Livets små og store gleder og irritasjoner

Nå er det om å gjort å komme i omdrejninger her. Har ikke fått blogga så mye som jeg hadde tenkt i sist uke fordi det kom en bok på tværs i min tilværelse, og den har slugt det meste av min tid hvor jeg ikke har gjort andre ting.. (ganske logisk egentlig). Det er en av de morsomste bøkene jeg har lest, dog ble den litt vel politisk til tider, men er absolutt verdt å lese, og jeg er enormt glad for at den på tirsdag (??? Er det rigtig? Har jeg kun brukt 6 dager på den?? Hold da maule!) lige pludselig lå i min postkasse fordi Liselotte syntes jeg trengte til et smil. Og jeg har godt nok smilt mye over den boka. Du blir nødt til å lese  "Den hundredårige der kravlede ud ad vinduet og forsvandt" (dansk tittel) av den svenske forfatter Jonas Jonasson

Ikke bare er historien underholdende, med den hundreårige Allan som flygter fra plejehjemmet den dag han fylder tresifret og i forbifarten kommer til å stjele en verdifull kuffert, hvilket bringer ham ut på nye evntyr. Det er også en bihistorie om Allans tidligere eventyr og hvordan han har forflyttet seg rundt i verden og vært med til mange av 1900-tallets mere eller mindre viktige begivenheter. Denne skrønehistorien er ret så underholdende, men det beste er at den er SKREVET vanvittig morsomt. Allerede på side 1 lo jeg, og det ble jeg regelmessig ved med, og ikke bare det, jeg fikk litt bedre styr på alle overhodene i de fleste krigene gjennom hele 1900-tallet og alt som faktisk skjedde i løpet av det århundret. Hehe. Så det vakke værst. For historie og politik er vel ikke akkurat mine stærkeste sider kan man vel si..

Men nå er boken utlest, og jeg kan kanskje komme videre i mine nye og gamle nyheter. Det er kanskje litt kjedelig å lese om, men det her er en slags minnebok for meg, og jeg har i forveien svært ved å huske det som skjedde i går, så da er det godt man har noen bilder å forholde seg til. 

For faktisk lenge siden efterhånden (4. maj), var jeg ute på Dragør (like ved Kastrup) og besøkte Trine og de to nye hestene hennes :) At jeg pugget google maps innen jeg kjørte hjemmefra og så bare kjørte direkte til stallen uten kart, er jeg faktisk litt stolt av. 

Trine hadde nettopp kjøpt den smukke hoppa Cala (som har bursdag samme dag som Bravo, hun er bare født en del år senere), og så hadde fjordinghoppeføllet hun har hatt i magen til hesten Alfa kommet en uke før jeg kom på besøk, så det var nok å kikke på :) Føllet har så vidt jeg er orintert ikke fått noe navn enda, men jeg synes den skal hete Alfas Ananas som en av jentene i den stallen visst hadde foreslått, for den er jo en fjordhest så da kan man godt hete Ananas, både på grunn av fargen og den strittende man. Men det må jo ejeren selv om :) Hvis jeg skulle hatt en fjordhest (hvilket aldri kommer til å skje med mindre Britt Gulli står opp fra de døde hvis hun har nået dit hen etter sin skolehestkarriere.), nå i hvertfall, hvis jeg skulle hatt en fjording, så skulle den bestemt hete Ananas. Jeg synes det er et supersejt navn. 

 
Cala på fold. Og der ute på Dragør letter det fly hvert 5. minutt fra Kastrup. Jeg må si jeg ble stresset av det, fatter ikke at hester, kaniner, sauer og ikke minst mennesker på gården der ute klarer hverdagen! Og så larmer jo flyene så mye at man ikke kunne høre hverandre snakke!

Trines føll

Mor og datter'

En lille skøn en :)

Cala og Trine på vei inn fra fold

 * * *

I overskriften her heter det seg at vikingene har kommet på gress. Det kalles den første dagen hver sesong hvor alle vikingene møtes til store aktørdag på scenen, både talerollehavende og statister som meg. Så det har vært i dag. Vi hadde fantastisk vær, hvilket jeg kan huske vi også har hatt de andre 3. aktørdagene jeg har vært med til før, dette er min fjerde sesong, og synes det er litt pussig. For det har ikke vært videre varmt den siste tiden, men i dag har man blitt brun (les rød), og det var dejlig å komme opp på den skyggelagte scenen de to gangene det skjedde.. Hehe. Det var herlig å møte alle de fantastiske menneskene igjen! Og det er jo så mange der nede, at man rent glemmer noen i løpet av den lange vinteren (og det er ikke med vilje!!), men når man så kommer til første dag i sesongen igjen, så blir man så glad for å se disse igjen! Så jeg har snakka masse i dag, og med en støttebandasje som fyller hele højre hånd, så har jeg da vært en magnet for samtaler og hatt anledning til å snakke om noe med alle disse menneskene (og nå rejste jeg meg akkurat opp, og skulle sette meg ned, fikk åpenbart drejd møkkakneet så det gjorde vondt ad h* til, jeg tror jeg omgående skal skaffe meg en knestøtte, det blir bare værre og værre det dumme kne, og det har bare kommet så snigende og så plutselig de to siste ukene så har det bare gjort ondt. For helved da osse). Nåh, hvor var vi? Jo, vikinger på gress. Rigtig hyggelig dag, med frokost i hytten som vanlig, men selve spillet synes jeg inntil nu er litt kjeeeedelig. Men det skal jo fylles på en masse småting, og jeg vet jo at det blir bedre, og jeg vet jo av erfaring at sånn her er det alltid i begynnelsen, så de første gangene er det mest det sociale man kommer inn i igjen og det er uendelig mye venting :). Det blir bedre, og om et par måneder er jeg trist over at det er over. Sånn er det alltid.

Måtte le da jeg så det her. Ikke bare stod bilene på en linje forskudt av hverandre, men helt tilfeldig hadde vi fått parkert annenhver grønn og sølvfarvet bil. DET synes jeg er litt sejt! Min Citron står helt for enden :)

Litt stille i Vikingland, men bare vent og se, det kommer seg betraktelig i løpet av ganske få uker!

Frokost ved Kæmnerhytten som har fått nyt tilbygg i form av et tak. Man skal venne seg litt til det kan jeg merke. 

Jeg hadde ikke vært i vikingland siden sist sesong, da jeg var der nede sist fredag i forbindelse med et arrangement Rejseholdet stod for. Rejseholdet er de vikinger som deltar i alle mulige arrangementer året rundt, og som shower, leker og lager vikingmat for gjestene for å promotere årets høydepunkt selve spillet, og selvfølgelig for at tjene penger i kassen. Jeg har lenge ville være med i Rejseholdet, og gjerne lære å sloss, men tiden har bare ikke kunne romme mer for min del, så det har det ikke blitt noe av, utover den lille innsatsen jeg gjorde ved PR-bryllupet vi holdt sist forår, og som i øvrigt var en stor suksess. De som kom til vikingland sist uke hadde også en helt fantastisk opplevelse sa de selv, sjelden hadde de vært på så godt et firmaarrangement og de var kun glade :) Det var morsomt. Og jeg syntes også det var morsomt. For det første hadde jeg som sagt ikke vært på selve vikingplassen og ved hyttene siden sist sesongs slutt (videoaften på et eller annet tidspunkt og de to møtene jeg har vært til har jo vært avholdt i Valhall), for jeg var slett ikke med i vinter til hverken lysfest eller vintersolhverv, så tilbygningen til vår egen hytte hadde jeg jo slett ikke sett, og jeg synes egentlig den er litt voldsom, jo mer jeg blir kjent med den. Jeg har også vært med til å betale på den, så jeg håper da den gør gavn, og det gjør den nok i løpet av sommeren :) Og for det andre så var det da meget hyggelig og berikende å være med på et arrangement regi Rejseholdet. Vi var 22 vikinger og det kom 31 gjester, og jeg og en annen "ny" (hun var også med til det der bryllupet, og da jobba vi også sammen) ble ansvarlige for borddækning, hvilket vi så var alene om, og som vi var urolige for om nu en gang ble godt nok, men det ble det heldigvis, og så skjenket vi velkomstmjød, serverte mat og ryddet av bordene både mellom mat og terte, og så helt til slutt. Og da alle hadde gått hjem, også en del av show-vikingene, så skulle restematen utdeles. Og jeg fikk en hel bærepose med hjem! Gulerøtter til Bravo, rundstykker i massevis (som jeg spiste hele sist uke), masse tomater, agurk og masse kjøtt (som jeg også spiste nesten hver dag sist uke) og en creme frache og terte. Hold da helt fest, det er da klart jeg hjelper til en annen gang! :D Mat er mangelvare i mitt hjem, og hvis det ikke skal mer enn et par dekkede borde og en sølle servering til for å få en sånn en fangst med hjem, så gjør jeg det gladelig flere ganger om året! Man er jo vant med å jobbe mere eller mindre gratis for vikingspillet. Man får to gratis billetter til forestillingen (som man ikke selv må bruke selvfølgelig, for da mangler det jo pluselig en brikke i det store og hele på scenen), og så får man noen gratis øl/sodavand i løpet av ukene, men ikke noe sånn utover det. Så jeg var da helt lykksalig etter den kvelden. Jeg var dog litt kold, men DET går altså helt fint sett i betrakning av alt jeg fikk ut av den dagen. Hyggelig samvær og supergod mat. Kjøttet smakte ikke mindre enn himmelsk, og så var det to sorter. Jeg som aldri kjøper kjøtt som sådan var jo helt oppe og ringe :D Åha, - det er nok ikke mange som skirver såå mye om så lidt, jeg fikk bare mad for h*,men man skulle nesten tro jeg aldri hadde mat i huset, sånn som jeg kverner løs om dette, og det er altså fejl. 

Inne i Langhuset med vår fine borddækning. Det kom også ild i lysene og brød på bordene

Langhuset sett fra den ene kant

Langhuset sett fra den andre kant ;)

Jubii, så er det vikingetid igjen! 

Jeg oppdaget i øvrigt, til min helt store overraskelse, at det var et gammelt bilde av meg og en gutt fra Kæmnerhytten (pluss en utsoppa høne) i årets reklamefolder! Og den er det ikke såå mange bilder i heller, så jeg ble litt tatt på senga da jeg stod der og bladret på et tidspunkt  vi ikke hadde noe å gjøre, og oppdaget meg selv i bladet! Nice :D Nå er det vel mest Andreas man ser på bildet, men man kan skam godt se det er meg som står bak ;)

Slenger lige på et bilder her til slutt, av hvor fine alle trærene på gården står i blomst nå, av litt småtterier omkring varmen og en liten trio av noe jeg ser hver dag, men som jeg sjeldent får bilde av:

De er så smukke de der :)

Roar har kjøpt seg 15 nye trær, så nå har han en ordenlig allè ;)

Det har ikke vært like varmt hver dag, selv om 17 grader jo faktisk er en del. Men på tross av det har jeg faktisk vært mer eller mindre frossen i to uker, men har så også tøet rigtig godt opp i dag. Det morsomme er at det ikke riktig er varmere innenfor enn utenfor med min lejlighet. ( - AW for f*, min hånd!, den sgu ikke helt god efter i fredags!)

Hov, hvad er det?

Harepusmøte!! :) Det skjer ofte at jeg ser mer enn 1 hare ad gangen, det villeste var den gangen jeg red ut i skogen og så 5 harer sitte i en sirkel. Da jeg red hjem en time senere, satt de stadig i en sirkel ute på jordet, 5 harer! Det var veldig merkelig.. Hehe

Helt avslutningsvis får du et bilde av Bravo, satt i kveld:

Syntes det ble litt hyggelig :)

Hvis du undrer deg over at du ikke har lest sånn innmari mye om Bravio i det siste, så er det fordi jeg skal lage et stort innlegg om ham, men det har bare vært så maaaange ting å se til på det siste. Men det kommer. Nå lovte jeg "i morgen" sist søndag, så jeg lar bare være med å love noe nå. Det kommer når det kommer. 

Au revoir, så lenge ;)

Hvor heldig har man lov til at være? Åbenbart en hel del, for dagen kunne endt rigtig skidt hvis det ikke var for den skytsengel der holdt en hånd over Bravo i dag.

Dette er et bilde tatt for leeenge siden, men det var sånn her vi så ut i dag, minus halrerem og pluss bandasjer og så hadde jeg en del mindre tøy på,men med dette bildet kan man følge litt bedre med i teksten nedenfor

(Beklager at mesteparten av det nedenstående står på dansk, men jeg har kopiert fra min statusoppdatering på fb og spedd litt ekstra på.. Det var litt lettere enn å skrive det hele en gang til)

Vi var på løbetur i skoven, Bravo foran og mig bag, tømmekøringsløbing som vi er så gode til, da vi kom til de to tømmerstokker/forhindringer der ligger nede på stien ved Færgelundsvej. Jeg tænkte at jeg ville se om Bravo ville hoppe, og styrede ham på i den gode galoppen vi havde gang i, og det ville han da gerne så det ud til, og så nåede jeg at tænke et par ting inden det gik galt: Han havde i forvejen fart på og jeg havde givet ud på tømmerne så han kunne svæve over uden at træffe mig, men jeg skulle jo også over og det ville være rart at ikke blive slæbt over, og jeg havde ikke mere tøjle at give af, så det ville jeg ikke kunne gøre, jeg kunne simpelthen ikke kunne komme med over, det ville være langt nemmere med et longetov der er pænt meget længer end køreliner som man bedre kan give ud på. Og så tænkte jeg det fatale: "Jeg stopper bare op ved stokken når han er kommet over, for da har jeg noget at holde igen med så jeg kan stoppe ham". Mhm, smart tænkt Jeanette.

