Livets små og store gleder og irritasjoner

Forts fra del 1..

Jeg var så flink at jeg etter morgenmaten spurte om veien til toget. Så vi slapp å lete på må og få lissom. Det tok tyve min å gå til toget, og så tok det ca 1 time inn til London. Kort sagt ble ikke Jimmy og jeg videre imponert over Englands hovedstad. Buss-systemet var veldig bra, det gikk busser hele tiden. Og de vaska gatene hele tiden. Og det var masse pent utskårne bygninger. Men det var for mye mennesker, ingen dyr (vi så kun to hunder i løpet av 8 timer, seff masse fugler da), de som jobba på offentlige "turist"-steder var så gretne at jeg begynte å gråte på slutten av dagen (var også megtig sliten, så jeg orka ikke en dustete hattifnatt til å fortelle meg at jeg var dum lissom) og Big Ben var veldig liten... Turistattraksjoner er ikke så veldig viktig for meg, og åpenbart heller ikke for Jimmy. Ferie for meg er ikke å se alle de obligatoriske serverdigehetene et land eller en by har å tilby, men de unike øyeblikk man opplever i fremmede farvann. For eksempel hadde jeg en interessant samtale om noe frukt med en stresset, engelsk kvinne på morgenmatsbuffeten på utreisen med båten (hyggelig), de som satt ved siden av oss ved samme måltid var en mor med en sønn som spiste veeldig mange pølser, og vi utvekslet sånne overraskede "wow-han-kan-spise-voldsomt-mye-hehe"-blikk. På toget til Esbjerg hørte Jimmy og jeg på hver vår MP3, og Jimmy satt og mime-sang og danset, og jeg og hun vi delte "kupé" med himlet oppgivende og leende med øynene (på en søt måte) over min mærkelige kjæreste. Og på toget på vej hjem fra London var det en telefon som ringte veldig høyt og veldig lenge, og hun som satt i min synsretning og jeg, utvekslet leende blikk overfor eieren av telefonen (som ikke var tilstede...).. Og så var det alle ekornene og den utrolig møre maten på Zizzi. Ferieminner. Merke at man slapper av og kan nyte sin ferie. Og det kunne jeg, for jeg hadde satt bort dyrene mine til to flinke dyrepassere (Cille og Sara), og så lenge jeg visste dyrene mine hadde det bra, kunne jeg slappe av. Så tusen takk piger :D

Vi kjørte mye buss i London. Var litt skummelt, for de stoppa ofte flere busser på hver holdeplass, med 5 cm mellomrom! Det var godt nok scary når man satt der i toppetasjen. Behøver ingen tur i tivoli etter en dag på de londonske busser. Jeg hadde et lite busskart med som ble en av mine beste venner (jeg hadde fått det av Unni som hadde vært i London helgen før vi dro), men vi oppdaget at selv om det var 2011-versjonen, stemte ikke rutene overens med virkeligheten.. Hehe

En av mange bygninger med hester utskåret på

Kult bilde synes jeg ;)

En engelsk bygning og noen biler... Dette var det veldig masse av. Jeg aner ikke om jeg har fått med meg noe viktig eller ei. For å være helt ærlig.


St. Peters-kirken bussa vi forbi et par ganger.. Pen da


En drage!

Gatevask

Hester.. Hehe

Sånne skilt var det overalt. Jeg trodde i begynnelsen det stod "TOILET", hvilket ville passet meg helt utmerket, iom at jeg må tisse hele tiden, men det var ikke det det stod. Jimmy og jeg forstod bare ikke hvad det betød. Men da jeg kom hjem og på job og viste bildet til hun jeg er hjelper for, foreslo hun at det betyr "Til leie". Det er egentlig ganske logisk.... Kremt

Men det vi stadig ikke forstår, Jimmy og jeg, er hvorfor det er hakkete striper i veien. Er det noen som kan oppklare dette for oss?

