freser og flekker tenner og klamrer teppet fast mellom potene sine. Noen ganger lurer jeg på om han hater meg fordi han ikke har noen venner, eller om han bare er litt syk i hodet den stakkars lille katt. God samvittighet over at han er så mye alene hjemme har jeg i hvertfall ikke. Men han rømmer ikke, så det må jo bety at han er nogenlunde tilfreds allikevel.. Jeg er ikke et kattemenneske, så hvis noen har noe de vil si til meg, så kom endelig med det. 

Kosing er LIVET for Tiger

Til middag om onsdagen lagde jeg min nye fiskefavoritt; torsk med ost. Bortsett fra at det ble sejfilet med ost denne gangen fordi torsken var utsolgt overalt. (oppskriften finnes i kategorien "Mat" på høyre side her). Og så skulle mamma ta bilde av retten. Det klarte hun ikke så godt. Det ble nemlig en videosnutt. Og jeg ler såå mye hver gang jeg ser den. Så dere skal også få se den. Jeg likner på en sinnsyk og vet ikke hvor jeg skal se hen, og mamma oppdager at hun er på feil funksjon på kameraet.. Hahaha 

Så er det godt at jeg kan finne ut av å ta bilder :p

:)

Mamma ble hos meg fram til fredag, enda jeg dro til Lalandia med Jimmy om torsdagen. Det kommet i et eget innlegg. Det var veldig hyggelig, som alltid, å ha besøk, det gikk bare for fort. 

Forresten, om tirsdagen fikk vi alle sammen på gården et sjokk. Mamma og jeg hadde nusset med Bravo, og det var tid til aftenforing. Da jeg gikk mot utestallen med mamma på slep, tenkte jeg at det var voldsomt stille, og jeg vurderte om noen hadde flytta Ghost (en av Roars hester) og Noir (Unnis hest) et annet sted hen.. Kom inn i stallen, og den er bekmørk og fikk øye på noe som så veldig grotesk ut. Jeg så hvitt hår og noe som likna på en jakke og tenkte at her var det en som hadde hengt seg og jeg sa bare "shit, shit, shit". Så gikk det relativt hurtig opp for meg at det var Ghosts hale der hang over døren, og at det var bakbeinet hennes som stakk ut i sprekken øverst på døra (det er samme bokser som i den store stall), og ble en smule panisk, trodde hesten var død. Men hun stod bare musestille, gudene vet om hun hadde stått sånn kort eller lang tid, men vi hadde jo ikke hørt noe og vi var i stallen ved siden av. Så kanskje hun hadde stått der fra før vi kom hjem kl 20, - det håper jeg ikke. Prøvde å lempe beinet hennes ut, uten hell. Oppdaget også at skilleveggen mellom de to boksene lå veltet inn mot Noir, og han stod også musestille og avventet situasjonen. Døren til Ghost var også presset skjev, så vi ble nødt til å være fler for å få henne ut. Mamma fikk lov til å godsnakke med hestene mens jeg beinfløy ned til huset der hestepasseren til Roar bodde for anledingen sammen med sin venninne (de andre var på ferie i Egypt -- mm), hamret på døren og ropte opp på første sal. Fikk fatt i Camilla og Claudia og briefet dem hurtig før jeg løp opp igjen til stallen. Og så gikk ting både fort og sakte. Vi gikk igjennom de mulighetene vi hadde for å få Ghost ut, - et lite puslespill når disse boksene så hang sammen og de var veltet rundt omkring. Hvis vi lot døren falde ned, ville det resultere i brukket hestebein, og vi kunne heller ikke åpne døren. Takk og lov for at hesten var så rolig! Tenk hvis hun hadde hatt panikk! Vi hadde ikke hatt sjangs til å få henne ned uten å komme til skade! Men Ghost var samarbejdsvillig. Så vi klippet døren løs og jeg holdt den oppe mens mamma pressrt inn Noirs dør, og så løftet Camilla og Claudia Ghosts ben og hun trakk det til seg vekk fra sprekken. Puh! Hun hadde fått et sår på innsiden av låret og nedover, og vi ville ha veterinær på henne. Claudia tok ledelsen over ulykkesstedet og så ble jeg sendt avsted til å ringe veterinær, - sur gubbe, og så var det ellers bare å vente. Vi fikk i hvertfall tid til å tenke. Tenk hvis en av oss hadde stått alene på gården. Min telefon lå oppe til strøm, og det er jo tit jeg går uten telefon i stallen, jeg bor jo lissom der. Tenkt hvis hesten som satt fast hadde panikk og at hesten som stod ved siden av også fikk det. Tenk hvis det hadde skjedd i julehelgen, hvor det ikke bodde noen på gården? Tenk hvis hun hadde hengt så lenge i døren at hun fikk varige men av det? Tenk hvis man hadde kommet inn til en død hest. Tenk hvis... Phuff. 