Kort sagt kunne jeg IKKE holde ham, og jeg kunne jo helller ikke løbe med da jeg opdaget det, for jeg stod jo ligesom på den andre siden, og akkurat da forsvandt tømmerne ud af mine hænder og min hest var vækk i den grønne skov i løbet af sekunder. At jeg brølte "STOPP BRAVO!!" var det ingen respons på. Jeg løb efter som best jeg kunne, men så ham ikke. Mødte en cyklist der kunne fortælle at han havde set hesten fare op forbi Sweitserhytten, og da slo jeg mig lidt til ro med at han var på vej hjem. (Faktsik gikk jeg ikke i panikk på noe tidspunkt, og fant ut at jeg allikevel ikke kunne innhente en hest i full galopp, så å løpe beina av meg ville det ikke komme noe godt ut av, jeg måtte heller bare organisere det jeg hadde av hjelp og forhøre meg med andre jeg møtte, og Bravo er jo ikke dum, så han ville jo bare løpe hjem hvis det var, til tross for en masse sirener nede på veien og sånn)

Fik ringet nogle fra stalden jeg vidste var i skoven, og bad de om at holde øje med Bravo. Syklisten møtte meg etter bakken ved hytta og kunne fortelle meg at han hadde kikket igjennom skogen til venstre (det var jo det jeg havde sagt til ham, at han bare skulle kjøre rett frem, men det jeg mente var til højre og så rett frem til venstre, men jeg var litt stressa, det må jeg da si, så det ble litt krøll på informasjonen) og der var det ingen hest. Jeg ringte igjen til Charlotte, som sist jeg snakket med henne selv hadde ridd den ene retningen fra inngangen i skogen, og Annelise den andre retningen, og cyklisten sykla sammen med meg, helt til jeg fikk forklart ham hvor han skulle kjøre, - han var en meget flink fyr. Tror ikke så mange andre bare ville snudd og sykla opp den jævla bakken ved jegerhytta når man først var kommet den ned og sikkert hadde vært flere andre steder i skogen først, men det var ikke snakk om annet, han tok bare oppgaven på strak arm, etter at han hadde forsiktret seg om at jeg var ok.. Hehe. Da jeg kom til den delen av skogen hvor det er 5 stier på ett sted, så jeg syklisten, Bravo, Anne Lise og Bolette, og jeg ble såååååå glad! Takket syklisten mange ganger og maste meg over til hesten min. Anne Lise hadde fornemmet at jeg trengte hjelp da hun red inn i skogen, og fikk det bekreftet av Charlotte som akkurat hadde fått en oppringning fra meg mens jeg snakket med syklisten, og hun forstod at det var noe galt, og så hadde AL bare fornemmet hvor hun skulle ri, satt Bolette i galopp noe Bolette vanligvis ikke vil så tidlig på en tur, og så hadde de funnet Bravo rett oppi skogen mens han hadde stått og vurdert hvorhen på vejen jeg var faldt af læsset og hva han nå best gjorde. Han var veldig svett, men han var HEL. HELT HEL og med hele køreliner og den delen av køreselen han hadde på (kun gjorden) og hovedlag! UTROLIG! At han ikke hadde snurret seg inn i tauene og snublet hadde nok med å gjøre at kørelinene gikk fra bittringene og opp gjennom ringene på selen hans, og så hang de jo ellers bare bak ham som et slør, men han kune jo stadig hengt seg fast i noe og skadet seg veldig mye mer! Åh! Men det er sjovt, når jeg mister en eller annen ting, får jeg en umiddelbar fornemmelse av at enten skal jeg nok finde tingen igjen, så ingen stress, eller så er tingen tabt og så må jeg gerne gå i panikk. Og i dag fikk jeg en fornemmelse av at det nok skulle gå bra, at noen nok skulle få fatt i ham, og det gikk lang tid inden jeg riktig begynte å bekymre meg for alle de ting som kunne gå galt. Men det gikk jo heldigvis veldig fint.

Den eneste som kom litt til skade var meg, jeg vet ikke om det var allerede der nede ved stokken det skjedde, men da vi gikk hjem, jeg stadig bak en litt spretten Bravo, for det skulle jo helst ikke skremme ham fra å tømmekjøre igjen, så jeg inntok bare den plassen, strakk Bravo seg ned for å spise, og da fikk jeg (eller det var da jeg oppdaget eventuelt) strekk i en sene i højre hånd, så jeg kunne bare ikke lukke hånda, det sitret og gjorde pisse ondt i senen.. Jeg kan jo heller ikke overleve en uke uten å skade meg. I det minste var det ikke venstre-armen..Men en senestrekk kan jeg leve med så længe min hest er i live. Og til allt hell så er han det. Her til aften gikk jeg en liten runde med ham. Han er helt kald i beina, og lider åpenbart ingen nød, han fikk også spylt beina sine tidligere. Han har dog fått msm på beina nå, bare sånn for sikkerhet skyld. Jeg tror også det var heldig at han hadde bandasjer på, hvilket han normalt sett ikke har på våre løpeturer, men planen for i dag var nemlig egentlig helt annerledes.

Bravo og Anne Lise da vi kom hjem fra den voldsomme galoppturen

Slapp han litt på den gamle sykefolden her til aften så han kunne gresse litt. Den er ikke lenger helt innhegna, men jeg regnet med at han ikke ville stikke fra meg to ganger på en dag, når han slett ikke har for vane å stikke fra meg overhodet.. Og det gikk fint :)

Vi skulle ha kjørt med vogn i dag. Det var den store planen.

Bravo og vogna

Anne Lise skulle hjelpe meg som vanlig (og det er jeg såååååå taknemlig for, Bravo synes godt om henne, hun er rolig og stiller alltid opp for meg!)., og vi skulle ut på bykørsel. Men så langt kom vi ikke. Vognen ville bare ikke ligge som den har gjort de andre gangene. Den ble ved med å skubbe den venstre stangen frem, især når vi drejet til venstre, og da kom den så langt frem at den festet seg i bringestykket og blokkerte skulderen hans så han faktisk ikke KUNNE flytte seg til venstre. Jeg løftet rundt på vognen og fikk den lige, men intet hjalp. Sidst hadde vi også det problemet, men da gikk vi bare noen steg og så faldt vognen lissom på plass. Men det gjorde den ikke i dag. Til gjengjeld kom det en kjøreline eller longetau eller et eller annet i veien, så han tråkka på det og rev i stykker hodelaget sitt. Men værre oppstyr ble det så heller ikke. Han stod der med bittet hengende ned langs siden og kun nakkestykket intakt og med en vogn bak seg, og tok bare det hele med knusende ro. Anne Lise fikk hente mitt andre hodelag, det er alltid rart å ha dobbelt opp av sine ting, mens jeg pellet det ødelagte av, og så stod han bare uten noe på hodet en liten stund, stadig tilkobla vognen. Hehe. God hest. Jeg fikk lagt det nye hodelaget på med sjelvende hender, og så var vi parate igjen.

Klare igjen med nytt hodelag, og du kan ane at stangen til venstre er litt for langt frem (til tross for at vogna står rett, stengene er like lange og alle remmer er like mye spendt inn), men værre er det altså når han går eller drejer...

Men vognen ville bare ikke makke rett. Vi prøvde forskjellige ting, og hver gang vi testet det av kom stangen frem igjen og Bravo ble nervøs flere ganger. Tanken om at han skulle bli redd for vogna si NÅ som det bare har gått så fint  inntil videre (har kjørt to ganger med ham ute), fikk meg til å koble ham hoderystende fra (over dette merkelige problemet, ikke over hesten stakkar), og heller ta ham en tur med ut i skogen så han kunne få en god opplevelse. Og det vet du jo hvordan endte. ... Hehe. Men inntil tømmerstokkene hadde vi en strålende tur med galopp i oppoverbakker og bortover og tjohei tjoho og jeg kunne stoppe ham og alt det der, jeg kunne endda få ham til å jobbe litt i skritt (!! men det har vi også gjort mye denne uken her, så da kunne han også litt ute), og hvis jeg skal være ærlig så tror jeg altså at Bravo digga resten av turen også, selv om jeg ikke kom med igjen før på slutten. Han løp omkring 1,5 - 2 km alene..

Det gikk rigtig godt i dag, Og som Roar sa her til aften (jeg hadde fortalt det til Gunilla i stallen mindre enn 5 minutter innen han så ringte), det er jo herlig for meg å vite at jeg har en så sprek hest som oppfører seg som en 12-årig eller der omkring! Ja, han er gammel, men det er sgu en masse hest igjen og han tøver ikke med å vise det. "Tillykke med Bravo", startet han faktisk ut med å si, og da han senere gikk forbi stallen, viste han meg tommel opp og et stort smil. Hehe. Så lenge allting går godt så skal man bare se på de positive tingene, vi klarte den, og kanskje hesten min faktisk har det langt bedre i kroppen sin enn hva jeg noen ganger frykter? Og neste gang vi hopper det hinderet, så er det i longetau, eller vi går rundt om, - det er hva jeg har lært i dag :)

I øvrig, da vi var på vei ut av skogen, ringte det en Mia til meg. Hun stod i skogen, nede ved veien og hadde funnet mitt skov-kort. Det hadde jeg nok tabt i kampens hede, og vi ble enige om at det nok var best jeg kom hjem til henne i Frederikssund og hentet kortet, enn at jeg begynte å jakte på henne i skogen med en svett villhest som bare skulle hjem og kjøle ned beina sine. Så jeg har vært i Fr.sund her til eftermiddag og hentet kortet mitt. Så der var jeg også heldig. 

Da jeg kom hjem fra Fr.sund kunne jeg ikke annet enn å le. Vannhanen i stallen ved trappa mi gikk i stykker da jeg skulle ha vann, og jeg tenkte at jeg bare likegodt kunne gå i seng, når det åpenbart er en sånn dag jeg slett ikke skulle stått opp til.. Hehe. Men fikk nå stoppa vannet og satt på en dims så den klarer seg litt til. Men så var trekktovet mitt vekk, og da jeg kom opp til pc'n så fant jeg ut at "pil frem" ikke fungerer mer. Nej vel. Det er greit, jeg har skjønt det! Det er ikke min dag i dag, men på den annen side, det kunne bare blitt den værste dagen i mitt liv, og DET ble det i hvertfall ikke. Så jeg skal være glad og det er jeg også :D

Nok en gang mange, mange tak for hjelpen i dag til Anne Lise, Bolette (hest), Charlotte (og Candis (hest) ) og den syklisten jeg møtte. Tusind, tusind tak for at du fant ham Anne Lise, jeg tror ikke hans ben eller hjerte hadde vært like begeistra om han også skulle tatt det siste stykket hjem i galopp, kunne være det ble litt vel mye. Og tusind tak Charlotte for at du hadde din telefon med i skoven, uten den hadde vi nok endt med at Bravo løp lenger fordi ingen visste at han var løs, og kanskje kom til skade av det. Tusind tak til syklisten (som nok aldri kommer til å lese dette) som syklet bakker opp og bakker ned for meg for å finne hesten min, at du ikke fant ham spiller ingen rolle når jeg kaller deg en av dagens helter, bare det å VITE at det var flere øyne som kikket efter ham, og at du rent faktisk hadde sett ham i riktig retning hjem, det beroliget meg veldig mye. Tusind tak

Nå vil jeg pakke min hånd ut av Candis' støttebandage som Charlotte har vært så vennlig å låne meg, det er en gammen dressur-elastikk-bandage, hva passer ellers bedre på en tilskadekommen hestepige der bor i en stall, når denne ikke selv kan finne sine støttebandasjer? Hehe. Jeg hadde heller ikke noe annet is å ha på senen enn en trepakning med sodanvannsis, men de gjorde sgu jobben sin allikevel, og så kunne jeg jo drikke den opptøede saft bagefter, så helt ringe var det ikke. Hva der bekymrer meg en tand mere, er mit højre kne,- som vognen så vil det ikke samarbejde helt, hver gang jeg setter det ned gør det ondt. Men jeg satser på at det er sympatismerter for Gunilla som har revet av et leddbånd og ødelagt menisken i sitt ene kne, og som skal opereres til mandag. Så når hun er fin igjen, får jeg det sikkert fint igjen også (*håpe håpe håpe*)

Tillykke med dagen Norge! Beklager at jeg ikke fejrer dig med flagg og hurra-rop og går i tog, men jeg trengte til en fridag, uten det helt store innhold. Vi får se hvordan tilstanden er neste år, og kanskje jeg senere på dagen vil ta et norsk flagg med på tur med Bravo og synge den norske nasjonalsangen for alle de danske fuglene i skogen (hvis det ikke regner som det gjør i skrivende stund). Bare sånn fordi det er 17. maj, tross en etterlengtet, helligbevarende fridag med tid til søvn, læsning og blogging. 

Det skjer jo ting hele tiden for tiden. Og jeg er bare utmattet. Sover 7-8 timer om natten, spiser okay, drikker regelmessig (har jo gått på pencillin 10 dager så har virkelg kommet inn i en god drikke-stime med tre ganger daglig og har noen glassflasker jeg fylder opp og går og nipper til gjennom hele dagen (ikke helt min normale stil, - jeg har endret den til det bedre, og likevel er kroppen min utaknemlig og sløv), mosjonerer daglig med Bravo og er til strip-fitness en gang om uka, og burde strengt tatt vært i bedre form enn jeg lige pt føler meg. Jeg kjørte jo også stor stil med en masse vitaminpiller her et par ukers tid, men det stangnerte så plutselig, og så har jeg glemt å gjenopta den vanen. Men det sære ved det var at jeg ikke fikk det noe bedre i de uker jeg proppet i meg jern, d-vitamin og andre kosttilskudd, og det burde jeg vel strengt tatt fått hvis det var vitaminmangel den stod på. Så på mandag var jeg over og fikk tatt en blodprøve der gjerne skulle avdekke det om jeg har noen problemer jeg ikke er klar over. Min stakkars ventsre arm blir bare ved med å bli belastet. I den ene uke får den en stivkrampevaccine, to uker senere hvor den har blitt god igjen, blir den bitt av en katt, og når endelig kattebittet har grodd etter yttligere to uker, så skal den tappes for blod og så gør søren meg det også vondt et par dager. Men nå er min venstre arm fin og fit for fight, men ønsker å slippe flere stikk fremover. Bare sånn for sjovs skyld lissom. 