Vi tok bussen til Waterloo. På vej over Themsen så vi både London Eye og (lille) Big Ben. Planen var å komme opp i øyet, men det kosta ca 400 kr for 30 min, og så skulle man stå to timer i kø, så det hoppa vi glatt over. Vi fikk sett det vi var kommet for å se, ganske så gratis. 

Det var veldig dyr mat langs Themsen. Så vi brøt lige så godt matløftet vårt igjen. Vi skulle jo ikke spise på McD. Men det ble det. Vi hadde i hvertfall fin utsikt der vi stod og lente oss til steingjerdet med Big Ben i bakgrunnen. :)

Vi ble faktisk i tvil da vi reiste hjem, om det virkelig VAR Big Ben vi hadde sett. Hehe. Så fancy var den lissom heller ikke...

Dejlige kæreste <3


En gullørn. Noen som vet noe om denne? Hvem den er og hva den kan?

Meg med min lille lånte bok fra Slangerup bibliotek. Jeg falt tilfeldigvis over den, og det er jeg glad for at jeg gjorde. "Mit London" inneholdt sære serverdigheter, altså de som man skal lete litt ekstra for å finne og sånn. Det var i den boka vi fant ut at det var et Florence Nightingalemuseum.


Mere londonsk kan det vel ikke bli?

Me and Big Ben :)

Det svirra et helikopter over byen. Jeg ble nesten litt redd.

Da vi gikk langs vannet, hørte Jimmy en merkelig lyd. Jeg kikka ut i elva og så en gås i vannet, like ved den båten her. Det gadd jeg altså ikke stå og se Jimmy ta bilde av, så jeg dro han med meg videre. Først da vi kom hjem, oppdaget jeg at det fuglen Jimmy hadde sett, satt på båten og hadde sånne Olsenfjær på hodet. Jeg har da aldri sett en sånn gås før! DA angret jeg på at jeg ikke hadde latt fotografen min fotografere i vej... Og hva har vi så lært av det frk. Rasmussen?

Dette bildet digger jeg. Jeg står og kjefter på telefonboksen fordi den ikke er London-rød. Jimmy synes at skiltet bak meg likner en mann som står og tisser på meg. Inni telefonboksen er det et bilde av en mann som likner på skiltmannen. Overalt var det skilt med "Elephant and Castle". Jimmy synes det er dårlig gjort å kalle dronningen for en elefant. Hehe.. :p Godt min fotograf ikke fikk med joggeskoa mine. ;)

Vi fant museet fordi jeg har så god retningssans. Og fordi det stod i boka mi at det lå ved St. Thomas' hospital. 

Vi lærte mye. Blant annet at Florence tok til seg en skadet ugle og gjorde den tam. Den fikk navnet Athea (mener jeg å huske). Uglen fulgte henne i hennes veske. Den døde da Florence dro til Vietnamkrigen.

Inkludert i billettprisen (ca 100 kr for to personer) fikk vi utlevert stetoskoper så vi kunne lytte til opptak i veggene. Det var litt spennende og morsomt. Kreativt med andre ord. 

Jimmy syntes det var et veldig interessant museum. Det sa han i hvertfall. Og det virket sånn også :)

Det var Jimmy som oppdaget den. Den norske versjonen av "Notes of Nursing". I England lissom! Den boka brukte jeg da jeg gikk på sykepleien i Oslo (de tre månedene jeg gjorde det tilbake i 2007), og jeg kan tenke meg at den er på pensum igjen hvis jeg kommer inn på sykepleie i DK til høsten. Derfor kjøpte jeg boka jeg. På orginalspråket da :D Syntes det var et godt minne å ha med seg.