Vi hadde ikke lys i stallen som sagt, så jeg kjørte bilen min bort til døra så den kunne lyse opp, og så fant vi noen lykter hist og her. Camilla stod sammen med Ghost som stadig var helt rolig, og veldig glad fordi hun endelig hadde fått bæsje (rumpa hennes var jo presset opp i døren, så hun kunne ikke gjøre fra seg), og mamma holdt Noir i beskeftigelse. Veterinæren kom og lurte på om vi ikke kunne ta Ghost ut av boksen. Eh nej du, den ligger lissom veltet hit og dit, så det kan vi ikke nej! Veterinæren sjekket Ghost, og konkluderte med at hun hadde fått overfladiske sår, men ingen brudd. Litt smertestillende, og så var den god. Jeg hadde en ide om hvordan vi skulle få boksene opp og stå igjen så vi kunne få hestene ut, og med hjelp av veterinæren fikk vi det hele opp og stå. Ghost fikk stå i Roars stall, og Noir fikk komme i ridehuset sammen med Joker for natten. Det tok de pent. Så alt i alt så gikk det VELDIG fint. Men vi var litt shaky alle sammen her. Først ved 01.30-02.00-tiden var vi jo færdige med det hele. Og det var Camillas yndlingsshest dette her, så hun var jo på gråten hele tiden. Takk og lov for at det gikk så godt som det gjorde, og at hestene var så rolige. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den hvite halen som hang så dødt over den stalldøra. Huffameien. 

I går hadde Roar og Gunilla med en hest fra Matson som skal stå her en liten stund, men så møkka de ut av stallen der nede i går akkurat da hestene skulle inn, så denne Cocio kom inn i boksen til Joker. Så Joker hadde ikke noe sted å være et par timer. Jeg syntes det var synd å la ham stå ute, så jeg tok ham og Bravo med til utestallen. Bravo nekta å gå inn der. Joker måtte stå der inne sammen med Noir etter at Unnis mann hadde festa boksene bedre der etter uhellet med Ghost (selv om det ikke var det som var problemet), så de slapp å stå i ridehuset, så han gikk da inn i stallen. Men Bravo ville bare ikke. Som om han forstod at her hadde det skjedd noe dritt. Var jo også bak den stallen jeg fant Olsen død 14. februar sist år (påfuglen), men Bravo har jo vært der inne siden når vi har fulgt Thunderbird og Loui hjem, så stallen er da ikke fremmed for ham. Men han ble nødt til å stå i den ene boksen et par timer for å holde joker med selskap, og det gikk han til slutt med på. Men jeg var ikke glad for å ha ham der inne. Stoler ikke på den stallen gitt. 

Nå har vi holdt på med trening i 2 måneder. Hver dag. Og Bravo blir bedre og bedre. Riktignok hadde han en periode her i desember hvor jeg trodde han ikke ville mer, for han gadd bare slett ikke det der med å bli tømmekjørt-longert (sparka etter meg og ville ikke galloppere og sånn og dette varte over 4 ganger, skjønt det kun var en gang det var full protest), men så tok vi en pause fra tømmene og longerte og gikk tur og på bånd i stedet, og da jeg prøvde igjen her i jula med mamma, så var intet noe problem.. Og på onsdag var han FANTASTISK, men det kommer jeg tilbake til. Du kan seff snyde og lese det på facebooken min, men det synes jeg ikke du skal gjøre :p 