Beina mine føles som mørbanka indrefilet. De gjør vondt hver dag, og det er lige meget hvilke sko jeg går med og hvor mye jeg rent faktisk er i bevegelse. Men slemt er det når jeg har fått gått en times tid, eller løpt. Utover det mister jeg konstant balansen og velter inn i dørkarmer og vegger og busker og hvad nå ellers jeg snubler forbi på min vej, og jeg kan kun se at det bare bliver værre og værre og det skremmer meg faktisk litt. Jeg har aldrig vært parat til å i neste nu bli linedanser, men banlansen har helt klart vært mye bedre enn hvad der er faktum lige nu. Om det er mangel på ridning eller hva, det vet jeg ikke, men jeg vil jo nesten tro det ikke ligefrem hjelper på balansens bedringstilstand at jeg ikke har sittet på en hest mer enn toppen tyve ganger i løpet av det siste halve året. Og det er mulig at det er i overkant av hva som faktisk er det reelle tallet, det kan jeg ikke si med sikkerhet akkurat nå, da min logg-liste for Bravos trening og hvad jeg ellers bedriver med de øvrige hester, ligger henne på kjøkkenbordet, og jeg sitter trygt og varmt i min sofa med teppe og pc'n på fanget. Men mangel på ridning tror jeg som sagt har forværret min balanse. Og  da er det i hvertfall heldig at det er en del balanse og koorinasjon på strip-fitnessen, og neste gang har jeg vært der ti ganger, så jeg begynner faktisk å få styr på noen av dansene. Morsomt er det i hvertfall med stort M. 

Egentlig skulle dette innlegget bare handle om hvor flink jeg selv synes jeg er til å morsjonere, og kanskje en gang i blandt ta litt for hardt i, for det er jo ingen som kan vite det hvis jeg ikke forteller dere det, og jeg kommer jo til å glemme det hvis jeg ikke skriver om det, sånn som det står til med hukommelsen for tiden. Men at man også fikk litt annen helseoppdatering er forhåpentlig ikke et minus og hvis du synes det, er jeg faktisk ligeglad. Jeg er bare i ekstase over å få lov til å skrive igjen, for det kan jeg virkelig godt lide :D At det så går litt i både dansk og norsk og dorsk får man bare akseptere, sånn går det når man snart har bodd i DK i fire år, og efterhånden synes det er nemmere å formulere en setning på dansk enn norsk, men av hensyn til norske lesere som bare en gang i blandt popper forbi, så må jeg holde meg til en nogenlunde norsk språkføring... med danske ord :P

Nå, nok om det.

Som sagt så gjør jeg mye for tiden. For noen uker siden, som godt og vel kan ha blitt til en måned siden eller mye mer, tiden flyr når det skjer så mange ting, var jeg på sykkeltur. Jeg skulle nemlig sende et underlag jeg hadde solgt, med døgnposten, men hadde glemt å ta det med begge de gangene jeg skulle på jobb de siste dagene, og det er kun EN døgnpost (en boks hvor man kan sende og mottage pakker i små postbokser, og den er ikke bemannet) i nærheten, og den ligger i Frederikssund. Dessuten hadde jeg lovet mamma å kikke på et hus hun gjerne ville leie i sommerferien, hvilket hun nå har gjort i siste ende, og tenkte at jeg kunne da slå de to fluer i ett smekk, og samtidig få luftet racersykkelen min, som ellers har stått i stua pga plassmangel i over et år, og kun var ute på EN lang tur sist år (det var da jeg sykla til Ølstykke og hjem igjen, og brukte, var det 45 min? EN vej.. Det var også en god tur), og jeg har i sin tid gitt ment mange norske kroner for den, så det var på tide å bruke den litt syntes jeg. Og så var jeg litt trætt av å bare løpe hele tiden også, fordi jeg får så vondt av det. 

Så ut på tur bar det. Sykla faktisk på kjerreveien ned til den hvite gården (og det har jeg ellers ikke før turt med Meridaen fordi jeg har vært redd for å punktere på en sten eller noe) for jeg tenkte at det måtte den kunne klare, ettersom jeg et eller annet sted hen så et sykkelløp fra et eller annet sted hvor de sykla på brosten og litt grus hist og her med racersykler. Så kunne vel jeg også klare der hvis jeg bare kjørte forsiktig. Og det gikk fint. Så bar veien til Frederikssund, mista lykta mi og måtte snu og hente den, men ellers gikk det radig der i det halvkolde. Kom meg til døgnposten, og var stressa åpenbart da, som jeg alltid er, og leste feil så det gikk kluss i det hele. Men så viste det seg at man kunne ringe en døgnpost-hjelpesentral som kunne guide, og jeg fikk trykka på den knappen, fortrød, men så ringte sentralen så opp til den døgnposten jeg stod ved, og jeg kunne ikke lenger unngå å snakke med personen i den anden ende. Etter en masse tukkelimukk fikk jeg så sendt pakken til den riktige adresse, og et par dager senere fikk jeg beskjed på at paden var modtaget av rigtig ny ejer, så så det gikk egentlig veldig fint. 

Fra Døgnposten gikk turen videre til Tørslev. Syklet dog noget forkert, og måtte snu, og været var ikke ligefrem det beste, jeg minnes noe duskregn (?), men regn har jeg da sykla 80 km sammenhengende i før, og det gikk jo fint, så det skulle ikke stoppe meg. Sliten var jeg heller ikke, så jeg så ikke den store grund til å gi opp og begi meg hjemad før jeg hadde fullført mine ærender. 

Hele ruta mi. Hvis du er heldig funker linken og så kan du se hele workouten bedre her:  http://www.endomondo.com/workouts/48585904  (mulig du selv må klikke deg frem til den datoen hvor det er bilde av en sykkel i kalenderen..)

Som du ser av kartet, kom jeg med ned til sommerhuset og fikk sjekka ut det, og så sykla jeg bare videre gjennom Tørslev for å komme ut et annet sted enn bare Landerslev, som jeg mente ville bli en altfor kort tur. Alt i alt ble turen lang nok med sine 27,20 km, og med en gjennomsnittshastighet på 21,91 km/t, og tidsmessig lengde på 1 t og 14 min :) Og da jeg var nådd til Overdrev-vejen eller hva den nå heter, så var jeg faktisk ved å være sliten, så jeg var veldig glad da jeg var hjemme igjen, la oss bare si det sånn. Topphastigheten kom opp på 40,8 km/t (!!!!), det er hva man kan prestere på en racersykkel, og på et tidspunkt etter en nedoverbakke hvor det var flatt og begyndte å gå opp igjen, syntes jeg det gikk så herlig fort at jeg fant fram telefonen fra germmerne og så hva gps-en sa om farten; 36 km/t :D NICE. :D Det var herlig å suse avsted på de øde landeveiene med god musikk dundrende i ørene, og det eneste målet var å trimme (nå som ærendene var fuldført), så jeg satt ned i bakker jeg vanligvis ville stått i, og jeg gav litt mer gass hver gang jeg begynte å bli trøtt i beina. Og med tanke på at det er lenge siden sist jeg var til spinning (det ble med den ene første gangen da jeg kjøpte det klippekortet sist, fro omlag 15 uker siden) og det ytligere er ett år eller mer siden sist jeg satt på sykkelen min, så synes jeg det ble en god økt :) Veldig glad for at jeg kom avsted. Og nå ligger den i bilen, klar for en ny tur :)

Sommerhuset jeg kikka på :)

Nabohuset, som jeg først trodde det var jeg var på jakt etter

Min vidundersykkel <3

Hjemme igjen etter nærmere 30 km tur. Gikk av og trakk den siste biten fra den hvite gården og hjem til vår gård, og den biten ble ikke med på trackinga nemlig

Nå har jeg, og sykkelturen var 24/4. 8 dager tidligere (16/4) var jeg på en veldig lang (utstreknings-) tur med Bravo, fordi jeg dagen inden (15/4), hadde deltaget i Grevinde Dannerløpet og løp en 5,56 km lang tur i Nordskoven på 31 minutter og med en gjennomsnittshastighet på 10,53 km/t :D Så 16/4 tok jeg Bravo med på tur. Han hadde fått massage av hestemassøren Kit, og derfor skulle vi bare ut og strekke på bena, han for sin del fordi han skulle gå i gang gavnen av massagen, og jeg fordi jeg skulle røre meg etter gårsdagens strabaser som jeg i øvrig var veldig fornøyd over innsatsen av. 

Jeg salet Bravo på for en tømmekjøringstur, og så gikk vi ellers bare der ud ad uten mål og mening. Gik ned til den hvite gården og bestemte oss for å følge Hyldestedveien til højre ned til krysset ,og Bravo var kjempeflink til å gå der langs veien med bilene susende forbi, (dette var jo så innen første og andre gang han gikk med vogn ute) så denne turen ble med ett gjort om til en slags eksamen for om han nå var parat til å gå langs veien med vognen. Og for å lissom fuldende den eksamnen, fant jeg ut at vi måtte på bytur, sånn riktig gjennom hele Jægerspris, for å se om han nå var trygg og glad og kunne oppføre seg pent i bylivet med meg bak. Og det kunne han til den grad finne ut av.

Glad hest med selen på skrå

Vi hadde en kjempefin tur. Og han var så god til å gå der på fortauet, stoppe når jeg bad ham om det, ventet til en lastebil var kjørt forbi før han passerte buss-stoppet ved Aldi som henger "ut over" gangstien så man må trekke ut på veien, og der inne satt det noen, men det brydde ikke Bravo seg om.. Og da vi gikk forbi apoteket kom det en dame ut som bemerket at vi nok var på en langtur, hva?, for hun hadde nemlig sett oss nede i krysset ved Hyldestedveien, og hun syntes Bravo var så dyktig :D Vi ble også forbikjørt av syklister, den samme endda to gange, og Bravo gikk bare videre med spissede ører og gjorde kun som han fikk beskjed på. :D Vi gikk også forbi to steder hvor de gravde i veien, og det ene steder måtte vi gå på en liten grussti mellom veien og der de gravde på gangfeltet, og måtte sno oss litt mellom noen rør og greier, men det var INTET problem :D Bravo satte beina lige presis der jeg bad ham om, og stresset overhodet ikke over situasjonen. Ikke det at han pleier det, men det er jo forskjell på når jeg går foran ved hodet hans, og når jeg går bak.Men Bravo vet nok at jeg under alle omstendigheter har styringen og styr på tingene, så han stoler på at det jeg utsetter ham for er fint nok, og så lenge man gjør som sjefen sier, får man jo en masse ros, og Bravo elsker ros, så han hører på meg.

Første forhindring. Anleggsbiler på det oppgravde fortovet lige forut. Vi kom midt i frokosten, så da behøvde vi ikke å gå over på den andre siden, for de jobba jo ikke så vi ville ikke være i veien ved en passasje. 

Andre forhinding; mann som stod på hodet i en kloakkum, og som Bravo måtte kikke litt på, men så heller ikke mer enn det

Det var så deilig å gå at jeg bestemte at vi like så godt kunne gå HELE veien rundt Jægerspris, ned til broen og prøve å gå over lyskrysset der, og så ta inn ved golfbanen på grusveiene der, eller eventuelt den siste biten gjennom skogen for å komme hjem. Og sånn ble det så. Selv om føttene mine verket etter 6 km, og etter 8 kunne jeg knapt gå på de. Og vi var altså på tur 11,34 km!!! Både gikk og løp. Og passeringen ved lyskrysset gikk også superfint, og Bravo var i det hele tatt utolig flink! Gjennomsnittshastigheten ble ikke så god, for vi hadde noen tisse-og gressepauser og slukket ikke for telleren mens vi drev med det, men det er lige meget. Det var jo som sådan heller ikke noen hurtighetstrening, men en miljø-eksamen og utstrekning, hvor sistnevnte endte med at virke mot sin hensikt, men sånn er jo det bare. Morro var det :) 1 t og 50 min var vi vekk, og gns. hastigheten ble 6,17 km/t 

Prøvde å filme litt mens vi løp ned mot broen :) Bravo ville gjerne løpe fort, men jeg hadde avsindig vondt i beina, så det ville ikke jeg

Mandagens tur

Vi tok veien gjennom skogen på vei hjem. Se så lite grønt det var der inne da, 16. april, nå er det jo helt tjukt av grønne blader på trærene. :D Bare på to uker har det blitt så grønt faktisk, for da vi jaktet katt her på tirsdag var det mye vanskligere å se gjennom busker og kratt i forhold til hva det hadde vært bare to uker før da vi hadde den første kattejakten (henviser til forrige innlegg)

Da vi kom hjem og Bravo hadde kommet på fold og jeg kom opp til meg selv og fikk av meg skoa, kunne jeg godt forstå hvorfor de gjorde så vondt. Jeg var knallrød under begge føttene, men ikke på midten av fotsålen. Kun på tåballene, hælen og på ydersiden av føttene. Og det var som å trå på ild, så vondt gjorde det.

Etter en tur i bad. Au au

Man kan bare sååå tydelig se hvilken del av foten jeg går på, og det er overhodet ikke rigtig måte å gjøre det på

Træl har jeg også en masse av, selv om jeg går så mye barbeint som mulig...

