Livets små og store gleder og irritasjoner

I dag har jeg forsøkt å trave med Bravo. For et par uker siden prøvde jeg jo for første gang å ri ham på 98 dager. Da tok vi tingene kun i skritt, for å få en god opplevelse. Jeg kunne merke på ham den dagen at han ikke riktig ville jobbes, men litt fikk vi til likevel.

I dag skrittet jeg ham for lange tøjler og gjorde holdt i ny og ne i ca 40 min. Det gikk veldig fint. Så prøvde jeg å trave for lange tøyler, og bare jeg tenkte det, stoppa hesten og protesterte voldsomt. Jo mer sjenkler jeg la til, jo flatere lå ørene og han begynte å kikke etter beinet mitt slik som han gjorde for tre måneder siden... Øv. Prøvde på begge hender med samme resultat.

Så jeg hoppa av, og tok på longetau, - ville se om han ville i longe med sal på. NEI. Full protest med hest som rygget og la på ørene og sparka etter longepisken. Og det har han ikke gjort siden før vi begynte gjenopptrening. Så. Jeg plukket salen av, og prøvde igjen. Stadig ville han ikke gå frem på volte, selv om jeg prøvde å trekke ham litt rundt for at han skulle merke at han ikke hadde sal på. Men til ingen nytte. Den dårlige opplevelsen var for frisk i minnet. Så jeg pellet longetauet av og slo longepisken i bakken med et smell, hvilket fikk min hest til å skritte ut på sporet. Okai, fint nok, tenkte jeg.

Og så fikk jeg en innskytelse. Jeg henta ullteppet hans og trakk ham med til krakken. Tøvet litt, for det er lenge, LENGE siden sist, men Bravo stod helt stille og venta på meg (og mange ganger går han bare når jeg prøver dette her), og så spratt jeg opp på ryggen hans som om det var dagligdags for meg! Og Bravos ører bikket resulutt frem og han skritta friskt avsted :D Det der hadde jeg ikke helt sett for meg at skulle skje igjen!

Etter noen runder i skritt, barbak, kunne jeg ikke dy meg for tanken om at det kanskje er SALEN som er dust, og ikke nødvendigvis det å ha vekt på ryggen han ikke liker. Så jeg gav ham lange tøyler, holdt meg fast i manen og bad om trav. Ørene kom tilbake, og han skulle lige tenke seg om litt, men så kom det, han TRAVET! Ikke langt, og det bad jeg heller ikke om, men han gjorde det (og igjen litt senere). Han har jo aldri vært superbegeistra for å trave med meg barbak fordi da humper det jo så veldig i ryggen hans fordi han har så spiss rygg, så dette her likna normalen faktisk. Han protesterte ikke, var bare litt langsom på avtrekkeren. Men det er også over 100 dager siden sist vi travet sammen med kun 4 ben i bakken, så dette her er absolutt godkjent! Tenk at vi har trava! Det trodde jeg ikke skulle skje i dag!

Fra i sommer. Han var gira, og jeg kunne ikke slippe ham fordi det var steiner og plustelig dypt og sånn, og  han hadde sikkert vondt, galoppen hans har i hvertfall vært kantete det siste år jeg har ridd ham, men siden det nå var vann og andre ponnier med på stranden, så fikk jeg lov til å sitte der oppe likevel, selv om det nok var vondt for ham

Nå føler jeg at jeg kan konkludere med at det er salen som er et problem. Og det er jo ikke en ny innskytelse jeg har, sånn egentlig. I sommer fikk jeg stoppet den om ikke mindre enn to ganger fordi jeg syntes den klemte på skulderene hans, og var stadig ikke fornøyd etter andre gang.

Her kan man faktisk se at padden presser seg inn i et eller annet som mangler... Bildet er fra 24/9, ca 3 mnd siden siste omstoppning

Og så stivnet hesten og vi red ikke særlig mer i den salen. Bravo har alltid hatt høy manke, og første gang salmakeren var ute i sommer spurte han med det samme hvorfor jeg ikke hadde en sal med høy manke til Bravo. Ja, godt spørsmål, hadde aldri blitt stilt det før, jeg hadde bare blindt stolt på den salmakeren som lagde salen til Bravo den gangen jeg kjøpte ham for 6 1/2 år siden, og den har jeg hatt lige siden. Men så oppdaget jeg jo i våres sist år at den klemte rundt manken hans, og at han hadde sunket inn "under" manken sin (se bilder under), salen lå faktisk stabilt uten gjord på! Seriøst. Og det er jo ikke så godt. Dessuten var mitt belastningspunkt bak i salen og ikke midt i, så det var nok å ta fatt i. Men salmakeren mente at jeg kunne spare meg for en spesialsal med høy manke til 18 000 kr, vi kunne nøyes med å bygge den opp bak med omstopping og pad, og jeg stolte på det, selv om jeg stadig syntes den var trang foran. Bravo kunne jo ikke riktig bevege skulderene og sette muskler der de var tapt under salen. 

Godt bilde av hestens muskler. Jeg tror det er nr 9 Bravo har problemer med, og det er også under her torntappene hans ligger tett, så et riktig problemområde

Det er synd bildet ikke kunne bli større, ettersom det er et godt bilde av anatomi i fart ;)

Et meget godt bilde av heste-anatomi synes jeg (med danske navn på da..)