Vi har stadig problem med venstre side, og jeg er veldig i tvivl om jeg noen gang vil sette meg opp på ham og ri ham igjen. Vurderer veldig å kjøre ham inn i stedet og har vært i kontakt med en kjøreforening og noen som kanskje kan hjelpe meg. Under alle omstendigheter vil jeg at han skal være stabil på begge hender innen jeg eventuelt setter meg opp på ham igjen. Og det kan ta veldig lang tid, men nå har vi kommet til det stadie hvor han VIL arbejde (han vil jo egentlig alltid jobbe, men det har gjort mye vondt på ham tror jeg, så han vil lissom ikke gå ordentlig fram, og da kan man lissom ikke så så mye ut av det), så vi skal bare jobbe videre der og se om vi ikke kan få den venstre siden litt sterkere. Det er jo et større prosjekt og det er her jeg lurer på om jeg skal trekke inn innkjøring. For hvis han trekker noe setter han jo muskler, og han slipper belastning på den vonde ryggen sin, og hvis han synes det er morro å bli kjørt med så kanskje det er best for oss begge. Jeg har jo også vondt i ryggen, og da jeg red Bravo den siste tiden innen han ble helt stiv fikk jeg enda mer vondt i ryggen fordi hans korte steg og stive bevegelser sendte støt opp i min vonde rygg. Så det har vært en vond sirkel i ganske lang tid. Og jeg vil ikke at vi begge to skal gå rundt med ryggsmerter hvis vi kan finne på noe annet hyggelig sammen. Bare når jeg tømmekjører ham eller går en lang tur i skogen får JEG vondt i ryggen, så det er ikke bare bare. Det er jo bare litt korstbart å kjøpe inn til vogn og kjøreutstyr, og jeg skal ha troa på at Bravo vil det. Her i desember ville han jo lissom ikke helt, men nå har han kommet over den knekken så nå vil jeg se om han blir ved med å være positiv til alle mulig forskjellige treningsformer. Og så kan jeg ta en beslutning. 

Jeg vet ikke helt når jeg begynte med det, men hver dag etter trening så har jeg utstreknings-øvelser med Bravo (og det skriver jeg ikke i loggen under). Jeg strekker ham til begge sider med nakken, opp i lufta, mellom frambeina og spanske steg på begge sider. Og det knekker og knaser i hesten min, så det er åpenbart godt for ham :)

Vi gjør som vi pleier, så får dere det hele med og det er den mest oversiktlige metoden jeg har å by på også: 

Mandag 5/12: 8 min skrittebånd + spanske steg (jeg hadde ikke tid til mer for jeg hadde feilberegna tiden min fullstendig. Stakkars Bravo)

Tirsdag 6/12: 10 min oppvarming, 37 min longe, 10-15 min avskritting. Longering med og uten innspenning og bomarbejde. Godt fram i trav og galopp på begge hender, ville bare ikke starte ut på venstre hånd, ellers var han god

Onsdag 7/12: Tur med Jimmy og meg i dagslys i skogen og noe av Jægerspris. Har fått et nytt program på mobilen som tracker hvor langt jeg går og hvor lang tid jeg bruker på det, og denne turen var 8,43 km lang og vi brukte 1 t og 44 min på den. Vi gikk store deler av berg-og dalbane-ruta, men så gikk vi nedover mot byen etter å ha gått opp djevelbakken. Min bil var nemlig til reperation, så vi gikk via verkstedet og henta den på veien og så kjørte Jimmy den hjem og Bravo og jeg løp en halv km i oppoverbakke og gikk resten. På turen gikk vi også i trapper, det synes Bravo er morro, du kan se en film av det her: http://jinit2.blogg.no/1323712231_masse_mosjon_tivoli_r.html

Jimmy og Bravo

Torsdag 8/12: 1 time tømmekjøring. Mest i skritt pga. hinder i ridehuset. God i skritt, langsom og forvirret i trav. Ikke særlig en givende treningsøkt til tross for noen gode sidebevegelser

Fredag 9/12: 23 min oppvarming, 40 min løshopping på 3 hinder 40-50 cm sammen med Joker, avskritting 15 min +. Ville ikke hoppe mye på h.h, men ellers veldig fin og glad. STOR lyst og sprang godt

Lørdag 10/12: 5 min bånd. Hadde løpt MYE ute på fold. Og så fikk han massage av hestemassør 1 time. 

Søndag 11/12: 1 t tømmekjøring. HALT på grunn av mistet sko h.f. (fikk ellers sko om onsdagen), derfor skrittet vi mest. Gikk mye sidebevegelser. Var faktisk villig til trav på venstre hånd, men ikke høyre!