Etter disse to ekstreme trimturene, har det kun vært normale trimturer på omkring en time i ridehuset i forskjellige gangarter, men man er da i bevegelse hele tiden. Og når jeg tømmekjører Bravo og løper etter, får jeg helt sinnsykt vondt i skulderne. Prøv du bare selv å løp med hendene foran deg i 90 graders vinkel i 30 min, og nå og da trekk den ene armen litt ut, lat som om du trekker inn et tau og så gjør det med den andre hånda. Jeg garanterer deg ømme skuldermuskler, de ser jo helst at du kan bevege skulderleddene når du løper så du får blodsirkulasjon alle veier ;). Flere detaljer omkring de innendørse aktivitetene (og utendørse for den sagt skyld) tror jeg at jeg vil ta nøyere opp når jeg om litt, enten i aften eller i løpet av helgen kommer med en kjempeoppdatering på Bravo-fronten. Nå har jeg brukt omkring 2,5 t på dette innlegget så nå føler jeg faktisk for å gjøre noe annet. Spise litt igjen for eksempel. 

Fortsatt god 17. maj alle sammen :)

Jamen så har jeg tid til å gå kreativ igjen! Jeg har en masse kattenyheter, noen er triste, noen har kostet dyrt, noen har vært irriterende, men i alle tilfelder har jeg gjort så godt jeg kan. 

Det startet sist torsdag da jeg skulle på jobb. Etter siste lyskryss før destinasjonen, så jeg en hvit katt komme skrått ned mot veien. Jeg vurderte at det beste jeg kunne gjøre, ettersom det var en slækk sving bak meg og jeg akkurat hadde akslerert opp og ikke visste hva som kom bak meg, at jeg heller skulle gi gass enn å bråstoppe. At det nok ville få meg vekk fra veien innen katten krysset den. Men katten tenkte nok også at hvis den bare gav gass, så ville DEN være vekk fra veien før jeg kom drønende. Vi tok feil begge to, og jeg kjørte rett over den med mitt venstre framhjul så det gav et voldsomt bump i bilen. :( Jeg fikk snudd litt lenger hen på veien og kjørte tilbake, satte på nødblinken og løp ut i veien mot den veldig døde katten. En bilist i motgående felt var søt og stanset opp med sin nødblink tent, så han, eller hun, det sjekka jeg ikke, sørget for at jeg ikke ble kjørt ned jeg også. Det var dejlig. Jeg plukket katten opp, en merkelig følelse, den skled bare mellom hendene på meg fordi den var så slapp og. Og med vidt oppspærrede øyne som begynte å få en hinne var jeg ikke i tvil om at jeg hadde tatt et liv. Det var også lettere regnvær, og katten fellet, så jeg var hurtig full av hvit pels på hendene. Umiddelbart var det ingen store læsjoner på katten (men senere oppdaget jeg et blodfritt brudd, hvor man kunne se knoglen, meget merkelig, måske den katten hadde noen problemer), den hadde bare bitt seg i leppa da Citronen min dundret inn i den.  Egentlig var jeg ganske fornuftig og gjorde tingene som jeg skulle. Jeg tenkte meg nok at Falck ikke ville være til den store hjelp, jeg har nemlig prøvd å stå i skogen med Bravo og en døende grevling, og da ringte jeg Falck, som bare ikke ville ha noe med det å gjøre, så ble jeg vidrestilt til en politistasjon i Jylland, og så ble de sinte og så ble jeg stilt om til en akutt-telefon på Sjælland, hvilket bestemt ikke gjorde surhetsgraden på politifolka søtere. Og mens jeg ble henvist hit og dit og ingen ville ta ansvaret for dyret, fikk en annen turgået fatt i skovfogeden og så kom han og skøt grevlingen og tok den med hjem. Så Falck var ikke mitt første halstrå å famle etter. Men jeg var jo på vei til jobb, til verdens største dyre-elskere, og mon ikke de hadde en god ide. Så jeg stappa katten i en plastsekk jeg hadde i bilen, og så kjørte vi avsted. Og før jeg gikk inn i huset, sjekka jeg om den var øremerket, men det var den ikke. 

På jobben tok sjefen hurtig saken. Hun ringte til vagthavende veterinær og fortalte hva som var skjedd og spurte hva vi skulle gjøre med katten nå. Dyrlegen foreslo at vi kom ut til klinikken så vi kunne sjekke om den var chippet, og hvis ikke så kunne den i hvertfall bli kremert, mot betaling. Jeg hadde jo begået en feil, og følte ansvar for at katten fikk en ryddig avslutning på livet, om ikke annet, og at hvis det var noen ejere der ute, at de skulle ha mulighet til å få vite at deres katt var død. Så jeg syntes det var en god ide at vi kjørte ut til Gundsø Lille med dyret. 

Bare sånn for å høre Falcks mening om hva man best gjør i en sånn her situasjon, ringte sjefen min også til Falck. Mannen i den andre enden gjorde det helt klart at det slett ikke lå i deres arbejdsoppgaver å samle opp døde dyr fra veien, og mente at det ENESTE vi kunne gjøre var å kaste katten i SØPPLA!!! Han nevnte slett ingenting om å levere den hos nærmeste dyrlege for å sjekke etter chipping og/eller få den kremert. Og så kan man sagtens forstå at mange folk velger å bare kjøre fra de problemene de har skabt ved å drepe et dyr i trafikken, - det er sgu ikke bare ligetil å få hjelp til å "komme av med" problemet igjen. Man skal over til en veterinær, og hvis det er på kveldstid som her var tilfelle, så er det tit ikke nærmeste veterinær som har åpent, og så skal man langt avsted med det døde, eller i værste fald, sårede dyret man tross alt, mener nå jeg, har et ansvar for når man har truffet det med litt flere hestekrefter en hva en liten katt (eller rådyr eller rev for den saks skyld) kan klare et møte med. Jeg synes det er mærkelig at man ikke har en enhet som kan hjelpe ved sånne tilfeller. Det mener jeg det var en gang, men det er kanskje bare noe man har trodd.

I hvertfall la sjefen bil til utflukten, og så kjørte vi ellers til Gundsø med den sorte og hvite katten. Den var ikke chippet kunne man hurtig avgjøre, men den var full av blod (jeg aner ikke fra hvor, og fra det bruddet var det jo ikke), og så ble det bare krevet betaling på et sted mellom 150 og 200 kr. Det gikk voldsomt surr i den betalingen, men jeg betalte i hvertfall for at katten skulle kremeres, og det var den prisen dyrlegen gav på å få hentet dyret. Så sånn var det. Det renser jo ikke samvittigheten, men så kunne jeg i hvertfall ikke gjøre mere for den, og ulykker skjer, så faktisk tok jeg ikke så mye på vei. Men gud bevares hvor var jeg oppmærksom på alle bevegelige ting i mørket langs veien resten av kvelden og var ved å hugge bremsen i over et blad som kom flyvende. Det var også en annen suicidal katt ute på bøh-landet den aften, men den tok heldigvis til fornuften og rasket seg vekk fra veien da den mørke handicapbilen kom til syne over bakkekammen. Desværre tror jeg en frø måtte bøde med livet, da det som sagt var lettere regnvær, og det var pent mange frosker ute og hoppet. Og man kan ikke kjøre slalom mellom dem alle sammen, man kan heller ikke bråstoppe når man har en annen bil helt oppi sin egen bilrumpe. Så jeg håper jeg ikke traff hverken den ene eller den andre, men at hvis jeg gjorde at de døde momentant som katten. 

Neste gang jeg møter et dyr på vejen, eller et som jeg tror kan løpe ut på veien, og som en større enn en frosk, vil jeg tenke meg om to ganger (så vidt man kan nå det), før jeg stopper eller gir gass. Fart er vanskelig. Når man kommer over normal løpshastighet på en rundt 10 km/t, så er det faktisk ikke bare å stoppe opp midt i det hele eller komme utenom, og kun med erfaring man kan lære å bedømme farten og hva som er best å gjøre med den i hver givne situasjon. Og jeg vurderte feil sist torsdag. Hadde det vært et barn ville jeg helt klart stoppet, det vet jeg jo, men jeg trodde virkelig jeg ville nå å være vekk før katten kom i veien for meg, og det vet jeg nå til en annen gang, - katten vil nok også satse på bare komme seg over så fort som mulig. Jaja, skjedd er skjedd og spist er spist. Og jeg har skrevet leserbrev til lokalavisens nettside, sånn at eventuelle ejere kan bli oppmærksomme på mitt uhell. :

http://frederikssund.lokalavisen.dk/paakoersel-af-sort-hvid-kat-i-slangerup/20120511/laeserbreve/120519824

* * *

Over til noen andre katteproblemer. Lige da jeg hadde sovnet fredag aften, lød et voldsomt spetakkel fra trappa/døra mi. Jeg spratt opp av senga og styrta bort til døra hvor Tiger satt med strittende bust, og så hørte jeg en annen katt pile ned trappa. Jeg kunne ikke se den da jeg endelig fikk opp døra, jeg så bare en tott Tigerpels. Kikket en ekstra gang på min forskremte katt, og vurderte at han hadde det ok (det var sgu også en forkert vurdering, - det kører lissom ikke for mig om dagen). Gikk tilbake i seng, men kunne slett ikke finne ro, det var altfor stille og jeg var redd jeg hadde oversett noe. Men en lang og kølig kveld på vikingplassen (kommer mer om det) fikk meg omsider til å glippe med øynene, og jeg hadde også fått kalt på Tiger og hørte at han kom inn i soverummet og slikket seg, så da kunne jeg trygt falle hen i drømmeverden, hvor jeg (som nesten bestandig om dagen) drømte om en båt (blandt annet). Da jeg skulle opp lørdag morgen kl 8 for å ha min siste pencillinpille for bittsåret mitt som jeg fikk av en katt for to uker siden, fikk jeg sjokk. For det første jeg så var en stor blod-dam, og da jeg kom meg ut på kjøkkenet og kikka på døra var det mer blod. I gangen var det blod, i trappa og i kattelemmen. Da jeg kom tilbake til soverommet så jeg at det også var blod i senga, men der lå Tiger så pent og sov, så jeg kunne slett ikke koble hvor alt blodet kom fra! Men at mistanken fra kvelden før hadde vært rett var det ingen tvil om, og jeg fikk umiddelbart dårlig samvittighet. 

Jeg fikk sjekket Tiger, og det så ut som at det var halen den var gal med. Jeg fikk ikke lov til å ta på den, og når han gikk, hang den rett ned, selv om han prøvde å løfte den! Åh nei! Assa, jeg veit jo hvor avsindig vondt det gjør å bli bitt av en katt, nå har jeg det jo friskt i minne kan man si, men jeg var redd for at han hadde fått bitt en nerve over eller noe, så lettere hysterisk ringte jeg mamma der ved 8.30-tiden. Hun mente at hvis det gikk betennelse i såret, så kunne Tiger kunne komme til å måtte amputere halen sin, og DEN tanken kunne jeg jo ikke bære. Men han spiste og hadde jo sovet hele natta sammnen med meg, blødningen var stoppet og det eneste som nå var problemet var at den halen ikke kunne løftes. Men jeg ville helst unngå nattevagt-tillegget på de allerede dyre lørdagsprisene hos veterinæren, så jeg gav det et par timer innen jeg ringte. 

Lille Tiger lørdag morgen (se mer blod i forrige innlegg)

Den halen der Tiger? Har du styr på den? Den pleier da ikke å henge sånn?

Blod overalt

Det der slikkeri er et stresstegn, og han har holdt på med det i lang tid.. :S

Skibby Dyrekliniks vanlige nummer kunne jeg ikke treffe noen på, så jeg ringte vagttelefonen og visste ikke hvilken klinik jeg var kommet il. Så jeg presenterte meg og fikk forklart at jeg stod med en katt som var bidt i halen av en annen katt, og mens jeg driver der og forklarer, sier veterinæren i den andre enden "Er det Tiger?" HAHAHAHA. Sørens, vi er beryktet, Tiger! Men så kunne jeg da høre at det var Søren, Tigers faste veterinær. Hehe. Bare litt morro da :P Vi avtalte at jeg bare skulle hoppe i noe tøy og så ta slosskjempen med til en sjekk.

Og det kostet meg ikke mindre enn litt over 1600 kr!!! Pluss mat til 400 kr fordi vi snart løper tør.  Så det var lige 2000 kr det! Tiger hadde feber, så han fikk smertestillende og penicillin, og så ble halen shawa og det ble sprøytet pencillin inn i såret, og jeg holdt den skarpe og knurrende ende, men det gikk fint. Vi veide ham også, og jeg kan gledeligt fortelle at dietfoderet fungerer, han har tabt seg omkring 750 gram siden 2. mars, og veier nå kun 8,15 kg!! :) Det var visst riktig flott :)

Vi snakket også om at Tiger kanskje har stress, for han sitter ofte og vasker seg på ryggen sånn at han har blitt helt "klippet" på begge sider, Søren mener det kanskje er andre faktorer enn de andre kattene på gården som er voldelige mot mitt Tigerdyr, som fører til slikkingen, men jeg tror han føler seg presset i sitt eget hjem og på sitt eget område og at det er derfor han er utilpass. De prøver jo å komme inn her de andre villkattene, og de er fullstendig ligeglade med om Tiger ligger og passer på hjemmet sitt i trappa. De går bare resolutt til angrep. :S Så vi fikk en liten folder med hjem, med en meget søt kat påtegnet i forskjellige situasjoner, og jeg får så vondt av den hver gang jeg kikker bladet, og det værste er jo så at den minner om Tiger! Det innes visst noen stress-ned-sprayer, det kunne kanjskje være noe for både Tiger og meg. 

Finn katten!

Nåh, der kommer han! Trangt om plassen, Tiger?

Vi tror ikke på det der med transportbur. Mye bedre sånn her. Skjer det en ulykke og man må bråstoppe, så er man like langt hvis man ikke har spendt fast buret skikkelig heller.. 

Jeg får helt vondt i dyrehjertet mitt når jeg ser den der.. !

Stakkars lille. Og tenk hvis tiger har det som den katten på tegningene, hva? 