Utover "Notes of nursing" og et bokmerke fra samme museum, fikk vi ikke kjøpt noen andre ting i London. Planen var jo at vi skulle shoppe oss fattige. Men planen gikk i vasken du. Vi hadde fått høre av Unni at det var en superod og billig butikk som lå overalt i London, og at en sånn måtte vi bare besøke. Det fikk man singletter for 17 kr, kjoler for 50 og sko for under 100 kr. Vi lette og vi lette etter en Primark. Til slutt bussa vi opp til det som måtte være sentrum; Oxford City. Der begynte vi å gå langs en handlegate med vanvittig mange mennesker. Da vi hadde rusla der en halv time, spurte jeg en mann om han visste hvor det lå en Primark. Han kunne fortelle at det lå en i utkanten av Oxford Street, så vi skulle tilbake der vi kom fra, og gå for enden av vejen på andre siden av krysset. Jess da. Så vi snudde og tusla tilbake. 

I begynnelsen av Oxford Street var det mange mennesker. Men ikke på langt nær av hvor slemt der var lenger neddi gata.

Lenger ned på O.S (greit at jeg forkorter litt ikke?) trodde jeg nesten folk var på flukt i massevis. Vi gikk som sild i tønne, og det var ikke særlig fett. Vi rykket oss nesten ikke, og det var supervarmt. Joggeskoene mine gikk opp i borrelåsen hele tiden, og vi var slitne i beina. Men jeg var sta. Vi skulle jo shoppe noe med oss hjem, Et godt stykke neddi veien huka jeg fatt i en dame og spurte om vi var på riktig vei mot en Primark. Sånn i tilfelle vi hadde blitt lurt lissom. Men det var bare å forsette nedover sa hun. Og vi kom til Primark til slutt. Problemet var bare at vi gikk i kø inn i butikken, og inni butikken. Og det går det jo ikke an å handle i. Så vi gikk inn, og rømte direkte ut igjen, og kasta oss inn på første og beste (kremt) buss. Fytti flate

Der ligger den. Målet vi hadde hele dagen i London..

Godt vi hadde dagsbillett sier jeg. Selv om jeg ikke var helt god til å guide oss noen fornuftige steder hen...

Bussen vi hadde tatt fra Primark, førte oss til utkant-London. Der var det mange pene hus, men det var også det. Vi hoppa av på et tidspunkt, og jeg fikk en is og Jimmy noe mat, og jeg måtte tisse, men ingen kunne låne oss et toalett. Nej vel. Så da hoppa vi på en hy buss. Egentlig ville jeg at vi skulle komme oss til en eller annen park. Med den første bussen vi rømte med kjørte vi firbi Hyde Park, men der kunne man ikke se gresset for det var så mange mennesker. Huff. Den nye bussen vår gikk til White Town forbi Notting Hill (så da fikk man sett litt av de bygningene de sikkert bruker i filmen ved samme navn, :) ). White Town er også en utkantsdel av London. Og på dette tidspunktet var jeg dritt lei London. Lei av å hoppe på busser som ikke førte til noe sted, og lei av å ikke ha funnet noe å ha med hjem. For det er jeg vant til med slik en handlemor jeg har, - når man er et sted, så skal man ha med seg noe hjem. Som et minne. Og vi var i shoppingbyen London, så jeg følte ikke at vi hadde lykkes med prosjekt London. Og det var her i White Town jeg skulle tisse, og idioten av en vakt fortalte meg frekt at jeg var dum som ikke kunne lese at automaten, for å komme inn til doene, ikke gav vekslepenger. Da ble jeg bare lei meg og ville hjem. Så vi hoppa på en buss Jimmy mente kunne klare det. Den kjørte oss til endestasjonen i White Town. Der fikk vi hjelp av en sort mann. Det synes Jimmy er kjempeartig... 