Mandag 12/12: 25 min skritt i ridehus. Stadig uten sko

Tirsdag 13/12: 1 omgang på skrittebånd, program 2. Har fått sko. Hadde løpt mye på fold igjen

Onsdag 14/12: 1 time (4 min ble ikke tracket) "løpetur" i skogen i lett regn. Gikk i skogen inn til han som har de bittesmå kuene (Michael) og løp hele veien tvers igjennom skogen fra ham og til parkeringsplassen ved Sweitserhytten og bort til klatrebakken. Det er et pent stykke :) Klatret opp bakken og løp fra begynnelsen av golfbanen til nesten slutten av stien i skogen. Gikk ned den lille bakken til folden til Lars, og løp derfra og til siste stolpe av folden til Lars som er nærmest oss. (og for ikke-lokalkjente kunne dette her like gjerne stått på kinesisk, jeg veit det, men det må dere desværre leve med). Endomondo tracket 6 km tur med en gjennomsnittshastighet på 6,33 km/t ;) Det er vi fornøyde med.

Torsdag 15/12: 1 t og 15 min tømmekjøring/løslongering. Var fin i skritt og sideførende. Ville dårlig fram i trav og klarte ikke å gå på volte i trav i tømmekjøring (værst på venstre hånd, og det problemet har jeg sett mye til i etterkant også). Prøvde å longere ham - det ville han heller ikke, - full protest med truing og sparking. Jeg ble sur og gal, og det hjalp seff heller ikke. Eneste løsning var å ta av longetauet og jage ham ut på sporet. Det var en kamp, men jeg var jo nødt til å se om han var rentgående. Helt ren er han jo ikke for tiden, men stokk halt var han da ikke. Vet ikke riktig hva det var med ham, sikkert smerter og derfor vegring, men når han først kom i gang og slapp og gå på volte, ville han ikke stoppe igjen. Han ville til og med galloppere, men helst bare høyregalopp, selv på venstre hånd. Det ble ikke en særlig positiv dag, men han hadde da i det minste fine forlengede steg i travet 

Fredag 16/12: 15 min oppvarming, 40 min longering og 15 min avskritting. Oppvarming i trav uten innspenning, deretter med. Arbejdet godt og ville gjerne fram på v.h. Villig galopp på håyre hånd og under tvang + meg som løp på siden; galopp på venstre hånd. 

Lørdag 17/12: 1 time skritt i ridehuset i kjøreliner

Søndag 18/12: 1 + 1/2 omgang på skrittebånd, program 2 (det er med oppoverbakke 10 min ut av 25 min)

Mandag 19/12: 1 omgang bånd, program 2

Tirsdag 20/12: 15 min oppvarming, 30 min trav/galopp i longe med innspenning på begge hender mens det ble bygget sprangbane, så vi hadde veldig liten plass og måtte flytte volten vår hele tiden, så jeg syntes han var supergod faktisk. Fattet faktisk galopp på begge sider uten at jeg behøvde å løpe etter eller hyle "bedre fram!!". Så det var imponerende :). Skrittet av 15 min ute

Onsdag 21/12: 54 min tur med Jimmy og meg i mørket. Vi gikk ned til den hvite gård, inn Druekrogen, opp forbi kirken, og opp hele Duemosevej. 4,55 km med gjennomsnittshastighet 5,01 km/t

Torsdag 22/12: 26 min oppvarming. 55 min trav/ galopp i longe, 15 min skritt. Trav med og uten innspenning, bommer/ ikke bommer. Ville starte på venstre hånd. Galopp med innspenning begge hender. Gikk supergodt. Vanskelig å få i galopp på venstre hånd, men ble god :)

Fredag 23/12: Løpetur 8.30 om morran! (det ekke hver dag!) 10 min oppvarming ned til den hvite gård, løp derfra, forbi islandshestene og heeeele veien forbi Peter, og Lars og stoppet først da vi kom til siste stien over jordet. Gikk 10 min hjem ca, Løp = 2,6 km, gennemsnittshastighet 9,49 km/t :D Super tur! Tok et bilde, men det er vekk.
+ Gåing med Saras mor Lone 30 min om ettermiddagen (jeg dro på juleferie)