Allerede da vi kom hjem hadde Tiger fått det bedre, og gikk rundt og vifta med halen sin. Han kunne nok ikke helt finne ut at at det både var vondt og ikke vondt på en gang, og til slutt la han seg ned under en kjøkkenstol, og det er ikke så vanlig for soffakongen, så helt okay med situasjonen var han ikke.

"Jeg ligger her i protest! Finn meg hvis du kan her i rotet ditt"

Nå har Tiger det helt fint i halen sin igjen. MEEN, det er et men. I går da jeg kom hjem, oppdaget jeg at katta var halt på v. frambein! Hvordan bærer han seg ad med det?!? Jeg kunne ikke se noen sår, og i dag virker han heldigvis fin igjen. Heldig for ham har han jo fått et skudd pencillin som burde vare en ti dagers tid, så mon ikke den kan klare andre infeksjoner enn den i halen hvis det skulle komme så vidt med det i benet?

En trøtt katt her på søndag tror jeg

* * *

Beretningen om katteproblemene stopper ikke her. For gjett hvem som slapp ut av huset på jobben i går? Nøjagtig etter 2 uker? Joda, den selvsamme katt som syntes at nordkvinneblod bare SKULLE smakes, når denne var så frekk å fange den eventyrlystne sjæl. Så ut i haven bar det, men katten så vi sjeldent. Faktisk bare tre ganger i løpet av 4 timer... Jeg gikk rundt i naboenes hager med en dåse kattemat og kaldte, men er det ett menneske den katta har på sin svarteliste, så må det da være meg, for det er jo alltid jeg som skal proppe noe ekkelt i nakken på den eller i munden, eller, aller værst, fange den når den kommer ut i Guds frie natur. Så den kom bestemt ikke på mine kall. Vi gikk også en tur i nabolaget med en nyinnskaffet hov (sånn man fanger fisk i eller sommerfugler), en sådan en fra Fætter BR, og det så nok morsomt ut. Vi prøvde også å sitte inne også og skamle med mat, uten respons. Men 5 minutter etter at jeg var kjørt, løp katta pent inn på rommet til sjefen, og ble der! Sier noe om dyret og dets forhold til meg!! Hehe. 

Du vil ikke tro det, men i dag skjedde det SAMME igjen. Katta løp ut så fort den så sitt snitt til det, og nok en dag gikk opp i hatt og briller. Men nå hadde vi regnet ut at det ikke var noen grunn til å vise fram meg, så jeg satt musestille på værelset og hørte sjefen kalde og skramle med slik. Det gav så heller ingen umiddelbar respons, så vi åpnet alle vinduer og dører på fullt og gav oss i gang med å tørke støv. Og plutselig så jeg en katt ved siden av meg, og tenkte at "jaja, det er fint, hei med deg", men så så jeg at det var den ettersøkte katt, og spratt hen til døren, lukket den, jublet JAAAAAAA!, løp ned og lukket ytterdøren, kastet meg inn på værelset igjen og lukket vinduene og var bare helt oppe og køre. Katta var redd for meg (mærkelig :p) og hadde satt seg oppunder sengen, men hjemme var den sgu. Uten at noen var kommet til skade og meg MEG i rommet! Haha.

Puha. Nå håper jeg vi slipper for flere kattepåkjørsler, katterømninger og ikke minst flere skadede katter. Jeg synes det har vært litt for mange katteproblemer å ta stilling til den siste uka her, så nå må det godt holde en pause. 

Jeg skal også holde en pause, og ta meg en god natts søvn, og så vil jeg blogge mer i morgen. Har jo veldig mye mer på hjertet, men nå sovner jeg altså. Nat, nat, og god 17. maj (Norges nasjonaldag, kære danske venneer) og Kristi Himmelfartsdag (det ved forhåpentlig alle hva er)

JUBIDUBBIDUBBIDUUUU! Denne gangen tok det KUN (hahaha) en uke å vaske huset! Og vi snakker en innvendig, normal vask, ikke noe med høytrykksspyling eller sånne utvendige operasjoner å gjøre. Men jeg hadde et tilstoppet sluk i dusjen for eksempel, fordi jeg hadde vært så smart å vaske en stekepanne med osterester på av i dusjen, fordi det var fullt av oppvask i kjøkkenkummen.. Og så hadde jeg jo ikke fjerna den osten da serru, og så kom jeg jo til skade med hånda og kunne ikke riktig bruke den til å dusje og vaske håret, så dusjen stod noen dager, og den osten fikk virkelig lov til å sette seg godt og grundig fast. Så da jeg hadde vært i bad sist lørdag eller søndag, så ville ikke vannet ned (jeg hadde glemt det der med osten) og når jeg trakk ut i toalettet kom all dritten fra begge de røra opp i dusjen og det lukta ad helevde til og jeg kjempet i halvanden time med avløpsrens, kokende vann og klor for å få gang i systemet igjen. Men etter det har det funka strålende, hverken mer eller mindre ;)

Da jeg hadde vaska i 4-5 timer sist søndag, var jeg nødt til å gjøre noe med Bravo, og da jeg var ferdig med det, hadde vannet slukket, og Roar og Gunilla hadde gått i seng, og det er nede i huset vann-knappens hovedbryter er, så jeg fikk ikke rigtig gjort noe mer den dagen. Dessuten hadde det kommet styr på blogge-problemene, så jeg ble jo nødt til å oppdatere litt på denne fronten, så det måtte bare vært godt nok med vask for den dagen. Men jeg hadde jo fått gang i avløpene, jeg hadde skifta sengetøy, lagt sammen tøy og rydda og vaska helt i soverummet og på badet, og så hadde jeg samla sammen litt søppel og vasket alt bestikket mitt. Så jeg var da godt i gang. Og så hadde jeg jo vaska tøy. Og i løpet av uka som har gått, har jeg vasket ikke mindre enn 5 maskiner tøy (bruker både en liten, vanlig maskin, og den store dekken-maskinen, så får vaska en del ad gangen). Jeg tror aldri jeg har vaska så mye tøy på en uke! Men det var lang tid siden sist jeg hadde vaska, og så gikk jeg også i krig med noen av jakkene mine og Bravos shabracker, og så kom Tiger til skade her i lørdags (kommer mer om det i morra), og spredte sitt blod alle veier, så jeg ble nødt til å skifte sengetøy for andre gang på EN uke, og følgende også vaske det, så puha. Han hadde også blødd store dammer på gulvet, så jeg måtte vaske gulvet på nytt der jeg ble ferdig sist søndag, det gjorde jeg så i går og i dag. 

Fikk litt sjokk da jeg våkna til det der!

Han hadde også sprøyta blod opp på vegger og døra, men nå erre vekk da

Voldsomme saker

Jeg har også vaska kjøleskapet denne uka, hvilket tok en times tid, og kasta nesten alt som var der inne.. Du vil ikke vite hvordan det så ut på veggene, så jeg har ikke tatt noen bilder, men la oss si det sånn, det er utrolig at jeg holder meg frisk og rask. ;) Nå er det desinfisert og ser presentabelt ut, og maten som er der inne har holdbarhet. Hehe. Greit å sjekke det en gang i blandt...

Og så har jeg tatt litt oppvask hver dag, for jeg lovet meg selv at jeg skulle ta litt hver dag da serru, et eller annet hver dag så det ikke ble så mye på en dag. Men det har likevel tatt lang tid. Brukte 2 timer i går (rydda soverom og bad fritt for tøy igjen og støvsugde og vaska på nytt, fikk tatt litt mer oppvask og skifta på senga) og 2,5 t i dag for resten av oppvaska, teppevask, og trappevask. Og så resten av gulvet, og det vasker jeg for hånd. :P Det er godt jeg ikke har et så stort et hus!

Derudover har jeg stått og hoppa i skraldespanden her til aften. For jeg hadde en kjempestor pose med søppel, nesten like stor som en (jeg holdt på å si sovepose, tror jeg er litt trøtt) søppelsekk, det har vært en dyne i eller noe tror jeg, en normal pose, og Tigers pose. Og så tok jeg alt sammen i en trillebår og kjørte ned til søppelkassene (er litt smart serru :p). Men de var tilsynelatende fulde, så da klatret jeg opp i trillebåra og videre opp i søppelbøtta, og så stod jeg der i mørket og komprimerte søppel. Og jeg fikk plass til alt sammen og mere til hvis det skulle være, og kunne fornøjd kjøre trillebåra opp til stallen igjen :)

10 timer ++, - puha hvor har jeg brukt lang tid på å vaske denne uka. Det var da voldsomt. Og så rydda jeg faktisk i bilen sist fredag, og så møkker jeg jo hos Bravo nesten hver dag, så nå er det faktisk ganske fint omkring meg, men det varer nok ikke så lenge at det gjør noe :P

Før ryddings i sist uke, og dette er faktisk ikke så slemt som det kan være.. Men det blir fort rotete når man liksom ikke har så mye plass og ikke tid eller lyst til å rydde hver dag.

Etter rydding her til aften

Det eneste som er litt irriterende, er at kjøreselen min m.m stadig står i den pappkassen som den kom i i februar, og nå har kassa sprukket i sidene og jeg an ikke bruke den særlig mye mer. Og jeg har fått en taske til selen, men jeg får ikke plass til alt i den, og skal jeg bare la den veska stå der kassa står nå? Jeg har lissom ikke så mye plass, sykkelen min pleier jo også å stå i stua, men nå er den i bilen, og salen min og flere av Bravos vinterdekkner ligger stablet i høyden langs nødutgangen min i soveværelset.. Og så er det bittelitt irriterende med den kjørepisken som stikker ut, men nå har jeg satt den litt bedre, så jeg ikke render inn i den hele tiden. :p

Jeg har to tips jeg gjerne vil dele. 

1) Gul kalk i toalettet (det er et stort probem med kalk i vandet her i DK):
Ta en vaskemaskin-tablett som er bergenet mot forkalkning av rør (helst de til vaskemaskin, men de til oppvask fungerer også, det brukte jeg der jeg bodde før) og legg i totalettet. La virke en halv times tid, og vask av med toalettbørste. Du vil ikke tro resultatet for du ser det. Vanvittig effektivt. (I hverfall hvis man gjør det noen ganger om året)

2) Snavsede gulvtepper (et problem for oss med dyr)
Dette "trikset" har jeg også brukt i mange år, og det er det eneste som funker for å få renset gulvteppet mitt, støvsugeren kan overhodet ikke klare den jobben. Jeg har en liten dims (oppvaskebørsteliknende sak) som er supergod. Man kan også bruke en liten børste av annet opphav, men min erfaring er at runde hjelpere er de beste til oppgaven, da de er nemmere å kjøre i sirkler. Og så tar jeg noe såpevann eller flekk-fjerner spray på børsten og/eller teppet, og så kjører jeg bare med sirkelbevegelser, lidt hardt. Meget effektivt. Det samler alle hårene og støvet, og teppet blir helt fint igjen :D 

Min lille dims, og beskidt teppe til høyre og penere teppe ovenfor de der dottene på gulvet

Det gir godt med en sånn omgang :)

Nå vil jeg gå i seng, og så har jeg stadigvekk en masse old-news, og nye news jeg gerne vil dele med dere, men det skal jo være tid til det hele, og nå må jeg ha min skjønnhetssøvn. Nat. nat 

Ja, nå er gullklompen min 23 år. Det ble han sist lørdag, 5. maj. HURRA, HURRA, HURRAAAA!!

Det ble ingen kake i dag som jeg pleier å lage, men vi starta dagen kl 06.30 med bursdagssang og eple, og så fikk han flagg på boksen sin (både dansk og norsk).

:D

Og så skulle jeg på jobb, så han måtte klare seg helt selv hele dagen sammen med vennene sine (men det tror jeg han klarte fint). Jeg kjørte til Jylland, til Fast and Furius car Show 2012 (en bilmesse) i Fredericia, sammen med hun jeg jobber for, broren hennes og en venn av ham. 2,5 t EN vej. Puha. Og når man så står og går hele dagen inni de der hallene, så blir man pent smadret av en sånn tur. Kjørte fra Fr.sund kl 7 om morran, og jeg var hjemme hos bursdagsbarnet kl 21. Men ham som turen var for, han var ett stort lys hele veien og på messa, så da er det det hele verdt. :) Og så holdt jeg totalt bilfri om søndagen, av en eller annen merkelig grund :p

Bilene på messa sa meg ikke så mye egentlig, jeg er jo ikke den helt store bil-entusiast. Men denne bilen her hadde reklame på for JÆGERSPRIS Gulv-ett-eller-andet, og DA måtte jeg jo ta bilde av den.. Hehe

Hehe

Jeg var megasulten da jeg kom hjem, men jeg syntes det var viktigere at Bravo fikk spise litt gress innen sola gikk ned, når det nå var hans fødselsdag, så jeg taua ham ut en halv times tid i skumringen. Om torsdagen hadde han vært i bad, og da fikk han også gresse lenge, så vi har fejra bursdagen litt mer end en dag da vettu, fordi jeg visste jeg ville være vekk på dagen hans. Hehe. 

Vakre skapning, selv i tusmørke :)

Bravo og månen

Jeg tok veldig mange bilder av ham sist ute, for han var jo så flott der han stod i sola. Dette, og de følgende utebilder er fra om torsdagen

Lækkert hva, Bravo?

"Hva er det de, driver med? Driller de Queen? Åh, nej! Jeg må redde henne!"

"Må jeg ikke godt gå ned og banke Indy??"

"Assa, nå går jeg,  noen må ta ansvar her!"

"Nåh okai... Så spiser jeg litt da, men JEG HOLDER ØYE MED DEG INDY! LIGG UNNA QUEEN!"

