Jeg heter Jeanette, bor og jobber på en gård i Danmark. Her har jeg også hesten min Bravo. Bloggen handler stort sett om min hverdag. Ej, så kjedelig det hørtes ut. Jeg anbefaler bare å lese ivei jeg :)
blogg.no » Livets små og store gleder og irritasjoner
Da jeg gikk i seng kl 6 i går morres, gikk kneet mitt helt amok. Da jeg stod opp 6 timer senere for å dra til legen, var benet godt igjen!!! Det knirker og klikker litt inni der, men det gjør ikke vondt som sådan, og har ikke låst seg i dag.. Følte meg innmari dust da jeg dro til legen, og han sjekka kneet og ikke fant noe... Som om jeg bare elsker å dra til legen hele tiden. Men han mente det kunne være en liten flik av brusk som hadde løsnet seg og følgelig irritert meg hver gang jeg har laget en bevegelse, men at den nå har lagt seg til ro igjen. Jeg er bare glad for at det ikke gjør vondt mer, jeg kan ikke drømme om en hverdag uten å bevege meg lige så mye som jeg vil, når jeg vil, så så lenge kneet bare holder seg til den ideen det har fått nå, så skal nok jeg gjøre mitt for at den ikke kommer på terroriserende tanker igjen. (skaffe meg noen flere innleggssåler, løpe annerledes og skaffe meg noen flere sko som gir litt mer støtte) :D
Ikke bare var benet mitt helbredet i løpet av natten, men hånda mi er så god som ny igjen også! Så det har jo vært en herlig dag, uten støttebandasjer!
Men jeg har faktisk prestert å kjede meg! Og det skjer jo ikke så ofte. Jeg kunne ikke gjøre noe med Bravo, for hoven uten sko ser jævlig ut, - han har slått av flere deler av den på fold, og jeg håper virkelig smeden kommer i morgen, ellers er fdet are for at han blir skikkelig halt hvis han først får sko på torsdag.
Men så var det så varmt. Så inspirert av Gunilla, som lå toppløs på sin terrasse og solbadet etter en vellykket operasjon av sitt kne i går, gikk jeg ut på sykefolden og la meg toppløs der og svetta som en gris i de omkring 30 grader (++) Hestene stirra noe veldig fra nabofolden da de så meg, og kunne ikke bli enige med seg selv om jeg var farlig som jeg lå der, eller om de skulle gå ut i fra at jeg var meg og ergo ikke så farlig igjen. Sykefolden er jo ikke i bruk mer, men den ligger hegn i hegn med den vanlige folden, så det eneste jeg skulle holde øye med, var når det kom folk å henta hestene sine ute.. (og det skjedde kun en gang). Hehe.
Hygge på sykefolden, min "have", hehe. Den er jo faktisk meget skjermet fra resten av gården (ridebanen ligger til venstre bak noen trær), og det var Gunilla som foreslo at jeg kunne slå meg ned der inne :D
Sol og sommer! Jeg er egentlig ikke så vild med solbading, for jeg synes det blir for varmt og kan ikke ligge stille. Men i dag var det ikke så mye annet å ta seg til, og jeg tenkte at det nok var best å gi kneet en hviledag mer, så da var det veldig greit egentlig å få varmen og svette litt. Og så hyggelig med hestene like ved. Tror bare Bravo ble litt sjalu over at jeg var der det var mere gress enn hvor han var
Jeg tok også en lur i skyggen, stadig kun iført boksershorts, og det var deilig varmt. Helt sykt at jeg frøys så mye at jeg måtte ligge under dyna mi sist uke for å få varmen, nå kan man ligge naken ute og det er nesten for varmt!
Der kan man også se hvor fint bittsåret mitt har grodd. Og så kan man se hegnet til den vanlige folden
Hvis dette bildet var tatt i dag, ville teppet mitt under sovepausen, ligget rett foran Bravos ben. Jeg skulle tatt et bilde i dag da hestene stod på rekkke og rad og stirret på meg, men ingen turte å komme helt bort til hegnet :p Hehe. Hvordan skremme 10 hester på en gang? Hehe
På jobben så vi Melodi Grand Prix første semifinale, og hold kæft hvor hadde de samlet sammen mye skrammel til den sendingen!! Det var da godt nok vildt! At damen som hadde flyktet fra en hittil ikke-utgitt Disney-film (hun så ut som en ond heks med den kjolen og det håret) og som skrek alt hun kunne for å komme tilbake til den, var jeg absolutt sjokkert over at gikk videre til finalen! Den eneste sangen som fanget meg virkelig var Finlands sang, Pernilla Kalssons "Nar Jag Blundar" , synes det er kult at de stilte opp med en svensk sang, men så kom de jo heller ikke lenger enn til i dag. Ellers tror jeg Hellas (Grekenland), Russland (med sine søte bestemødre "Party for Everybody") og Irland (med de to som også var med sist år) har vinnersjangser. Og så er faktisk den danske sangen god, når man hører den sammenliknet med mange av de andre bidragene til årets konkurranse. Og så er det jo en semifinale til på torsdag har jeg latt meg høre, så det blir spennende å se hvem som synger/skriker seg til topps i finalen år. Bare det ikke blir Disney-damen eller de med lampeskjerm-kjoler, så går det vel... Utrolig at nesten alle bidragene i dag hadde svenske tekstforfattere, og at Finland sang på svensk, Sverige er meget promotert i MGP hva?
Finlands biddrag, som vi desværre ikke får høre mere til i denne omgang...
Torsdag 3/5: 1 t og 5 min KJØRSEL ute med Anne Lise som hjelper :) Det gikk fint, men han virket halt på venstre side i trav. :s Vi gikk ned til den hvite gården, langs Hyldestedvejen bort til islandshestene, en tur ned til Anne (som vi ikke møtte), prøvde å snu ved lysverket, men det klarte vi ikke, så vi måtte kjøre ut på et lille stykke parkeringsjorde og kjøre om en jordhaug for å få nesa på riktig vei igjen. Travet bort til Lars og gikk Svanemosevej og Duemosevej hjem. Hadde 4 lengere travøkter. Anne Lise satt i vognen med meg hele tiden, utover det stykket ned til den hvite gården. Bravo ville gjerne jobbe seg mot tøjlen det siste stykket av veien hjem, men var for stiv til å klare det. Det var godt og varmt i været, så han ble godt svett og fikk derfor årets første bad med 40 min gressing etterpå som belønning for god innsats på turen :)
Fredag 4/5: 30 min oppvarming tømmekjøring skritt uten arbejd. 30 min tømmekjøring skritt med arbejd. Vi arbejdet med vikning for højre "sjenkel" med pisk. Ble bedre på et tidspunkt. Jobbet godt. Løslongering trav/galopp 20 min med Joker. Bravo var stutt i galoppen, holdt ikke så godt i gang, men ble bedre. Da jeg hadde kikka på ham ute tidligere på dagen var han stutt i galoppen da også. Noe halt på v.b i trav. Hverken værre eller bedre etter en uke med både ridning og vogn. Står med dekken igjen i natt fordi det er lovet frost.
Treningsuke 26:
Lørdag 5/5: Bravo 23 år! Jippi! Dette har jeg også skrevet om før:http://jinit2.blogg.no/1336733670_bravo_23_r.html. Jeg var jo i Jylland hele dagen, men da jeg kom hjem feira vi med masse gress, god mat, massage og godt stell. Og så gikk vi spanske steg, og vi prøvde å ta det opp. Det gikk ikke så godt, og jeg må le når jeg ser den snutten. Det er såå typisk meg å begynne å klø meg i øra når jeg blir irritert over at noe ikke funker som jeg hadde tenkt det, og legg merke til hvordan Bravo skuler mot kameraet.. Haha
Det gikk ikke helt etter planen :p
1-åringen og 23-åringen er veldig betatt av hverandre
Søtnoser
Søndag 6/5: 1 t tur til, fra og i skogen. Løp og tracket med Endomondo følgende: 26 min, 4,04 km og gns. hastighed 9,21 km/t. Gikk dog opp den bratte, bratte bakken ved Færgelundsmuseet, og ned til starten av golfbanen, fordi Bravo ikke ville trave igjen når han først fikk skritte, og det trakk jo ned på den ellers så gode hastigheten vi hadde gang i. Bravo var meget langsom i travet sitt i dag, kanskje fordi vi løp ved siden av hverandre og det er ganske lenge siden sist, så kanskje han var forvirra. Han ble dog med på å hoppe den laveste av de to stammene nede på den stien hvor det gikk galt her på fredag (18/5), altså den andre av de to jeg stoppa for ved sist møte med de forhindringene. Så det var i hvertfall positivt :) Ellers gav turen meg uro over hans tilstand faktisk. Han pleier jo alltid å løpe i skogen!
Mandag 7/5: 20 min oppvarming skritt sammen med Aiwa og Joker. 30 min løslongering med Aiwa (så var man hestepasser igjen) i trav/galopp og trav over bommer, Joker fikk komme inn igjen. Bravo gikk friskt frem igjen i dag, men er halt/uren på v.b :( Ble dog bedre etter noe galopp, hvor han holdt best i gang på h.h, men allting kunne vært værre. Virket glad og tilfreds etter 15 min avskritting, hvor jeg red Aiwa barbak. Han rulla og gjespa. Glad hest.
Ble du trøtt nå? :D
Tirsdag 8/5: 35 min oppvarming tømmekjøring skritt, arbejde smidihet høyre side især (gikk bedre enn sist) med Aiwa som håndhest og Joker som baktropp :P Det var veldig hyggelig og gikk veldig bra selv om det var mye å holde styr på. Helt til jeg ble træt av å ha både longetau, en pisk og lejetau i hendene og Bravo ble finere og finere og krevde mer og mer oppmerksomhet. Så da slapp jeg Aiwa fri, og da gadd ikke hun og Joker å gå mer... Late hester. Bravo jobbet godt og skummet :) 35 min løslongering med alle tre, derfor ble det mye surr, skritting eller kun Bravo som løp... De fikk tre bommer på hver langside pluss et lite hinder etter den ene rekka, og det syntes alle var stor stas. Selv om Bravo helst ikke ville over hinderet i trav på h.h, enda hinderet var på motsatt side av den langsiden han falt på i november under løsspringning med Joker. Men ellers gikk han godt frem, viser seg for Aiwa tenker jeg. Joker var litt ligeglad, og stoppet opp så snart han kunne komme avsted med det. Aiwa har det med å gå på volte når hun løslongeres,(og så stoppe ved utgangen for hver runde) og Bravo følger alltid sporet, så det var en liten oppgave å holde alle i gang på samme tid.. Hehe. Bravo fattet selv galopp når han ønsket det og holdt i gang laang tid på v.h (alene, de andre stod bar eog så på fra hvert sitt hjørne, men inkludert hinder) og deretter en del på h.h (stadig alene og stadig over hinderet :D) Ble svett. 20 min avskritting. :)
Gjengen. Jeg måtte bygge hegn rundt utgangen så Joker ikke bare gikk ut, og så jeg kunne unngå litt mer at Joker og Aiwa hele tiden senket trafikken ved å stoppe ved utgangen.. Hehe
Joker, Bravo og Aiwa i avskritting
Bravo er, som de fleste andre av vallakene på stallen, meget interessert i de to nye hoppene Candis og Queen, så de skal alltid hilses på på vei hjem fra trening, - sjekk nakken hans!
Nusse, nusse
Onsdag 9/5: 1 omgang skrittebånd først til Bravo mens jeg stelte Aiwa, og så omvendt. :)
Torsdag 10/5: Tur til postkassen ved biblioteket i Jægerspris for å poste morsdagsgave til mamma. Egentlig trodde jeg det var en postkasse ved kirken, men det var det ikke. Men jeg dro med meg Bravo og Aiwa på tur i regnet og varmen. Veldig spesielt vær. Vi gikk ned til den hvite gården, Bravo var ikke sikker på om han ville fordi det regnet inn i ørene hans, men det var jo så varmt, så vi gikk bare videre. Så lenge de fikk spise litt hen ad veien gikk det fint. Gikk ned til Druedalsvei, og der møtte vi en liten gutt som var veldig interessert i hestene, og som vi snakka en stund med. Da vi kom ut for enden av Druedalsvej, begynte Aiwa å henge bakut og ville bare ikke gå fram. Selv Bravo ble litt fustrert da han og jeg gjerne ville trave i veikanten og Aiwa snerpete nektet. Det var også spesielt å ha henne med inn i byen, det var like før jeg snudde selv om jeg SKULLE poste det brevet før kl 19, og kl var på daværende tidspunkt 18 og jeg skulle også være på trening kl 19, så det var litt stress. Men jeg var bekymra for om Aiwa nå plutselig skulle begynne å skape seg, og jeg ble også i tvil om hvorvidt hun hadde vært i Jp før. Men med Bravo foran, meg ved siden av ham og Aiwa bak, så kom vi fram. Akkurat da jeg hadde putta brevet i kassa, oppdaget jeg at det stod at den først ville bli tømt kl 15 neste dag!! NEJ! Så mye strev for ingenting. Så kunne jeg jo heller posta det dagen etter.. Haha. Men ut på tur med hestene skulle jeg jo uansett, så.. Sukk. Vi prøvde å løpe opp Duemosevej på vei hjem, men Aiwa var belastende og ble ved med å stoppe fra trav! Merkelige ponni. Endomondo sier om turen: 4,61 km, 55 min og 4,99 km/t. (jeg tror det er inkludert snakking og gressing og posting av brev)
Bravo klar for oppdrag. Men det endte med at jeg måtte gå med posen, for den slo ham på beina... Hehe
Aiwa nesten klar for tur. Mangler bare et hodelag
Veldig lett å ta bilde av to hester i fart når det er mobilen man bruker som kamera og man skal ramme en knapp på skjermen, mens man går baklengs og holder begge dyrene serru.. Dette ble det beste resultatet.
Fredag 11/5: 1 omgang skrittebånd, program 2 (jeg hadde vært til vikingarrangement, så var litt ferdig)
Treningsuke 27:
Lørdag 12/5: 10 min oppvarming skritt med Joker. 10 min trav løslongering. 6 min galopp løslongering (stadig med Joker). 14 min trav. 10 min avskritting. Gode gutter. Og B så ikke voldsomt halt ut heller. :) (jeg hadde en avtale med Jimmy, og kom som vanlig litt sent i gang med Bravo innen jeg skulle avsted, derfor denne veldig markerte oppdelingen av tiden;) )
Søndag 13/5: RIDETUR i skogen med underlag, spesialunderlag og sal. Vi kom ikke så langt, og det kunne både gått værre og bedre enn det gorde, så det må man vel si at var ok. Bravo var åpenbart meget sulten, og ville bare spise. Han ignorerte fullstendig/forstod ikke hvad jeg mente, når jeg klemte med beina, og spiste bare hele tiden og gikk meget langsomt. Men så møtte vi Anne Lise og Bolette, og fikk låne deres pisk, og da gikk det litt bedre på spisefronten, men han var stadig langsom. Vi kom oss opp til skogen i trav. Han var langsom der inne, og ville plutselig ikke trave mer :(. Og så ville han ikke gå lenger enn til første mulige sti til høyre, den med alle røttene. Men den ville han gjerne galloppere opp, i en hurtig hastighet, så da fikk han lov til det. Han ble faktisk litt anpusten. Vi red ut av skogen, og da vi kom forbi Lars, gallopperte vi så hele veien hjem, og halvveis skifta han fra høyre til venstregalopp. Da kunne jeg selv merke hvor slemt fat det står til med den der venstregaloppen, - den var så kantete at jeg nesten ble kastet ut av salen :( Det ble 35 min tur, og så tok jeg av salen og trakk en meget motvillig hest 10 min i avskritting på utebanen.