Lørdag 24/12: Jul med Unni og Noir i ridehuset (løslongering tror jeg) (Og JAA! Unni og Noir har flyttet hjem igjen, og Unni har tatt over stallarbejdet! :D)

Søndag 25/12: Jul med Unni og Noir

Mandag 26/12: Longe 30 min med Camilla, han var visst kort gående (men det ER han jo), og ellers bare søt

Tirsdag 27/12: Massage av hestemassør + bøyeøvelser og spanske steg. (Jeg kom hjem fra juleferie)

Hvis han er sulten nok kan han nå gå spanske steg bare jeg sier "løfte" "og fram". Hehe

Bravo fik ny grime til jul av sin bestemor (min mamma), den er han veldig glad for :)

Søteste hesten

Onsdag 28/12: 15 min oppvarming tømmekjøring, 1 t + 15 min tømmekjøringslongering - KJEMPEGOD! Villig, bortsett fra galopp. Mange gode vendinger, søkte til bittet, gik godt :) Galopp + oppløsende trav i longe uten annet, -superfin, bløt og bydende i stegene, løftet ryggem. Se videoer under. Ble nesten ikke svett til tross for få skrittepauser. 15 min avskritting 

WOW for et bilde sier jeg bare (og det kan jeg godt, for det er ikke jeg som har tatt det, det er faktisk mammaen min!). Hvor er han bare megasøt her! :D

*
"Sjenkel"vikning :) Det er han egentlig ganske god til :)

Og sånn her arbejder vi når vi tømmekjører-longerer

Jeg turte ikke å ta han voldsomt mye i munden, - det gjør jeg generelt ikke når jeg tømmekjører, og derfor ble jeg overraska over at han begynte å søke seg til tøylen. Han har det med å motarbejde en del nemlig

Han er rimelig god til de der vendingene synes jeg ;)

Galopp. Og av omtanke til dere som ser mine videoer; jeg har lagt musikk på så dere slipper å høre "hold i gang" osv. Pent av meg ikke sant? Problemet er at jeg ikke kunne legge inn hva som helst av en lydfil, så det ble sånn her og som nedenunder, denne gangen.

Trav. Synes altså han går ret godt :)

Torsdag 29/12: 1 t og 35 min tur i skogen med mamma og meg. 6,98 km med gjennomsnittshastighet 4,39 km/t (stoppet for å ta noen bilder og sånn). Gikk berg- og dalbane-ruta med vri. Trolleskogen, ned til parkeringen, opp den steile bakken der som både Bravo og jeg går på tåspissene opp, og jeg falt og Bravo stoppa og ventet på meg. Vi gikk også over et tre med mange grener som gjorde passasjen smal og i overkant litt høy for Bravo, men jeg stod på den og mamma gikk bak, og da ville Bravo mer enn gjerne gå over. At han slett ikke protesterte forundret meg. 

Jeg ser sur ut (det var jeg ikke), Bravo ville spise og vinden rev godt i oss.. Men egentlig er bildet litt fint allikevel :)

I farta

Oppe ved Sweitserhytten i Færgelunden

På aftenen den 29/12 hadde mamma Bravo 1 t i longe med innspenning som gradvis ble strammet inn (jeg var i Lalandia). Bravo var villig, hadde flotte økninger og ingen vegringer. Fattet galopp på begge hender, men ble sliten til slutt på venstre hånd og ville som sedvanlig helst fatte høyre galopp. Jobbet seg god og svett. Meget god og samarbejdsvillig.

Fredag 30/12: Tur med mamma i nesten 2 timer i skogen. De hadde hatt en god tur med mye gressing og hygge. Det skal det også være plass til :)

Lørdag 31/12: 1 omgang på bånd, program 2 (jeg kom hjem igjen fra Lalandia)
_________________

Det var flott vær da jeg kom hjem fra Lalandia på nyttårsaften, og så stod denne kjekke karen og tok meg imot da jeg kjørte opp veien til gården. Da kan det jo ikke bli bedre :D

Bravo ønsker alle et GODT NYTT ÅR!!
_______________________________________________

Søndag 1/1: 2 omganger på bånd, program 2 (og jeg rokket rokkering)