Så kom Mahogni ned til Bravo, men det var altså ikke godt nok, det var jo situasjonen med Queen han var bekymret for, ikke at han stod alene, og da Lauritz kom for å avlegge rapport, løp Honey betuttet vekk

For et par uker siden, innen Queen og Candis kom, var Bravo trofast kæreste med Mahogni, men nå må hun finne seg i at hans kjærlighet er delt, en borket (er det ikke sånn man skriver det?) 1-åring er også meget utsatt i en flokk med 13 hester, og Bravo beskytter alltid de svakeste i flokken... Flink gutt :)

"Bravo.. Vi har styr på det. Spis du bare, det skal nok gå det hele, Candis har hentet Queen og tatt henne med opp til Cocio, han er søt og grei. Tror du det er mulig for meg også å få noe av det lange gresset?" Hilsen Lauritz

*Okai. Det er styr på det, da kan jeg sagtens nyte dette deilige gresset! Mums!*

Såå mye lekkert gress. Fin utstrekningsmetode å stå der i oppoverbakke ;) På et tidspunkt dukket Matilde opp, og Bravo skvatt og begynte iherdig å gå, og da trakk han meg med ned fra skåningen min så jeg ble helt grønn i rumpa! Hehe

Da vi kom inn igjen fra gresseturen på bursdagen hans, fikk han godt stell, massage på ben og rygg, god mat og enda mere bursdagssang (jeg tror han forstår det, for det er jo kun en gang om året jeg synger de type sanger for ham).

Tiger var også med i bursdag

Tiger har i øvrig fått dilla på å hoppe opp på kanten av boksen, og det gjør han selv om boksdøra er åpen, og så tar han samme vei ut igjen.. Hehe. Han er en fyr med god balance gitt! Og at han kan regne ut at han får plass til å lande der, det synes jeg også er imponerende. Klok katt, hvis man så ser bort i fra at det hadde vært nemmere å bruke den åpne inngangen til boksen... Kremt

Dessuten hadde Bravo fått et bursdagskort i posten av bestemoren sin (mamma), så det kikket vi på også. :)

Hehe

Veldig søtt kort, og penger til gulerøtter :D

Sååå søtt :)

Det var en glad kar jeg proppet i seng, og så kunne jeg komme opp til meg selv og spise og falde utmattet ned på soffan med beina opp :D Herlig!

Vi fortsetter mens mulighetene er her. 

For noen uker siden, husker ikke lenger når det var gitt, ringte det en dame fra Allerød kommune som lurte på om jeg ikke ville ansettes? Hø? Hvorfor ville jeg ville det tenkte jeg. Fikk ringt henne opp dagen etter og fandt ut at hun tilbød meg ansettelsen fordi jeg har fått SKOLEPLASS på Sundhed- og Social- Assistentuddannelsen som jeg har søgt på!! :D Hun ville riktignok se meg innen jeg skrev under på ansettelsespapirene, så i 6 dager holdt jeg hemmelig at jeg mest sannsynlig hadde kommet inn på skole, littegranne vanskelig. Hehe. Men møtet gikk godt, dog var det den mandagen etter den meget arbejdsomme helgen etter stivkrampevaksina som du kunne lese om i forrige innlegg, og jeg hadde ikke fått spist noe særlig fordi jeg grua meg (det kunne jo være at jeg ikke var god nok likevel, man skal jo egentlig ha sundhed-og social-hjælperen i baken innen man kan komme inn på assistent) og var veldig trøtt, så da jeg kjørte hjem var jeg ved å besvime og måtte holde inn i nødsporet over en bro. Men jeg fikk plassen og begynner på skolen i Hillerød 13. august. Utdannelsen varer 1 år og 8 mnd, og jeg får elevløn under hele utdannelsen (den er bare ikke noe særlig å skryte av), for det er en del praktik. Jeg gleder meg til å starte :D Komme igang igjen :) Bli ferdig med det :p Hehe

Fredagen etter vaksina før helgen med 2 jobber med overtid og 2 hester jeg styra med, var jeg i bursdag til en vikingvenn. Kom rett fra jobben så hadde olabukse og sko med grønske på (hadde klipt gresset), men hadde tatt en pen topp på i hvertfall. Hehe. Lørdagen i uka etter var det duket for vikingfest igjen, og den dagen hadde jeg også vært på jobb jo (fra 7.30), for det var den første dagen inne på Dyreværnet. Og etter jobb var jeg ute og kjøpte maaaasse hestemat til Bravo og fikk en gratis pølse fordi han hold åpent hus ham der Martin som styrer den butikken, så det var prosenter på det meste og gratis mat. Lækkert. Og så fikk jeg snakket med en dame som underviser i kjørsel i SOK (Slangerup og omegn køreklub), og vi har snakket om at jeg kan komme ut og kikke på en trening, og hvis det er noe for meg så kan vi se om vi kan transportere Bravo og vogna til Slangerup, men i første omgang vil jeg gjerne ha noen over til å kikke på om det hele nå ligger som det skal og sånn (for jeg synes Bravo halter en smule mere nå enn for et par mnd siden, men så lenge han er glad og har lyst til det jeg utsetter ham for, så regner jeg med at han har det ok alligevel. Jeg har jo også en masse drittsmerter, men jeg er ikke klar til slakt heller jo), men da vil de gjerne at jeg er medlem av foreningen. Så ja. Men etter at jeg hadde vært på jobb som sagt, og kjøpt mat, så skulle jeg jo da i bursdag til Doris. Det var en litt mer fænsi fest, så jeg hadde avansert og tatt med skiftetøy. Hva jeg ikke hadde tenkt på var å prøve kombinasjonen innen jeg gikk offentlig med det. Og jeg hadde glemt å shawe legger. Jeg hadde kjøpt meg noen våtservietter og klarte en hurtig kattevask på parkeringsplassen ved biogtrafen i Slangerup, men bekledningen, sammensetningen, GUUD jeg var ved å gå i oppløsning da jeg så hva jeg utsatte meg selv for. Det kunne nok ikke vært gremmere. Og leggene mine, åh, jeg ler bare ved tanken, hadde laaange hår som jeg i desperasjon prøvde å skjere av med en pappkniv jeg har liggende i bilen, og da det ikke gikk og jeg liknet noe som var løgn med de tørre stænglene proppet ned i noen merkelige (egentlig fine, men ikke til dette antrekket) sko jeg har arvet av Unnis datter, smurte jeg leggene inn i håndkrem som var det eneste fugtighetsgivende jeg hadde for hånden. Og så kom det seff en annen mann i bil til den ellers så gudsforlatte parkeringsplassen, og der satt jeg og så idiotisk ut. Herregud som jeg lo. Og lysten til å gå på fest var uendelig liten. Men nå hadde jeg jo lovet det, og jeg ble enig med meg selv at det var bedre at jeg kom og så merkelig ut, enn at jeg ikke kom. Jeg er jo tross alt den merkelige nordmannen, så jeg måtte jo heller dra over og forsvare den titlen :P 

Pinlig teit. Gud bevares

.. Jeg skjemmes... Neste gang jeg skal ha skjørt på, så skal jeg shawe leggene først... Og ha med et ekstra par sko så jeg har noe å velge i. Joggesko kunne ikke helt benyttes

Festen var veldig hyggelig, jeg er glad jeg gikk (prøvde å holde meg i skjul, hehehe), og det har jo nesten blitt vane å gå i bursdag hver uke nå, sammen med vikingvennene fra Kæmnerhytta, jeg skulle holdt bursdag for Bravo i sist uke, så hadde det vært bursdagsfester hver uke i tre uker på rad ;). Veldig hyggelig å se vikingene utenfor vikingtiden også, selv om den snart begynner igjen. Og jeg har meldt meg som statist igjen i år, selv om jeg vurderte å springe over i år. Men kan ikke velge alle de herlige menneskene og den utrolige stemningen fra. Derudover elsker jeg å stå på scenen og ha min fine vikingkjole på. Så hei og hå, velkommen til nok en travl sommer! 

Søndagen etter festen var jeg med sjefen og den andre hjelperen til Sillebroen for å se og høre Dennis Knudsen snakke om sminke og hår. Og da jeg kom hjem gikk jeg i seng. Velfortjent mente jeg selv. Så nok en weekend gikk forbi, og jeg var egentlig glad for at jeg ikke skulle blogge midt i det hele :P

Googlebilde, men kunne like gjerne vært fra den søndagen 

Og så var det en ny uke. Og det var jo sist uke. Og det gikk ikke engang en dag, så skjedde det nye ting igjen. Mandagen RED JEG TUR PÅ BRAVO (men det kommer det mer om i et av de neste innleggende). Og om tirsdagen ble jeg bitt av en katt på jobben, fordi den slapp ut, og skulle jo fanges inn igjen. Det ville ikke katten, og det var en blodig kamp, to mennesker mot en katt (vi var sammen om å bære den inn i gensern min til slutt), hvor det midt i kampen endte med at jeg ble ordentlig hapset og revet i. Da vi kom inn med den pælma jeg katten og genseren på gulvet så blodet sprøytet ut over veggene, men da gjorde det ikke vondt.

Etter kampen

Vi fikk rensa meg og proppet i meg noe mat og drikke, men så gjorde vi dagens bummert. Vi gikk ut og jobba i hagen, og det var blodsirkulasjon i bittsåret IKKE glad for. Så jo lenger tid det gikk, jo stivere ble jeg i venstre håndledd, og jo mindre kunne jeg lukke hånda eller bare løfte den uten at det gjorde hamrende ondt. 

Jeg ser ut som et lik, men så vidt jeg er informert er jeg meget levende

Der kan man godt se hevelsen..

På vei hjem kunne jeg bare sitte helt stille med den, og da jeg kom hjem til stallen mente alle at jeg skulle på skadestuen. Men jeg har jo akkurat fått den stivkrampevaksina lissom, det har du fått med deg nå ikke? Hehe. Så jeg var ikke så redd for noe sånt, men det var sgu litt skummelt at den ble ved med å gjøre sååå vondt. Og så hadde den jo hovna opp. Om mandagen hadde vi fått en ny oppstallør som har en hoppe på 14 år (Candis) og en på 1 år (Bravo er stormende forelsket i Queen som ustanselig ruller seg fast i boksen, men hun er da i det mindste samarbejdsvillig når man hjelper henne), og som er sosu-assistent (sånn jeg begynner på til august vettu). Hun mente at jeg hadde fått en allergisk reaksjon, og at jeg skulle ha fatt i antihistaminer. 

1-åringen og 23-åringen, Queen og Bravo :) (godt Honey står i en annen stall hva Bravo, så hun ikke kan se at du flørter med den meget unge pige.. Hehe)

Tilstanden da jeg kom hjem

Så da tok jeg min efterhånden pent vonde hånd og kjørte ned i Brugsen. Men de to jentene som stod der, mente med forsiktig stemme at det hadde de altså ikke. Mulig jeg skremte dem litt med min paniske røst og hånd som jeg knuget til brystet. Min redningsmann ble Jimmy. Han fikk kjøpt noen antihistaminer på Statoil, klokka var jo efterhånden over stengetid de fleste steder, og så kom han her ut med de. Men det ble altså ikke særlig mye bedre etter 2 piller med et par timers mellomrum. Så da Jimmy dro, ringte jeg legevagten, bare sånn for å høre hva de sa. Og de anbefalte meg å gå til egen lege dagen etter og ellers bare dope meg på smertestillende og gå i seng. Så sånn ble det. Sist onsdag måtte jeg holde sykedag, holde meg i ro, og komme meg til lege. Hun kikket et øyeblikk på hånda mi, og mumlet på gebrokkent dansk-polsk (de har fått ny vaktlege over på legehuset, så nå er det både henne og hun strekk-bare-ut,-det-løser-alle-dine-problemer-legen som tar hastesaker, ikke så betryggende), at jo, det så ut som om det var betennelse i hånda, så hun skrev ut resept på pensillin til meg. Og det eter jeg nå da. Tre ganger om dagen (åh faen, den skulle jeg ta klokka 00.00, har fått så gode sovevaner her nå, eller i hvertfall leggetider, så pleier å ta dagens siste pille rett innen jeg går i seng, får skynde meg å ta den nå da), fra sist onsdag til lørdag tror jeg det blir. Gordematje. Men hevelsen har faldt og betændelsen har fosset ut, så jeg er da snart helt fin igjen. Men det er jo utrolig så mye det har vært i det siste da! Er det ikke en vaccine som slår meg ut, så er det noe medisin for et kattebitt eller al den råtne pollenen som svanser rundt nå og gjør at hele trynet mitt klør og renner.. Nåh, det blir i hvertfall grønt og skjønt der ute, og jeg skal jo bare proppe i meg noen ekstra piller, for hva gjør det med en fra eller til, når man allikevel propper i seg 10 forskjellige slags i forveien. Veldig morsomt at den ene er Lanzoprozol, mot mavesyre, som jeg tar fordi jeg spiser så mange andre piller.. Hahaha. Ej hvor det kører for meg!

Alt det røde der tror jeg var betennelse, for nå er det ikke rødt mer, kun rundt stikkene, men det er ok.

Det var jo deilig vær på onsdag, og jeg kan virkleig ikke sitte i ro en hel dag selv om jeg har vondt. Så jeg fikk planta noen blomster jeg hadde kjøpt noen uker i forveien. Det ble de glade for. Men de siste dagene har de jo så stått i utestallen med halm over, fordi de spådde nattefrost her nede, men der står de jo også fint.. Hehe

Alle mine blomster

Jordbærplantene, en blå klokkeblomst og en liten dalia som var døden nær da jeg plantet den, og har det ikke veldig mye bedre nå la oss bare si det sånn

Kaprifoler på begge sider av en mini-klematis som bare skal overleve for den gav jeg 150 kr i, ble helt forelsket i den. Hvor mine kaprifoler skal klatre hen vet jeg ikke helt, men jeg falt heelt for de og kunne ikke bare forlate de. Så må jeg heller bygge et hegn til de når de blit enda større. Nå har de i hvertfall noen pinner hver.

Tiger syntes de nye pottene var veldig fine og skulle lige markere de som sine :)

Utover å plante blomster, var jeg ute og kikke på Bravo ute, jeg begynte å lese en ny bok ute i sola, jeg så en del av sprangtimene og jeg gressa Bravo en stund. Og det var faktisk hva jeg fikk dagen til å gå med.