Glad da ;)
Fine, grønne skog
Mandag 14/5: 35 min tømmekjøring skritt, flyttende bevegelser og vikning for højre hjelpere. Både sjenkelvikning på/fra midtlinje (vi fikk det til på begge hender :D), 8-tall slangelinjer, og ikke minst "flytte for højre sjenkel" :D Han var kjempeflink og forstod. Synes hans skulder er MEGET synelig når han beveger seg nå, det liker jeg ikke helt.. Står uten dekken igjen, også om natta.
Tirsdag 15/5: SUPERGOD! (Jeg har skrevet noe om denne dagen rett før jeg kastet meg ut i denne voldsomt lange loggen, men her er det så litt mere info: ) Oppvarming tømmekjøring med løsgjørende arbejd og vikning for hjelpere (sjenkelvikning, 8-tall, flytte for innvendig sjenkel på volte, så bakbeina går litt lenger ut enn frambeina!! :D :D :D) i 12 (!!!) min. ble myk og smidig og søkte seg ned på tøylen :D 30 min tømmekjøring arbejd skritt/trav/galopp. Startet ut med meg bak og jobbet iherdig med å flytte skuldre, gå 8-tall, flytte for innvendig sjenkel på volte, stille inn og ut (kun med nakken, det har han også hatt noen problemer med) på både rette spor og volter, og alle de der tingene. Supervanskelig, ingen tvil om det. Men man blir godt motivert når hesten forstår hvad man har gang i, responderer på de hjelpere man gir og virkelig jobber :D Dette er den beste treningsøkten vi har hatt på lenge! Etterhvert begynte jeg å bli sliten av å løpe bak, og han begynte virkelig å løsne og ville gå bedre fram, så jeg prøvde å gå inn til midten med mine to tømmer ut til Bravo og kunne forsette å ri derfra!! Det gikk supergodt! Jeg kunne som nevnt før, stille ham UT i volten og gjøre alle de tingene jeg gjør når jeg går bak ham, og han syntes også det var morro! Det har jeg ikke kunne gjøre med ham i ordentlig tømmekjøring-longering før :D Det var superfedt!! :D Fortsatte med 8-tall, stille ut og inn, svetten boblet ut av ansiktet mitt (Bravo ble ikke svett) og jeg var rød som en tomat, men det ble også gode resultater. Vi kom forbi det stadiet vi alltid kjemper mot (at han søker seg til tøylen) og forsatte. Han gikk nok ikke som en dressurhest, men som Bravo gikk han vanvittig godt, jobbet som en Gud og var glad og myk. Jeg kunne gjøre alt mulig med ham og han ble med på det. Selv galopp og jobbing i galopp ville han, men da måtte jeg løpe enda mer, selv om jeg ikke løp bak, og det orka jeg ikke så mye av, syntes vi hadde utrettet mer enn nok i trav :) Han var verken halt, sur eller motvillig :D Skiftet ofte hånd. 10 min avskritting. Synes vi rakk mye på økta. Fantastisk hest som skummet masse i munnen :D
Her syntes jeg han var god. Hvis du kikker på de andre filmene kan du se at han bare blir bedre og bedre :D
Bare sånn for å få et innblikk i treninga og utfordingen ved å filme mens man holdet to tøyler og en pisk OG jobber med hesten :P
SÅ går man SUPERFLOTT. Dette skal du nesten se hvis du ikke allerede har trykke play, dette resultatet er jeg MEGET stolt av!! :D (dette er filmen jeg har henvist til tidligere i innlegget her)
Ned-travning med overganger og holdt. Uten pisk. Og alt det snakk, det kjører jeg med hele tiden. Så det er Bravi veldig vant til og faktisk litt glad for tror jeg. (i hvertfall blir han veldig kry og glad over ros, og så jobber han følgelig bedre). Men det kan være du skal skru ned litt for lyden på pc'n din. :p
En varm nordkvinne
Onsdag 16/5: 2 x skrittebånd, program 2 (jeg rokket rokkering en stund, det var lenge siden sist, og så gikk jeg gjennom en del av øvelsene fra strip-fitnessen, stod planke, gjorde mavebøyninger og armbøyninger :) )
Indy syntes (det gør han tit) at Bravo trengte litt ekstra nussing mens han ble stelt
Såå koselig :)
"HA! JEG SPISER DEG, BRAVO!"
Hestene har god glede av den åpne stall-løsningen vi har :) Her er Lauritz og Joker i gang med aftenmassagen :D
Torsdag 17/5: Bravo fikk fri, kun stell fordi jeg var så lat hele dagen og hestene kom inn først 18.45 og jeg skulle på jobb kl 20, så det ble lisom ikke riktig noe tid til å gjøre noe.
Fredag 18/5: Ja, dette har jeg jo såment godt også blogga grundig om før, så du får et link til hvis du ønsker å lese det igjen: http://jinit2.blogg.no/1337376295_lbsk_bravo_i_skogen_o.html. Vi kan ta det kort en gang til. Planen var vogn, den ville ikke samarbejde, Bravi fikk ødelagt hodelaget sitt, og til slutt måtte vi gi opp prosjekt vogn. I stedet tok vi en løpetur i kjøreliner. Vi gikk opp til skogen, løp hele veien fra krysset ved Lars og opp i skogen, og så har ikke Endomondo klart å tracke distansen, vet ikke hva det er med gps-en på den for tiden, men den vil bare ikke samarbejde. Men vi løp i hvertfall 19 minutter innen det gikk galt nede ved tømmerstokkene. Vi skiftet mellom å gå og løpe, og tok turen opp mot Michael, bort til galoppbakken som jeg stort sett bare rir i, fordi Bravo SKAL på død og liv galloppere opp den, og den er så lang, så det er ikke alltid jeg orker det, og det gjorde jeg heller ikke på fredag, men han fikk galloppere halve bakken med meg på slep. Opp til "utsikten", langs stien der oppe, inn til høyre, ned til venstre, ut på tvers-over-grus-stien og løp hele veien til begynnelsen av stien som deler seg i galoppbakken og den stien med tømmerstokkene. Og så tror jeg visst resten av historien står i det andre innlegget. Hvordan jeg tok noen dumme valg, Bravo som løp sin vei, og de menneskene som hjalp meg med å finne ham igjen. At kneet mitt også har tatt skade av denne opplevelsen er kanskje nytt for noen, men det gikk opp for meg i går natt (nå har vi visst gang i en ny natt her, men innlegget var ment å skives med dato 21/5) da det låste seg to ganger, og så har det låst seg noen ganger i dag også (les 21/5) og det murrer hele tiden og det gjør vondt å kjøre bil. Alle plutselige bevegelser gjør at det smålåser seg. Det er noe møkk. Utrolig nok overlevde Bravo uten en skramme!
Treningsuke 28:
Lørdag 19/5: 2 x skrittebånd, program 2. Han virker helt fin fra i går. Lå i boksen og slappet av da jeg kom ned til ham. Og jeg fikk lov til å sitte og hygge med ham. Det er ikke så ofte jeg ser ham ligge ned, og når det er spretter hanhurtig opp igjen, men denne dagen fikk jeg lov til å sitte sammen med ham. Jeg velger å ikke tro det på bakgrunn av det er noe galt med ham.
Søte hesten min <3
Jeg synes det er så hyggelig å se ham ligge, selv om hodet hans ikke er med på bildet
Bruke han like så godt som rygglen. Veldig koselig å sitte der og høre hans avslappede pust
:)
Det er en god halmseng han har der :) Veldig myk og god :) Kannen på veggen har jeg hengt opp for å få ham til å slutte å sparke inn i veggen. Håpet var at den skulle klaske ham på rumpa når han sparker, sånn at han stopper, men det har ikke hatt den ønskelige effekt er jeg ked af...
Mandag 21/5: Det var så i dag (eller egentlig i går). Bravo fikk helt fri fordi: 1) det var så veldig varmt hele dagen, 2) mitt kne var dumt, 3) han mangla jo en sko, 4) jeg blogget om ham hele dagen, 5) de kom først inn kl 19.30 og 6) jeg skulle på jobb kl 20. Så det ble bare mat til gullgutten, ikke engang noe stell. Men vi må se om det ikke blir noen andre boller i morgen (les i dag)
PUHA! Så er jeg visst ajour med alle mine nye og gamle nyheter. DET var dejlig :) Så er jeg klar for mer morro. Har også brukt omlag 11 timer på bare dette innlegget her! som sagt! og det skulle deles opp litt mer enn jeg hadde beregna!! Men jeg hadde jo også bruk for å sitte i ro med det jævla kneet. Og skal jeg fortelle deg en helsemessig nyhet til? Jeg har fått en blemme i tannkjøttet mitt oppe på venstre side. Og det til tross for tandpusseri og diverse. Jeg synes det er ufattelig som min helse bare daler for tiden!!
Nå skal jeg sove, og så skal jeg til lege når jeg våkner. God morgen, alle sammen!
Før jeg går i gang som jeg pleier, med loggføring av vår iherdige, daglige trening, vil jeg si et par ting om hvordan jeg tror Bravos helse er nå, for det står en del i loggene at han virker halt. Her på tirsdag sist uke, fikk jeg et skikkelig gjennombrudd med Bravo. Han har vært veldig stiv på høyre hånd, og har ikke ville flytte seg for højre sjenkel (les tølje, ettersom jeg ikke har noen ben med i forestillingen, jeg går/løper jo bak eller i midten), og det har vært et problem, især med vogn på, fordi jeg ikke bare kan flytte ham en halv meter til venstre hvis det nå skulle passe meg bedre, - jeg har så heller måtte dreje hans hode til venstre og så har hans kropp fulgt med, og det er bare ikke okay. Det er tegn på en stiv hest. Og godt nok er ikke jeg profesjonell, men jeg har lært en del ting helt av meg selv gjennom årene, og en hest som ikke kan flyttes for den ene eller den anden sjenkel samtidig som den stiller sitt hode inn, er en hest som har vondt. Og vondten kommer ofte fra stivhet, og det kan man heldigvis gjøre noe med.
I mitt tilfelle med Bravo den 23-årige som ris fra jorden har det vært en stor utfording å få ham til å flytte seg for højre "sjenkel" (som da er en tøjle eller pisk). Hvis jeg har holdt for mye fatt i utvendlige tøyle har han bare skudt hodet i været og stoppet opp, eller begynt å steppe. På et tidspunkt gikk det bedre, men på det seneste har jeg gått mer opp i kondisjonstrening og vogn enn smidighet, fordi det nå engang er nemmere for meg å gå rundt på midten av banen og utdele kommandoer i løslongering, enn det det er å løpe bak hesten og jobbe i tømmekjøring (det er enormt belastende for skulderne).. Men for to uker siden gikk jeg rundt med ham en times tid i skritt og jobba bare med smidighet. Jeg allierte meg med en pisk, holdt godt fatt i utvendig tøjle, stilte inn og gav ham et klaps på høyre rumpeballe når jeg ville ha ham til å stille inn til midten og gå mot venstre. (venstre hånd er han veldig god på, og flytter seg smukt for venstre hjelper :) ) Å gå diagonalt igjennom banen viste seg å være en riktig god øvelse, og Bravo forstod etterhvert hva jeg mente. Mandag i sist uke gjorde jeg øvelsene med ham igjen, denne gangen tok det bare 30 minutter innen han var løs og flyttet seg for høyre sjenkel, men hold kæft hvor er det en jobb! Og hadde han ikke likt hva jeg hadde gang i, hadde han jo bare kunne sparke meg rett ned, for jeg går jo helt oppi rumpa på ham og tråkker ham nesten hele tiden på beina :S, og det tar han med knusende ro. Jeg ville nok ikke kunne gjøre alle disse tingene med ham, med mindre jeg hadde gjort det i mange måneder, for han er VELDIG stiv, og det gjør veldig vondt, og allikevel godtar han at jeg irettersetter ham, klapser til ham, "tvinger" ham gjennom (med den lille makten jeg har i mine laaange tøyler, jo lenger vekk fra hestens munn man kommer, jo mindre påvirker man jo hesten, så denne tvangen kan han faktisk egentlig godt ignorere hvis det er det han vil), - men det gir gode resultater og masse ros, og Bravo blir såå stolt når han får det til! Og det å ri med pisk fra jorden og støtte og gi ut og tjohei thjoho, det er ikke helt nemt kan jeg hilse og si. Spesielt den delen med å holde støtten på utvendige tøyle, fordi tøylene er så lange, så det er vanskelig å opprettholde støtten, og den er jo lissom meget viktig for hesten så den har noe å støtte seg på når den skal begynne å bruke seg riktig.
Og om tirsdagen var han løs og fin etter 15 min med diagonale vendinger, slangelinjer, små 8-tall og forflytning av utvendige ben på en volte (det har vi ALRDI fått til før fra jorden, så jeg ble stolt), og så begynte vi ellers bare forfra i trav. Og det gikk så fint at til slutt gikk hesten til bittet (tror jeg, han jobba i hvertfall eksemplarisk, se filmer neddi her, især den tredje under 15/5) i tømmekjøringslongering, og han var i hvertfall ikke halt. Jeg kunne stille ham UT i volten mens jeg stod der i midten, jeg kunne flytte bakbeina ut på volten i trav :D :D :D, og det hele var så stort og hesten var så glad og smidig, og han gallopperte enda, og jeg kunne jobbe ham i galopp!! Virkelig et gjennombrudd av den store slags! Halleluja! Hehe. Og den dagen gikk det opp for meg at hesten min bare har vært stiv, fordi jeg har gitt ham en vogn å slepe på, jeg har prøvd å ri ham noen ganger på det seneste, og i mellomtiden av alle disse hendelsene har jeg hatt det skitt både psykisk og fysisk, så jeg har ikke orket de helt store smidighetsturene med Bravo, fordi det krever trippelt så mye av meg som av ham. Nå må jeg bare være flink til å holde det ved like. Ta 24 min tømmekjøring-smidighetstrening i stedet for 24 min skrittebånd, og sånne ting. Rumpemusklene hans er det jo ingenting å si på, og jeg tror båndturene hans kan ta rosen for mye av det, fordi han går i bakke ca 10 min i det programmet.. Og så satser jeg på at mitt kne skjerper seg 100 hakk så jeg kan forsette med tømmekjøringsdressur med Bravo. Det er knallhard trening, man blir faktisk meget støl i armene av å løpe med de i 90 graders vinkel og støtte og lede og holde og gi, man får god kondis av å løpe etter og rope kommentarer og ros, men man får også pent vondt i skulderne, så det er ikke bare som å løpe seg en tur..
Men konklusjonen er i hvertfall at jeg tror at Bravo er i så god form han nå engang kan være i for tiden, og jeg tror prognosen er god for at han holder seg sånn en stund til, bare jeg kan holde til å forsette treningen variert. Selv om musklene ved skulderpartiet stadig ikke blir bedre.
Ikke så godt. Men hvis vi kan få resten godt, mon ikke det så er godt nok? Bildet er tatt 26/3)
Nåh, er du klar for litt logg? Med tilhørende bilder og videoer? Så setter vi igang med forsettelse fra der vi slapp sist (http://jinit2.blogg.no/1332613768_24mar2012.html) , og noen av hendelsene har du mest sannsynlig lest om før, enten her eller på fb (jeg regner ikke med at jeg har så voldsomt mange nye lesere innom til dette innlegget), men jeg sender en full logg nå, for så er det lettere å se det store bildet :) :
Treningsuke nr 20 (5 mnd):
Lørdag 24/3: Tømmekjøring uten annet enn liner i ridehuset. Var veldig stiv, gav etter kun et par ganger. Hadde han litt på volte med to tømmer og det gikk fint. Longerte normalt i galopp på h.h, kun trav på v. h. Han så halt ut. Stadig varm i hasene, men ikke høvene. Har fått kjølelejre på. Tror han har sloss med Indy, for Indys vandkopp er ødelagt (og jeg kan nevne at de ødela begge vannkoppene sine på mandag sist uke (14. maj) så det er noe de driver med, de gutta der)
Søndag 25/3: RIDETUR! Vi prøvde spesialunderlaget vårt igjen. 40 min skrittetur, han ville ikke trave (fikk motvillig til 5 steg), og han ville egentlig ikke gå så mye i skogen heller. Du kan se bilder og mere til her:http://jinit2.blogg.no/1332783393_ridning_p_bravo_feber.html
Mandag 26/3: 45 min skritt i ridehus (altså uten rytter). Forsøk på å trave (uvisst om det var i longe eller løs, det gir notatene ikke større innsikt i), men det hadde han ikke lyst til, men jeg fikk 1 runde. Han ser stadig halt ut :( Varm i alle ben, mest h.b (som også er det han sparker i veggen med hver gang han tror Indy vil komme gjennom veggen hans og stjele maten hans, og det er hver eneste dag, så måske ikke mystisk at det beinet blit varmt?). Har fått leire på.