Bussen kjørte oss tilbake til Primark, ettersom vi fant ut at dette var sentrum, og her skulle vi bytte buss. Det var DA Jimmy gjorde sin beundingsverdige innsats. Jeg så nemlig en kjole i et vindu, og sa at den var pen. - Svosj, så var jeg dratt med inn i butikken, til tross for at jeg sa at det altså ikke var så viktig. Men Jimmy med et smil om munnen, travet butikken rundt for å finne en passende kjole til meg. Og bare det at vi fikk prøvd å lete etter et eller annet, gav meg et smil på leppene. Vi fant seff ingenting. Men at han hadde satt til side å komme hjem for å hjelpe sin stressede, neffor kjæreste, det gav ham altså en hel del poeng! Han var jo også sliten og hadde det varmt, og han stoppet attpåtil å røyke da vi seilet ut fra Esbjerg (og har stadig ikke røyka!!), så jeg ventet hele tiden på at han skulle eksplodere av abstinenser. Spesielt hvis jeg ikke virka glad, og det gjorde jeg definitivt ikke etter turen til White Town..  Men han eksploderte aldri. Og jeg ble megtig overrasket og veldig glad over at han forsøkte å muntre meg opp, tross alt. 

Da vi kom ut av butikken så det ut til å være færre mennesker i Primark, så da tok vi oss en ny tur inn der. Og det var mange færre mennesker. Vi fant de superbillige singlettene, og Jimmy hjalp meg med å plukke ut størrelser og farger og det som var! (!!!)Jeg ble villt imponert! Men da jeg oppdaget at det var ca 2 km lang kø gjennom butikken for å få betalt mine 5 singletter, trakk jeg Jimmy ut av shoppingstedet. Lige meget kunne det være. Vi hadde da i det minste forsøkt! Smilende hoppa vi på en buss som førte til Liverpool Street og toget til vårt deilige Colchester. 

På veien så vi elefanten vi hadde sett skilting til hele dagen.. Hehe

Vi kom også forbi en turistattraksjon, tydeligvis. Vi er ikke helt sikre på hva dette er for et sted, noen som kan hjelpe? Mamma mener det er House of Law. Jeg aner ikke

Med løver og det hele

Oppdaga først nå at han mannen står med en Lidl-pose! Haha

Veldig pen hest

Litt spesielt sted ja


En sliten Jeanette


Skikkelige London-telefonbokser! Det er sånn de skal se ut vett

(det var hit jeg kom med blogg da alt forsvant. Så da kan du sikkert forstå hvorfor jeg ble lei meg..)

Jeps..

Veldig pent..

Da vi kom til Liverpool Street var jeg kald (hadde jo ikke så mye på meg akkurat, for det hadde jo vært varmt hele dagen), klokka begynte å bli mange, og vi hadde brukt nesten 3 timer (!!!) fra White Town! (Det var jo inkludert stoppen ved Primark, men allikavel! London er stor! Og toget gikk ikke før omm lenge, så siden vi var sultne, gikk vi en tur på BurgerKing. Haha. Til Gokk med den oprinnelige matplanen lissom.. Hehe.

Etter en søvnig time på toget var vi tilbake i kalde Colchester, og selv om vi gikk litt feil, fikk jeg guidet oss nemt til vår del av byen, selv om Jimmy hadde sine tvil. Den 30 min lange, kalde, turen gikk rett til Zizzi, hvor vi som sagt (i forrige England-innlegg havnet på venteliste). Resten av aftenen var det bare hygge og avslapning av trette føtter.

Natt til søndag var det stille hos naboen, så jeg ble forbauset over å se de til morgenmat om søndagen. De så ikke videre opplagte ut, så kanskje de hadde funnet et sted med en fest. Planen vår for søndagen var å finde noe å ta med hjem, ettersom vi ikke hadde fått til noe i London i den stil. For å få mest mulig ut av siste dag i England stod vi derfor tidlig opp for å komme oss ut i gatene, og ble litt nedstemte da vi oppdaget at ingen butikker hadde åpent.. Men så oppdaget vi at problemet var at vi var litt tidlig ute. Så vi gikk en tur før vi satte igang jakten.