Gullklompen i sola

Han er kanskje litt tynn? Men det kommer seg nok med sommergresset tenker jeg :)

Han ser ikke helt værst ut gjør han vel? :)

Hovsa, det var det en bukse gitt

Bravo og vennene

Nå kommer et bilde (eller flere) for deg mamma (tror du finner en ny skivebordsbakgrunn ;) ;

Verdens flotteste Bravo med ordentlig vårgress i munnvikene. Og bildet er overhodet ikke redigert! Det er lige til å smide opp på en plakat :D

Jeg slapp han jeg. Langt, grønt gress skulle nok holde ham i nærheten. Og ja, han er litt beskidt her, men du skal se bilder fra dagen etter, da fikk han nemlig årets første bad, men det tror jeg at jeg skriver om i morgen

Så kan man godt se at det er litt fullblods i ham ikke sant? :)

"Hej! Jeg heter Bravo og jeg elsker livet mitt :D"

Jeg tok av ham alt jeg. Men han fikk selv lov til å holde det

Vakre skapning

"GÅ INN?? Du må da være skrullete! Det er da dagens dårligste forslag! Det legger jeg altså ned protest mot!"

Hjerteknuser <3

Og så hadde Roar fått en ny hest som var så lik Bravo at jeg ble helt forelsket i den også.

Champion 6 år. SF som Bravo og har også fullblod i seg. Kan du ikke godt se for deg Champion og Bravo i et tospann? Jeg kunne ikke få øynene vekk fra den.  

Det er jo Bravo for de der 17 år siden... Bortset fra at de har litt forskjellige avtegn. Sukk

* * *

Jeg har vært veldig god til å pakke inn hånda mi

Og hvis man lurer på hva det er jeg drikker mest av da, så kan jeg jo godt avsløre at det er eplejuice... Haha. Gikk i gang med å rydde og vaske her på søndag for da var det pent lang tid siden sist og dusjen var stoppet og det fløt juicekartonger som du kan se, men etter at jeg hadde løpt med Bravo var vannet vekk, så jeg stangnerte litt. Tar resten i morra, da har jeg fri på dagen :)

Nå vil jeg altså hoppe i seng med det vonde kneet mitt. Ja, det er noe merkelig noe. Jeg har vondt i høyre kne, og det fikk jeg, hold deg fast, i natt. Hvem fanden får strekk i kneet mens de sover? Det gjør jeg åpenbart. Egentlig veldig glad for at vi ikke fikk gått så mye i Rødovre i dag. Tror ikke kneet ville vært megabegeistra for det, når det har problemer bare jeg skal reise meg opp fra sittende.. . 

Men det var DEJLIG å skrive igjen. TAKK, blogg.no! (må forreesten si at jeg har hatt en veldig god dialog med blogg-support i denne nedetiden, og er glad for at det kjører igjen nå :)

Hei igjen kjære, savnede blogg ;) 

Gudene vet hvor lenge det er til neste angrep av blogg.no (det er derfor det har vært tyst på denne fronten, jeg har ikke kunne komme inn på siden min for å skrive), så nå vet jeg hva jeg skal gjøre i natt, har en heeeel del på hjertet og maaange bilder. 

Vi begynner med noe som begynte før påske. Ku-nytt. 
Desværre ikke gode ku-nyheter. Mandagen før påske kikket jeg ut av vinduet, ut på jordet. Mitt øye fanget noen dyr, - sørens! Det var jo kuene våre. Og ikke bare en eller to, men alle seks!!

Løse kuer på naboens mark... Ikke populært

Jeg hadde travelt og skulle på jobb, men gikk i krig sammen med Unni for å få de inn igjen. Meen, grønt gress vs kjedelig fold (var jo før gresset poppet opp og birkepollen fra grønn-grønne busker overmannet allergiske neser og øyne), - du kan jo selv tenke deg. Prøvde å lure de ved å kjøre BobCaten ut og tute for det forbinder de med mat, og jeg fikk de da litt opp fra jordet og ut på veien, men så heller ikke mer enn det. Kjørte BobCaten tilbake og henta et spand havre. Kaldte på kuflokken, og det lykkedets meg å lokke alle sammen, på rekke og rad, opp til stallen.

Sort Ko i front, efterfulgt av Independent/Pretty (man kunne kun skille de på øremerkingen, 035 er Independent, 031 er Pretty, Hope var 036...) og deretter Independens mor, åringen fra sist år og så Pretty/Independent. Den minste kalven til den sorte går nok bak henne og synes ikke på bildet

Men der fikk vi nye problemer. De ville ikke inn, løp inn i stallen eller ut på utebanen, eller forbi sperringene våre..., og de vi fikk inn kom seg ut igjen før vi visste ordet av det, og det hele var besværlig. Halv elleve, etter en times jagt, måtte jeg dra på jobb, og da hadde vi èn ku på folden og fem i skogen.. :S. Da jeg kom hjem fra jobb var tilstanden den samme, om så ikke alle kuene var ute. Tirsdagen var de også ute, men Unni og Gunilla fikk lokket de inn med bil, tuting og hundekiks på ettermiddagen, men om onsdagen var det IGJEN løse kuer. Beskjeden fra Roar var klar, NÅ skulle de DØ alle sammen. :(

Men alle er ikke tatt. Den flinke sorte ku-mammaen er igjen sammen med den flinke brune kua og Independent Mo. Det tok meg flere uker å gå ut på folden og se om det var Pretty eller Independent som var tilbake, for jeg var bekymra for om det var min ku som var død, og det var det. Pretty Mo Jeanette (den siste kua jeg hadde tilbake som jeg hadde et forhold til), den yngste kalven til den sorte (som er bror til Pretty og som Hope var ste-bror til fordi han var adoptert av den sorte ko) og en av åringene fra sist år (ikke navngitt av meg, jeg ble så lei meg da Lille Brun ble slaktet, efterfølgende av Hope og Vinter og sånn, så jeg har ikke vært så engagert i kuene på det siste...) ble tatt i denne omgangen, 18. april. :( At Independent har blitt håndtam er lige meget, mine kuer er døde. :( 

* * *

Tiger har fortsatt med sin sengekos, men denne uka har han innført noe nytt. Når jeg ligger på siden, legger han seg OPPÅ hodet mitt og snorker inn i øret mitt. Hehehe. Det er veldig søtt, og jeg hæler jo ikke å snu meg om natta.. Hehe. Og så blir jeg ofte vekket av at han liiige skal vaske håret mitt, eller at han legger seg til rette i halsgropa mi.. Det er megasødt. Og når jeg så endelig må snu meg fordi ryggen blir stiv, så blir jeg liggende mellom frambeina hans og så putter han værhårene i nesa mi, og sånn sover vi. Det hender at jeg våkner litt og tenker jeg må ta bilder, men så sovner jeg igjen. Det er superhygge :D

Prøvde å ta bilde da han lå oppå hodet mitt her om dagen, men han skled litt ned da jeg langet ut etter telefonen..

Yndlingsplass. Sånn ligger vi hver natt :)

Det er litt trangt noen ganger

Det er så koselig med den poten han alltid strekker ut :)

Kosedyret mitt :D

"Du får altså ikke lov til å gå noe sted!"  Hilsen Tiger

"Du skal da lige ha en vask, ikke sant?" :D God vekkkerklokke med en sånn ru tunge på nesa om morran!

Ser det ikke litt morsomt ut, eller er det bare jeg som synes det?

* * *

Jeg knuste en av mine fine suppeskåler i 9 deler tror jeg det var, men jeg vet at de har utgått på IKEA, og jeg har kun 5 av dem, så de må jeg passe godt på, derfor limte jeg den. Helt køn er den ikke lenger, men den duger til karamelskål som den har tjent som siden påske (de karamellene som er pakket inn da vett)

Unni får seg tit et billig grin av morgenmaten min. Og når jeg kikker en ekstra gang, så kan jeg godt forstå at man godt kan le litt av det her. Har blitt helt vill med grovbaguetter fra Fakta, to stk i vakumpakke for 5 kr. Det er fint for meg. Og så er det godt og nemt å klashe litt leverpostei på de når de er nystekte (10 min i ovnen mens jeg finner dagesn tøy og sånn) og russisk salat (rødbetsalat), så kører det lissom. Noen ganger spiser jeg enda merkeligere ting til morgenmat, for eksempel syntes Unni det var på kanten til ekkelt den dagen jeg fikk fiskepinner til frokost, men jeg hadde ikke annet, så hva stiller man opp med da? 

* * *

Jeg har hatt en lang periode nå hvor jeg er flad/ ekstra flad og fjern. Jeg orker bare det jeg skal, til tross for at jeg motionerer, spiser, spiser jern/øvrige vitaminer, og kan noen ganger nærmest sovne stående mens jeg er på jobb, selv om jeg sover 7-9 timer hver natt.. :S Det dumme er at når jeg så skal sove, begynner jeg å stresse og får ikke sove, og likeledes våkner jeg tidlig og får ikke sove igjen, eller så våkner jeg ved fem-tiden, sovner igjen og våkner hver time frem til jeg skal opp. Jeg hadde også en periode (som det heldigvis virker som jeg har fått en pause fra nå), hvor jeg hadde mareritt hver eneste natt, og det handla tit om båter eller båter hadde en "birolle" i drømmen. Ubehagelig. I natt drømte jeg at en av hestene i stallen døde og stod opp fra de døde 9 timer senere, men da var øynene helt krøllete som rosiner, - i det hele tatt ikke særlig hyggelig. Men de sorte kantene som var på ALLE drømmene mine i den perioden jeg ble jaget av mareridt, er i hvertfall vekk. 

Noe av flad-heten kan jeg regne ut. For tre uker siden fikk jeg stivkrampevaccine fordi hun jeg jobber for ville inn og være frivillig hos Dyreværnet, og da skal hun jo ha hjelp med. Og den hadde jeg jo ikke fått de siste 10 åra, så jeg dura da ned og tok den. At prisen innenfor samme kommune på de forskjellige legehus varierte fra 170 kr til 350 kr, irriterte meg grenseløst, men nå vil kommunen dekke min utgift, så da er det ok at jeg har fått vaccinen til dyre dommer, - kommer man galt avsted får man den jo gratis. Noe merkelig noe det der. Og her i sist uke kom jeg ut for en sånn opplevelse, men det skal jeg nok komme tilbake til :) I hvertfall, den vaccinen slo meg helt ut. Og det gjorde så vondt i den armen jeg hadde fått den i at jeg ikke kunne ligge på den siden om natta... Og så hjalp det heller ikke på hele sløvheten at jeg hadde både stallen (hvilket jeg nesten aldrig har lenger), handicapjobben (med overtid lørdag og 2 vakter om søndagen, hvor jeg hadde tre timer hjemme mellom slagene!!), Bravo og passet Aiwa, alt sammen i samme helg etter stikket! Var pent gåen søndag kveld serru... 

Jeg irriterer meg over hvor fjern jeg er. Her om dagen skalla jeg huet i veggen ved vinduet på badet fordi jeg glemte at det stakk ut (what lissom har bodd her i snart tre år, burde ha litt mer styr på tingene??), i hele sist uke tenkte jeg at nå var høyttalerene på pc'n kaputt for det kom ingen lyd, først her i helgen oppdaget jeg at jeg hadde jo tilslutta pc'n med anlegget mitt, så så lenge det ikke var tendt, kom det jo ingen lyd, og med en gang jeg hev den ledningen ut, så kom jo lyden ut av pc'n (herrregud, det er virkelig slemt det her synes jeg, jeg er bare heelt fjern). Nå har jeg akkurat brukt 10 min på å lete etter kameraet mitt, gav opp, løftet turnusplanen min, som ligger rett ved siden av meg her jeg sitter, og kneet mitt har liggi oppå og burde registrert at det var noe under... Men nejda. Og der var det da.. Og det er jo bare noen av tingene. Hver dag har jeg nye blåmerker fordi jeg åpenbart kaster meg selv inn i vegger og dører, balansen er ikke hva den var, men det er jo noe annet. At jeg er fullstendig fjern synes jeg er skremmende. 

Åh, det har bare vært så mye i det siste. Bravo får noen egne innlegg, de kan du også glede deg til, og øvrig trening får også sitt eget. 