Tirsdag 27/3: 1 omgang skrittebånd, program 2. Fikk spylt ben innen, og var kald i alle 4, men fikk en gang msm etter turen
Onsdag 28/3: 20 min oppvarming skritt. Løslongering + tømmekjøring i grime med påknyttede longetau (kun skritt, det andre i trav og galopp) 45 min. Han satte h.b mærkelig ned og gik kort på indvendig bakben hele tiden. Mindre halt på v.h, men det er noe som er galt. Fikk kjølelejre på igjen.
Torsdag 29/3: 1,5 omgang på skrittebånd, program 2. Jeg er stadig syk, men klarte å møkke, og etterpå fikk Bravo msm på beina.
Fredag 30/3: Tur på Noir med Bravo som håndhest i longe i skogen 1 t. Trav og galopp. Noir hadde ikke noe å gi, men Bravo ville gjerne løpe :) Du kan se bilder fra gangen før denne gang, da vi var på sammt type tur her: http://jinit2.blogg.no/1332462627_2_x_lp_2_x_ridning_st.html
Treningsuke nr 21:
Lørdag 31/3: 30 min kjørsel med vogn inne. Miljøtrening. Hadde hjelp av Sara, Freja og litt Cille. Kun skritt. Gikk godt med nesten alt. Ved den flagrende presenningen midt på banen som han skulle gå rundt, frika han litt ut flere ganger, men det virket ikke som om vognen generte ham selv om han ble redd for presenningen. Jeg kunne sagtens stoppe ham, men han var litt engstelig over at jeg ikke kunne klappe ham rolig. Skrittet av med Sara i vognen. Han ble ikke varm i beina og fikk ikke sår :D
På aftenen gikk Bravo15 min skritt sammen med meg mens jeg red Noir inne. Så så han på mens jeg travet litt med Noir, og så løslongerte jeg de sammen i trav og galopp i 20 min. Han ser ikke halt ut mer, men har korte steg, både i trav og galopp. Var allikevel veldig fresh :D. God økt. Og 10-15 min avskritting. Masserte ryggen og beina hans med msm.
Søndag 1/4: Oppvarming 1 omgang skrittebånd + 35 min løslongering i trav/galopp over 3 bommer + et bittelite hinder. Var litt halt på v.h først, men strakk til slutt godt ut i stegene, og gikk meget godt. 10 min avskritting.
"Kjempebra! FINT Bravo" (lurer på hvor mange ganger om uka jeg sier de tre ordene der sånn sammenhengende?)
Hadde fått en gave av en anonym giver (fant senere ut at det var Sara):
Tirsdag 3/4: 50 min tømmekjøring skritt (de siste 15 med arbejd, - han var myk og glad). Nesten 30 min longering trav/galopp hele tiden. Så nesten ut som om han løftet seg baktil, og han krummet litt i nakken og slappet av :) Holdt galoppen i lang tid på begge hender og arbejdet godt. 15 min avskritting :)
Se hvordan han går med rumpa si. Er det bare meg, eller setter han bakbeina betydelig under seg sånn at han kommer opp og får brukt ryggen?
Det samme på venstre hånd :)
Jeg syntes også det var littegranne shvung over travet hans også jeg
Prøvde å filme en liten snutt da vi strakk ut. Ikke helt greit å filme samtidig :)
Onsdag 4/4: Påskehyggetur i skogen med hun jeg jobber for og hennes niese. Niesen red på Noir og jeg hadde ham og Bravo i hver sin longe og så kjørte sjefen med i stolen sin. Vi var avsted 1,5 t inkludert frokost som vi hadde medbragt i Bravos saltasker :) En kjempekoselig tur. Gikk inn i skogen ved speiderhytta og ut samme vej, og løp hele grusveien opp fra den ene enden til Sweitserhytta hvor vi holdt pause :) Vi løp også mesteparten av grusveien hjem. Endomondotallene sier at vi var på tur 6,13 km med gjennomsnittsastighet 3,79 (glemte å stoppe den da vi stod stille). Veldig god tur :) Og på kvelden, etter at jeg hadde reist på påskeferie til Norge gjorde han ett eller annet sammen med Cille :)
Dere har sett bildet før, men nå får dere se det igjen :) Hehe
Torsdag 5/4: Jeg var i Norge, så Bravo gjorde et eller annet sammen med Cille
Fredag 6/4: Trening med Sara. Gått i 15 min og travet i longe + litt galopp, visstnok meget stiv i 15 min
Treningsuke 22:
Lørdag 7/4: Gikk med Sara
Søndag 8/4: ? (Jeg var stadig i Norge)
Mandag 9/4: (meg hjemme igjen) 15 min oppvarming skritt, 30 min trav/galopp over 2-3 x 3 bommer hele tiden! De lå på henholdsvis den ene kortsiden og begge langsidene. Han var supergod og løftet seg fint over, og holdt godt i gang :). 20 min avskritting. Til å ha stått mer eller mindre de siste dagene gikk det fantastisk godt :)
Tirsdag 10/4: 1 omgang skrittebånd, program 2
Onsdag 11/4: 1 t og 15 min tømmekjøring dressur i skritt/trav/galopp + over et lille hinder (med meg løpende bak og Bravo var superivrig). Vi løp så mye at jeg fikk varmeutslett på magen! Hehe. Bravo ble myk på slutten, ser dog halt ut på v.h i trav, men arbejdet godt og ville som sagt GJERNE hoppe :D Dejlig å se. 2 min løslongering trav + 5-10 min avskritting. Svett Jeanette og glad Bravo
Bare litt rød hist og her da serru :p
Torsdag 12/4: 10 min spanske steg, øve på å neje (det klarte han fint, helt til han overrasket seg selv med å falle ned på kne, og det syntes han ikke noe om :P), prøve å stejle (det forstod han slett ikke :p). Sara med Mahogni har nemlig inspirert meg, se bilde nedenfor :) 10 min oppvarming skritt. 25-30 min løslongering 5 bommer i trav og 3 i galopp + et bittelille hinder. Bravo var langsom og stiv i starten, men ble bedre. Hoppet med glede. Ble varm, nesten svett. 10 min anskritting
Sara har lært Mahogni å steile på kommando! Det synes jeg er supersejt :D
Bravo kunne ikke forstå hvorfor han skulle steile, det trickset mener han visst at Honey skal få ha for seg selv ;p
Fredag 13/4: 20 min lejing i ridehus
Treningsuke 23:
Lørdag 14/4: RIDETUR 25 min mot skogen (kom aldri inn der). (Tror først at jeg prøvde å ri med bare spesialunderlaget igjen, men han ville ikke stå stille. Så da henta jeg salen min og la oppå, så fikk det briste eller bære. Kanskje han ville synes det var en god løsning?) Vi kom til bakken ved Lars, og så ville han ikke mer. Jeg prøvde endda å hoppe av å trekke ham, men det ville han heller ikke. Da jeg satte meg opp igjen fikk jeg ham så litt lenger ned ad bakken, men så var det også full stopp igjen. Lars kom og spurte om han skulle leie oss, men jeg takket pent nej. Hvis ikke hesten ville var det fordi han ikke kunne, og jeg hører på hesten min, det er det eneste som er fair. Jeg presser ham litt, og så hører jeg på hvis han stadig ikke vil ;) Vi endte med å snu og dra hjem. Da vi kom ut på jordet prøvde jeg å se om han ville trave, og det ville han gjerne. For morro skyld bad jeg om galopp, og forventet slett ikke å få det, men det gjorde jeg! Vi gallopperte hjem hele veien med ørene frem :D Da vi kom hjem tvang jeg en meget motvillig hest med inn i ridehuset. Fikk litt mer trav ut av ham med ørene frem + litt jobbing, men så ville han plutselig ikke mer. OK. Ble ca 10-15 min inne, mest skritt. Fikk skritte av på bånd litt over en halv omgang. Han har fått sår på beinet (v.b), så kanskje det var derfor han ikke så gjerne ville i skogen og gikk dårlig fram både ute og på bånd.
Søndag 15/4: Bravo fikk fri ut over noen spanske steg fordi jeg var sliten etter Grevinde Dannerløpet og jobb efterfølgende
Tirsdag 17/4: 13 min oppvarming skritt. 30-40 min longering ute i både trav og galopp på begge hender. Superfin. Se bare videoen nedenfor :D Fattet galopp, holdt i gang og ble ved. Helt super. 10 min avskritting. Glad hest
Litt kort i stegene, men se så god han er til å øke med det samme jeg sier det :)
Onsdag 18/4: 2 x skrittebånd, program 2
Torsdag 19/4: 20 min oppvarming tømmekjøring skritt. (underlag + longetau). 28 min sammenhengende (minus da jeg tok jakken av) løping tømmekjøring dressur. Veldig god til å stille på nakken :) 5 min løslongering trav/galopp. 1 t avskritting (snakka med mamma på telefon)
Fredag 20/4: 1,5 t diverse. Jeg prøvde å ri Aiwa (som jeg passet), først barbak og så med sal. Bravo tuslet etter. Det gikk riktig skitt meg meg og Aiwa, hun ville slett ikke ha meg der oppe og stoppet bare og skulte ondt på meg. Ok, ponni! Skrittet en del og Bravo var med. Løslongerte begge i trav og litt galopp. Avskritting, stell og rulling i ridehuset, Ikke særlig mye action.. :p
Åhh, så dejlig :)
Irriterende at det ble så skurrete det bildet...
Treningsuke 24:
Lørdag 21/4: 1 omgang skrittebånd, program 2 mens jeg stelte Aiwa. Og så byttet de, så jeg stelte Bravo mens Aiwa gikk på bånd for første gang. Det klarte hun godt :) Jeg var fuldstændig flad efter en lang arbejdsdag og fødselsdag til Kristina dagen innen, og generelt av alt jeg har gang i for tiden. Helt, helt flad
Dette klarte hun jo fint :)
Søndag 22/4: Sammen med Aiwa. 10 min oppvarming skritt i tømmekjøring med Aiwa bak i lejetau. Ny og god kombinasjon. Hyggelig. Prøvde også å trave litt i den formasjonen, men jeg orka ikke så mye for jeg var veldig sliten. Så da ble det løslongering i stedet. Nesten 30 min trav og galopp. Hurtig takt. :) 10 min avskritting med Aiwa i tømmekjøring og Bravo løs bak :)
Mandag 23/4: 1 omgang skrittebånd, program 2
Tirsdag 24/4: 1,5 omgang skrittebånd, program 2 (jeg hadde syla 27 km ute tidligere på dagen, så jeg var ikke så hypp på mer mosjon egentlig. Så jeg etterstramma vogn mens Bravo gikk)
Torsdag 26/4: Ikke det spor å se på hesten etter gårsdagen! 33 min oppvarming tømmekjøring skritt uten og med arbejd. 28 min tømmekjøring trav (med 1 stopp for å rette på underlag og strikkgjord, ellers jobba vi (løp) hele tiden og han var super), masse stillninger, øking, volter m.m. :) Gikk godt :) 10 min løslongering trav/galopp. Gode steg. 22 min avskritting. GOD HEST :D
Spøkelseshesten :)
Jeg syntes han hadde gode steg, og når jeg synes det, så filmer jeg :) Hehe. Dette er jo en treningslogg, så da må man jo ha treningsresultatene med i form av film :) Selv om de kan likne på hverandre..
Fredag 27/4: 1 omgang skrittebånd, program 2 (som om han noen gang går noe annet.. hehe) mens jeg møkka boksen hans. Da han var ferdig med å gå, fikk han vaska tissen sin, og som i går fikk han vasket og stelt sine sure stråler + vanlig stell så klart. Kretset om han en god stund.
Treningsuke 25:
Lørdag 28/4: HELT FRI. Ikke engang stell eller ekstra-bøtte-mat, fordi jeg var i fødselsdag til Doris til midnatt.. (det var derfor han fikk så mye ekstra om fredagen, for jeg visste at lørdagen ville bli spist)
Søndag 29/4: 15 min oppvarming skritt (vanlig trekk). 40 min longering. Øve på å gjøre "holdt" og andre overganger med kun bruk av stemmen eller løfting av tauet (det med tauet har jeg aldri presisert med ham før, så det var noe nytt han skulle koble sammen med ordet "holdt/stopp"). Det gav meget varierende resultat, men han forstod det da noen ganger. Skritt og trav og variasjoner der i mellom er han god til, men det med å gjøre holdt er litt vanskeligere. Men han imponerer ham den gamle, det må jeg da si jeg synes :D Galopp på begge hender. Noe halt på v.h inden galoppen. Ellers gode steg, god fremdrift. Fin og glad. 5 min skritt i ridehus innen vi vasket sure stråler og så fikk han gå ferdig nedskritting på skrittebåndet nesten 1 omgang mens jeg møkka. God økt :)
"Noen ganger går det, noen ganger går det ikke.." Hehe
Så fikk han litt bedre grep om det
Mandag 30/4: GALOPPTUR i skogen! Det var det jeg skrev om i forrige innlegg, så det er vel ikke så mye mer å si om den saken, bortsett fra at turen varte ca 1 time og at han gikk med shabrack, spesialunderlaget og salen sin :D Og en ting som var veldig morsomt: Akkurat da jeg hadde satt meg i salen, ringte det en dame som kanskje var interessert i nettopp den! Den har jo ligget til salg flere steder på nettet, og annonsene ville gå ut dagen etter, og akkurat som jeg setter meg i den salen jeg aldri hadde trodd jeg skulle benytte på en skogstur igjen og som jeg heller aldrig trodde jeg ville få solgt, så ringer det en interessert på den! Det synes jeg er spøyst. Men hun ville (heldigvis) ha salen i en bomstørrelse større. Puha.
Tirsdag 1/5: 2 x 1/2 omgang skrittebånd fordi maskinen var dum og stoppet etter et minutt når den kom til oppoverbakke-delen. Han fikk ikke noe stell fordi jeg hadde blitt bitt av den der katten på jobben, og hadde veldig veldig vondt i hånda.. I øvrig stod han uten dekken i dag ute .)
Onsdag 2/5: Stod uten dekken i natt, på dagen og igjen til kvelden/natten. Fikk gresse 45 min på kvelden før vi tok dagens mosjon med 15 min oppvarming tømmekjøring skritt. Han var myk og god og det gikk selv med min dumme hånd. 40 min longering/løslongering/longering skritt/trav/holdt/galopp. Øvde mer på overganger og gjøre holdt. Gikk GODT i trav, kunne ikke umiddelbart se noen urenheter :) Men han ville ikke så mye galopp. Minst på h.h. faktisk. Holdt dårlig i gang. Da vi skrittet av (i 20 min), tisset han, så kanskje han bare var vedlig tissatrengt etter alt gresset og derfor ikke orka å galloppere? Det har i hvertfall skjedd før! :) Søte hesten. Håper ikke uviljen for galopp var fordi jeg red ham på mandag, satser på at gresset var problemet. Dessuten var det veldig støvete i ridehuset.. Da vi kom inn, kom aftenens gess ut som en våt, grønn grøt. Lækkert! :p
Jeg har jo en masse Bravo "gammelt nytt", og det har blitt så mye at nå etter å ha blogga til sammen 11 timer, er jeg nødt til å dele opp innlegget i to deler. Derfor vil dette innlegget dreje seg om den rideturen som gikk så innmari bra 30.april, og så litt om turer som ikke har gått fullt så bra, og så kommer hele loggføringen tilbake fra 24/3 i neste innlegg.