Pene bygninger og statuer i Colchester også skjønner du.

Veldig praktiske statur syntes duene.. Hehe

Et eller annet

En av de tusen brudebutikkene som lå i byen. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det lå minst én brudeforretning på hvert et gatehjørne. Jeg fatter ikke at alle de bitikkene kan gå rundt!

De eneste som ikke hadde søndagsåpent, var alle de bodene som var i sidegaten til hotellet vårt som vi så om fredagen. Men det meste annet var åpent. Jimmy fant et par nye, hvite skinnsko, som likner på mine Pumiser, men som er tre ganger større. I samme butikk fant jeg hvit sjokolade. Ja, det var en merkelig butikk. Hehe. Vi var innom Marc & Spencer, - veldig store forretninger, med kassene midt i butikken (!), og de hadde ikke så mye spennende og alt var dyrt. Så det ble ikke noe særligd derfra heller. Og da vi næsten hadde gitt opp å finne en kjople til meg, falt vi over en butikk som het Accessories eller noe, og DER hadde de masse flotte, billige kjoler! 149 for en lang, superpen kjole? Ja takk! Så jeg kjøpte en med lilla påfuglefjær-trykk nederst på en hvit bakrgunn (her skulle jeg sikkert florert med noen bilder, men det har jeg ikke, så jeg velger å droppe det) og en mørkeblå med hvitt mønster som var litt kortere, samt en bolero (eller hva de heter, de der skuldergenserene. Det er kanskje slett ikke en bolero det heter, jeg er elendig til sånne ting..). Den kosta i hvertfall 50 kr.. Og så fikk jeg en kjole av Jimmy. Den er laang og har masse farger, blomster og fugler tror jeg. Den er kjempepen, og vedlig behagelig å ha på. Og så går den helt til gulvet. Det finner jeg ellers aldri til emg, fordi jeg har for lange bein. Men den her var perfekt. Gleder meg til å bruke den :D

Så det ble vår engelske fangst; et par sko, tre kjoler og en "bolero". Pluss noe småtteri av mat.
  Jeg hadde ikke fått med meg at det var en utsjekkingstid på hotellet (hups), så vi vandret rundt i Colchester nesten til det var dags å dra hjem. Vi var igjen på Zizzi, og gikk en tur i parken. Hyggelig.

Med elg-t-skjorte, trofast lilla genser og fett hår. Hehe

Da vi kom tilbake til hotellet etter turen vår, hadde de gjort i stand rommet vårt til næste gjester, så vi fikk fart på med å komme oss ut. Heldigvis hadde vi pakka.Hehe.

Bussen gikk fra Colchester 16.15, og så tok det ikke lang tid før vi var på båten. Trist å forlate England og roen, men nå har vi da i det minste fått det ligeså grønt her hjemme :)

Hadet England!

Veldig pent.

Smukt

Engentlig burde jeg få tilskudd fra DFDS for å drive sådan her reklame for sjø og England-tur synes jeg... Hehe

Så var det tid for noe ordentlig mat hva, Jimmy? Hehe. Myyye bedre mat på Blue Ribeans (eller hva den heter) enn på 7 seas. Men det skulle heller ikke så veldig mye til..

Vi hadde til og med en norsk serviør fra Hønefoss på denne resturanten. Og så spurte Jimmy meg hvor det var hen. Og jeg sa at det ikke var så langt fra der jeg kommer fra i Norge. Så stiller Jimmy kongespørsmålet: "Ok, så det tar ca 2 timer fra Fagerstrand til Hønefoss?". Og det kunne jeg bekrefte at var like ved å være ja. Og jeg tenkte ikke noe mere over det, for sånn er det jo med avstander i Norge, vi synes allting er så tett på (fordi vi er et større land). Men Jimmy holdt på å le seg ihjel, for i Danmark så er noe langt vekk med en gang det tar mere enn 15 min å komme fram med bil. Han synes vi nordmenn har en spesiell måte å defnere "nærme" på. -- Hehe. Og to timer unna, selv om det ikke tar fullt det, det er jo kanskje ikke helt i nærheten. Men det er da tettere på enn Bergen lissom. .. Hehe. Jimmy synes også det er morsomt at vi ikke har så mange byer i Norge, men at det er tettsteder i stedet. Og de har så ikke bystatus. I DK er jo et hvert lille tettsted en by med et byskilt. Så det er noen forskjeller her på våre nordiske land.. :)