Mandag 2/1: 35 min tømmekjlring skritt (super). Gikk mye sideveis, både langs sporet og inn til midtlinjen!! :D Longerte ham 40 min med innspenning og hadde masse overganger skritt/trav (mest venstre hånd for å styrke den siden) og trav/galopp (mest høyre hånd, for han var veldig sliten da vi begynte med galopp på v.h, men jobbet supergodt allikevel). Flink hest! 10 min avskritting

Tirsdag 3/1: 15 min oppvarming (jeg red Joker barbak og hadde Bravo i leietau :), det var fantastisk å sitte på en hest igjen!). 45 min bommer/ små kryss/ små hinder - løshopping. Bravo var god og ville meget gjerne selv om Joker gikk i veien som han pleier. Neste gang tar vi en annen kompis med når vi skal løshoppe! 15 min avskritting. 

Grunnen til at hinderne er så lave er at poenget bare var å få en litt større galopp enn vanlig, ikke å hoppe høyest mulig ;) Allsidig trening vettu

Gutta boys på avskritting

Onsdag 4/1: Tømmekjøring TIL BITTET!! Ca 30 min (+) oppvarming på måfå rundt omkring hinderne i ridehuset. Ville gerne at han skulle bøye nakken sin, og egentlig orket jeg ikke så mye mer enn det fordi jeg hadde vært kald hele dagen og var sliten. Det var heller ikke så mye plass å longere på pga alle hindrene, men jeg ville gerne se om han ville longeres i tømmene, så jeg prøvde. Og da han virket glad for det, forsatte jeg med å bøye ham og få ham til å byde frem. Og etter 1 t og 50 min (inkludert oppvarming) hadde jeg en hest i enden av mine tømmer som gikk til bittet! Det var fantastisk! Og det er altså ikke helt nemt å få ham til å kunne det vil jeg si. Man har ingen sjenkler å byde frem med, kun stemme. Selv om man går med to tøyler er det vanskelig å gjøre utvendig tøyle helt stabil (og man har en hale i veien som gjør det sværere), og når man i tillegg har en hest som går dårlig frem, er svak på venstre side og derfor ikke er helt med på å vende vekk fra sporet på venstre hånd for å lage volter, vendinger og bøyninger (når jeg trekker i venstre tøyle bryter han av til skritt eller stopper, og iom at jeg går ved hans side som ved longering og ikke bak ham, så har han enda vanskeligere for å forstå helt hva han skal), så er det en liten utfordring å "ri" hesten til bittet på denne måten. Men vi klarte det! Jeg tenkte mot slutten der at han hadde bare å komme gjennom, om det så skulle ta hele natten, for jeg kunne se på ham at han hadde lyst, og nå har vi jo øvd på tømmekjøring-longering i to måneder nå. Så det var vel på tide å gå et steg videre (jeg trodde jo bare der i midten av desember at jeg ALDRI ville nå det punktet her). :) Gad vide om vi kan få det til igjen. Jimmy har vedlig lyst til å se det en dag, så kanskje han kan filme det når det er. :)

Torsdag 5/1: Hestene hadde ikke vært ute, så jeg hadde Bravo på 2 x bånd, program 2 mens jeg møkket ut, og så fikk han gå/trave/rulle litt i ridehuset med Joker senere. Skulle trent og løsnet på musklene etter gårsdagen, men sånn ble det ikke.

Og vi ruller :D Jippiii!!

Verdens dejligste hest <3

Fredag 6/1: 1 t og 3 min tur i skogen med Unni/Noir i sola :) 6,16 km, gjennomsnittshastighet 5,81 km/t. Jeg løp nemlig med Bravo så Unni kunne trave med Noir. :) Det var smadderhyggeligt og Bravo ble ikke mer gira enn ellers selv om Noir løp bak og de ikke har vært på tur sammen siden før Unni flytta i Oktober :) (Imponert over hesten min!) Vi tok turen bort til Michael, løp fra ham og bort til den bratte bakken etter parkeringsplassen ved Sweitserhytten, gikk opp den bakken og ned til golfplassen, og løp fra begynnelsen av golfbanen og fram til stien før speiderhytta som alltid er så gjørmete. Da kunne jeg ikke mer, for jeg var egentlig ikke kledd for løpetur. Så da gikk vi bare hjem. Men som sagt, - en supergod tur, både hester og folk hygget seg masse :)