Heldigvis har intenettet og bloggen fungert optimalt alle disse bloggtimene, og det var heldig med alle de bildene og videoene som skulle lastes opp. Kneet mitt har vært ok så lenge jeg har sittet stille, men ved plutselige bevegelser får det problemer. I går da jeg hadde blogga (altså natt til i går), kom en av de der drittkattene som angriper Tiger, og jeg fant ut at jeg ville sprute vann på den. Og idet jeg kaster meg ut av den lukkede døra (det var den jo inden jeg åpnet den) og kaster vannet etter katten, går kneet mitt i baglås IGJEN. For andre gang på tre timer. AU, AU AU! Kunne ikke bøye det hverken den ene eller den andre veien, og brukte et kvarters tid på å komme meg i seng fordi jeg ikke bare kunne strekke beinet ut uten at det gjorde vondt, og jeg ville for all del ikke sitte der alene med et fullstendig låst møkka-kne, for nå er broen lukket om natten, så så man kan lissom ikke bare få noe hjelp fra den andre siden av vannet (det er dog ekstra legehjelp her, men så alvorlig er det vel heller ikke detta kneet..?), så jeg turte rett og slett ikke å gjøre noen voldsomme bevegelser for å få det retta ut eller bukket mere sammen... Ringte til lege i morres (les 21/5), og har fått en time i morgen (i dag), men det er jo ingenting annet å gjøre med vonde knær enn å holde de i ro, og man kjenner meg, jeg kan IKKE holde meg i ro, aller mest fordi jeg har en hest som krever at jeg er i full bevegelse hver dag for å morsjonere ham.
Men i går (søndag) mista han en sko, så inntil han får nye på kan han heldigvis heller ikke det helt store, han blir lett sårbeint.
Allikevel tok jeg ham med på tur, ridetur, sammen med Lise/Joker. For jeg syntes at etter i fredags, så skyldte han meg en tur, nå som han åpenbart ikke har så vondt mer. Og jeg hadde jo vondt i både kne og hånd, så jeg orka ikke å gå eller tømmekjøre, men ri kunne jeg nok få til. Og gullgutten imponerte. Han langa ut i skritt (bare vi kom ut av gården), travet inn mellomrom når han hadde stoppa for å spise gress, og ville gjerne galloppere opp den første bakken opp til skogen. Men der trådde han forkert på en sten og begynte umiddelbart å halte, hvilket så rettet seg igen, men litt inn i skogen ville han ikke videre. Og det var HELT ok. For det første er det kun 3. gang jeg har ham med i skogen etter et halvt år uten skogstur. For det andre hadde han tabt en sko og da vet jeg at han blir sårbeint. Det var faktisk litt dårlig gjort å sette seg opp i denne situasjonen, når han ikke er vant til å ha meg på ryggen daglig lenger (5 ganger eller deromkring på et halvt åt lissom :p). Men jeg orka ikke noen andre former for motion på grunn av nevnte arm og kne, og jeg ville gjerne prøve å merke på ham om han var ivrig og glad eller hadde vondt, både etter fredagens happening og generelt. Og jeg kan nok bli enig med meg selv om at hadde han hatt den skoen på, så hadde han meget villig tatt den turen. Lise ville gjerne ha en liten ekstra runde i skogen, og Bravo ville ikke med, så vi avgjorde at jeg og B gikk hjemover og så kom de to andre når de var ferdig med sitt. Men da Joker forsvandt i den grønne skogen ville Bravo hverken frem eller tilbake, han stod bare bom stille, og selv om jeg hoppet av og trakk i ham, så ble han bare stående. Måtte lure ham for å få ham ut av skogen, men med en gang vi var ute stoppet han igjen, og jeg kunne ikke rykke på ham. Forstod at det var Joker han venta på, han er jo en lojal fyr, man forlater ingen i skogen som man har tatt på tur ut med. Det passer jo godt overens med situasjonen på fredag også. Og med en gang Joker kom ut av skogen, så kunne vi sagtens gå hjem.. Bravo altså! Søting! Og da gikk jeg på mine ben også, Så det var jo ikke den helt store belasting jeg utsatte ham for. Omlag 15 min ridning, 10 min gress uten rytter og 15 min skritt hjem.
Nå satser vi på denne uka å få nye sko til Bravo, få orden på vogna og får orden på mitt kne (jeg forstår at det ikke er bare bare, men en støttebandasje skal jeg nok få trylla fram, og mon ikke det hjelper en hel del?). Og så kan vi prøve på nytt med allting, både kjøring, ridning og tømmekjøring.
Det HAR lykkes meg å være på GALOPPTUR med Bravo i år. 30. april var det godt vær, Queen og Candis hadde flyttet inn i stallen samme dag, og jeg fikk lyst til å prøve å ri hesten min i skogen i og med at det var 198 dager siden sist jeg hadde prøvd det!. Jeg spurte Unni om hun ville med, og snart var hestene klare.
Helt klar ser han kanskje ikke ut, men..
Ut fra gården forstod han ikke helt hvorfor jeg satt oppå og han ville ikke riktig gå. Men så kom vi i gang, med Noir foran, og så demret det for hesten hva vi hadde gang i, og han våknet :D
Unni og Noir foran, og Bravo (ikke helt tilfreds med å gå bak) og meg som baktropp.
Opp mot skogen tok Bravo teten og førte an i galopp. Det var som om vi ikke hadde gjort annet de siste 6 månedene! Ikke bare var det en evighet siden vi var på galopptur, men Unni flytta jo også tii Jylland innen Bravo ble syk, så det var ekstra lenge siden vi hadde vært på tur med vår yndlings-tur-ekvipasje. En sånn 7-8 måneders tid siden.. Men det virka som om det var i går vi sist hadde ridd sammen, og det var bare en fantastisk følelse.
Bravo i tet gjennom forårsskoven :)
Bravo virka HELT normal, og styrte selv tempo, så det ble MYE "Bravo-trav" (dvs galopp :P, han traver ikke så tit på tur hvis han heller kan galloppere stille og rolig) og han gikk bare så frisk frem at jeg ikke kunne forstå det! ÅHH, hvor var det fantastisk godt å sitte på ryggen hans i full fart gjennom skogen igjen :D. Det har jeg savna så mye! Og Bravo ble ikke engang svett, stål-kondis-hesten! Noe riktig har jeg åpentbart gjort med ham i hans gjennopptreningsperiode :D Jeg er såå stolt!
I nedoverbakker gikk det litt smått, så da fikk Noir lov til å gå foran. KS-hester får visst mest vondt av å gå i nedoverbakker med belastning på ryggen, så jeg hoppa faktisk av på toppen av bakken for å trekke ham ned, men DET ville han altså ikke ha noe av. Så jeg hoppa opp igjen, og da ville han sagtens gå ned bakken.. Merkelige hest :p
Prøvde å ta noen dokumentasjonsbilder, men det var ikke helt lett. Bravo ser ut som at han har krympa, men det er fordi Unni står litt høyere enn oss
Verdens beste Bravo <3 Og så uten martingal og nesereim ;) Allikevel kunne han godt stoppes, han har blitt god til de meget små tegn (det var bare i fredags det ikke funka helt, men det var HELT og holdent min feil, dumme Jeanette)
Jeg ser ut som en nybegynner, og følte meg faktisk som en også. Balansen er ikke hva den engang har vært, og GURILAND så støl jeg var i rumpa dagen etter!
Bildet ser kanskje bekjendt ut? Er ikke mange månedene siden jeg red Noir og hadde Bravo som håndhest, og tok et lignende bilde :)
Unni og den sorte :)
Åh, hvor var det en dejlig tur :D Håper ikke det var siste gangen, og det tror jeg heller ikke. Omstendighetene skal bare vært riktige. Jeg prøvde for en ukes tid siden, men da var han så sulten at han ikke ville, og så forstod han ikke helt når jeg la sjenkler til, for han er jo vandt til at beskjeder blir gitt med en tøjle på rumpa, eller en pisk som peker på ham, ben-kommandoer er lissom "ut" for oss. Og at jeg banka inn i magen hans med bena mine var han ligeglad med. Men så møtte vi Anne Lise og Bolette og fikk låne deres pisk, og så gikk alt mye bedre. Men det kommer det mer om i logg-innlegget :)
Dagen etter den innmari gode turen med Bravo, kom jeg til skade med den venstre hånda mi, det var da jeg ble bidt av katten på jobben. Om torsdagen kjørte jeg Bravo ute for andre gang, og det gikk superfint, og om lørdagen hadde Bravo bursdag, og hele uka spiste vi masse gress. Det var en kjempefin Bravo-uke, det må jeg da bare si med det samme :D :D
Nå er det om å gjort å komme i omdrejninger her. Har ikke fått blogga så mye som jeg hadde tenkt i sist uke fordi det kom en bok på tværs i min tilværelse, og den har slugt det meste av min tid hvor jeg ikke har gjort andre ting.. (ganske logisk egentlig). Det er en av de morsomste bøkene jeg har lest, dog ble den litt vel politisk til tider, men er absolutt verdt å lese, og jeg er enormt glad for at den på tirsdag (??? Er det rigtig? Har jeg kun brukt 6 dager på den?? Hold da maule!) lige pludselig lå i min postkasse fordi Liselotte syntes jeg trengte til et smil. Og jeg har godt nok smilt mye over den boka. Du blir nødt til å lese "Den hundredårige der kravlede ud ad vinduet og forsvandt" (dansk tittel) av den svenske forfatter Jonas Jonasson
Ikke bare er historien underholdende, med den hundreårige Allan som flygter fra plejehjemmet den dag han fylder tresifret og i forbifarten kommer til å stjele en verdifull kuffert, hvilket bringer ham ut på nye evntyr. Det er også en bihistorie om Allans tidligere eventyr og hvordan han har forflyttet seg rundt i verden og vært med til mange av 1900-tallets mere eller mindre viktige begivenheter. Denne skrønehistorien er ret så underholdende, men det beste er at den er SKREVET vanvittig morsomt. Allerede på side 1 lo jeg, og det ble jeg regelmessig ved med, og ikke bare det, jeg fikk litt bedre styr på alle overhodene i de fleste krigene gjennom hele 1900-tallet og alt som faktisk skjedde i løpet av det århundret. Hehe. Så det vakke værst. For historie og politik er vel ikke akkurat mine stærkeste sider kan man vel si..
Men nå er boken utlest, og jeg kan kanskje komme videre i mine nye og gamle nyheter. Det er kanskje litt kjedelig å lese om, men det her er en slags minnebok for meg, og jeg har i forveien svært ved å huske det som skjedde i går, så da er det godt man har noen bilder å forholde seg til.
For faktisk lenge siden efterhånden (4. maj), var jeg ute på Dragør (like ved Kastrup) og besøkte Trine og de to nye hestene hennes :) At jeg pugget google maps innen jeg kjørte hjemmefra og så bare kjørte direkte til stallen uten kart, er jeg faktisk litt stolt av.
Trine hadde nettopp kjøpt den smukke hoppa Cala (som har bursdag samme dag som Bravo, hun er bare født en del år senere), og så hadde fjordinghoppeføllet hun har hatt i magen til hesten Alfa kommet en uke før jeg kom på besøk, så det var nok å kikke på :) Føllet har så vidt jeg er orintert ikke fått noe navn enda, men jeg synes den skal hete Alfas Ananas som en av jentene i den stallen visst hadde foreslått, for den er jo en fjordhest så da kan man godt hete Ananas, både på grunn av fargen og den strittende man. Men det må jo ejeren selv om :) Hvis jeg skulle hatt en fjordhest (hvilket aldri kommer til å skje med mindre Britt Gulli står opp fra de døde hvis hun har nået dit hen etter sin skolehestkarriere.), nå i hvertfall, hvis jeg skulle hatt en fjording, så skulle den bestemt hete Ananas. Jeg synes det er et supersejt navn.
Cala på fold. Og der ute på Dragør letter det fly hvert 5. minutt fra Kastrup. Jeg må si jeg ble stresset av det, fatter ikke at hester, kaniner, sauer og ikke minst mennesker på gården der ute klarer hverdagen! Og så larmer jo flyene så mye at man ikke kunne høre hverandre snakke!
Trines føll
Mor og datter'
En lille skøn en :)
Cala og Trine på vei inn fra fold
* * *
I overskriften her heter det seg at vikingene har kommet på gress. Det kalles den første dagen hver sesong hvor alle vikingene møtes til store aktørdag på scenen, både talerollehavende og statister som meg. Så det har vært i dag. Vi hadde fantastisk vær, hvilket jeg kan huske vi også har hatt de andre 3. aktørdagene jeg har vært med til før, dette er min fjerde sesong, og synes det er litt pussig. For det har ikke vært videre varmt den siste tiden, men i dag har man blitt brun (les rød), og det var dejlig å komme opp på den skyggelagte scenen de to gangene det skjedde.. Hehe. Det var herlig å møte alle de fantastiske menneskene igjen! Og det er jo så mange der nede, at man rent glemmer noen i løpet av den lange vinteren (og det er ikke med vilje!!), men når man så kommer til første dag i sesongen igjen, så blir man så glad for å se disse igjen! Så jeg har snakka masse i dag, og med en støttebandasje som fyller hele højre hånd, så har jeg da vært en magnet for samtaler og hatt anledning til å snakke om noe med alle disse menneskene (og nå rejste jeg meg akkurat opp, og skulle sette meg ned, fikk åpenbart drejd møkkakneet så det gjorde vondt ad h* til, jeg tror jeg omgående skal skaffe meg en knestøtte, det blir bare værre og værre det dumme kne, og det har bare kommet så snigende og så plutselig de to siste ukene så har det bare gjort ondt. For helved da osse). Nåh, hvor var vi? Jo, vikinger på gress. Rigtig hyggelig dag, med frokost i hytten som vanlig, men selve spillet synes jeg inntil nu er litt kjeeeedelig. Men det skal jo fylles på en masse småting, og jeg vet jo at det blir bedre, og jeg vet jo av erfaring at sånn her er det alltid i begynnelsen, så de første gangene er det mest det sociale man kommer inn i igjen og det er uendelig mye venting :). Det blir bedre, og om et par måneder er jeg trist over at det er over. Sånn er det alltid.
Måtte le da jeg så det her. Ikke bare stod bilene på en linje forskudt av hverandre, men helt tilfeldig hadde vi fått parkert annenhver grønn og sølvfarvet bil. DET synes jeg er litt sejt! Min Citron står helt for enden :)
Litt stille i Vikingland, men bare vent og se, det kommer seg betraktelig i løpet av ganske få uker!
Frokost ved Kæmnerhytten som har fått nyt tilbygg i form av et tak. Man skal venne seg litt til det kan jeg merke.