Men vi begynte jo da inne hos Dyreværnet i Rødovre som frivillige. Internatet tar i mot værgeløse dyr, dyr som er smidt ut under skilsmisse, andre årsaker eller fundet på gata, eller passer dyr hvis ejer ikke har mulighet for det for tiden (sykehusbesøk, fengsel etc). Mange av dyrene står til videre formidling nå, og de må vi gjerne snakke om og ta bilder av. Du kan også gå inn og kikke på http://www.dyrevaernet.dk/

Jeg har vært med tre ganger hittil. Den første gangen vi var der ute var veldig morsomt. Etter et infomøte ble vi delt opp og sendt ut i de forskjellige stallene (hunder/katter/smådyr/fugler), og vi som var sammen med hundene skulle ut på tur i regnet. Så jeg og hun jeg jobber for fant en hund, fikk på den sele, fant noen hundeposer og godteri, og så gikk akkurat den hunden sammen med en annen, så da kunne vi sagtens gå sammen med den på turen. Og innen vi nådde ut av internatets dører, hadde vi flere hunder og jenter med på turen. Ingen var jo riktig kjent, men lederne hadde sagt at det lå en skog nede ved Jyllingevej, så jeg tok teten og leda oss ned der. Vi var 5 jenter og 4 sorte hunder og alle jentene hadde sorte jakker på, og utover meg og hun jeg jobber for var det ingens om kjente hverandre, og i virvarret inni hundestallen hadde vi glemt å høre om Cosmo og den andre hunden kunne gå sammen med Nikita og hennes søster (som jeg heller ikke husker navnet på nå), men det gikk veldig fint, og vi fikk en super tur. Vi kunne kun gå en time, og min innebyggede GPS leda oss trygt frem ;) Veldig fett at den fungerer på helt ukjente steder. Dog hadde vi en hovedvej og elv å orientere etter, men likevel. Og litt morsomt da, at det er en norsk pige som tar teten i ukjent sted i Danmark, men det virket de alle sammen rolige ved, især da sjefen min sa at jeg alltid finner vei lige meget hvor vi er, og det gjør jeg jo. :). Vi hadde det veldig morro på den turen, og det var kun jeg som hadde huska godteri og poser, så det delte vi galdelig ut av, men har desværre ikke sett noen av de andre jentene etter den dagen..  Da vi var der inde sist, gikk vi tur med ikke mindre enn fire hunder i løpet av dagen, og de kunne jo ikke gå sammen, så det var to turer på 40 min (omkring 3 km begge to) og to på 20 (som jeg ikke tracka) og så nusset vi litt med dem.. Da gikk vi på noen andre steder og det var sol og varmt, og det er virkelig smukt i Rødovre kan jeg hilse og si. Hvis noen noen gang tvinger meg til å bo i København, så vil jeg gerne bo i Rødovre. I dag punkterte sjefen mens vi fikk på tur med Carlo, så han skal føle seg heldig. Her kjørte vi hele veien fra Frederikssund til Rødovre for å gå på tur med ham i 15 min.. Haha. Huff, håper sjefen kommer seg avsted i morgen med den andre hjelperen, så de får gått med litt flere hunder da :)

Jeg tror ikke jeg tør å la dette innlegget bli veldig mye lenger, i frykt for at serveren allerede er nede igjen.. Hehe. Men jeg vil slenge på et par bilder av en tegning jeg har begynte på på jobben, sjefen prøver å få oss hjelperene til å tegne litt, for det er en av hennes store hobbyer, og hun er supergod til å tegne alle mulige kjente mennesker. Det er helt vildt! :D Jeg er ikke like så god, men aldrig før har jeg tegnet et menneske så godt som det på bildene nedenfor;

Litt dårlig bilde av en ikke så god tegning, men jeg er stolt jeg. 

Det er bare hodet hennes som er litt ferdig, hendene for eksempel skal bli bedre ;)

Vi poster dette her nå, og så kommer det mer, bare rolig. Jeg har jo ikke begynt på de mest spennende tingene enda jo :D

Åh, goddag!

Den har i hvertfall vært god her! Jeg har masse å blogge om, men synes lige dagens aktivitiet skal komme aller først, fordi det omhandler en ny ting i Bravos liv. Kjørsel ute :D Trine kom her og hjalp til, og alt gikk som smurt. Vi gikk en times tur på grusvei, hovedvei og kjerrevej, og det gikk stille og rolig for seg. Oppoverbakker, nedoverbakker, overhaling av biler; intet problem. Vi hadde Trine ved vår side i begynnelsen, men det gikk så fint, så hun fikk lov til å sitte oppe i vogna med oss. Og så prøvde vi til og med å trave, og det gikk også kjempefint, han var nesten ikke til å stoppe igjen. Bravo var bare supergod! Veldig hyggelig å ha noen med på tur med oss også, veldig avslappende å sitte og hygge i en hestevogn egentlig, selv om vi begge var anspendte i forhold til om Bravo mon kunne klare det hele, og jeg var litt nervøs om han kunne trekke i oppoverbakker osv, så jeg satt helt stiv i ryggen og prøvde å veie så lite som mulig (:p), så helt yoga var det dog ikke. Hehe. Men Bravo imponerte, som han pleier, og tok det hele bare med knusende ro. Det eneste som var litt skummelt (han stoppet opp og kikket) var islandshestene han alltid kikker en ekstra gang på, og så ville han helst ikke stå stille for at Trine kunne ta bilder.. Hehe. Men ellers var det intet. Da han gikk i nedoverbakke stoppet han jo vogna med rumpa si, og det tok han også helt cool. Trine var imponert over hvor trafikksikker han er, med lastebiler som ga full gass i overhalingen og folk som overhodet ikke tok hensyn til en hestevogn. 

Vi har selvfølgelig bilder fra anledningen, og så har vi en liten filmsnutt :) 

SÅ koselig :)

Flotte, flinke, fantastiske venn :)

"Jeg spiser litt jeg dere... Hvorfor MÅ du ta bilder. Trine? Det gidder jeg altså ikke... Kan vi ikke bare gå videre?"

Bravo gadd bare ikke noe smiling på bildene. Men når han gikk var han ikke annet enn en solstråle med ørene rett frem ;)

Det er godt Bravo, vi har forstått det. Du gidder ikke flere bilder, du vil bare gå

:)

Ser at jeg har litt slappe tøyler. Og så holdt jeg Trines longetau (min sikkerhet nå i begynnelsen) i tillegg, OG pisken min, så jeg hadde mer enn nok i hendene!

Tuddelidu!

Roar og Palle ordnet bremsene mine på mandag, og hang opp VIP-skiltet mitt så nå er vi helt på nett :D

Roar, Palle, Gunilla og Anne Lise (fotograf) i full gang med bremsepåsetting her på mandag mens jeg var på jobb. Ble vedlig glad da jeg fikk denne bildebeskjeden for å si det sånn :D Herlige mennesker!

Der kan du se min fine fotbrems. Og så har den fått skjermene sine på vett :)

Ut på veien

Og så på vei hjem forbi den hvite gården

Det var noe lækkert vær vi fikk. Det regnet ellers kraftig hele formiddagen, men som varselet spådde så ble det sol og opphold etter kl 14. Dog med noe torden i det fjerne, men det var ikke vårt problem

Kjerrevejen opp til gården.. Hehe, KJERRE-vej... Hihi

"Hvis jeg lukker øynene blir jeg usynlig, så har Trine ingenting å ta bilder av, og så kan vio bare gå videre. Det er jo derfor vi er på tur ikke sant, - for å gå!"

"Nåh for søren... Det virka ikke... "

Søte hesten

Vi lager lige vår egen vej vi. 

Jeg ser kanskje en tand anspendt ut, men det var jo nok en oppoverbakke, og jeg prøver å "veie ingening"

Da vi kom hjem fikk han kaldt vann på bena og kom ut på fold igjen for å gå litt fritt. Jeg regner med at han blir støl i morgen, men jeg håper ikke det ble for mye for ham i dag, og jeg håper inderlig at han vil holde til dette i lang tid enda. Vi behøver bare ikke å gjøre det hver dag, En gang om uka, eller hver anden uke er fint med meg :) Det tar også litt tid å få ham kledd på, og så skal vi ha en med og så skal det være godt vær, så det er mange ting som skal fungere for at vi kan komme ut jo, så det blir nok automatisk ikke så ofte vi kommer ut.

Du la kanskje merke til på bildene at han har fått pus på gjorden sin også. Jeg tror ikke jeg har blogga om det før, så her skal du bare se hvor fin den er:

Pusen på gjorden (som vi jo hadde fra før)

På innsiden

Fra siden

Nå gleder jeg meg bare masse til neste gang vi skal ut å kjøre, og da er alt utstyret pussa også. Det hadde det nemlig bruk for, og jeg kan love at det er et litt større prosjekt enn med en sal og et hodelag. Jeg gir vanligvis ikke opp når jeg pusser (pleide jo å pusse salen min hver gang jeg hadde brukt den!), men det måtte jeg i dag! Det ble bare for uoverkuelig med alt det lær. Hehe. Men har nå fått vekk det aller værste :)

Forts. påskeinnlegg del 5.

Så er vi snart ved å være ved veis ende med denne påskeavhandlingen, bare rolig. Jeg har tusen andre ting å blogge om også, for det skjer hele tiden et eller annet i livet mitt, det holder aldri pause, og det skal jeg jo bare være glad for :D

Den 8. april var det Jimmys fødselsdag. Han våknet noe jeg syntes var veldig tidlig, så vi rakk å bli godt trætte i løpet av dagen. :P Vi flagget med både danske og norske flagg og hadde en god bursdagsfrokost (morgenmad)

Hipp hurra!

Egentlig skulle jeg ha vært på jobb om søndagen, og kunne ikke bytte vagten. Så vi skulle egentlig ha kjørt hjem med bussen natt til søndag. Men så skrev sjefen til meg om fredagen at hun fikk noen til å komme på påskeaften, så da var det ikke så viktig om jeg kom om søndagen, så hvis jeg ville bli i Norge en ekstra dag, så var det en mulighet! Og det ble jeg selvfølgelig kjempeglad for :D Men da hadde vi jo ikke lagt noen planer for Jimmys fødselsdag i Norge, så han fikk ikke engang noen gaver :p Men vi fikk oss en hyggelig tur opp til tjernet ved Tjersnbråtan (speiderhytte) og fikk grilla noen snobrød etter Jimmys ønske. Koselig :)

*On the road again...* I litt forskjellig turutstyr da kan man si. Kamuflage-pappa til høyre, hvitveisen mamma i midten, (jeg vet ikke hva vi skal si om meg) og:

.. og fødeselsdagsbarnet i pen-kåpe :P Vi var nok et sjovt syn :P

Dejlig, norsk skog med fjell :D

Tjernsbråtan-hytta rett frem

Vi hadde sol, litt vind, og litt mer sol. Varmt var det ikke, men det var da koselig

Hygge ved vannet

Bantos ville gjerne bade som vanlig

Hvitveisen prøver å bli påskebrun

:)

Gjett hvem

"Hej!"

Jeg fikk æren av å tenne bålet. Det var mer held enn forstand at det kom ild i det :p Så var det godt jeg fikk hjelp av både Jimmy og Bantos

Bantos kom med pinner...

.. når han ellers ikke satt ved vannet og ønsket at han kunne bade i stedet for å ha båltjeneste...

..og Jimmy plukket kongler til den store gullmedaljen

Wii, det brenner!

Så kom det gang i grillinga av pinnebrød :)

Kamuflagemanden og jeg stod for å rulle deigen på pinnene

Kos

På vei hjem fant Bantos en kjempestokk han absolutt måtte ha med seg

Men allerede etter et par meter fikk han noen problemer


Stokken satt fast mellom to trær

Og han kunne ikke få trukket den gjennom. Stakkars lille

Men Bantos er ikke dum. Når man ikke kunne trekke den tværs igjennom, kunne man jo bare trekke den sideveis

SÅ stolt!

Han hadde sine kamper med kjempepinnen :P

Men en sterk og sta hund, det er han, så pinnen ble da med et stykke :)

:D

Hva i all verden driver de med nå da, tenker du sikkert. Jo, nå skal du høre her. Det var en plett snø, så jeg ville ha at en eller annen kastet snø i luften, og så skulle jeg ta bilde av det. Både mamma og pappa kasta snø, og så kom Bantos og ville fange den så klart. Derfor ser det hele veldig merkelig ut, jeg er enig i det :P

Bantos og jeg var veldig slitne da vi kom hjem, så vi tok oss friheten til å fylle hele sofaen. Sjekk ut beinstillinga til hunden :P

"Alle som ikke har fødselsdag, - LUKK øynene!!"  (erre mulig? hehe)

Madeleine og Lars kom også til Jimmys fødselsdagsmiddag, veldig hyggelig. Men så skulle jo Jimmy og jeg hjem. - ikke så hyggelig. Det hadde i hvertfall ikke jeg så lyst til, etter en så god påske hjemme. Men hjem til dyr og jobb ble man jo lissom nødt til, så allerede 20.30 kjørte vi inn til bussterminalen for å ta bussen til København. Og vi fikk plass i en ekstrabuss for anledningen, og turen var ELENDIG. Bussjåføren kjørte jo normalt ikke for GoByBus, og det gjorde ikke bussen hans heller, og bare det at vi skulle sjekkes inn i bussen tok en evighet for han skulle krysse oss av på en liste, og var ikke tydelig på hvor vi skulle legge bagasjen. Vi var flere som stod og rista på hodet av det der. Ombord i bussen snakket sjåføren hele tiden i mobil, og på et tidspunkt bråstoppet han og skjelte noen rett bak ham ut fordi de tygget tyggegummi. Han spilte også radio (det husker jeg ikke om de pleier, men jeg kunne ikke sove til det i hvertfall, og det pleier jeg å kunne). Nakkestøttene var ikke så høye som normalen, så i rett-opp-sittende stilling satt man rett og slett vondt. Han bak oss, som hadde to seter, nektet meg å legge setet mitt ned i samme helling som Jimmys så jeg kunne lene meg på ham (han satt lent mot vinduet), og i tillegg til det spiste han makrell i tomat med fingrene så det stinka i hele bussen! Selv om jeg var trøtt kunne jeg slett ikke sove før vi var langt inne i sverige, og jeg kunne jo heller ikke lese eller se film, for da ble jeg kvalm, og hørte jeg musikk ble jeg mer våken. Da han bak oss tok av seg sokkene og la seg vannrett på sine seter med tærene hengende ut i midtergangen, kunne jeg egge setet tilbake og få litt søvn. I Gøteborg fikk vi ny sjåfør. Han var om mulig enda værre enn den første, og skravla høylytt med passasjeren bak seg. Gaula løs om London og masse piss han ikke behøvde å kverke løs om midt om natta. Det er en nattbuss, og folk pleier å sove om natta assa! Og de stod en evighet og snakka sammen bussjåførene med fullt lys på bussen og smalt med dørene. Fikk kun bruddvis søvn, og et sted mellom Helsingør og Malmø kunne jeg bare gi opp. Jimmy var også meget hissig. Jeg får ham ikke med på busstur igjen tror jeg. Møgubehagelig tur. Lenge til neste gang for min del også.

Det var synd at vi skulle ha en sånn avslutning på turen, men sånn er det nå en gang. Resten av ferien var supergod. Rett og slett :)

Store og små føtter takker for en knalltur til Norge :D