Fant et genialt bilde på google som jeg tegnet inn en sal på, og hvor problemet til Bravo er. Altså muskelproblemet som gjør at salen klistrer til manken, til tross for oppbygging, - jo mer man bygger opp med foran, jo mer klemmer jo salen på manken, tenker jeg... Og jo mer man bygger opp bak, jo mer bikker den forover, og så er det samme problem

Vet ikke hvor tydelig man kan se at manken er høy her, og musklene går inn nedenfor? Jeg kan se det, men jeg vet jo også hvordan han ser ut

Så er det nok nemmere å se det her hvor hånda mi hviler inn i den flate muskelen.. (og btw, hva i huleste heiteste skjer med muskelen til høyre for mitt ben? Det har jeg da ikke sett før nå, og bildet ble tatt i september!)

27. juni

13, november

3. januar - her kan man tydelig se det

21. januar her kan man også godt se det. 

Og sånn er han jo stadig kan man se på bildet fra 21. januar.. Han har ikke satt muskler på det stedet enda. Jeg kan ikke si om det har blitt værre, men det har i hvertfall ikke blitt bedre, vi har stadig masse å jobbe med! Han har fått en flott nakke (hvilket man ikke riktig ser på bildene, men Trine er nå enig med meg, så det er ikke noe jeg bare tror), men manken hans er høy og musklene nedenfor innsunkne, så det utsetter manken enda mere, og det er jo der han har ks. Hver gang jeg har strammet gjorden hans gjennom årene, har han bitt etter meg, det har gjort vondt (jeg trodde han var kilen, indtil den dag jeg så at han hadde kissing spines i ryggen og så noen sammenhenger). I begynnelsen av opptreningsperioden brukte jeg en litt smal longegjord, og da ble han også sur, generelt hvis noe klemmer han over manken, blir han sur. Det kan jeg godt forstå nå i etterkant av røngtenbildet i november, Så her de siste to månedene har jeg longert med strikkgjord, eller uten noe som helst. For da belaster jeg ikke det området. 

Og så tenker jeg at så er det jo logisk som bare det at hesten gjerne vil trave når han ikke har sal på. For det første sitter jeg langt fra det innsunkne området, så han kan fritt bevege skulderene sine, og for det andre sitter jeg sentrert på ryggen hans, just presis der jeg skal sitte hvis jeg satt i en helt korrekt sal. Ergo kan han bruke seg som jeg sitter der, men i salen klemmer jeg inn under manken og blokkerer skulderene hans. I skritt går det fint, men i trav er det større bevegelser og da går det ikke. 

Synd bildet ikke var større, men det er faktisk sånn her man skal sitte, og sånn jeg sitter når jeg rir barbak. Frie skuldre og balansert mitt på hesten

Jeg har løst et mysterium!

Så er spørsmålet hva som gjør en klok. Jeg tenker det er tre muligheter:

1) Aldri legge sal på ham igjen (og det velger jeg ikke akkurat nå)

2) Skaffe en sal som ikke belaster manken hans og punktet over skulderene nedenfor manken, jeg vet ikke om det finnes og jeg vet ikke hva en eventuell pris er, men det skal jeg høre med en salmaker om i løpet av uka

3) La ham trekke det vi kommer over og se om han ikke vil sette muskler igjen. Jeg tror det er en løsning. For han trekker jo nettopp med skulderene, så mon ikke det vil ha en ringeffekt på punktet mellom manke og skuldre? Det er mitt håp. Og hvis han setter muskler der, kan han jo gå med salen sin igjen, for da blir den jo løftet opp over manken hans, i stedet for å ligge omkring den, hvis du kan følge meg. For i stad da det gikk opp for meg at det er salen som er dum, lovte jeg Bravo at han aldri skulle gå med den igjen, og at vi skal skaffe en annen sal. Men hvis det viser seg å være umulig/forferdelig dyrt, så venter vi bare og ser om vi får musklene tilbake så vi kan få vår egen sal på igjen så den ligger optimalt. 

Da veterinæren i november sa til meg at jeg skulle prøve å gjenopptrene hesten min til å bygge muskler så han kunne bære meg igjen, tenkte jeg seff at det var ryggen han måtte bli sterkere i. Men det er holdningen hans, stegene og nakken som har forandret seg til det bedre, og ikke det punktet jeg gjerne ville se at blåste seg opp igjen. Vi har fått mye ut av treningen vår, misforstå meg ikke, hesten min går ikke lenger kort, men strekker på beina, hvilket jeg aldri har sett ham gjøre konsekvent de sist 17 årene jeg har kjent ham, men vi har ikke fått fatt i de viktigste musklene. Jeg håper bare så inderlig at kjøring kan være nøkkelen til løsningen, og hvis det ikke går den veien, så har vi stadig alltid kjøringen. Og så kan jeg jo skritte en tur barbak i ny og ne, og det er jo megahyggelig. Så jeg er faktisk optimistisk. Jeg har travet med hesten min i dag, jeg har sett ting fra en ny vinkel, og jeg har kommet opp med noen løsningsforslag. Så det er ikke så gæli ;)