Jeg hadde ikke vært i vikingland siden sist sesong, da jeg var der nede sist fredag i forbindelse med et arrangement Rejseholdet stod for. Rejseholdet er de vikinger som deltar i alle mulige arrangementer året rundt, og som shower, leker og lager vikingmat for gjestene for å promotere årets høydepunkt selve spillet, og selvfølgelig for at tjene penger i kassen. Jeg har lenge ville være med i Rejseholdet, og gjerne lære å sloss, men tiden har bare ikke kunne romme mer for min del, så det har det ikke blitt noe av, utover den lille innsatsen jeg gjorde ved PR-bryllupet vi holdt sist forår, og som i øvrigt var en stor suksess. De som kom til vikingland sist uke hadde også en helt fantastisk opplevelse sa de selv, sjelden hadde de vært på så godt et firmaarrangement og de var kun glade :) Det var morsomt. Og jeg syntes også det var morsomt. For det første hadde jeg som sagt ikke vært på selve vikingplassen og ved hyttene siden sist sesongs slutt (videoaften på et eller annet tidspunkt og de to møtene jeg har vært til har jo vært avholdt i Valhall), for jeg var slett ikke med i vinter til hverken lysfest eller vintersolhverv, så tilbygningen til vår egen hytte hadde jeg jo slett ikke sett, og jeg synes egentlig den er litt voldsom, jo mer jeg blir kjent med den. Jeg har også vært med til å betale på den, så jeg håper da den gør gavn, og det gjør den nok i løpet av sommeren :) Og for det andre så var det da meget hyggelig og berikende å være med på et arrangement regi Rejseholdet. Vi var 22 vikinger og det kom 31 gjester, og jeg og en annen "ny" (hun var også med til det der bryllupet, og da jobba vi også sammen) ble ansvarlige for borddækning, hvilket vi så var alene om, og som vi var urolige for om nu en gang ble godt nok, men det ble det heldigvis, og så skjenket vi velkomstmjød, serverte mat og ryddet av bordene både mellom mat og terte, og så helt til slutt. Og da alle hadde gått hjem, også en del av show-vikingene, så skulle restematen utdeles. Og jeg fikk en hel bærepose med hjem! Gulerøtter til Bravo, rundstykker i massevis (som jeg spiste hele sist uke), masse tomater, agurk og masse kjøtt (som jeg også spiste nesten hver dag sist uke) og en creme frache og terte. Hold da helt fest, det er da klart jeg hjelper til en annen gang! :D Mat er mangelvare i mitt hjem, og hvis det ikke skal mer enn et par dekkede borde og en sølle servering til for å få en sånn en fangst med hjem, så gjør jeg det gladelig flere ganger om året! Man er jo vant med å jobbe mere eller mindre gratis for vikingspillet. Man får to gratis billetter til forestillingen (som man ikke selv må bruke selvfølgelig, for da mangler det jo pluselig en brikke i det store og hele på scenen), og så får man noen gratis øl/sodavand i løpet av ukene, men ikke noe sånn utover det. Så jeg var da helt lykksalig etter den kvelden. Jeg var dog litt kold, men DET går altså helt fint sett i betrakning av alt jeg fikk ut av den dagen. Hyggelig samvær og supergod mat. Kjøttet smakte ikke mindre enn himmelsk, og så var det to sorter. Jeg som aldri kjøper kjøtt som sådan var jo helt oppe og ringe :D Åha, - det er nok ikke mange som skirver såå mye om så lidt, jeg fikk bare mad for h*,men man skulle nesten tro jeg aldri hadde mat i huset, sånn som jeg kverner løs om dette, og det er altså fejl.
Inne i Langhuset med vår fine borddækning. Det kom også ild i lysene og brød på bordene
Langhuset sett fra den ene kant
Langhuset sett fra den andre kant ;)
Jubii, så er det vikingetid igjen!
Jeg oppdaget i øvrigt, til min helt store overraskelse, at det var et gammelt bilde av meg og en gutt fra Kæmnerhytten (pluss en utsoppa høne) i årets reklamefolder! Og den er det ikke såå mange bilder i heller, så jeg ble litt tatt på senga da jeg stod der og bladret på et tidspunkt vi ikke hadde noe å gjøre, og oppdaget meg selv i bladet! Nice :D Nå er det vel mest Andreas man ser på bildet, men man kan skam godt se det er meg som står bak ;)
Slenger lige på et bilder her til slutt, av hvor fine alle trærene på gården står i blomst nå, av litt småtterier omkring varmen og en liten trio av noe jeg ser hver dag, men som jeg sjeldent får bilde av:
De er så smukke de der :)
Roar har kjøpt seg 15 nye trær, så nå har han en ordenlig allè ;)
Det har ikke vært like varmt hver dag, selv om 17 grader jo faktisk er en del. Men på tross av det har jeg faktisk vært mer eller mindre frossen i to uker, men har så også tøet rigtig godt opp i dag. Det morsomme er at det ikke riktig er varmere innenfor enn utenfor med min lejlighet. ( - AW for f*, min hånd!, den sgu ikke helt god efter i fredags!)
Hov, hvad er det?
Harepusmøte!! :) Det skjer ofte at jeg ser mer enn 1 hare ad gangen, det villeste var den gangen jeg red ut i skogen og så 5 harer sitte i en sirkel. Da jeg red hjem en time senere, satt de stadig i en sirkel ute på jordet, 5 harer! Det var veldig merkelig.. Hehe
Helt avslutningsvis får du et bilde av Bravo, satt i kveld:
Syntes det ble litt hyggelig :)
Hvis du undrer deg over at du ikke har lest sånn innmari mye om Bravio i det siste, så er det fordi jeg skal lage et stort innlegg om ham, men det har bare vært så maaaange ting å se til på det siste. Men det kommer. Nå lovte jeg "i morgen" sist søndag, så jeg lar bare være med å love noe nå. Det kommer når det kommer.
Hvor heldig har man lov til at være? Åbenbart en hel del, for dagen kunne endt rigtig skidt hvis det ikke var for den skytsengel der holdt en hånd over Bravo i dag.
Dette er et bilde tatt for leeenge siden, men det var sånn her vi så ut i dag, minus halrerem og pluss bandasjer og så hadde jeg en del mindre tøy på,men med dette bildet kan man følge litt bedre med i teksten nedenfor
(Beklager at mesteparten av det nedenstående står på dansk, men jeg har kopiert fra min statusoppdatering på fb og spedd litt ekstra på.. Det var litt lettere enn å skrive det hele en gang til)
Vi var på løbetur i skoven, Bravo foran og mig bag, tømmekøringsløbing som vi er så gode til, da vi kom til de to tømmerstokker/forhindringer der ligger nede på stien ved Færgelundsvej. Jeg tænkte at jeg ville se om Bravo ville hoppe, og styrede ham på i den gode galoppen vi havde gang i, og det ville han da gerne så det ud til, og så nåede jeg at tænke et par ting inden det gik galt: Han havde i forvejen fart på og jeg havde givet ud på tømmerne så han kunne svæve over uden at træffe mig, men jeg skulle jo også over og det ville være rart at ikke blive slæbt over, og jeg havde ikke mere tøjle at give af, så det ville jeg ikke kunne gøre, jeg kunne simpelthen ikke kunne komme med over, det ville være langt nemmere med et longetov der er pænt meget længer end køreliner som man bedre kan give ud på. Og så tænkte jeg det fatale: "Jeg stopper bare op ved stokken når han er kommet over, for da har jeg noget at holde igen med så jeg kan stoppe ham". Mhm, smart tænkt Jeanette.
Kort sagt kunne jeg IKKE holde ham, og jeg kunne jo helller ikke løbe med da jeg opdaget det, for jeg stod jo ligesom på den andre siden, og akkurat da forsvandt tømmerne ud af mine hænder og min hest var vækk i den grønne skov i løbet af sekunder. At jeg brølte "STOPP BRAVO!!" var det ingen respons på. Jeg løb efter som best jeg kunne, men så ham ikke. Mødte en cyklist der kunne fortælle at han havde set hesten fare op forbi Sweitserhytten, og da slo jeg mig lidt til ro med at han var på vej hjem. (Faktsik gikk jeg ikke i panikk på noe tidspunkt, og fant ut at jeg allikevel ikke kunne innhente en hest i full galopp, så å løpe beina av meg ville det ikke komme noe godt ut av, jeg måtte heller bare organisere det jeg hadde av hjelp og forhøre meg med andre jeg møtte, og Bravo er jo ikke dum, så han ville jo bare løpe hjem hvis det var, til tross for en masse sirener nede på veien og sånn)
Fik ringet nogle fra stalden jeg vidste var i skoven, og bad de om at holde øje med Bravo. Syklisten møtte meg etter bakken ved hytta og kunne fortelle meg at han hadde kikket igjennom skogen til venstre (det var jo det jeg havde sagt til ham, at han bare skulle kjøre rett frem, men det jeg mente var til højre og så rett frem til venstre, men jeg var litt stressa, det må jeg da si, så det ble litt krøll på informasjonen) og der var det ingen hest. Jeg ringte igjen til Charlotte, som sist jeg snakket med henne selv hadde ridd den ene retningen fra inngangen i skogen, og Annelise den andre retningen, og cyklisten sykla sammen med meg, helt til jeg fikk forklart ham hvor han skulle kjøre, - han var en meget flink fyr. Tror ikke så mange andre bare ville snudd og sykla opp den jævla bakken ved jegerhytta når man først var kommet den ned og sikkert hadde vært flere andre steder i skogen først, men det var ikke snakk om annet, han tok bare oppgaven på strak arm, etter at han hadde forsiktret seg om at jeg var ok.. Hehe. Da jeg kom til den delen av skogen hvor det er 5 stier på ett sted, så jeg syklisten, Bravo, Anne Lise og Bolette, og jeg ble såååååå glad! Takket syklisten mange ganger og maste meg over til hesten min. Anne Lise hadde fornemmet at jeg trengte hjelp da hun red inn i skogen, og fikk det bekreftet av Charlotte som akkurat hadde fått en oppringning fra meg mens jeg snakket med syklisten, og hun forstod at det var noe galt, og så hadde AL bare fornemmet hvor hun skulle ri, satt Bolette i galopp noe Bolette vanligvis ikke vil så tidlig på en tur, og så hadde de funnet Bravo rett oppi skogen mens han hadde stått og vurdert hvorhen på vejen jeg var faldt af læsset og hva han nå best gjorde. Han var veldig svett, men han var HEL. HELT HEL og med hele køreliner og den delen av køreselen han hadde på (kun gjorden) og hovedlag! UTROLIG! At han ikke hadde snurret seg inn i tauene og snublet hadde nok med å gjøre at kørelinene gikk fra bittringene og opp gjennom ringene på selen hans, og så hang de jo ellers bare bak ham som et slør, men han kune jo stadig hengt seg fast i noe og skadet seg veldig mye mer! Åh! Men det er sjovt, når jeg mister en eller annen ting, får jeg en umiddelbar fornemmelse av at enten skal jeg nok finde tingen igjen, så ingen stress, eller så er tingen tabt og så må jeg gerne gå i panikk. Og i dag fikk jeg en fornemmelse av at det nok skulle gå bra, at noen nok skulle få fatt i ham, og det gikk lang tid inden jeg riktig begynte å bekymre meg for alle de ting som kunne gå galt. Men det gikk jo heldigvis veldig fint.
Den eneste som kom litt til skade var meg, jeg vet ikke om det var allerede der nede ved stokken det skjedde, men da vi gikk hjem, jeg stadig bak en litt spretten Bravo, for det skulle jo helst ikke skremme ham fra å tømmekjøre igjen, så jeg inntok bare den plassen, strakk Bravo seg ned for å spise, og da fikk jeg (eller det var da jeg oppdaget eventuelt) strekk i en sene i højre hånd, så jeg kunne bare ikke lukke hånda, det sitret og gjorde pisse ondt i senen.. Jeg kan jo heller ikke overleve en uke uten å skade meg. I det minste var det ikke venstre-armen..Men en senestrekk kan jeg leve med så længe min hest er i live. Og til allt hell så er han det. Her til aften gikk jeg en liten runde med ham. Han er helt kald i beina, og lider åpenbart ingen nød, han fikk også spylt beina sine tidligere. Han har dog fått msm på beina nå, bare sånn for sikkerhet skyld. Jeg tror også det var heldig at han hadde bandasjer på, hvilket han normalt sett ikke har på våre løpeturer, men planen for i dag var nemlig egentlig helt annerledes.
Bravo og Anne Lise da vi kom hjem fra den voldsomme galoppturen
Slapp han litt på den gamle sykefolden her til aften så han kunne gresse litt. Den er ikke lenger helt innhegna, men jeg regnet med at han ikke ville stikke fra meg to ganger på en dag, når han slett ikke har for vane å stikke fra meg overhodet.. Og det gikk fint :)
Vi skulle ha kjørt med vogn i dag. Det var den store planen.
Bravo og vogna
Anne Lise skulle hjelpe meg som vanlig (og det er jeg såååååå taknemlig for, Bravo synes godt om henne, hun er rolig og stiller alltid opp for meg!)., og vi skulle ut på bykørsel. Men så langt kom vi ikke. Vognen ville bare ikke ligge som den har gjort de andre gangene. Den ble ved med å skubbe den venstre stangen frem, især når vi drejet til venstre, og da kom den så langt frem at den festet seg i bringestykket og blokkerte skulderen hans så han faktisk ikke KUNNE flytte seg til venstre. Jeg løftet rundt på vognen og fikk den lige, men intet hjalp. Sidst hadde vi også det problemet, men da gikk vi bare noen steg og så faldt vognen lissom på plass. Men det gjorde den ikke i dag. Til gjengjeld kom det en kjøreline eller longetau eller et eller annet i veien, så han tråkka på det og rev i stykker hodelaget sitt. Men værre oppstyr ble det så heller ikke. Han stod der med bittet hengende ned langs siden og kun nakkestykket intakt og med en vogn bak seg, og tok bare det hele med knusende ro. Anne Lise fikk hente mitt andre hodelag, det er alltid rart å ha dobbelt opp av sine ting, mens jeg pellet det ødelagte av, og så stod han bare uten noe på hodet en liten stund, stadig tilkobla vognen. Hehe. God hest. Jeg fikk lagt det nye hodelaget på med sjelvende hender, og så var vi parate igjen.
Klare igjen med nytt hodelag, og du kan ane at stangen til venstre er litt for langt frem (til tross for at vogna står rett, stengene er like lange og alle remmer er like mye spendt inn), men værre er det altså når han går eller drejer...
Men vognen ville bare ikke makke rett. Vi prøvde forskjellige ting, og hver gang vi testet det av kom stangen frem igjen og Bravo ble nervøs flere ganger. Tanken om at han skulle bli redd for vogna si NÅ som det bare har gått så fint inntil videre (har kjørt to ganger med ham ute), fikk meg til å koble ham hoderystende fra (over dette merkelige problemet, ikke over hesten stakkar), og heller ta ham en tur med ut i skogen så han kunne få en god opplevelse. Og det vet du jo hvordan endte. ... Hehe. Men inntil tømmerstokkene hadde vi en strålende tur med galopp i oppoverbakker og bortover og tjohei tjoho og jeg kunne stoppe ham og alt det der, jeg kunne endda få ham til å jobbe litt i skritt (!! men det har vi også gjort mye denne uken her, så da kunne han også litt ute), og hvis jeg skal være ærlig så tror jeg altså at Bravo digga resten av turen også, selv om jeg ikke kom med igjen før på slutten. Han løp omkring 1,5 - 2 km alene..
Det gikk rigtig godt i dag, Og som Roar sa her til aften (jeg hadde fortalt det til Gunilla i stallen mindre enn 5 minutter innen han så ringte), det er jo herlig for meg å vite at jeg har en så sprek hest som oppfører seg som en 12-årig eller der omkring! Ja, han er gammel, men det er sgu en masse hest igjen og han tøver ikke med å vise det. "Tillykke med Bravo", startet han faktisk ut med å si, og da han senere gikk forbi stallen, viste han meg tommel opp og et stort smil. Hehe. Så lenge allting går godt så skal man bare se på de positive tingene, vi klarte den, og kanskje hesten min faktisk har det langt bedre i kroppen sin enn hva jeg noen ganger frykter? Og neste gang vi hopper det hinderet, så er det i longetau, eller vi går rundt om, - det er hva jeg har lært i dag :)
I øvrig, da vi var på vei ut av skogen, ringte det en Mia til meg. Hun stod i skogen, nede ved veien og hadde funnet mitt skov-kort. Det hadde jeg nok tabt i kampens hede, og vi ble enige om at det nok var best jeg kom hjem til henne i Frederikssund og hentet kortet, enn at jeg begynte å jakte på henne i skogen med en svett villhest som bare skulle hjem og kjøle ned beina sine. Så jeg har vært i Fr.sund her til eftermiddag og hentet kortet mitt. Så der var jeg også heldig.