En litt sliten Jeanette i en av sine nye kjoler forsøker DFDS's lam. Slett ikke like så godt som Zizzi's. Hehe

Jimmys dessert. Flere som synes det likner på en spion/ et dyr?

Min dessert. Det skulle være bringebærtærte med vaniljekrem. Det var ikke helt det jeg fikk, for jeg fikk creme frachè, og alle bærene var sure. Og tærtestykket var minimalt. Kanskje det var fordi vi kom så tett opp til stengetid.. En halv time før bare kom vi jo.. Hehe

Vi sov godt om natten, fikk en deilig, og sen morgenmat på 7 seas, og så var vi lige plutselig tilbake i Esbjerg. Merket allerede da jeg satte føttene på dansk grund, at stresset mitt kom tilbake. Så jeg gleder meg til neste ferie!

På vej hjem med det norske konsulatet på venstre side...


Det var da litt slott å beskue i Esbjerg også. Men det gadd vi ikke bruke nevneverdig tid på. 

Det var også noen veldig pene skjærer i Esbjerg. Er de ikke søte?

Togturen hjem tok en halv time kortere tid enn den på vei til, og vi hadde direktetog fra Esbjerg til Valby. Det var meganice. Hele veien delte vi bord med et par som heter Leif og Merete, og de begynte vi og snakke med sånn hen ad veien, fordi Merete var veldig engageret i vårt 500-spill. Morsomt. Og så kom han som solgte kaffe og pølser og blader. Og Jimmy og jeg ville ha en pølsemeny. Da måtte tjeneren (som det heter i Danmark), løpe til en annen del av toget for å se om det var mere pølser tilbake, og han forlot bare tralla si hos oss. Det hadde vi det mye sjovt med ved bordet vårt. Og da han fant ut at det var flere pølser, kom han fram til at han hadde glemt å sjekke om det var flere Cocio tilbake, så da skulle han forlate tralla si igjen. Morsom kar han der. Derfor spurte jeg om jeg kunne ta bilde til bloggen min:

Den tillitsfulle servitøren på toget :D 

Jimmy og meg


Leif og Merete

Turen hjem føltes meget kort fordi vi satt og snakket med Leif og Merete, og fordi vi hadde hatt det så morsomt med servitøren. Takk for turen alle tre (fire med Jimmy da)!

Koffertene våres på Valby stasjon... Jimmy har en veldig lille koffert. Og jeg hadde beregna å handle i London. Men gjett hva min koffert var fylt med på vej hjem? Cola til Jimmy. For de hadde han ikke plass til selv! Såh! Det lønner seg å ha stor bagasje, selv om man kan være litt plau over den en gang i blant fordi den er så diger. I hvertfall når Jimmy kommer med den lille... :p

Siste feriebilde. Slutt for denne gang

Tusen takk for en herlig tur Jimmy!

Nå håper jeg at jeg og noen andre får glede av dette innlegget, så lang tid som jeg har brukt på det (vi nærmer oss vel en ti timer bare på den biten her, ettersom innlegget ble sletta første gangen...). Tidsspill kan folk mene, men jeg vil bare ha en minnebok å se tilbake på. Så da er det priorotert og skal bare være sånn.

Neste tur med DFDS går av staben 15-18 maj, og denne gangen tar vi turen til Oslo for å feire 17. maj, Jimmy og jeg. Vi gleder oss masse :D