Da jeg kom hjem fra Fr.sund kunne jeg ikke annet enn å le. Vannhanen i stallen ved trappa mi gikk i stykker da jeg skulle ha vann, og jeg tenkte at jeg bare likegodt kunne gå i seng, når det åpenbart er en sånn dag jeg slett ikke skulle stått opp til.. Hehe. Men fikk nå stoppa vannet og satt på en dims så den klarer seg litt til. Men så var trekktovet mitt vekk, og da jeg kom opp til pc'n så fant jeg ut at "pil frem" ikke fungerer mer. Nej vel. Det er greit, jeg har skjønt det! Det er ikke min dag i dag, men på den annen side, det kunne bare blitt den værste dagen i mitt liv, og DET ble det i hvertfall ikke. Så jeg skal være glad og det er jeg også :D
Nok en gang mange, mange tak for hjelpen i dag til Anne Lise, Bolette (hest), Charlotte (og Candis (hest) ) og den syklisten jeg møtte. Tusind, tusind tak for at du fant ham Anne Lise, jeg tror ikke hans ben eller hjerte hadde vært like begeistra om han også skulle tatt det siste stykket hjem i galopp, kunne være det ble litt vel mye. Og tusind tak Charlotte for at du hadde din telefon med i skoven, uten den hadde vi nok endt med at Bravo løp lenger fordi ingen visste at han var løs, og kanskje kom til skade av det. Tusind tak til syklisten (som nok aldri kommer til å lese dette) som syklet bakker opp og bakker ned for meg for å finne hesten min, at du ikke fant ham spiller ingen rolle når jeg kaller deg en av dagens helter, bare det å VITE at det var flere øyne som kikket efter ham, og at du rent faktisk hadde sett ham i riktig retning hjem, det beroliget meg veldig mye. Tusind tak
Nå vil jeg pakke min hånd ut av Candis' støttebandage som Charlotte har vært så vennlig å låne meg, det er en gammen dressur-elastikk-bandage, hva passer ellers bedre på en tilskadekommen hestepige der bor i en stall, når denne ikke selv kan finne sine støttebandasjer? Hehe. Jeg hadde heller ikke noe annet is å ha på senen enn en trepakning med sodanvannsis, men de gjorde sgu jobben sin allikevel, og så kunne jeg jo drikke den opptøede saft bagefter, så helt ringe var det ikke. Hva der bekymrer meg en tand mere, er mit højre kne,- som vognen så vil det ikke samarbejde helt, hver gang jeg setter det ned gør det ondt. Men jeg satser på at det er sympatismerter for Gunilla som har revet av et leddbånd og ødelagt menisken i sitt ene kne, og som skal opereres til mandag. Så når hun er fin igjen, får jeg det sikkert fint igjen også (*håpe håpe håpe*)
Tillykke med dagen Norge! Beklager at jeg ikke fejrer dig med flagg og hurra-rop og går i tog, men jeg trengte til en fridag, uten det helt store innhold. Vi får se hvordan tilstanden er neste år, og kanskje jeg senere på dagen vil ta et norsk flagg med på tur med Bravo og synge den norske nasjonalsangen for alle de danske fuglene i skogen (hvis det ikke regner som det gjør i skrivende stund). Bare sånn fordi det er 17. maj, tross en etterlengtet, helligbevarende fridag med tid til søvn, læsning og blogging.
Det skjer jo ting hele tiden for tiden. Og jeg er bare utmattet. Sover 7-8 timer om natten, spiser okay, drikker regelmessig (har jo gått på pencillin 10 dager så har virkelg kommet inn i en god drikke-stime med tre ganger daglig og har noen glassflasker jeg fylder opp og går og nipper til gjennom hele dagen (ikke helt min normale stil, - jeg har endret den til det bedre, og likevel er kroppen min utaknemlig og sløv), mosjonerer daglig med Bravo og er til strip-fitness en gang om uka, og burde strengt tatt vært i bedre form enn jeg lige pt føler meg. Jeg kjørte jo også stor stil med en masse vitaminpiller her et par ukers tid, men det stangnerte så plutselig, og så har jeg glemt å gjenopta den vanen. Men det sære ved det var at jeg ikke fikk det noe bedre i de uker jeg proppet i meg jern, d-vitamin og andre kosttilskudd, og det burde jeg vel strengt tatt fått hvis det var vitaminmangel den stod på. Så på mandag var jeg over og fikk tatt en blodprøve der gjerne skulle avdekke det om jeg har noen problemer jeg ikke er klar over. Min stakkars ventsre arm blir bare ved med å bli belastet. I den ene uke får den en stivkrampevaccine, to uker senere hvor den har blitt god igjen, blir den bitt av en katt, og når endelig kattebittet har grodd etter yttligere to uker, så skal den tappes for blod og så gør søren meg det også vondt et par dager. Men nå er min venstre arm fin og fit for fight, men ønsker å slippe flere stikk fremover. Bare sånn for sjovs skyld lissom.
Beina mine føles som mørbanka indrefilet. De gjør vondt hver dag, og det er lige meget hvilke sko jeg går med og hvor mye jeg rent faktisk er i bevegelse. Men slemt er det når jeg har fått gått en times tid, eller løpt. Utover det mister jeg konstant balansen og velter inn i dørkarmer og vegger og busker og hvad nå ellers jeg snubler forbi på min vej, og jeg kan kun se at det bare bliver værre og værre og det skremmer meg faktisk litt. Jeg har aldrig vært parat til å i neste nu bli linedanser, men banlansen har helt klart vært mye bedre enn hvad der er faktum lige nu. Om det er mangel på ridning eller hva, det vet jeg ikke, men jeg vil jo nesten tro det ikke ligefrem hjelper på balansens bedringstilstand at jeg ikke har sittet på en hest mer enn toppen tyve ganger i løpet av det siste halve året. Og det er mulig at det er i overkant av hva som faktisk er det reelle tallet, det kan jeg ikke si med sikkerhet akkurat nå, da min logg-liste for Bravos trening og hvad jeg ellers bedriver med de øvrige hester, ligger henne på kjøkkenbordet, og jeg sitter trygt og varmt i min sofa med teppe og pc'n på fanget. Men mangel på ridning tror jeg som sagt har forværret min balanse. Og da er det i hvertfall heldig at det er en del balanse og koorinasjon på strip-fitnessen, og neste gang har jeg vært der ti ganger, så jeg begynner faktisk å få styr på noen av dansene. Morsomt er det i hvertfall med stort M.
Egentlig skulle dette innlegget bare handle om hvor flink jeg selv synes jeg er til å morsjonere, og kanskje en gang i blandt ta litt for hardt i, for det er jo ingen som kan vite det hvis jeg ikke forteller dere det, og jeg kommer jo til å glemme det hvis jeg ikke skriver om det, sånn som det står til med hukommelsen for tiden. Men at man også fikk litt annen helseoppdatering er forhåpentlig ikke et minus og hvis du synes det, er jeg faktisk ligeglad. Jeg er bare i ekstase over å få lov til å skrive igjen, for det kan jeg virkelig godt lide :D At det så går litt i både dansk og norsk og dorsk får man bare akseptere, sånn går det når man snart har bodd i DK i fire år, og efterhånden synes det er nemmere å formulere en setning på dansk enn norsk, men av hensyn til norske lesere som bare en gang i blandt popper forbi, så må jeg holde meg til en nogenlunde norsk språkføring... med danske ord :P
Nå, nok om det.
Som sagt så gjør jeg mye for tiden. For noen uker siden, som godt og vel kan ha blitt til en måned siden eller mye mer, tiden flyr når det skjer så mange ting, var jeg på sykkeltur. Jeg skulle nemlig sende et underlag jeg hadde solgt, med døgnposten, men hadde glemt å ta det med begge de gangene jeg skulle på jobb de siste dagene, og det er kun EN døgnpost (en boks hvor man kan sende og mottage pakker i små postbokser, og den er ikke bemannet) i nærheten, og den ligger i Frederikssund. Dessuten hadde jeg lovet mamma å kikke på et hus hun gjerne ville leie i sommerferien, hvilket hun nå har gjort i siste ende, og tenkte at jeg kunne da slå de to fluer i ett smekk, og samtidig få luftet racersykkelen min, som ellers har stått i stua pga plassmangel i over et år, og kun var ute på EN lang tur sist år (det var da jeg sykla til Ølstykke og hjem igjen, og brukte, var det 45 min? EN vej.. Det var også en god tur), og jeg har i sin tid gitt ment mange norske kroner for den, så det var på tide å bruke den litt syntes jeg. Og så var jeg litt trætt av å bare løpe hele tiden også, fordi jeg får så vondt av det.
Så ut på tur bar det. Sykla faktisk på kjerreveien ned til den hvite gården (og det har jeg ellers ikke før turt med Meridaen fordi jeg har vært redd for å punktere på en sten eller noe) for jeg tenkte at det måtte den kunne klare, ettersom jeg et eller annet sted hen så et sykkelløp fra et eller annet sted hvor de sykla på brosten og litt grus hist og her med racersykler. Så kunne vel jeg også klare der hvis jeg bare kjørte forsiktig. Og det gikk fint. Så bar veien til Frederikssund, mista lykta mi og måtte snu og hente den, men ellers gikk det radig der i det halvkolde. Kom meg til døgnposten, og var stressa åpenbart da, som jeg alltid er, og leste feil så det gikk kluss i det hele. Men så viste det seg at man kunne ringe en døgnpost-hjelpesentral som kunne guide, og jeg fikk trykka på den knappen, fortrød, men så ringte sentralen så opp til den døgnposten jeg stod ved, og jeg kunne ikke lenger unngå å snakke med personen i den anden ende. Etter en masse tukkelimukk fikk jeg så sendt pakken til den riktige adresse, og et par dager senere fikk jeg beskjed på at paden var modtaget av rigtig ny ejer, så så det gikk egentlig veldig fint.
Fra Døgnposten gikk turen videre til Tørslev. Syklet dog noget forkert, og måtte snu, og været var ikke ligefrem det beste, jeg minnes noe duskregn (?), men regn har jeg da sykla 80 km sammenhengende i før, og det gikk jo fint, så det skulle ikke stoppe meg. Sliten var jeg heller ikke, så jeg så ikke den store grund til å gi opp og begi meg hjemad før jeg hadde fullført mine ærender.
Hele ruta mi. Hvis du er heldig funker linken og så kan du se hele workouten bedre her: http://www.endomondo.com/workouts/48585904 (mulig du selv må klikke deg frem til den datoen hvor det er bilde av en sykkel i kalenderen..)
Som du ser av kartet, kom jeg med ned til sommerhuset og fikk sjekka ut det, og så sykla jeg bare videre gjennom Tørslev for å komme ut et annet sted enn bare Landerslev, som jeg mente ville bli en altfor kort tur. Alt i alt ble turen lang nok med sine 27,20 km, og med en gjennomsnittshastighet på 21,91 km/t, og tidsmessig lengde på 1 t og 14 min :) Og da jeg var nådd til Overdrev-vejen eller hva den nå heter, så var jeg faktisk ved å være sliten, så jeg var veldig glad da jeg var hjemme igjen, la oss bare si det sånn. Topphastigheten kom opp på 40,8 km/t (!!!!), det er hva man kan prestere på en racersykkel, og på et tidspunkt etter en nedoverbakke hvor det var flatt og begyndte å gå opp igjen, syntes jeg det gikk så herlig fort at jeg fant fram telefonen fra germmerne og så hva gps-en sa om farten; 36 km/t :D NICE. :D Det var herlig å suse avsted på de øde landeveiene med god musikk dundrende i ørene, og det eneste målet var å trimme (nå som ærendene var fuldført), så jeg satt ned i bakker jeg vanligvis ville stått i, og jeg gav litt mer gass hver gang jeg begynte å bli trøtt i beina. Og med tanke på at det er lenge siden sist jeg var til spinning (det ble med den ene første gangen da jeg kjøpte det klippekortet sist, fro omlag 15 uker siden) og det ytligere er ett år eller mer siden sist jeg satt på sykkelen min, så synes jeg det ble en god økt :) Veldig glad for at jeg kom avsted. Og nå ligger den i bilen, klar for en ny tur :)
Sommerhuset jeg kikka på :)
Nabohuset, som jeg først trodde det var jeg var på jakt etter
Min vidundersykkel <3
Hjemme igjen etter nærmere 30 km tur. Gikk av og trakk den siste biten fra den hvite gården og hjem til vår gård, og den biten ble ikke med på trackinga nemlig
Nå har jeg, og sykkelturen var 24/4. 8 dager tidligere (16/4) var jeg på en veldig lang (utstreknings-) tur med Bravo, fordi jeg dagen inden (15/4), hadde deltaget i Grevinde Dannerløpet og løp en 5,56 km lang tur i Nordskoven på 31 minutter og med en gjennomsnittshastighet på 10,53 km/t :D Så 16/4 tok jeg Bravo med på tur. Han hadde fått massage av hestemassøren Kit, og derfor skulle vi bare ut og strekke på bena, han for sin del fordi han skulle gå i gang gavnen av massagen, og jeg fordi jeg skulle røre meg etter gårsdagens strabaser som jeg i øvrig var veldig fornøyd over innsatsen av.
Jeg salet Bravo på for en tømmekjøringstur, og så gikk vi ellers bare der ud ad uten mål og mening. Gik ned til den hvite gården og bestemte oss for å følge Hyldestedveien til højre ned til krysset ,og Bravo var kjempeflink til å gå der langs veien med bilene susende forbi, (dette var jo så innen første og andre gang han gikk med vogn ute) så denne turen ble med ett gjort om til en slags eksamen for om han nå var parat til å gå langs veien med vognen. Og for å lissom fuldende den eksamnen, fant jeg ut at vi måtte på bytur, sånn riktig gjennom hele Jægerspris, for å se om han nå var trygg og glad og kunne oppføre seg pent i bylivet med meg bak. Og det kunne han til den grad finne ut av.
Glad hest med selen på skrå
Vi hadde en kjempefin tur. Og han var så god til å gå der på fortauet, stoppe når jeg bad ham om det, ventet til en lastebil var kjørt forbi før han passerte buss-stoppet ved Aldi som henger "ut over" gangstien så man må trekke ut på veien, og der inne satt det noen, men det brydde ikke Bravo seg om.. Og da vi gikk forbi apoteket kom det en dame ut som bemerket at vi nok var på en langtur, hva?, for hun hadde nemlig sett oss nede i krysset ved Hyldestedveien, og hun syntes Bravo var så dyktig :D Vi ble også forbikjørt av syklister, den samme endda to gange, og Bravo gikk bare videre med spissede ører og gjorde kun som han fikk beskjed på. :D Vi gikk også forbi to steder hvor de gravde i veien, og det ene steder måtte vi gå på en liten grussti mellom veien og der de gravde på gangfeltet, og måtte sno oss litt mellom noen rør og greier, men det var INTET problem :D Bravo satte beina lige presis der jeg bad ham om, og stresset overhodet ikke over situasjonen. Ikke det at han pleier det, men det er jo forskjell på når jeg går foran ved hodet hans, og når jeg går bak.Men Bravo vet nok at jeg under alle omstendigheter har styringen og styr på tingene, så han stoler på at det jeg utsetter ham for er fint nok, og så lenge man gjør som sjefen sier, får man jo en masse ros, og Bravo elsker ros, så han hører på meg.
Første forhindring. Anleggsbiler på det oppgravde fortovet lige forut. Vi kom midt i frokosten, så da behøvde vi ikke å gå over på den andre siden, for de jobba jo ikke så vi ville ikke være i veien ved en passasje.
Andre forhinding; mann som stod på hodet i en kloakkum, og som Bravo måtte kikke litt på, men så heller ikke mer enn det
Det var så deilig å gå at jeg bestemte at vi like så godt kunne gå HELE veien rundt Jægerspris, ned til broen og prøve å gå over lyskrysset der, og så ta inn ved golfbanen på grusveiene der, eller eventuelt den siste biten gjennom skogen for å komme hjem. Og sånn ble det så. Selv om føttene mine verket etter 6 km, og etter 8 kunne jeg knapt gå på de. Og vi var altså på tur 11,34 km!!! Både gikk og løp. Og passeringen ved lyskrysset gikk også superfint, og Bravo var i det hele tatt utolig flink! Gjennomsnittshastigheten ble ikke så god, for vi hadde noen tisse-og gressepauser og slukket ikke for telleren mens vi drev med det, men det er lige meget. Det var jo som sådan heller ikke noen hurtighetstrening, men en miljø-eksamen og utstrekning, hvor sistnevnte endte med at virke mot sin hensikt, men sånn er jo det bare. Morro var det :) 1 t og 50 min var vi vekk, og gns. hastigheten ble 6,17 km/t
Prøvde å filme litt mens vi løp ned mot broen :) Bravo ville gjerne løpe fort, men jeg hadde avsindig vondt i beina, så det ville ikke jeg
Mandagens tur
Vi tok veien gjennom skogen på vei hjem. Se så lite grønt det var der inne da, 16. april, nå er det jo helt tjukt av grønne blader på trærene. :D Bare på to uker har det blitt så grønt faktisk, for da vi jaktet katt her på tirsdag var det mye vanskligere å se gjennom busker og kratt i forhold til hva det hadde vært bare to uker før da vi hadde den første kattejakten (henviser til forrige innlegg)
Da vi kom hjem og Bravo hadde kommet på fold og jeg kom opp til meg selv og fikk av meg skoa, kunne jeg godt forstå hvorfor de gjorde så vondt. Jeg var knallrød under begge føttene, men ikke på midten av fotsålen. Kun på tåballene, hælen og på ydersiden av føttene. Og det var som å trå på ild, så vondt gjorde det.
Etter en tur i bad. Au au
Man kan bare sååå tydelig se hvilken del av foten jeg går på, og det er overhodet ikke rigtig måte å gjøre det på
Træl har jeg også en masse av, selv om jeg går så mye barbeint som mulig...
Etter disse to ekstreme trimturene, har det kun vært normale trimturer på omkring en time i ridehuset i forskjellige gangarter, men man er da i bevegelse hele tiden. Og når jeg tømmekjører Bravo og løper etter, får jeg helt sinnsykt vondt i skulderne. Prøv du bare selv å løp med hendene foran deg i 90 graders vinkel i 30 min, og nå og da trekk den ene armen litt ut, lat som om du trekker inn et tau og så gjør det med den andre hånda. Jeg garanterer deg ømme skuldermuskler, de ser jo helst at du kan bevege skulderleddene når du løper så du får blodsirkulasjon alle veier ;). Flere detaljer omkring de innendørse aktivitetene (og utendørse for den sagt skyld) tror jeg at jeg vil ta nøyere opp når jeg om litt, enten i aften eller i løpet av helgen kommer med en kjempeoppdatering på Bravo-fronten. Nå har jeg brukt omkring 2,5 t på dette innlegget så nå føler jeg faktisk for å gjøre noe annet. Spise litt igjen for eksempel.
Jamen så har jeg tid til å gå kreativ igjen! Jeg har en masse kattenyheter, noen er triste, noen har kostet dyrt, noen har vært irriterende, men i alle tilfelder har jeg gjort så godt jeg kan.
Det startet sist torsdag da jeg skulle på jobb. Etter siste lyskryss før destinasjonen, så jeg en hvit katt komme skrått ned mot veien. Jeg vurderte at det beste jeg kunne gjøre, ettersom det var en slækk sving bak meg og jeg akkurat hadde akslerert opp og ikke visste hva som kom bak meg, at jeg heller skulle gi gass enn å bråstoppe. At det nok ville få meg vekk fra veien innen katten krysset den. Men katten tenkte nok også at hvis den bare gav gass, så ville DEN være vekk fra veien før jeg kom drønende. Vi tok feil begge to, og jeg kjørte rett over den med mitt venstre framhjul så det gav et voldsomt bump i bilen. :( Jeg fikk snudd litt lenger hen på veien og kjørte tilbake, satte på nødblinken og løp ut i veien mot den veldig døde katten. En bilist i motgående felt var søt og stanset opp med sin nødblink tent, så han, eller hun, det sjekka jeg ikke, sørget for at jeg ikke ble kjørt ned jeg også. Det var dejlig. Jeg plukket katten opp, en merkelig følelse, den skled bare mellom hendene på meg fordi den var så slapp og. Og med vidt oppspærrede øyne som begynte å få en hinne var jeg ikke i tvil om at jeg hadde tatt et liv. Det var også lettere regnvær, og katten fellet, så jeg var hurtig full av hvit pels på hendene. Umiddelbart var det ingen store læsjoner på katten (men senere oppdaget jeg et blodfritt brudd, hvor man kunne se knoglen, meget merkelig, måske den katten hadde noen problemer), den hadde bare bitt seg i leppa da Citronen min dundret inn i den. Egentlig var jeg ganske fornuftig og gjorde tingene som jeg skulle. Jeg tenkte meg nok at Falck ikke ville være til den store hjelp, jeg har nemlig prøvd å stå i skogen med Bravo og en døende grevling, og da ringte jeg Falck, som bare ikke ville ha noe med det å gjøre, så ble jeg vidrestilt til en politistasjon i Jylland, og så ble de sinte og så ble jeg stilt om til en akutt-telefon på Sjælland, hvilket bestemt ikke gjorde surhetsgraden på politifolka søtere. Og mens jeg ble henvist hit og dit og ingen ville ta ansvaret for dyret, fikk en annen turgået fatt i skovfogeden og så kom han og skøt grevlingen og tok den med hjem. Så Falck var ikke mitt første halstrå å famle etter. Men jeg var jo på vei til jobb, til verdens største dyre-elskere, og mon ikke de hadde en god ide. Så jeg stappa katten i en plastsekk jeg hadde i bilen, og så kjørte vi avsted. Og før jeg gikk inn i huset, sjekka jeg om den var øremerket, men det var den ikke.
På jobben tok sjefen hurtig saken. Hun ringte til vagthavende veterinær og fortalte hva som var skjedd og spurte hva vi skulle gjøre med katten nå. Dyrlegen foreslo at vi kom ut til klinikken så vi kunne sjekke om den var chippet, og hvis ikke så kunne den i hvertfall bli kremert, mot betaling. Jeg hadde jo begået en feil, og følte ansvar for at katten fikk en ryddig avslutning på livet, om ikke annet, og at hvis det var noen ejere der ute, at de skulle ha mulighet til å få vite at deres katt var død. Så jeg syntes det var en god ide at vi kjørte ut til Gundsø Lille med dyret.
Bare sånn for å høre Falcks mening om hva man best gjør i en sånn her situasjon, ringte sjefen min også til Falck. Mannen i den andre enden gjorde det helt klart at det slett ikke lå i deres arbejdsoppgaver å samle opp døde dyr fra veien, og mente at det ENESTE vi kunne gjøre var å kaste katten i SØPPLA!!! Han nevnte slett ingenting om å levere den hos nærmeste dyrlege for å sjekke etter chipping og/eller få den kremert. Og så kan man sagtens forstå at mange folk velger å bare kjøre fra de problemene de har skabt ved å drepe et dyr i trafikken, - det er sgu ikke bare ligetil å få hjelp til å "komme av med" problemet igjen. Man skal over til en veterinær, og hvis det er på kveldstid som her var tilfelle, så er det tit ikke nærmeste veterinær som har åpent, og så skal man langt avsted med det døde, eller i værste fald, sårede dyret man tross alt, mener nå jeg, har et ansvar for når man har truffet det med litt flere hestekrefter en hva en liten katt (eller rådyr eller rev for den saks skyld) kan klare et møte med. Jeg synes det er mærkelig at man ikke har en enhet som kan hjelpe ved sånne tilfeller. Det mener jeg det var en gang, men det er kanskje bare noe man har trodd.
I hvertfall la sjefen bil til utflukten, og så kjørte vi ellers til Gundsø med den sorte og hvite katten. Den var ikke chippet kunne man hurtig avgjøre, men den var full av blod (jeg aner ikke fra hvor, og fra det bruddet var det jo ikke), og så ble det bare krevet betaling på et sted mellom 150 og 200 kr. Det gikk voldsomt surr i den betalingen, men jeg betalte i hvertfall for at katten skulle kremeres, og det var den prisen dyrlegen gav på å få hentet dyret. Så sånn var det. Det renser jo ikke samvittigheten, men så kunne jeg i hvertfall ikke gjøre mere for den, og ulykker skjer, så faktisk tok jeg ikke så mye på vei. Men gud bevares hvor var jeg oppmærksom på alle bevegelige ting i mørket langs veien resten av kvelden og var ved å hugge bremsen i over et blad som kom flyvende. Det var også en annen suicidal katt ute på bøh-landet den aften, men den tok heldigvis til fornuften og rasket seg vekk fra veien da den mørke handicapbilen kom til syne over bakkekammen. Desværre tror jeg en frø måtte bøde med livet, da det som sagt var lettere regnvær, og det var pent mange frosker ute og hoppet. Og man kan ikke kjøre slalom mellom dem alle sammen, man kan heller ikke bråstoppe når man har en annen bil helt oppi sin egen bilrumpe. Så jeg håper jeg ikke traff hverken den ene eller den andre, men at hvis jeg gjorde at de døde momentant som katten.
Neste gang jeg møter et dyr på vejen, eller et som jeg tror kan løpe ut på veien, og som en større enn en frosk, vil jeg tenke meg om to ganger (så vidt man kan nå det), før jeg stopper eller gir gass. Fart er vanskelig. Når man kommer over normal løpshastighet på en rundt 10 km/t, så er det faktisk ikke bare å stoppe opp midt i det hele eller komme utenom, og kun med erfaring man kan lære å bedømme farten og hva som er best å gjøre med den i hver givne situasjon. Og jeg vurderte feil sist torsdag. Hadde det vært et barn ville jeg helt klart stoppet, det vet jeg jo, men jeg trodde virkelig jeg ville nå å være vekk før katten kom i veien for meg, og det vet jeg nå til en annen gang, - katten vil nok også satse på bare komme seg over så fort som mulig. Jaja, skjedd er skjedd og spist er spist. Og jeg har skrevet leserbrev til lokalavisens nettside, sånn at eventuelle ejere kan bli oppmærksomme på mitt uhell. :
Over til noen andre katteproblemer. Lige da jeg hadde sovnet fredag aften, lød et voldsomt spetakkel fra trappa/døra mi. Jeg spratt opp av senga og styrta bort til døra hvor Tiger satt med strittende bust, og så hørte jeg en annen katt pile ned trappa. Jeg kunne ikke se den da jeg endelig fikk opp døra, jeg så bare en tott Tigerpels. Kikket en ekstra gang på min forskremte katt, og vurderte at han hadde det ok (det var sgu også en forkert vurdering, - det kører lissom ikke for mig om dagen). Gikk tilbake i seng, men kunne slett ikke finne ro, det var altfor stille og jeg var redd jeg hadde oversett noe. Men en lang og kølig kveld på vikingplassen (kommer mer om det) fikk meg omsider til å glippe med øynene, og jeg hadde også fått kalt på Tiger og hørte at han kom inn i soverummet og slikket seg, så da kunne jeg trygt falle hen i drømmeverden, hvor jeg (som nesten bestandig om dagen) drømte om en båt (blandt annet). Da jeg skulle opp lørdag morgen kl 8 for å ha min siste pencillinpille for bittsåret mitt som jeg fikk av en katt for to uker siden, fikk jeg sjokk. For det første jeg så var en stor blod-dam, og da jeg kom meg ut på kjøkkenet og kikka på døra var det mer blod. I gangen var det blod, i trappa og i kattelemmen. Da jeg kom tilbake til soverommet så jeg at det også var blod i senga, men der lå Tiger så pent og sov, så jeg kunne slett ikke koble hvor alt blodet kom fra! Men at mistanken fra kvelden før hadde vært rett var det ingen tvil om, og jeg fikk umiddelbart dårlig samvittighet.
Jeg fikk sjekket Tiger, og det så ut som at det var halen den var gal med. Jeg fikk ikke lov til å ta på den, og når han gikk, hang den rett ned, selv om han prøvde å løfte den! Åh nei! Assa, jeg veit jo hvor avsindig vondt det gjør å bli bitt av en katt, nå har jeg det jo friskt i minne kan man si, men jeg var redd for at han hadde fått bitt en nerve over eller noe, så lettere hysterisk ringte jeg mamma der ved 8.30-tiden. Hun mente at hvis det gikk betennelse i såret, så kunne Tiger kunne komme til å måtte amputere halen sin, og DEN tanken kunne jeg jo ikke bære. Men han spiste og hadde jo sovet hele natta sammnen med meg, blødningen var stoppet og det eneste som nå var problemet var at den halen ikke kunne løftes. Men jeg ville helst unngå nattevagt-tillegget på de allerede dyre lørdagsprisene hos veterinæren, så jeg gav det et par timer innen jeg ringte.
Lille Tiger lørdag morgen (se mer blod i forrige innlegg)
Den halen der Tiger? Har du styr på den? Den pleier da ikke å henge sånn?
Blod overalt
Det der slikkeri er et stresstegn, og han har holdt på med det i lang tid.. :S
Skibby Dyrekliniks vanlige nummer kunne jeg ikke treffe noen på, så jeg ringte vagttelefonen og visste ikke hvilken klinik jeg var kommet il. Så jeg presenterte meg og fikk forklart at jeg stod med en katt som var bidt i halen av en annen katt, og mens jeg driver der og forklarer, sier veterinæren i den andre enden "Er det Tiger?" HAHAHAHA. Sørens, vi er beryktet, Tiger! Men så kunne jeg da høre at det var Søren, Tigers faste veterinær. Hehe. Bare litt morro da :P Vi avtalte at jeg bare skulle hoppe i noe tøy og så ta slosskjempen med til en sjekk.
Og det kostet meg ikke mindre enn litt over 1600 kr!!! Pluss mat til 400 kr fordi vi snart løper tør. Så det var lige 2000 kr det! Tiger hadde feber, så han fikk smertestillende og penicillin, og så ble halen shawa og det ble sprøytet pencillin inn i såret, og jeg holdt den skarpe og knurrende ende, men det gikk fint. Vi veide ham også, og jeg kan gledeligt fortelle at dietfoderet fungerer, han har tabt seg omkring 750 gram siden 2. mars, og veier nå kun 8,15 kg!! :) Det var visst riktig flott :)
Vi snakket også om at Tiger kanskje har stress, for han sitter ofte og vasker seg på ryggen sånn at han har blitt helt "klippet" på begge sider, Søren mener det kanskje er andre faktorer enn de andre kattene på gården som er voldelige mot mitt Tigerdyr, som fører til slikkingen, men jeg tror han føler seg presset i sitt eget hjem og på sitt eget område og at det er derfor han er utilpass. De prøver jo å komme inn her de andre villkattene, og de er fullstendig ligeglade med om Tiger ligger og passer på hjemmet sitt i trappa. De går bare resolutt til angrep. :S Så vi fikk en liten folder med hjem, med en meget søt kat påtegnet i forskjellige situasjoner, og jeg får så vondt av den hver gang jeg kikker bladet, og det værste er jo så at den minner om Tiger! Det innes visst noen stress-ned-sprayer, det kunne kanjskje være noe for både Tiger og meg.
Finn katten!
Nåh, der kommer han! Trangt om plassen, Tiger?
Vi tror ikke på det der med transportbur. Mye bedre sånn her. Skjer det en ulykke og man må bråstoppe, så er man like langt hvis man ikke har spendt fast buret skikkelig heller..
Jeg får helt vondt i dyrehjertet mitt når jeg ser den der.. !
Stakkars lille. Og tenk hvis tiger har det som den katten på tegningene, hva?
Allerede da vi kom hjem hadde Tiger fått det bedre, og gikk rundt og vifta med halen sin. Han kunne nok ikke helt finne ut at at det både var vondt og ikke vondt på en gang, og til slutt la han seg ned under en kjøkkenstol, og det er ikke så vanlig for soffakongen, så helt okay med situasjonen var han ikke.
"Jeg ligger her i protest! Finn meg hvis du kan her i rotet ditt"
Nå har Tiger det helt fint i halen sin igjen. MEEN, det er et men. I går da jeg kom hjem, oppdaget jeg at katta var halt på v. frambein! Hvordan bærer han seg ad med det?!? Jeg kunne ikke se noen sår, og i dag virker han heldigvis fin igjen. Heldig for ham har han jo fått et skudd pencillin som burde vare en ti dagers tid, så mon ikke den kan klare andre infeksjoner enn den i halen hvis det skulle komme så vidt med det i benet?
En trøtt katt her på søndag tror jeg
* * *
Beretningen om katteproblemene stopper ikke her. For gjett hvem som slapp ut av huset på jobben i går? Nøjagtig etter 2 uker? Joda, den selvsamme katt som syntes at nordkvinneblod bare SKULLE smakes, når denne var så frekk å fange den eventyrlystne sjæl. Så ut i haven bar det, men katten så vi sjeldent. Faktisk bare tre ganger i løpet av 4 timer... Jeg gikk rundt i naboenes hager med en dåse kattemat og kaldte, men er det ett menneske den katta har på sin svarteliste, så må det da være meg, for det er jo alltid jeg som skal proppe noe ekkelt i nakken på den eller i munden, eller, aller værst, fange den når den kommer ut i Guds frie natur. Så den kom bestemt ikke på mine kall. Vi gikk også en tur i nabolaget med en nyinnskaffet hov (sånn man fanger fisk i eller sommerfugler), en sådan en fra Fætter BR, og det så nok morsomt ut. Vi prøvde også å sitte inne også og skamle med mat, uten respons. Men 5 minutter etter at jeg var kjørt, løp katta pent inn på rommet til sjefen, og ble der! Sier noe om dyret og dets forhold til meg!! Hehe.
Du vil ikke tro det, men i dag skjedde det SAMME igjen. Katta løp ut så fort den så sitt snitt til det, og nok en dag gikk opp i hatt og briller. Men nå hadde vi regnet ut at det ikke var noen grunn til å vise fram meg, så jeg satt musestille på værelset og hørte sjefen kalde og skramle med slik. Det gav så heller ingen umiddelbar respons, så vi åpnet alle vinduer og dører på fullt og gav oss i gang med å tørke støv. Og plutselig så jeg en katt ved siden av meg, og tenkte at "jaja, det er fint, hei med deg", men så så jeg at det var den ettersøkte katt, og spratt hen til døren, lukket den, jublet JAAAAAAA!, løp ned og lukket ytterdøren, kastet meg inn på værelset igjen og lukket vinduene og var bare helt oppe og køre. Katta var redd for meg (mærkelig :p) og hadde satt seg oppunder sengen, men hjemme var den sgu. Uten at noen var kommet til skade og meg MEG i rommet! Haha.
Puha. Nå håper jeg vi slipper for flere kattepåkjørsler, katterømninger og ikke minst flere skadede katter. Jeg synes det har vært litt for mange katteproblemer å ta stilling til den siste uka her, så nå må det godt holde en pause.
Jeg skal også holde en pause, og ta meg en god natts søvn, og så vil jeg blogge mer i morgen. Har jo veldig mye mer på hjertet, men nå sovner jeg altså. Nat, nat, og god 17. maj (Norges nasjonaldag, kære danske venneer) og Kristi Himmelfartsdag (det ved forhåpentlig alle hva er)
JUBIDUBBIDUBBIDUUUU! Denne gangen tok det KUN (hahaha) en uke å vaske huset! Og vi snakker en innvendig, normal vask, ikke noe med høytrykksspyling eller sånne utvendige operasjoner å gjøre. Men jeg hadde et tilstoppet sluk i dusjen for eksempel, fordi jeg hadde vært så smart å vaske en stekepanne med osterester på av i dusjen, fordi det var fullt av oppvask i kjøkkenkummen.. Og så hadde jeg jo ikke fjerna den osten da serru, og så kom jeg jo til skade med hånda og kunne ikke riktig bruke den til å dusje og vaske håret, så dusjen stod noen dager, og den osten fikk virkelig lov til å sette seg godt og grundig fast. Så da jeg hadde vært i bad sist lørdag eller søndag, så ville ikke vannet ned (jeg hadde glemt det der med osten) og når jeg trakk ut i toalettet kom all dritten fra begge de røra opp i dusjen og det lukta ad helevde til og jeg kjempet i halvanden time med avløpsrens, kokende vann og klor for å få gang i systemet igjen. Men etter det har det funka strålende, hverken mer eller mindre ;)
Da jeg hadde vaska i 4-5 timer sist søndag, var jeg nødt til å gjøre noe med Bravo, og da jeg var ferdig med det, hadde vannet slukket, og Roar og Gunilla hadde gått i seng, og det er nede i huset vann-knappens hovedbryter er, så jeg fikk ikke rigtig gjort noe mer den dagen. Dessuten hadde det kommet styr på blogge-problemene, så jeg ble jo nødt til å oppdatere litt på denne fronten, så det måtte bare vært godt nok med vask for den dagen. Men jeg hadde jo fått gang i avløpene, jeg hadde skifta sengetøy, lagt sammen tøy og rydda og vaska helt i soverummet og på badet, og så hadde jeg samla sammen litt søppel og vasket alt bestikket mitt. Så jeg var da godt i gang. Og så hadde jeg jo vaska tøy. Og i løpet av uka som har gått, har jeg vasket ikke mindre enn 5 maskiner tøy (bruker både en liten, vanlig maskin, og den store dekken-maskinen, så får vaska en del ad gangen). Jeg tror aldri jeg har vaska så mye tøy på en uke! Men det var lang tid siden sist jeg hadde vaska, og så gikk jeg også i krig med noen av jakkene mine og Bravos shabracker, og så kom Tiger til skade her i lørdags (kommer mer om det i morra), og spredte sitt blod alle veier, så jeg ble nødt til å skifte sengetøy for andre gang på EN uke, og følgende også vaske det, så puha. Han hadde også blødd store dammer på gulvet, så jeg måtte vaske gulvet på nytt der jeg ble ferdig sist søndag, det gjorde jeg så i går og i dag.
Fikk litt sjokk da jeg våkna til det der!
Han hadde også sprøyta blod opp på vegger og døra, men nå erre vekk da
Voldsomme saker
Jeg har også vaska kjøleskapet denne uka, hvilket tok en times tid, og kasta nesten alt som var der inne.. Du vil ikke vite hvordan det så ut på veggene, så jeg har ikke tatt noen bilder, men la oss si det sånn, det er utrolig at jeg holder meg frisk og rask. ;) Nå er det desinfisert og ser presentabelt ut, og maten som er der inne har holdbarhet. Hehe. Greit å sjekke det en gang i blandt...
Og så har jeg tatt litt oppvask hver dag, for jeg lovet meg selv at jeg skulle ta litt hver dag da serru, et eller annet hver dag så det ikke ble så mye på en dag. Men det har likevel tatt lang tid. Brukte 2 timer i går (rydda soverom og bad fritt for tøy igjen og støvsugde og vaska på nytt, fikk tatt litt mer oppvask og skifta på senga) og 2,5 t i dag for resten av oppvaska, teppevask, og trappevask. Og så resten av gulvet, og det vasker jeg for hånd. :P Det er godt jeg ikke har et så stort et hus!
Derudover har jeg stått og hoppa i skraldespanden her til aften. For jeg hadde en kjempestor pose med søppel, nesten like stor som en (jeg holdt på å si sovepose, tror jeg er litt trøtt) søppelsekk, det har vært en dyne i eller noe tror jeg, en normal pose, og Tigers pose. Og så tok jeg alt sammen i en trillebår og kjørte ned til søppelkassene (er litt smart serru :p). Men de var tilsynelatende fulde, så da klatret jeg opp i trillebåra og videre opp i søppelbøtta, og så stod jeg der i mørket og komprimerte søppel. Og jeg fikk plass til alt sammen og mere til hvis det skulle være, og kunne fornøjd kjøre trillebåra opp til stallen igjen :)
10 timer ++, - puha hvor har jeg brukt lang tid på å vaske denne uka. Det var da voldsomt. Og så rydda jeg faktisk i bilen sist fredag, og så møkker jeg jo hos Bravo nesten hver dag, så nå er det faktisk ganske fint omkring meg, men det varer nok ikke så lenge at det gjør noe :P
Før ryddings i sist uke, og dette er faktisk ikke så slemt som det kan være.. Men det blir fort rotete når man liksom ikke har så mye plass og ikke tid eller lyst til å rydde hver dag.
Etter rydding her til aften
Det eneste som er litt irriterende, er at kjøreselen min m.m stadig står i den pappkassen som den kom i i februar, og nå har kassa sprukket i sidene og jeg an ikke bruke den særlig mye mer. Og jeg har fått en taske til selen, men jeg får ikke plass til alt i den, og skal jeg bare la den veska stå der kassa står nå? Jeg har lissom ikke så mye plass, sykkelen min pleier jo også å stå i stua, men nå er den i bilen, og salen min og flere av Bravos vinterdekkner ligger stablet i høyden langs nødutgangen min i soveværelset.. Og så er det bittelitt irriterende med den kjørepisken som stikker ut, men nå har jeg satt den litt bedre, så jeg ikke render inn i den hele tiden. :p
Jeg har to tips jeg gjerne vil dele.
1) Gul kalk i toalettet (det er et stort probem med kalk i vandet her i DK): Ta en vaskemaskin-tablett som er bergenet mot forkalkning av rør (helst de til vaskemaskin, men de til oppvask fungerer også, det brukte jeg der jeg bodde før) og legg i totalettet. La virke en halv times tid, og vask av med toalettbørste. Du vil ikke tro resultatet for du ser det. Vanvittig effektivt. (I hverfall hvis man gjør det noen ganger om året)
2) Snavsede gulvtepper (et problem for oss med dyr) Dette "trikset" har jeg også brukt i mange år, og det er det eneste som funker for å få renset gulvteppet mitt, støvsugeren kan overhodet ikke klare den jobben. Jeg har en liten dims (oppvaskebørsteliknende sak) som er supergod. Man kan også bruke en liten børste av annet opphav, men min erfaring er at runde hjelpere er de beste til oppgaven, da de er nemmere å kjøre i sirkler. Og så tar jeg noe såpevann eller flekk-fjerner spray på børsten og/eller teppet, og så kjører jeg bare med sirkelbevegelser, lidt hardt. Meget effektivt. Det samler alle hårene og støvet, og teppet blir helt fint igjen :D
Min lille dims, og beskidt teppe til høyre og penere teppe ovenfor de der dottene på gulvet
Det gir godt med en sånn omgang :)
Nå vil jeg gå i seng, og så har jeg stadigvekk en masse old-news, og nye news jeg gerne vil dele med dere, men det skal jo være tid til det hele, og nå må jeg ha min skjønnhetssøvn. Nat. nat
Ja, nå er gullklompen min 23 år. Det ble han sist lørdag, 5. maj. HURRA, HURRA, HURRAAAA!!
Det ble ingen kake i dag som jeg pleier å lage, men vi starta dagen kl 06.30 med bursdagssang og eple, og så fikk han flagg på boksen sin (både dansk og norsk).
:D
Og så skulle jeg på jobb, så han måtte klare seg helt selv hele dagen sammen med vennene sine (men det tror jeg han klarte fint). Jeg kjørte til Jylland, til Fast and Furius car Show 2012 (en bilmesse) i Fredericia, sammen med hun jeg jobber for, broren hennes og en venn av ham. 2,5 t EN vej. Puha. Og når man så står og går hele dagen inni de der hallene, så blir man pent smadret av en sånn tur. Kjørte fra Fr.sund kl 7 om morran, og jeg var hjemme hos bursdagsbarnet kl 21. Men ham som turen var for, han var ett stort lys hele veien og på messa, så da er det det hele verdt. :) Og så holdt jeg totalt bilfri om søndagen, av en eller annen merkelig grund :p
Bilene på messa sa meg ikke så mye egentlig, jeg er jo ikke den helt store bil-entusiast. Men denne bilen her hadde reklame på for JÆGERSPRIS Gulv-ett-eller-andet, og DA måtte jeg jo ta bilde av den.. Hehe
Hehe
Jeg var megasulten da jeg kom hjem, men jeg syntes det var viktigere at Bravo fikk spise litt gress innen sola gikk ned, når det nå var hans fødselsdag, så jeg taua ham ut en halv times tid i skumringen. Om torsdagen hadde han vært i bad, og da fikk han også gresse lenge, så vi har fejra bursdagen litt mer end en dag da vettu, fordi jeg visste jeg ville være vekk på dagen hans. Hehe.
Vakre skapning, selv i tusmørke :)
Bravo og månen
Jeg tok veldig mange bilder av ham sist ute, for han var jo så flott der han stod i sola. Dette, og de følgende utebilder er fra om torsdagen
Lækkert hva, Bravo?
"Hva er det de, driver med? Driller de Queen? Åh, nej! Jeg må redde henne!"
"Må jeg ikke godt gå ned og banke Indy??"
"Assa, nå går jeg, noen må ta ansvar her!"
"Nåh okai... Så spiser jeg litt da, men JEG HOLDER ØYE MED DEG INDY! LIGG UNNA QUEEN!"
Så kom Mahogni ned til Bravo, men det var altså ikke godt nok, det var jo situasjonen med Queen han var bekymret for, ikke at han stod alene, og da Lauritz kom for å avlegge rapport, løp Honey betuttet vekk
For et par uker siden, innen Queen og Candis kom, var Bravo trofast kæreste med Mahogni, men nå må hun finne seg i at hans kjærlighet er delt, en borket (er det ikke sånn man skriver det?) 1-åring er også meget utsatt i en flokk med 13 hester, og Bravo beskytter alltid de svakeste i flokken... Flink gutt :)
"Bravo.. Vi har styr på det. Spis du bare, det skal nok gå det hele, Candis har hentet Queen og tatt henne med opp til Cocio, han er søt og grei. Tror du det er mulig for meg også å få noe av det lange gresset?" Hilsen Lauritz
*Okai. Det er styr på det, da kan jeg sagtens nyte dette deilige gresset! Mums!*
Såå mye lekkert gress. Fin utstrekningsmetode å stå der i oppoverbakke ;) På et tidspunkt dukket Matilde opp, og Bravo skvatt og begynte iherdig å gå, og da trakk han meg med ned fra skåningen min så jeg ble helt grønn i rumpa! Hehe
Da vi kom inn igjen fra gresseturen på bursdagen hans, fikk han godt stell, massage på ben og rygg, god mat og enda mere bursdagssang (jeg tror han forstår det, for det er jo kun en gang om året jeg synger de type sanger for ham).
Tiger var også med i bursdag
Tiger har i øvrig fått dilla på å hoppe opp på kanten av boksen, og det gjør han selv om boksdøra er åpen, og så tar han samme vei ut igjen.. Hehe. Han er en fyr med god balance gitt! Og at han kan regne ut at han får plass til å lande der, det synes jeg også er imponerende. Klok katt, hvis man så ser bort i fra at det hadde vært nemmere å bruke den åpne inngangen til boksen... Kremt
Dessuten hadde Bravo fått et bursdagskort i posten av bestemoren sin (mamma), så det kikket vi på også. :)
Hehe
Veldig søtt kort, og penger til gulerøtter :D
Sååå søtt :)
Det var en glad kar jeg proppet i seng, og så kunne jeg komme opp til meg selv og spise og falde utmattet ned på soffan med beina opp :D Herlig!
Hei! Jeg heter Jeanette og bor på en gård i Danmark sammen med hesten min Bravo på 23 år, og vakt-katten Tiger. Jeg er norsk, men har bodd i Danmark siden juni 2008. Jeg arbejder som handicaphjelper, - verdens beste jobb, og har helgevakter i stallen. Skriver om det meste som foregår i livet mitt, og det handler ofte om dyr :) Takk for at du har tatt turen innom bloggen min!
